pdf (817 Kb) - Møreforsking Molde

Kap. 2 Design og metode 5
Husserl så på livsverdenen som vitenskapens konkrete grunn. Livsverden er den
konkrete, erfarbare virkelighet som vi daglig lever våre liv i og tar for gitt i alle våre
aktiviteter. Som sådan utgjør livsverdenen en forutsetning for alle empiriske teorier og
for all vitenskapelig virksomhet. Livsverdenen er ikke bare før-refleksiv, men også førvitenskapelig;
den forutsettes således av både filosofi og vitenskap (Bengtsson 1988).
Livsverdenen muliggjør en ikke-reduksjonistisk forståelse av mennesket og dets liv.
«Den er et reservoar av selvfølgeligheter og dermed reservoar av viten» (Jensen
1990:157). Livsverden er uttrykk for den opprinnelige opplevelsen før vi begynner å
teoretisere og tolke. Billedlig kan vi tenke oss den menneskelige livsverden beroende på
grunnleggende forutsetninger, som gir våre liv mening. Det at vi lever i fellesskap med
andre, at vi opplever verden fra kroppens perspektiv (vi kan aldri rømme fra vår egen
kroppslighet = ”levd kropp”), og at våre opplevelser er sterkt tidsbundet (historisk,
kulturelt og sosialt), er eksempler på slike grunnleggende forhold (Gjengedal 1994).
Ved kroppslig forandring som ved alderdom og sykdom forandres ens livsverden.
Pasientens ”livsverdenshistorie” vil være sentral for å kunne forstå pasienten og hans
opplevelse av sin situasjon (Fjelland og Gjengedal 1995). Det er disse livsverdenshistoriene
og ”reservoaret av viten” jeg ønsker å få tak i når jeg går inn i sykehjemmet
for å intervjue (og fotografere) pasienter som er innlagt der i sine siste leveår.
Levd kropp er ett av fire livsverdenseksistensialer. De tre andre eksistensialeneer levd
rom, levd fellesskap og levd tid. For å forstå pasientene som jeg intervjuet, må jeg
forsøke å forstå hvordan disse eksistensialene uttrykker seg i pasientenes livsverden.
Selv om disse eksistensialene alltid uttrykker seg i en helhet, og ikke kan skilles fra
hverandre i virkeligheten, vil mye av mitt fokus være på levd kropp og mindre på de tre
andre.
2.2.2 Hermeneutisk fenomenologi
Ut fra mitt praksisnære tema og ønske om å forstå noe i pasientenes livsverden, vil
prosjektet ha en fenomenologisk-hermeneutisk overbygning. Fenomenologi beskriver
hvordan man orienterer seg i forhold til levd erfaring, hermeneutikk beskriver hvordan
man fortolker livets «tekst». I kvalitativ forskning er de to tilnærmingene avhengige av
hverandre, da tolkningsprosessen foregår samtidig som en samler inn data. En hermeneutisk-fenomenologisk
innfallsvinkel går ut på å fortolke og forstå fenomenenes egenart