pdf (817 Kb) - Møreforsking Molde

Kap. 2 Design og metode 7
handler om oppfatninger og holdninger som vi har, bevisste og ubevisste, og som vi
ikke har vår oppmerksomhet retta mot. Det er viktig at man er bevisst sin for-forståelse
og at man samtidig kan møte situasjonen med åpenhet. Han sier at «man må være villig
til å sette sine fordommer på spill, for å få dem i spill» (Jensen 1990:136). Partene
møter med hver sin forståelseshorisont og man må være villlig til å lære noe av det
budskapet en mottar. Gadamer presiserer at en ikke kan forstå uten å ha en forforståelse,
da den blir selve utgangspunktet for forskerens forståelse. Om min egen forforståelse
har jeg redegjort for i kapittel 2.3 (s.11).
Som mange andre hermeneutikere, anvender Gadamer den hermeneutiske sirkel som en
metafor på hvordan forståelse oppnås gjennom en fram- og tilbakegang mellom del og
helhet;
The over-all structure (...) is the hermeneutic circle. Formally Gadamer defines
the circle, as earlier theorists, in terms of a part-whole structure: a part is to be
understood out of a prior understanding of the whole or its context, and the
context is to be understood in terms of its parts. Like Heidegger, Gadamer thinks
that the circular part-whole structure is a necessary, ontological feature of
understanding, irrespective of its object or theoretical aims (Fløistad 1973: 459).
Fløistad sier også at for å forstå hermeneutikk må man gjøre en erfaring, dvs en må
tilegne seg en annerledes måte å være på, en annerledes praksis. Forståelse og
anvendelse er altså uløselig knyttet til hverandre. Østergaard (1998) sier noe av det
samme når han påpeker at den fenomenologiske metode ikke er noe forskeren har, men
noe forskeren er. Videre hevder han at fenomenologien er en metode for skjerping av
den innadrettede og den utadrettede iakttagelses- og refleksjonsevnen. Det er nødvendig
at forskeren utvikler og lutrer seg selv som metodisk redskap (samme). Dette er også en
erfaring jeg selv har gjort og reflektert en del over. Dette utdyper jeg i 2.4.3 (s.13).
2.2.3 Merleau-Ponty og kroppens fenomenologi
Den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty (1908-1961) utviklet en særegen
kroppsfenomenologi. Siden kroppen også er sentral for denne undersøkelsen, vil jeg her
redegjøre for denne. Dette er et perspektiv som jeg vil legge vekt på i drøftingen av
funnene.