Lidenskapens pris s. 19 - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

LEDER Strands lam Det er sikker mye pent å si om Trondheim kristelige studentlag (TKS), det såkalte Laget. Men det skal vi ikke gjøre her. I forrige nummer skrev Under Dusken om studentprest Siv Limstrand ved NTNU som ikke får preke fordi hun er kvinne og har et annet teologisk syn enn studentprest Per Christian Strand i Norges kristelige student- og skoleungdomslag (NKSS). Strand er prest for Laget, og ansvarlig for Lagets gudstjenester. Og da må Limstrand pent holde seg borte. Saken skapte furore i media etter at vi skrev om den, og ble raskt brakt videre av nasjonale medier. Samtidig pågår det en stor debatt om saken på Lagets egne nettsider. Det er bra, for saken fortjener all den oppmerksomhet den kan få. I et leserbrev i dette nummeret av Under Dusken skriver Laget at det er en fri og uavhengig forening, og videre at NKSS «ikke bestemmer hva TKS [...] skal mene om ulike teologiske spørsmål». Det heter også at Laget er «åpne for å benytte» kvinnelige prester, skjønt de unnlater å si hva de mener om homofile. Det er interessant å merke seg at den frie og uavhengige foreningen vil benytte seg av kvinnelige prester, men aldri har gjort det. Og det er påfallende at en fri og uavhengig forening ikke er i stand til å organisere egne gudstjenester med en kvinnelig prest fordi deres egen prest er imot. Hvor fritt og uavhengig er det? Ikke uventet er deler av det kristne studentmiljøet sinte på Under Dusken fordi vi kastet lys på deres holdninger og praksiser. Men Laget og Strand skal vite at for et flertall av studentene i Trondheim er dette uakseptable verdier. Å nekte kvinner å tale i forsamlinger er uforstålig. Å kreve at homofile skal være seksuelt avholdne er uforstålig. Å forkuet akseptere at sin egen prest forkynner slike verdier er uforståelig. Men vi håper og tror at Lagets medlemmer vet bedre. I en tidligere korrespondanse krevde Laget av vi erklærte opplysningene som kom frem i saken for døde og maktesløse. Og ikke nok med, Laget krevde at saken skulle fjernes fra våre nettsider og, om mulig, også fra avisa, samtidig som de forlangte en offentlig beklagelse. En offentlig beklagelse skal de selvfølgelig få - men ikke før Laget selv inviterer en kvinnelig og/eller homofil prest til å tale i sin forsamling. Da skal vi beklage - og applaudere. Alt har sin tid. Dette er tiden for Laget å tale opp mot forkvaklede verdier. Kan ikke annet enn å klage Professor Arne Halaas er en luring. Ikke bare står han bak den norske internettsuksessen Fast, verdens raskeste søkemotor. Men han lager også lurespørsmål til eksamen som gjør at halve salen river seg i håret, mens den andre kan gå etter halvannen time med en sikker A. Men er han særlig lur når han sier at dagens studenter lider under en «klagekultur», og at de må slutte med det snarest? Er det en ting som er sikkert, så er det at klagekulturen blant studentene vil øke både i mengde og styrke i tiden fremover. Priset som en vare og straffet økonomisk hvis man stryker på eksamen vil nok ikke studentene klage mindre i fremtiden hvis de mener undervisningen ikke holder mål. Det kalles Kvalitetsreformen, Halaas. INNHOLD 04/2002 NYHETER 4 Dyslektiker kjemper mot NTNU 7 Arbeidsmiljøloven 9 Kompendiepriser seksdoblet 10 Trafikkfarlig universitetsområde 13 Volleyballjenter til topps 14 Vil endre lærerutdanningen 6Kutter ned på «konten» Dersom NTNU vedtar forslag om å endre reglene for kontinuasjonseksamen, får siv.ing-studente kun tre muligheter til å «konte». De som stryker på alle mister studieplassen sin. Ved siste konteeksamen uteble en av tre oppmeldte studenter, noe som kostet universitetet én million kroner. 