Utdanning nummer 12 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 12/17. juni 2011 aktuelt.
> økonomi
– Utdanningskriteriet
må bort
Kommuner med høyt utdanningsnivå i befolkningen
får mer barnehagepenger enn andre
kommuner. Det har slått så uheldig ut at kriteriet
kan bli tatt ut av beregningen.
TeksT: Jørgen Jelstad
> – Vennesla er en såkalt fattig kommune med
lavt utdanningsnivå, men folk med mindre
utdanning trenger jo også barnehageplass, sier
Sigrid Frigstad, leder for Snømyra barnehage i
Vennesla i Vest-Agder.
Beregningsmodellen for rammefinansieringen
av barnehagene gjør at et lavt utdanningsnivå
blant innbyggerne gir mindre penger til
barnehager. En kommune som rammes hardt,
er Vennesla, der man mener å ha mottatt rundt
13 millioner kroner mindre til barnehager enn
i fjoråret.
Ble oppringt av Halvorsen
Sigrid Frigstad har stått i spissen for «Aksjon
redd kvalitetsbarnehagen», som blant annet
samlet tusen av Venneslas innbyggere til fakkeltog
mot kuttene og en postkortaksjon rettet
mot Kunnskapsdepartementet. Det førte til at
ordfører i Verdal kommune, Bjørn iversen (Ap),
sier flere ordførerkolleger i nord-Trøndelag er
provosert over at beregningssystemet for barnehagemidler
ikke speiler virkeligheten. Han
håper regjeringen er villig til å justere kursen.
Foto: Leif Arne Holme
6
kunnskapsminister Kristin Halvorsen i fjor høst
ringte til Frigstad.
– Men hun fortalte bare at vi kunne ta det
med ro og at det ikke var noe å bekymre seg for,
at barnehagene skal behandles likeverdig, og at
kvaliteten høynes. Det beroliger meg ikke, sier
Frigstad.
I fjor opplevde de barnehageansatte også kutt i
sektoren, og hennes barnehage fikk da en million
kroner mindre å rutte med.
– Alle utgifter stiger jo, som for eksempel
lønn, mens inntektene forblir de samme eller
blir mindre. I år har jeg måttet budsjettere med
et underskudd, for jeg kan ikke skjære mer til
beinet enn det jeg allerede har gjort, sier Frigstad.
– Må ha ny beregningsmodell
Ordfører i Vennesla kommune, Torhild Brandsdal
(KrF), er også opprørt over at kommunen
taper flere millioner i overføringer med den nye
finansieringen.
– Rammetilskuddet skal finansiere det tjenestetilbudet
vi skal ha. Får vi mindre penger til
barnehage, kan det selvsagt gå ut over barnehagetilbudet,
men også ut over andre sektorer, sier
Brandsdal.
Hun mener regjeringen straks må vurdere
beregningskriteriene for barnehager på nytt.
– Mange kommuner kommer veldig skjevt
ut, og de må selv betale regningen for det, sier
Brandsdal.
– Helt uforståelig
I industri- og landbruksfylket Nord-Trøndelag får
flere kommuner mindre penger til barnehager
på grunn av utdanningskriteriet. Ordførerne i
både Steinkjer og Verdal snakker om millioner
av kroner i tapte inntekter.
– Vi er blitt offer for en statlig omlegging
som ikke er godt nok faglig begrunnet. Jeg håper
staten vil justere kursen, sier ordfører i Verdal,
Bjørn Iversen (Ap).
Også fra industrikommunen Sarpsborg mel-
Fakta. Rammefinansiering av barnehagene
> Fra 2011 har kommunene fått hele ansvaret for finansiering av barnehagene. 28
milliarder kroner, som tidligere var øremerkede statstilskudd, er tatt inn i rammeoverføringene
til kommunene. kommunene beregner nå selv tilskuddene til de
private barnehagene.
Både private og kommunale barnehager roper varsku om store kutt og skjevheter
i barnehagesektoren grunnet det nye systemet.
> Les mer på utdanningsnytt.no
slik beregner staten
barnehagepenger
til kommunene
1. Antall barn mellom tre og fem år.
2. Antall barn mellom ett og to år uten
kontantstøtte.
3. Utdanningsnivå i kommunen. (Høyt
utdanningsnivå = mer penger. Dette kriteriet
teller minst i beregningsnøkkelen.)
des det om tap på rundt ti millioner kroner som
følge av rammefinansieringen. Uno Larsen, kommunalsjef
for oppvekst i Sarpsborg, forteller at
de har vært nødt til å finne penger andre steder
i budsjettet for å dekke inn inntektstapet. Også
for Sarpsborg har lavt utdanningsnivå slått ut
negativt.
– Vi er en minsteinntektskommune som
kommer dårlig ut i finansieringssystemet fra før.
Da blir det nesten absurd at vi mister ti millioner
kroner, mens Bærum kommune i Akershus, som
er langt fra å være en minsteinntektskommune,
går 40–50 millioner i pluss med det nye systemet.
Det er helt uforståelig, sier Larsen.
– mange kommuner
reagerer
Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk
i kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
KS, bekrefter overfor Utdanning at
en negativ tilbakemelding fra mange kommuner
handler om kriteriet knyttet til utdanningsnivå.
> – Mange kommuner reagerer, særlig de som
kommer uheldig ut. Dette er imidlertid den
minst viktige delen av beregningsnøkkelen. I
KS har vi vært opptatt av at beregningene bak
dette må sjekkes mot nye data, og vi er glade for
at regjeringen har fulgt den oppfordringen i det
de skriver i kommuneproposisjonen for 2012,
sier Eide.
Statistikken viser at det er høyere etterspørsel
etter barnehageplasser i kommuner med
høyt utdanningsnivå, og de trenger derfor flere
barnehageplasser. Dette er bakgrunnen for at
disse kommunene bevilges mer penger. Kommunal
Rapport skriver at foreløpige analyser fra
Kommunal- og regionaldepartementet viser at
utdanningsnivå har mindre betydning for etterspørselen
etter barnehageplass enn det man
hadde trodd.
Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp)
i Kommunal- og regionaldepartementet sier at
utdanningskriteriet kan bli endret allerede når
regjeringen legger fram statsbudsjettet i oktober.
– Det skal imidlertid ha en solid faglig begrunnelse.
Vi ser en tendens til at kriteriet svekkes,
sier Sandbakken til Kommunal Rapport.