pdf (817 Kb) - Møreforsking Molde

Kap. 3 Presentasjon og drøfting av funn 25
for da var jeg ikke vant med at jeg skulle stå opp og være så slapp…, men nå vet jeg at
det skal være sånn….det er sånn!” Å ha plager eller daglig streve med kroppen er blitt
en vane for dem.
Vanligvis tar vi for gitt at kroppen fungerer slik den skal, og vi blir ubehagelig
oppmerksom på den, når den ikke gjør det. Men det er også slik at etter hvert som man
eldes, og plagene blir flere, så kan det se ut som om det som regnes som en midlertidig
tilstand av kroppslige plager, blir det som er forventet av den eldre personen selv. En av
pasientene mener det er viktig å erkjenne dette og konstaterer følgende; ”dem kjem de
åran da vi må si at de behager oss ikke … en lyt erkjenne dette, da blir det ikke så
vanskelig å vara ti di.” Ved å forberede seg på, eller erkjenne, at plagene og
alderdommen ikke er mange årene unna, mener denne pasienten, at eldre vil være bedre
rustet for det som måtte komme av påkjenninger. En type påkjenning som beskrives, og
som ikke er så lett å forberede seg på, er pustebesvær. En tilstand av dårlig pust
oppleves som direkte livstruende. Tre av pasientene beskriver natta som tung å komme
igjennom. En pasient forteller følgende om forutgående natt; ”e tenkte at no e det nyss
før e kveles, så at e dør… de har sagt det, at e ska ringe på når det er så tungt,… ’tja’
sier nå jeg, men gjør det ikke, for
når det er gått ei ri, så letner det
igjen og så begynne e nå å pust
att!”. I lange nattetimer opplever
en annen pasient seg ensom og
overlatt til en ”motarbeidende
kropp”. Hun uttrykker følgende;
”jeg greier ikke å ligge uten
oksygen… det blir for tungt – det
Foto: Arne Strømme
begynner å pipe…det er så tungt”.
Hun strever med å få ordene fram, de kommer støtvis i mangel av pust, også under
intervjuet. Når det å puste blir krevende, og heller ikke natta gir en hvile, er det lett å
skjønne at eksistensen oppleves strevsom og til og med livstruende.
Merleau-Pontys kroppsfenomenologi og livsverdenseksistensialet levd kropp gir
mulighet til en annerledes forståelse av kroppen og pasienttilværelsen. Levd kropp kan
kort forklares slik; vi er alltid kroppslig tilstede i verden. Vi opplever verden fra