24 Norges eneste popstjerne Jenter besvimte foran scenen. Femtiåringer stod hoppende på galleriet og digget og sang med. Morten Abel solgte ut Storsalen fire kvelder på rad. Vi fikk en prat med Stavangers store helt og ensemblet hans. KULTUR 37 Tilbake til Kjeller’n 39 STV søker bolig 40 Anmeldelser 42 Come Shine: Gammelt på nytt 43 Italiensk for begynnere 44 Bølgeblikk: Musikkens poeter REPORTASJE 19 Student på heltid eller fritid? 28 På besøk hos skrotnissen 30 Norgesmesterskapet i luftgitar 32 Blekksprut: Gastronomien på opptur 32 Min studietid: Martin Ystenes 34 Harde radioforhandlinger Studentradio`n, Radio 1 og Adresseavisen kjemper om frekvensene. Medieforsker Sigurd Allern kaller det monopoltilstander. Trondheims sendenett er ikke stort nok for dem alle. Men noen er større enn andre. Under Dusken studentavisa i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør nyhetsredaktør kulturredaktør reportasjeredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig internettjournalist Journalister sivilarbeider Morten Bertelsen Sæba Bajoghli Karen Moe Møllerop Erlend Langeland Haugen Fride Harem Klykken Anna Aune Fredrik Bjørn Dæhlie Johannes Daleng Jonlaug Stavnes Tore Skoglund Klungtveit Eirik Bjørsnøs, Richard Sausage Margrethe Assev, Gudmund Bartnes, Christin Dammen, Gøril Forbord, Håvard Hamnaberg, Jan-Are Hansen, Joakim Ziegler Gusland, Tommy J. Halvorsen, Sigrun Haugen, Anniken Eid Kjeserud, Harald S. Klungtveit, Presenning Wisth Pedersen, Jonas Skybakmoen, Torgeir Sæveraas og Hans Ørnes. Fotografer Anders Aasbø, Siv Dolmen, Halldor Gjernes, Anders Hanevik, Anniken Mohr, Hans Martin Momyr og Eivind Yggeseth. Grafiske medarbeidere Per Anda, Aud Helen Eike, Torill Henningsvær, Jørn Haabeth, Ola Huseth, Jostein Syvertsen og Elisabeth Vik. Tegnere Christian Hartmann, Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. Annonser Erle Katina Fossum, Silje Karin Mella og Anita Skagnæs. EDB Anna Bergene, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, Magnar Sveen og Håvard Subtil. Omslag Halldor Gjernes (Foto) og Per Anda (Grafisk utforming) Materialforvalter Camilla Tanem og Leidal Mide Solbelg Korrektur Gud. Bartnes og Morten Volan. telefon 73 53 18 13 73 89 96 70 73 89 96 10 telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk 73 89 96 71 (fax) ud@underdusken.no www.underdusken.no Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager 09-16 Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren svelger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. NYHETER KLAGER PÅ EKSAMEN: Tone Therese Trondsdatter Barski og resten av referansegruppa taler studentenes sak. Men faglærer stiller seg uforstående til klagen, og sier studentene sutrer og har en klagekultur. (Foto: Anders Aasbø) Faglærer under ild Sinnene står i kok hos nær 600 siv.ing.-studenter etter at faglærer Arne Halaas i faget Algoritmer og datateknologi leverte en høyst original vri på eksamen i høst. AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND gusland@underdusken.no Faget er obligatorisk for studentene i andre klasse data og kommunikasjonsteknologi, tredje klasse teknisk kybernetikk, matematikk, industriell økonomi og teknologiledelse. Men uten forvarsel ble studentene forelagt en multiple-choice eksamen med lite rom for begrunnelse av svarene. – Vi har fått mange tilbakemeldinger fra oppgitte studenter som er frustrert over eksamen, sier Anders Gjendemsjø og Tone Therese Trondsdatter Barski fra referansegruppa. Moderate 27 prosent stryk hindrer ikke at de reagerer på at eksamen gikk på en veldig smal del av pensum. Studentene mener faglærer Arne Halaas ga inntrykk av at Javaprogrammering ikke ville telle for en stor del av eksamen. Overraskelsen var stor da nettopp dette sto