pdf (817 Kb) - Møreforsking Molde

Kap. 3 Presentasjon og drøfting av funn 34
ytterligere. For pasienten blir det å gi seg over en mestringsstrategi, fordi han trenger
den hjelpen han får.
Å overgi kroppen sin til pleiere vil også bety at de er prisgitt hvordan de blir håndert og
møtt. I møte med pleiernes hender, benyttet pasientene beskrivelser som hard, å ha lag
og håndlag for å uttrykke negativ eller positiv opplevelse; ”det var noen i dag som
holdt på å rive av meg beina… når de tar opp beina, så er de så hard i fingran.., de er
så sterk og jeg sa ’du må ikke klipe meg, for nå er jeg snill’ (med humor i stemma)…
de er ikke lært til ikke å ta hardt i folk!” (med ettertrykk). Eller følgende uttalelse; ”jeg
kjenner nå håndlaget ja! ….noen er så hard…. jeg vet ikke kor jeg skal uttale meg”
En annen sier det slik; ”en skal ikke være hard – det er fryktelig det hvis de er hard og
bare kommanderer… det er ikke noe godt nei”. Når jeg spør om hva som kjennetegner
pleiere som de setter pris på å bli stelt av får jeg til svar; ”jo de har et annet ’lag’ og
synes kanskje det er morsomt?” Væremåte (synes det er morsomt) og handling (annet
lag) beskrives som to sider av samme sak, og blir tydelig i samhandling i slike nære
relasjoner. Funn i tidligere undersøkelse (Skrondal 1997) viser at sykepleierens
væremåte er av avgjørende betydning for at berøring og håndlag skal oppleves positivt.
Det å formidle at man har tid (selv om man kanskje ikke har det), bevissthet på hva man
formidler av kroppsspråk, blikkontakt, bruk av navn, tilrettelegging i senga, bruk av
vaskekluten osv, spiller stor rolle. En riktig tolkning av person og situasjon forutsetter
nærhet og tilstedeværelse fra pleiernes side.