pdf (817 Kb) - Møreforsking Molde
pdf (817 Kb) - Møreforsking Molde
pdf (817 Kb) - Møreforsking Molde
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kap. 2 Design og metode 20<br />
foreldres siste levetid. Kunstneren har gitt sin tillatelse til det. Jeg vil også noen ganger<br />
benytte skjønnlitteratur for å illustre funn.<br />
2.6 Er undersøkelsen troverdig?<br />
Spørsmål om reliabilitet og valididitet har tradisjonelt vært knytta til kvantitativ<br />
forskning og har ikke hatt direkte anvendbarhet innenfor kvalitativ forskning. Fog<br />
(1998) framholder imidlertid at det har med forsikring å gjøre å undersøke troverdighet<br />
for studien, slik at jeg selv og mine lesere kan stole på min forståelse av det utsnitt av<br />
virkeligheten som jeg har undersøkt. Det dreier seg altså om forskerens ”kvalitetskontroll”<br />
(s.155). Spørsmål om validitet og reliabilitet kan reises på alle stadier av<br />
forskningsarbeidet, og spesielt i datainnsamlingsfasen og i analysefasen.<br />
Reliabilitet<br />
Reliabilitet kan oversettes med pålitelighet, sannferdighet, til å stole på. Når det gjelder<br />
reliabilitet i kvantitativ vitenskap, er den høy når uavhengige målinger kommer fram til<br />
samme resultat. Det er vanskelig å overføre dette til kvalitativ forskning. To forskere<br />
kan ikke her komme fram til samme resultat. Fog (1998) sier at måling i kvalitative<br />
metoder bør oversettes til undersøkelse. Vi har ikke bruk for et «mål», som på forhånd<br />
er stemt og beregnet til å kunne måle alle mulige forskjellige situasjoner. Vi har tvert<br />
imot bruk for, at vår undersøkelsesmåte hver gang kan innstilles på fenomens<br />
særegenhet, som det skal undersøke. Det er allikevel ikke umulig å forholde seg til<br />
reliabilitet i kvalitativ forskning. Man kan bruke reliabilitetsbegrepet, men gi det et<br />
annet innhold.<br />
Undersøkelsen av om hvorvidt en studie er pålitelig, gjelder, for det første, det som<br />
skjer mellom intervjuer og intervjuperson, med særlig vekt på hvordan intervjueren<br />
fungerer som instrument. Kritikk ved kvalitative intervju er ofte, at intervjuer påvirker<br />
den intervjuede, at det stilles ledende spørsmål, at det som kommer ut er avhengig av<br />
hvordan man kommuniserer, osv. Fordi flere av mine informanter var lite verbale av seg<br />
og/eller at temaet er vanskelig å verbalisere, medførte nok det at jeg til tider stod i fare<br />
for å stille for mange ledende spørsmål. Jeg var imidlertid klar over at ”nå gjør jeg det”.<br />
Derfor mener jeg at jeg kunne ta hensyn til dette i behandling av dataene videre. Jeg har<br />
vært forsiktig i transformering av passasjer i teksten som det er tydelig at jeg ”styrer”.