JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

Figur 53. Utsikt fra Raet i Råde. Sandige Cambisols og Stagnosols nærmest og leirrike Gleysols og Stagnosols på slettene Figur 54. Husdyrdrift på Hvaler. Jordsmonnet på Hvaler er utviklet i marine sedimenter og er ofte næringsrikt. Jordbruksarealene er ofte små og veldig oppstykket 89
4.2. Region 2. Raet og Jeløya Figur 55. Korndyrking i Søndre Jeløy landskapsvernområde Figur 56. Fordeling av WRB-grupper og planert jord i region 2 90 Arenosols (29%) Cambisols (21%) Stagnosols (18%) Podzols (11%) Umbrisols (8%) Albeluvisols (5%) Gleysols (4%) Leptosols (2%) Andre (3%)
Page 1 and 2:
Dokument fra Skog og landskap 02/20
Page 3 and 4:
SAMMENDRAG Østfold er ett av lande
Page 5 and 6:
INNHOLD 1. Naturgrunnlag og arealbr
Page 7 and 8:
Østfold fylke har et landareal på
Page 9 and 10:
Figur 3. Teksturgrupper i matjordla
Page 11 and 12:
Senere i jordens urtid har det ogs
Page 13 and 14:
Randmorenene som ble avsatt langs i
Page 15 and 16:
1.2. Dyrkingshistorie Den første k
Page 17 and 18:
etegnelsen trædebruk, og ble brukt
Page 19 and 20:
1.3. Dagens arealbruk og klima Jord
Page 21 and 22:
Fra naturens side har Østfold gode
Page 23 and 24:
2. JORDSMONNUTVIKLING OG KLASSIFIKA
Page 25 and 26:
Leirjord i Østfold der jordsmonnut
Page 27 and 28:
3. KLASSIFIKASJON AV JORDSMONN PÅ
Page 29 and 30:
Kjemiske egenskaper I udyrket tilst
Page 31 and 32:
Umbric Epistagnic Albeluvisol (Silt
Page 33 and 34:
3.2. Arenosols Arenosol kommer av d
Page 35 and 36:
Kjemiske egenskaper De fleste Areno
Page 37 and 38:
Figur 18. Maisdyrking i en Arenosol
Page 39 and 40:
Figur 20. Utbredelse av Cambisols p
Page 41 and 42:
Endostagnic Cambisol (Dystric, Silt
Page 43 and 44: 3.4. Fluvisols Utbredelse Fluvisol
Page 45 and 46: I Norge har omtrent halvparten av F
Page 47 and 48: Figur 26. Grov platestruktur med ty
Page 49 and 50: 3.5. Gleysols Utbredelse Gleysol ko
Page 51 and 52: Fysiske egenskaper Gleysols kan ha
Page 53 and 54: Mollic Gleysol (Clayic): er karakte
Page 55 and 56: 3.6. Histosols Histosol kommer fra
Page 57 and 58: Kjemiske egenskaper De kjemiske ege
Page 59 and 60: Limnic Histosols består av jordsmo
Page 61 and 62: Figur 32. Utbredelse av Podzols på
Page 63 and 64: Endogleyic Podzols er en fellesbete
Page 65 and 66: Serien opptrer på randmorener hvor
Page 67 and 68: Figur 35. Forekomster av Regosols i
Page 69 and 70: 3.9. Stagnosols Stagnosol kommer fr
Page 71 and 72: Fysiske egenskaper Høyt silt- og/e
Page 73 and 74: Tabell 10. Utbredelse av Stagnosol-
Page 75 and 76: finsand. Disse litt grovere lagene
Page 77 and 78: Serien dekker 1,4 km 2 og er kartla
Page 79 and 80: Figur 41. Utbredelse av Umbrisols p
Page 81 and 82: 3.11. Planert jord og dyrka fylling
Page 83 and 84: Figur 43. Utbredelse av planert ell
Page 85 and 86: Egenskaper • Selvdrenert jord med
Page 87 and 88: 4. GEOGRAFISK FORDELING AV JORDSMON
Page 89 and 90: Figur 48. Jordsmonnkart med regioni
Page 91 and 92: 4.1. Region 1. Områdene utenfor Ra
Page 93: På de store leirslettene er det ko
Page 97 and 98: Allsidig planteproduksjon i region
Page 99 and 100: Karakteristikk for region 3 • Dom
Page 101 and 102: 4.4. Region 4. De ravinerte leirjor
Page 103 and 104: Figur 62. Planert og uplanert ravin
Page 105 and 106: Karakteristikk for region 5 • En
Page 107 and 108: 4.6. Region 6. Monaryggen og tilgre
Page 109 and 110: Figur 70. Stagnosolslette, Tosebygd
Page 111 and 112: Karakteristikk for region 7 • Run
Page 113 and 114: 4.8. Region 8. Marker, Aremark og g
Page 115 and 116: Selv om region 8 har større andel
Page 117 and 118: Karakteristikk for region 9 • Den
Page 119 and 120: 5. EKSEMPEL PÅ KART I MÅLESTOKK 1
Page 121 and 122: 116
Page 123 and 124: 118
Page 125 and 126: 6. AKTUELL LITTERATUR Buol, S. W.,
show all

JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?