pdf (817 Kb) - Møreforsking Molde

Kap. 2 Design og metode 19
inspirasjon hos Husserl og Merleau-Ponty. Å anvende denne metoden på sykepleieforskning
vil være i samsvar med Giorgis intensjoner, hevder Gjengedal (1994).
Intervjuene ble tatt opp på bånd, og deretter skrevet ned ordrett og delvis på dialekt. Det
første nivået er gjennomført ved å gjennomlese det enkelte intervju hver for seg (”naiv
lesing”), med problemstilling og et livsverdensperspektiv framme. Ut fra dette
førsteinntrykket laget jeg et kort resymé, som jeg ”la bort” til senere (det ble mer
oversiktlig når jeg senere skulle gå på tvers i materialet). Hvert enkelt intervju ble så
gjennomgått der jeg markerte teksten for hvert ”temaskifte”, altså delte opp teksten i
”meningsbærende enheter”. Alle temaene ble så klippet opp (det ble lagt inn fargekoder
på forhånd), og satt sammen igjen i ”beslekta” temaområder. På grunn av fargekodingen
kunne de tilbakeføres til det enkelte intervju, men samtidig leses på tvers.
Det ble videre gjort en ”transformering” av meningsinnholdet, dvs at jeg la inn mitt
perspektiv (livsverdensperspektivet) i oversettelsen/fortolkningen av dem. I det siste
trinnet følger det som Giorgi kaller ”syntetisering”, d.v.s. at jeg forsøkte å ”sammenlenke”
de transformerte meningsenhetene til beslektede/samlende temaområder, som
bygger opp under fenomenet ”den eldre og den sviktende kroppen”. Dette kalles også
kondisering, det vil si at en tar vekk ting som ikke passer inn og forkorter teksten og
samler den til meningsbærende enheter. I denne siste fasen trakk jeg også inn igjen både
feltnotatene (tekstdata) og fotografiet slik at de ble koblet sammen med de ”meningsbærende
enhetene” i intervjuene.
Det som trådte frem etter at analysearbeidet var gjort, hadde samme struktur som
livsverdenseksistensialene levd kropp, levd rom, levd fellesskap og levd tid. Dette kan
selvfølgelig henge sammen med ”briller” jeg hadde på, og dermed at det var dette jeg så
etter, både i gjennomføringen av datainnsamlingen og senere i analysefasen. Noe er
altså løftet fram på bekostning av andre ting som var å ”se”. De fleste data ble imidlertid
på levd kropp. Funnene presenteres og drøftes i neste kapittel.
Jeg har valgt ut noen av fotografiene til å illustrere funnene her i rapporten. Siden det
her lå begrensinger i hva som kunne tas inn i en rapport både etisk og skjønnsmessig,
var det ikke aktuelt med så mange presentasjonsbilder. For å belyse funnene ytterligere
har jeg valgt å ta med tre av Håkon Blekens malerier, der han portretterer av sine gamle