sentralt i 54 prosent av prøven. Nå har referansegruppa sendt en klage til Undervisningsutvalget på Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI). Originalt svarark Svararket besto av én A4-side med avmerkede bokser til svaraltenativene. Øverst på oppgavearket sto det «PS!: Oppgavene er utformet slik at de eliminerer svarmuligheter som kan gi grunnlag for klaging.» I møte med referansegruppa i faget har Halaas sagt at han hadde «utformet eksamen for å sende et signal til kommende kull om at programmering var en viktig del av faget». – Det er utformingen av svararket som er hovedpoenget i klagen. Halaas har formelt rett til å legge vekt på de elementene han vil, men det er urettferdig overfor studentene å la forelest pensum og eksamen avvike såpass mye fra hverandre som her, sier Trondsdatter Barski. – Halaas sa flere ganger at programmeringsspråket Java ikke ville bli en stor del av eksamen. Vi ser med misnøye på at vi skal bli offer for faglærers demonstrasjon, sier Gjendemsjø. Utidig oppførsel Studentene har også klaget på Halaas oppførsel i eksamenslokalene. Faglærer gikk rundt og svarte på spørsmål, men avbrøt runden etter en tid for å informere salen om at dersom han ikke fikk spørsmål rettet til forståelse av oppgaveteksten og ikke til studentenes svar, ville han gå. Ifølge Halaas var det nødvendig for å rekke over 600 studenter. Studentene sier at dette ikke er et problem på andre eksamener, der opptil 1000 studenter har blitt betjent av to fra fagstaben og man har rukket over alle. – Dette førte til at mange ble redde for å stille spørsmål, og heller brant inne med dem, sier Trondsdatter Barski. Arne Halaas stiller seg uforstående til klagen. – Når man må rope til 600 mennesker er det ikke lett å høres snill og grei ut, parerer han. – Drøyt å klage Halaas påpeker at hele øvingsopplegget var med i pensum, der kunnskaper i Java forutsettes. – Det står også i oppgaveteksten på eksamen at man blir testet i forståelse av Java. Mange er fornøyde med eksamen, og hvis man stryker på grunn av javadelen betyr det at studenten rett og slett ikke har lest nok programmering. Og jeg sier selvfølgelig ikke fra på forhånd hva slags oppgaver jeg vil gi på eksamen, sier faglæreren. Han mener at når de beste kan gå etter halvannen time og få mellom 95 og 100 poeng, betyr det at de som får under 35 poeng nesten ikke kan noen ting. – Det har aldri vært en lettere eksamen i faget. Men om man bare koker øvinger uten å lese selv, sier det seg selv hvordan det går. Og da er det drøyt å klage, avslutter faglæreren.UD Nyheter 3
Føler seg diskriminert av NTNU Etter et halvt år som NTNUstudent fikk dyslektiker Hans Petter Hoseth innvilget søknaden om å avlegge muntlig eksamen ved Psykologisk institutt. Etter tre eksamener ombestemte NTNU seg. Tre år senere kjemper han fremdeles mot universitetet. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no Først fikk Hoseth innvilget muntlig eksamensform for resten av studietiden ved NTNU. Det takket han ja til. Men så trakk universitetsledelsen tilbake tilbudet. Det ble starten på en lang kamp for Hans Petter Hoseth. – Det er veldig frustrerende å få ulike signaler fra NTNU. En annen gang jeg søkte fikk jeg avslag på muntlig eksamenform fem uker før eksamen. Dysleksien gjør at jeg sitter inne med mye kunnskap som er vanskelig å få ned på papiret, sier Hoseth. Uklare signaler Studenten viser til logopedattesten fra Logopediske senter i Trondheim som bekrefter at «Hoseth har spesifikke leseog skrivevansker som gir seg utslag spesielt i skriftlige arbeider». Eksamenskontoret innvilget søknad «på grunnlag av attest». Etter samtaler med Psykologisk institutt trakk de tilbake innvilgningen på samme grunnlag. – Jeg blir beskyldt