JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

Karakteristikk for region 1 • Den flateste regionen hvor nesten halvparten av jordbruksarealet har mindre enn 5 % helling. • I tillegg til å ha den største Stagnosolandelen, har regionen over 60 % av fylkets Gleysolareal. • Over 80 % av jordbruksarealet har behov for grøfting. • Inneholder over 95 % av det totale Phaeozemarealet i fylket. Rundt 25 % av Østfolds jordbruksareal ligger i denne regionen som omfatter ytre deler av Rygge og Råde, hele Fredrikstad kommune, tidligere Skjeberg kommune, ytre deler av Halden kommune og Hvaler. Regionen er karakterisert av store jordbrukssletter som hovedsakelig ligger mindre enn 30 m over havet. I de kystnære områdene ligger jordbruksarealene spredt blant grunnlendte åser, svaberg og viker. Regionen grenser mot Raet i nord og mot region 8 øst for Iddesletta i Halden. Den skiller seg fra region 2 på grunnlag av topografien og store forskjeller i tekstur og dreneringsegenskaper. Dette er den eneste regionen hvor Stagnosols dominerer. Sammen med Gleysols og Albeluvisols dekker jordsmonn med dreneringsproblemer nesten 85 % av dyrkajorda. På grunn av Onsøytrinnet som krysser regionen parallelt med Raet, er det også en del selvdrenert jord med lettere tekstur her. Tabell 16. Fordeling av de viktigste WRB-gruppene i region 1 WRB-grupper og planert jord % av jordbruksarealet Stagnosols 54 Gleysols 18 Albeluvisols 12 Cambisols 6 Arenosols 4 Umbrisols 2 Andre 4 Flat topografi og få planerte arealer gjør at denne regionen er lite erosjonsutsatt. Jordsmonnet er ungt og ofte lite utviklet. Med unntak av Arenosols og enkelte Cambisols er det meste av jorda næringsrik og tørkesterk. Men over 80 % av jordbruksarealet har behov for grøfting. Høyt silt- og leirinnhold kombinert med flat topografi kan føre til problemer med å drenere bort overflatevann, og i tillegg kan jorda også ha høyt grunnvannsspeil. Dette gjør at store arealer i denne regionen kan oppleve avlingsskader i perioder med mye nedbør. 87
På de store leirslettene er det korn og oljevekster som dominerer. Næringsrik jord og gunstig klima gir relativt store avlinger i disse områdene. Det er også en del dyrking av poteter og grønnsaker på den lettere jorda, men arealmessig utgjør det en svært liten del av det totale jordbruksarealet. Når det gjelder eng og beitearealer, skiller Hvaler seg ut fra resten av regionen. Her er to tredjedeler av jordbruksarealet eng eller beite. Figur 52. Beitende kyr på tidevannslette i Skjeberg 88
Page 1 and 2:
Dokument fra Skog og landskap 02/20
Page 3 and 4:
SAMMENDRAG Østfold er ett av lande
Page 5 and 6:
INNHOLD 1. Naturgrunnlag og arealbr
Page 7 and 8:
Østfold fylke har et landareal på
Page 9 and 10:
Figur 3. Teksturgrupper i matjordla
Page 11 and 12:
Senere i jordens urtid har det ogs
Page 13 and 14:
Randmorenene som ble avsatt langs i
Page 15 and 16:
1.2. Dyrkingshistorie Den første k
Page 17 and 18:
etegnelsen trædebruk, og ble brukt
Page 19 and 20:
1.3. Dagens arealbruk og klima Jord
Page 21 and 22:
Fra naturens side har Østfold gode
Page 23 and 24:
2. JORDSMONNUTVIKLING OG KLASSIFIKA
Page 25 and 26:
Leirjord i Østfold der jordsmonnut
Page 27 and 28:
3. KLASSIFIKASJON AV JORDSMONN PÅ
Page 29 and 30:
Kjemiske egenskaper I udyrket tilst
Page 31 and 32:
Umbric Epistagnic Albeluvisol (Silt
Page 33 and 34:
3.2. Arenosols Arenosol kommer av d
Page 35 and 36:
Kjemiske egenskaper De fleste Areno
Page 37 and 38:
Figur 18. Maisdyrking i en Arenosol
Page 39 and 40:
Figur 20. Utbredelse av Cambisols p
Page 41 and 42: Endostagnic Cambisol (Dystric, Silt
Page 43 and 44: 3.4. Fluvisols Utbredelse Fluvisol
Page 45 and 46: I Norge har omtrent halvparten av F
Page 47 and 48: Figur 26. Grov platestruktur med ty
Page 49 and 50: 3.5. Gleysols Utbredelse Gleysol ko
Page 51 and 52: Fysiske egenskaper Gleysols kan ha
Page 53 and 54: Mollic Gleysol (Clayic): er karakte
Page 55 and 56: 3.6. Histosols Histosol kommer fra
Page 57 and 58: Kjemiske egenskaper De kjemiske ege
Page 59 and 60: Limnic Histosols består av jordsmo
Page 61 and 62: Figur 32. Utbredelse av Podzols på
Page 63 and 64: Endogleyic Podzols er en fellesbete
Page 65 and 66: Serien opptrer på randmorener hvor
Page 67 and 68: Figur 35. Forekomster av Regosols i
Page 69 and 70: 3.9. Stagnosols Stagnosol kommer fr
Page 71 and 72: Fysiske egenskaper Høyt silt- og/e
Page 73 and 74: Tabell 10. Utbredelse av Stagnosol-
Page 75 and 76: finsand. Disse litt grovere lagene
Page 77 and 78: Serien dekker 1,4 km 2 og er kartla
Page 79 and 80: Figur 41. Utbredelse av Umbrisols p
Page 81 and 82: 3.11. Planert jord og dyrka fylling
Page 83 and 84: Figur 43. Utbredelse av planert ell
Page 85 and 86: Egenskaper • Selvdrenert jord med
Page 87 and 88: 4. GEOGRAFISK FORDELING AV JORDSMON
Page 89 and 90: Figur 48. Jordsmonnkart med regioni
Page 91: 4.1. Region 1. Områdene utenfor Ra
Page 95 and 96: 4.2. Region 2. Raet og Jeløya Figu
Page 97 and 98: Allsidig planteproduksjon i region
Page 99 and 100: Karakteristikk for region 3 • Dom
Page 101 and 102: 4.4. Region 4. De ravinerte leirjor
Page 103 and 104: Figur 62. Planert og uplanert ravin
Page 105 and 106: Karakteristikk for region 5 • En
Page 107 and 108: 4.6. Region 6. Monaryggen og tilgre
Page 109 and 110: Figur 70. Stagnosolslette, Tosebygd
Page 111 and 112: Karakteristikk for region 7 • Run
Page 113 and 114: 4.8. Region 8. Marker, Aremark og g
Page 115 and 116: Selv om region 8 har større andel
Page 117 and 118: Karakteristikk for region 9 • Den
Page 119 and 120: 5. EKSEMPEL PÅ KART I MÅLESTOKK 1
Page 121 and 122: 116
Page 123 and 124: 118
Page 125 and 126: 6. AKTUELL LITTERATUR Buol, S. W.,
show all

JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?