pdf (817 Kb) - Møreforsking Molde
pdf (817 Kb) - Møreforsking Molde
pdf (817 Kb) - Møreforsking Molde
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kap. 2 Design og metode 13<br />
fordi jeg supplerer observasjonene med fotografiet og det kvalitative forskningsintervju<br />
(metodetriangulering).<br />
2.4.2 Fotografier<br />
Fotografier bidrar til visuell innsikt i og kunnskap om ulike menneskelige forhold.<br />
Bruken av fotografiet som forskningsverktøy er godt dokumentert innenfor antropologi<br />
og sosiologi. Jeg allierte meg med fotografen Arne Strømme. Han er en anerkjent<br />
fotograf både lokalt og i nasjonal sammenheng. Han har hatt spesiell interesse for gamle<br />
menneskers “uttrykk” og formidlet disse på en varm og respektfull måte. Han har også<br />
tidligere hatt tilgang til eldreinstitusjoner for fotografering på oppdrag. Fenomenologisk<br />
forskning har benyttet fotografiet som et medium for å stimulere til beskrivelser av levd<br />
erfaring. Ricoeur (i Hagedorn 1994) erklærte at i hermeneutikken er fotografiet sett på<br />
som fortolket tekst, det vil si at det igjen kan fortolkes av andre. Fotografier samler ikke<br />
bare fortolkninger av erfaringsforestillinger, men de kan også berike og utvide<br />
formidlingen av disse erfaringene Fotografiet virker stimulerende som utgangspunkt for<br />
kvalitative intervju - det skjerper minnet og gir intervjuet en øyeblikkskarakter av<br />
realistisk konstruksjon og funksjon.<br />
Fotografiet er metaforisk betegnet som «a bridge for communication» (Hagedorn<br />
1994:44). Ved å benytte fotografiet i dette prosjektet, håpet jeg på både å synliggjøre<br />
den gamle, syke kroppen og å vise hvordan den ble ivaretatt av pleierne i<br />
stellesituasjoner. I tillegg til å dokumentere og vise fram pasient-sykepleierlivet, var<br />
fotografiet for meg et refleksjonsverktøy og dermed et godt grunnlag for intervju (se<br />
ellers s 12 angående intervjuguide). Fototgrafiet fungerer på en måte som et speil – og<br />
speiling vil hjelpe folk til å reflektere sammen. Jeg tror også situasjonen/bildet ble<br />
mindre truende ved at vi som hadde vært involvert i det samtalte rundt det.<br />
Når de fikk se seg selv på bilde, så kunne de uttrykke forbauselse over at de for<br />
eksempel så så gamle ut, hadde så mye rynker, hadde så krokete fingre, eller hadde et<br />
hår som var tynt og ”pistrete” – ”nei er det jeg som ser slik ut!” utbrøt en av pasientene.<br />
Dette å se seg selv bokstavelig talt avkledd og i situasjoner så avhengige av hjelp,<br />
fremkalte en viss overraskelse, men jeg opplevde aldri at de ga uttrykk for at de angret<br />
eller ønsket bilder makulert. Det var først og fremst en stor undring over at tiden hadde