Utdanning nummer 12 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 rett på sak.
Hva virker best på elevenes
læring?
> Tester, undersøkelser og nasjonale prøver er hjelpemidler for å sette
i verk tiltak som virker på elevenes læring, og som informasjonssystem
for skoleeier. De har i seg selv ingen effekt på elevenes læring. Testenes
og de nasjonale prøvenes verdi blir betydelig redusert som hjelpemidler
når resultatene mest av alt brukes for å rangere skoler. Da blir poenget
for skoler og kommuner mer å unngå bunnplasseringer i rangeringene
enn å bruke resultatene som hjelp til å sette i verk tiltak for å øke elevenes
læringsutbytte.
Den uheldige bruken av nasjonale prøver, tester og undersøkelser – offentliggjøringen
og rangeringen – er en internasjonal trend. På ICPs (International
Confederation of Principals) verdenskongress for skoleledere
i Singapore 2009 ble begrunnelser for offentliggjøring drøftet mellom
utdanningsministre fra USA, England, Canada, Hong Kong, Australia,
Singapore og Sverige. Alle ministrene brukte med små variasjoner samme
argumenter. «Det administrative og politiske nivået trenger å vite hvordan
ressursene brukes. Vi må kvalitetssikre det tilbudet elevene får. Konkurranse
skjerper innsatsen. Foreldrene trenger å vite resultater for å velge
skole.» Men selv om samme argumentasjon brukes av mange, blir ikke
læringseffekten på den enkelte skole bedre for det.
Professorene Andy Hargreaves og Dennis Shirleys har noen vektige innvendinger
mot skolesystemers utstrakte bruk av tester, undersøkelser og
offentliggjøring av resultatene som strategi for bedre læring. I boka deres,
«The Fourth Way – the Inspiring Future of Education» (2009) beskriver
de den utstrakte bruken som «Three Paths of Distractions». De mener at
kommunale og nasjonale styringsnivåer velger strategier for utvikling som
ikke fører til mer effektiv læring. Tvert imot, de blir for ofte forstyrrende
faktorer for utvikling av effektiv læring, påviser de i boka.
De tre forstyrrende faktorene beskrives som autokratiet, teknokratiet
og feilslutningene ved oppnåelse av kortvarige og flyktige skolepolitiske
mål («The path of effervescence»).
Autokratiet fører til sentralisering og detaljstyring av skolen. Teknokratiet
fører til massiv bruk av standardiseringer, tester, undersøkelser og konkurranse,
mens oppnåelse av kortsiktige og flyktige politiske mål reduserer
skoleutvikling til en stemningsbølge, ifølge deres vurderinger.
På bakgrunn av sine studier av skolesystemer i land og regioner som
har gode resultater på store internasjonale undersøkelser, har de utviklet
en strategi for bærekraftig læring som de kaller for den fjerde vei.
Oppfølging og forventning om felles ansvar for læringen fra hjem, skole
og samfunn og arbeid i skolenettverk der de sterke støtter de svake, er
grunnelementer i deres strategi for bedre læring (Hargreaves og Shirley
2009).
Foto: Privat
Av: Øyvind Sørreime
> rektor og medlem i sentralt lederråd i
Utdanningsforbundet
«Testenes og de nasjonale prøvenes
verdi blir betydelig redusert som
hjelpemidler når resultatene mest
av alt brukes for å rangere skoler.»
Argumentene om at tester, standardiseringer og konkurranse fører til
bedre læring, tilbakevises om mulig enda sterkere hos professor ved University
of Auckland, John Hattie, i boka «Visible Learning» (2009). Kjernespørsmålet
i boka til Hattie er: «Hva virker best på elevenes læring?» Økt
testing for å skjerpe innsats og konkurranse kommer dårlig ut på lista over
tiltak som virker på elevenes læring, og blir overhodet ikke vurdert med
hensyn til hva som virker best. Til gjengjeld er forhold direkte knyttet til
elever og lærere avgjørende for elevens læring, påviser Hattie.
Gjennom 15 år har professor John Hattie og hans forskerteam statistisk
bearbeidet og trukket ut synteser av over 800 metaanalyser, som igjen er
basert på over 50.000 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter.
Listen over hva som virker best på elevenes læring, er alle knyttet til elev-
og lærerperspektivet.
Hatties metaanalyser viser at entusiastiske og engasjerte lærere har avgjørende
betydning for elevenes læring. Konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger
knyttet til læringsmål, elevenes evne og mulighet til selv
å formidle hva som er lært, elevenes evne til realistisk egenvurdering og
tilbakemelding til lærer om lærerens undervisning er også blant de tiltakene
som Hattie påviser virker best på elevenes læring.
Det er dette vi må legge vekt på i klasserommene, ikke flere tester, mer
konkurranse, sentralisering og detaljstyring.
49