JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

Endostagnic Podzol: har også et matjordlag med mindre enn 6 % organisk materiale. Den har ingen brå teksturoverganger innen 1 m dybde, men har ofte dypereliggende leirlag. Den viktigste serien er beskrevet under. • SAi-serien er utviklet i strandavsetninger og har et humusholdig matjordlag med tekstur som varierer fra mellomsand til lettleire. Mest vanlig er siltig finsand og sandig silt. Under matjordlaget er siltig finsand mest vanlig, men sandig silt kan også forekomme. Eventuelle leirlag ligger dypere enn 1 m fra overflata. Figur 33. Podzols er lett å kjenne igjen på det lyse utvaskingssjiktet (E) og det røde utfellingssjiktet (Bs) Haplic Podzols samler de enhetene som er sjelden vannmettet innen 1 m dybde, som ikke har aurhelle eller høyt innhold av grus og stein, og som har et matjordlag med mindre enn 6 % organisk materiale. De er relativt grovkornet og kan være tørkeutsatt. De enhetene vi finner her skilles fra hverandre på bakgrunn av teksturforskjeller. To enheter er beskrevet under. Haplic Podzol (Arenic): består av sand eller svakt siltholdig sand fra matjordlaget og ned til 1 m dybde. To serier, som begge er utviklet i strandavsetninger, er kartlagt i Østfold. • STr-serien er dominert av sortert og relativt grusfri sand. Matjordlaget består av mellomsand eller siltig mellomsand og sjiktene under av mellomsand eller grovsand. • SRy-serien er lik STr bortsett fra et grusinnhold som er mellom 20 og 40 %. Begge disse seriene er svært tørkeutsatte. Haplic Podzol: består vanligvis av siltig sand ned til 1 m dybde. Kun en serie er kartlagt i Østfold. • SBb-serien er utviklet i strandavsetninger med morenepreg. Matjordlaget består av siltig mellomsand med opptil 40 % grus. Den samme teksturen fortsetter under matjordlaget. 59
Serien opptrer på randmorener hvor strandmaterialet går over i morenemateriale med dybden. Hyperskeletic Podzols består av jordsmonn som er dominert av grus og stein. Sjiktene mellom matjordlaget og 75 cm dybde inneholder mer enn 80 % grus og grovere fragmenter på volumbasis. I Østfold er det kartlagt kun en enhet som hører til her, Umbric Hyperskeletic Podzol, som i tillegg har et humusrikt matjordlag. Det høye innholdet av grus og stein er en stor begrensende faktor som både reduserer den effektive jorddybden og gjør jorda tørkeutsatt. Høyt innhold av organisk materiale er derimot en positiv faktor. De to seriene som er kartlagt i Østfold er utviklet i grovt strandmateriale og opptrer på Raet eller på en av de andre randmorenene. Figur 34. Pløyd Podzol med rester av Bs og E-sikt i overflata 60
Page 1 and 2:
Dokument fra Skog og landskap 02/20
Page 3 and 4:
SAMMENDRAG Østfold er ett av lande
Page 5 and 6:
INNHOLD 1. Naturgrunnlag og arealbr
Page 7 and 8:
Østfold fylke har et landareal på
Page 9 and 10:
Figur 3. Teksturgrupper i matjordla
Page 11 and 12:
Senere i jordens urtid har det ogs
Page 13 and 14: Randmorenene som ble avsatt langs i
Page 15 and 16: 1.2. Dyrkingshistorie Den første k
Page 17 and 18: etegnelsen trædebruk, og ble brukt
Page 19 and 20: 1.3. Dagens arealbruk og klima Jord
Page 21 and 22: Fra naturens side har Østfold gode
Page 23 and 24: 2. JORDSMONNUTVIKLING OG KLASSIFIKA
Page 25 and 26: Leirjord i Østfold der jordsmonnut
Page 27 and 28: 3. KLASSIFIKASJON AV JORDSMONN PÅ
Page 29 and 30: Kjemiske egenskaper I udyrket tilst
Page 31 and 32: Umbric Epistagnic Albeluvisol (Silt
Page 33 and 34: 3.2. Arenosols Arenosol kommer av d
Page 35 and 36: Kjemiske egenskaper De fleste Areno
Page 37 and 38: Figur 18. Maisdyrking i en Arenosol
Page 39 and 40: Figur 20. Utbredelse av Cambisols p
Page 41 and 42: Endostagnic Cambisol (Dystric, Silt
Page 43 and 44: 3.4. Fluvisols Utbredelse Fluvisol
Page 45 and 46: I Norge har omtrent halvparten av F
Page 47 and 48: Figur 26. Grov platestruktur med ty
Page 49 and 50: 3.5. Gleysols Utbredelse Gleysol ko
Page 51 and 52: Fysiske egenskaper Gleysols kan ha
Page 53 and 54: Mollic Gleysol (Clayic): er karakte
Page 55 and 56: 3.6. Histosols Histosol kommer fra
Page 57 and 58: Kjemiske egenskaper De kjemiske ege
Page 59 and 60: Limnic Histosols består av jordsmo
Page 61 and 62: Figur 32. Utbredelse av Podzols på
Page 63: Endogleyic Podzols er en fellesbete
Page 67 and 68: Figur 35. Forekomster av Regosols i
Page 69 and 70: 3.9. Stagnosols Stagnosol kommer fr
Page 71 and 72: Fysiske egenskaper Høyt silt- og/e
Page 73 and 74: Tabell 10. Utbredelse av Stagnosol-
Page 75 and 76: finsand. Disse litt grovere lagene
Page 77 and 78: Serien dekker 1,4 km 2 og er kartla
Page 79 and 80: Figur 41. Utbredelse av Umbrisols p
Page 81 and 82: 3.11. Planert jord og dyrka fylling
Page 83 and 84: Figur 43. Utbredelse av planert ell
Page 85 and 86: Egenskaper • Selvdrenert jord med
Page 87 and 88: 4. GEOGRAFISK FORDELING AV JORDSMON
Page 89 and 90: Figur 48. Jordsmonnkart med regioni
Page 91 and 92: 4.1. Region 1. Områdene utenfor Ra
Page 93 and 94: På de store leirslettene er det ko
Page 95 and 96: 4.2. Region 2. Raet og Jeløya Figu
Page 97 and 98: Allsidig planteproduksjon i region
Page 99 and 100: Karakteristikk for region 3 • Dom
Page 101 and 102: 4.4. Region 4. De ravinerte leirjor
Page 103 and 104: Figur 62. Planert og uplanert ravin
Page 105 and 106: Karakteristikk for region 5 • En
Page 107 and 108: 4.6. Region 6. Monaryggen og tilgre
Page 109 and 110: Figur 70. Stagnosolslette, Tosebygd
Page 111 and 112: Karakteristikk for region 7 • Run
Page 113 and 114: 4.8. Region 8. Marker, Aremark og g
Page 115 and 116:
Selv om region 8 har større andel
Page 117 and 118:
Karakteristikk for region 9 • Den
Page 119 and 120:
5. EKSEMPEL PÅ KART I MÅLESTOKK 1
Page 121 and 122:
116
Page 123 and 124:
118
Page 125 and 126:
6. AKTUELL LITTERATUR Buol, S. W.,
show all

JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?