for å være ute etter fordeler. NTNUs argument er at muntlig ikke kan sidestilles med skriftlig, ettersom det skal være lettere å få bedre karakterer med muntlig eksamensform. Jeg vil teste mine kunnskaper på lik linje med andre studenter, men på skriftlig eksamen stiller jeg ti meter bak de andre, fortviler Hans Petter Hoseth. Det er Karin Lange Telhaug ved Eksamenskontoret som innvilger og avslår studentenes søknad om tilrettelagt eksamen. – Stort sett innvilges de fleste søknadene som kommer til oss, dersom studenter med allergi eller dysleksi har legeattest. Men det er vanskelig å tenke at en student skal gå gjennom hele universitetstiden uten å avlegge skriftlig eksamen. Dersom vi tillot det ville vi stått i fare for å fått klage mot oss, sier Telhaug. – Men var det ikke du som innvilget Hoseths søknad om å avlegge muntlig eksamen for resten av universitetstiden? – Jo. Men vi kan ikke kommentere enkeltsaker. Verken Lange Telhaug eller seksjonssjef Knut Veium ønsker å kommentere Hoseths sak. – Systemet fungerer feil Hoseths første klage til Eksamenskontoret fikk han avslag på. Den siste har han ikke fått svar på ennå. Eksamenskontoret 4 Nyheter BLIR IKKE HØRT: – Jeg vil teste mine kunnskaper på lik linje med andre studenter, men på skriftlig eksamen stiller jeg ti meter bak de andre, fortviler Hans Petter Hoseth. (Foto: Fride Haram Klykken) baserte sitt avslag på psykologisk institutts begrunnelse for at Hoseth ikke lenger skal få gå opp til muntlig eksamen. Saken ble sendt videre fra Eksamenskontoret til Klagenemnda, som også avslo Hoseths søknad. Studenten er oppgitt og sliten etter å ha av å kjempe mot systemet i tre år. – Logopedattesten min sier at jeg har en skåre på mellom en til to, der ni er den beste skåren. Hvis ikke det er bevis nok, vet jeg ikke, forteller Hoseth. Seksjonssjef Knut Veium opplyser om at de ikke vurderer attestene studentene viser til. – Vi har ingen grunnlag for å skille mellom diagnosene, er Veiums kommentar. Nytteløs stavekontroll I stedet for muntlig eksamensform fikk Hoseth utvidet tid og mulighet til å bruke pc på eksamen. Eksamenskontoret mener det er tilstrekkelig, ettersom Hoseth kan benytte seg av stavekontrollen i MS Word. Men programmet blir sterkt kritisert fra faglig hold, som mener stavekontrollen ikke holder mål for en dyslektiker. Hittil har han benyttet seg av pc, båndopptager, muntlig og skriftlig eksamensform, og er lei av å bli behandlet forskjellig fra institutt til institutt. Seksjonssjef Knut Veium forklarer at det er opp til de ulike fagmiljøene å vurdere hvilke eksamensformer som kan brukes. – Vi må forholde oss instituttledelsen. Det er de som tar en avgjørelse og har en politikk på dette, sier Veium. Han medgir at det ikke har vært snakk om å samkjøre instituttenes politikk på hvordan man forholder seg til henvendelser fra studenter angående ulike eksamensformer. – Jeg synes ikke vi kan stille mindre krav til universitetet enn de stiller til oss. Med dette håper jeg at andre studenter slipper å oppleve det samme som meg. Det blir en ekstra belastning å kjempe mot systemet før hver eneste eksamen. Det er fryktelig slitsomt, avslutter Hoseth.UD FAKTANTNU/FUNKSJONSHEMMEDE I 2001 søkte 1400 studenter om tilrettelegging på grunn av funksjonshemming NTNU har én rådgiver tilgjengelig for funksjonshemmede studenter Hvert fakultet har en kontaktperson for funksjonshemmede studenter. Disse skal sørge for å tilrettelegge undervisningen for studentene i løpet av semesteret Slakter stavekontrollen Stavekontrollen i MS Word blir kritisert sønder og sammen av cand.philol. Terje Dahl. Men nå har to NTNU-professorer laget et retteprogram på pc kun for dyslektikere. – Stavekontrollen er stokk dum, og fungerer motsatt