JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

1. NATURGRUNNLAG OG AREALBRUK De naturgitte vilkåra for jordbruksdrift i Norge varierer I Norge utgjør dyrka mark bare ca 3 % av arealet. Selv om klimaet er en begrensende faktor for jordbruket mange steder, er det først og fremst mangel på jordsmonn, svært høyt stein- og blokkinnhold eller ugunstige terrengforhold som begrenser jordbruket. I utstrekning er Østfold ett av landets minste fylker. Men sammen med nabofylket på andre siden av Oslofjorden, er Østfold det fylket i landet som har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. I 2007 utgjorde dette hele 19,8 %. Som det går fram av flybildene til høyre, er det store forskjeller innen fylket. Utsnittet øverst viser store, sammenhengende jordbruksarealer i Rakkestad, mens på Hvaler (nederst) ligger arealene spredt mellom lave koller med sparsomt jordsmonn eller blankskurt fjell. Utsnitt av flybilder fra www.norgeibilder.no 1
Østfold fylke har et landareal på 3888 km 2 . I følge Statens kartverk sin arealstatistikk for 2007 utgjorde jordbruksareal i drift 769 km 2 , eller 19,8 %. Det meste av dette er fulldyrka. Rakkestad er den desidert største jordbrukskommunen i fylket med ca 113 km 2 . Figur 1 viser den kommunevise fordelingen av jordbruksarealet. Minst jordbruksareal finner vi i Moss (vel 6 km 2 ), Hvaler (ca 4 km 2 ) og Rømskog (ca 3 km 2 ). Når det gjelder dyrka mark, er Østfold et typisk leirjordsfylke. Ca 77 % av jordbruksarealet har leire i overflata. Sandjord utgjør ca 16 % og siltjord om lag 5 %. Arealer der ploglaget består av organisk materiale, utgjør kun 1,5 % (figur 3). Figur 1. Selv om Østfold er et typisk leirjordsfylke når det gjelder dyrka mark, finnes store sand og grusressurser som her i Monaryggen ved Mysen 2
Page 1 and 2: Dokument fra Skog og landskap 02/20
Page 3 and 4: SAMMENDRAG Østfold er ett av lande
Page 5: INNHOLD 1. Naturgrunnlag og arealbr
Page 9 and 10: Figur 3. Teksturgrupper i matjordla
Page 11 and 12: Senere i jordens urtid har det ogs
Page 13 and 14: Randmorenene som ble avsatt langs i
Page 15 and 16: 1.2. Dyrkingshistorie Den første k
Page 17 and 18: etegnelsen trædebruk, og ble brukt
Page 19 and 20: 1.3. Dagens arealbruk og klima Jord
Page 21 and 22: Fra naturens side har Østfold gode
Page 23 and 24: 2. JORDSMONNUTVIKLING OG KLASSIFIKA
Page 25 and 26: Leirjord i Østfold der jordsmonnut
Page 27 and 28: 3. KLASSIFIKASJON AV JORDSMONN PÅ
Page 29 and 30: Kjemiske egenskaper I udyrket tilst
Page 31 and 32: Umbric Epistagnic Albeluvisol (Silt
Page 33 and 34: 3.2. Arenosols Arenosol kommer av d
Page 35 and 36: Kjemiske egenskaper De fleste Areno
Page 37 and 38: Figur 18. Maisdyrking i en Arenosol
Page 39 and 40: Figur 20. Utbredelse av Cambisols p
Page 41 and 42: Endostagnic Cambisol (Dystric, Silt
Page 43 and 44: 3.4. Fluvisols Utbredelse Fluvisol
Page 45 and 46: I Norge har omtrent halvparten av F
Page 47 and 48: Figur 26. Grov platestruktur med ty
Page 49 and 50: 3.5. Gleysols Utbredelse Gleysol ko
Page 51 and 52: Fysiske egenskaper Gleysols kan ha
Page 53 and 54: Mollic Gleysol (Clayic): er karakte
Page 55 and 56: 3.6. Histosols Histosol kommer fra
Page 57 and 58:
Kjemiske egenskaper De kjemiske ege
Page 59 and 60:
Limnic Histosols består av jordsmo
Page 61 and 62:
Figur 32. Utbredelse av Podzols på
Page 63 and 64:
Endogleyic Podzols er en fellesbete
Page 65 and 66:
Serien opptrer på randmorener hvor
Page 67 and 68:
Figur 35. Forekomster av Regosols i
Page 69 and 70:
3.9. Stagnosols Stagnosol kommer fr
Page 71 and 72:
Fysiske egenskaper Høyt silt- og/e
Page 73 and 74:
Tabell 10. Utbredelse av Stagnosol-
Page 75 and 76:
finsand. Disse litt grovere lagene
Page 77 and 78:
Serien dekker 1,4 km 2 og er kartla
Page 79 and 80:
Figur 41. Utbredelse av Umbrisols p
Page 81 and 82:
3.11. Planert jord og dyrka fylling
Page 83 and 84:
Figur 43. Utbredelse av planert ell
Page 85 and 86:
Egenskaper • Selvdrenert jord med
Page 87 and 88:
4. GEOGRAFISK FORDELING AV JORDSMON
Page 89 and 90:
Figur 48. Jordsmonnkart med regioni
Page 91 and 92:
4.1. Region 1. Områdene utenfor Ra
Page 93 and 94:
På de store leirslettene er det ko
Page 95 and 96:
4.2. Region 2. Raet og Jeløya Figu
Page 97 and 98:
Allsidig planteproduksjon i region
Page 99 and 100:
Karakteristikk for region 3 • Dom
Page 101 and 102:
4.4. Region 4. De ravinerte leirjor
Page 103 and 104:
Figur 62. Planert og uplanert ravin
Page 105 and 106:
Karakteristikk for region 5 • En
Page 107 and 108:
4.6. Region 6. Monaryggen og tilgre
Page 109 and 110:
Figur 70. Stagnosolslette, Tosebygd
Page 111 and 112:
Karakteristikk for region 7 • Run
Page 113 and 114:
4.8. Region 8. Marker, Aremark og g
Page 115 and 116:
Selv om region 8 har større andel
Page 117 and 118:
Karakteristikk for region 9 • Den
Page 119 and 120:
5. EKSEMPEL PÅ KART I MÅLESTOKK 1
Page 121 and 122:
116
Page 123 and 124:
118
Page 125 and 126:
6. AKTUELL LITTERATUR Buol, S. W.,
show all

JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?