av det folk tror. Det er begrenset antall ord i ordlisten, og dersom den ikke finner et ord i listen gir den Fortsatt et stykke igjen – Hvis vi har ti trappetrinn på dette feltet, står NTNU midt i trappa, sier rådgiver for funksjonshemmede studenter, Kjetil Knarlag. Rådgiveren er klar over at tilretteleggingen for funksjonshemmede studenter ved NTNU kunne vært bedre, mener universitetet har et godt tilbud ut ifra de betingelsene de har. – Vi har gjort en del, men fortsatt gjenstår det mye, sier Knarlag. Han mener Rådgivningstjenesten kan bli flinkere til å følge opp studentene. – Problemet er at vi ikke har kapasitet til det. Det er også viktig å være åpen for alternative metoder i det daglige arbeidet. Vi må også ha bedre pedagogisk tilgjengelighet for studenter med spesielle behov, blant annet ved å tilrettelegge mer underveis i studiet, sier Knarlag. Dersom universitetet følger Handlingsplanen for funksjonshemmede studenter ved NTNU skal mye være gjort innen 2005. – Når det gjelder å ha et godt tilbud er det flere problemer utenfor NTNU enn innenfor. Det er mange aktører som skal fungere før studenter med funksjonshemminger får et fullverdig tilbud, blant annet NTNU, finansierings-ordninger, boligsituasjoner og kommunale tjenester. Flere hatter Knarlag er NTNUs eneste rådgiver for funksjonshemmede studenter. Fra 15. januar til 1. februar hadde han 70 studen- beskjed om at ordet er feil, hevder Terje Dahl fra Grieg Multimedia AS. Han mener man bør være relativt sikker i rettskriving for å ha utbytte av stavekontrollen. Det er ikke mange av dyslektikerne som må bruke pc på eksamen ved NTNU. Nå har førsteamanuensis Ragnar Thygesen og professor Torbjørn Nordgård ved NTNU laget retteprogrammet LingDys for dyslektikere. – Vi har bygget inn et nytt stavekontrollprogram som skal forhindre ter innom kontoret. Nå ser rådgiveren frem til å få selskap i april. – Ifjor fikk vi midler fra Kollegiet til å styrke rådgivningstjenesten. Det skal vi bruke til å opprette en ny rådgiver-stilling i april. I tillegg til å være studentenes kontaktperson, er Knarlag rådgiver overfor NTNU-administrasjonen og samarbeider STOR PÅGANG: I løpet av 14 dager hadde rådgiver Kjetil Knarlag 70 studenter innom kontoret sitt. (Foto: Sæba Bajoghli) de feiltyper som dyslektikere vanligvis gjør, forklarer Thygesen. Terje Dahl forteller om et skrekkeksempel der en setning med tolv feil kom gjennom ordlista i Words stavekontroll. – Dessuten er det norske språket fullt av homonymer, det vil si ord som uttales likt men skrives forskjellig (vil - vill). Man kan altså skrive et ord i ordlista som gir setningen helt feil betydning, uten å få melding fra stavekontrollen, sier Dahl.UD med Eksamenskontoret. Knarlag medgir at det kan være problematisk med flere hatter i en konfliktsituasjon. – Jeg skal være der for studentene og hjelpe dem når de har de vanskelig. Samtidig skal jeg se saken fra universitetets side, og prøve å forklare dette til frustrerte studenter. Det kan være litt vanskelig til tider, avslutter Knarlag.UD Nyheter 5
Page 1: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 5 and 6: Heftig prisøkning på kompendier P
Page 7 and 8: smånytt Midt-ISFiT 2002 «Challeng
Page 9 and 10: 16 Debatt kronikk Sefa Martin Yür
Page 11 and 12: ▲ STUDENTERSAMFUNDET EN ONSDAGSKV
Page 13 and 14: 24 Portrett Morten Abel 39 år Pops
Page 15 and 16: På låven sitter skrotnissen På A
Page 17 and 18: min studietid blekksprut Navn: Mart
Page 19 and 20: Åge in memoriam Rockin-gründer Å
Page 21 and 22: ANMELDELSER Illusjonisten 40 Anmeld
Page 23 and 24: 44 Kultur bølgeblikk I spalten Bø
Page 25: eturadresse Under Dusken postboks 6

Lidenskapens pris s. 19 - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?