JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

Mollic Stagnosol (Ruptic): har et brått teksturskille mellom to avsetningstyper innen 1 m dybde. Den mest utbredte serien er beskrevet under. • TBe-serien dekker i overkant av 4,5 km 2 . Den er utviklet i strandmateriale som går over i leire ved rundt 50 cm dybde. Matjordlaget består oftest av siltig finsand, men sandig silt og lettleire kan også forekomme. Mollic Stagnosol (Siltic): er karakterisert av høyt siltinnhold og har ingen brå teksturskiller innen 1 m dybde. En serie har stor utbredelse i Østfold. • THd-serien dekker over 10 km 2 og opptrer for det meste på slettene utenfor Raet. Den er utviklet i strandavsetninger med høyt siltinnhold. Matjordlaget består av siltig finsand eller sandig silt. Sandig silt dominerer også i sjiktene helt ned til 1 m dybde. Jorda er svært tørkesterk og produserer store kornavlinger hvert år. Umbric Stagnosols er en fellesbetegnelse på enheter som har et matjordlag med mer enn 6 % organisk materiale, og som er naturlig næringsfattig. I tillegg mangler enhetene stratifisert elevemateriale innen 1 m dybde. I Østfold finner vi to enheter hvor den ene hovedsakelig er utviklet i strandavsetninger, og den andre i strandmateriale som går over i leire innen 1 m dybde. Umbric Stagnosol (Ruptic): har et brått teksturskille mellom to avsetningstyper innen 1 m dybde. De to viktigste seriene er begge utviklet i strandmateriale som går over i leire. • TNu-serien har et matjordlag som ofte inneholder mer enn 10 % organisk materiale og som består av siltig sand, sandig silt eller lettleire. Sjiktene ned mot leira er dominert av siltig finsand. Serien opptrer i hele fylket men har størst utbredelse utenfor Raet. • TOx-serien er utviklet i grovere strandmateriale. Matjordlaget har samme høye innhold av organisk materiale, men siltig mellomsand er den dominerende teksturen. Sjiktene ned mot leira består også av siltig mellomsand med et grusinnhold som kan variere fra 5 til 30 %. Denne serien har også størst utbredelse utenfor Raet. Umbric Stagnosol: er ikke karakterisert av høyt silt- eller leirinnhold og har ingen brå overgang mellom avsetningstyper innen 1 m dybde. En av seriene er utbredt i Østfold. • TTk-serien er utviklet i strandavsetninger og har et svært humusrikt matjordlag. Teksturen i matjordlaget og i sjiktene under er hovedsakelig siltig finsand, men sandig silt kan også forekomme. Fluvic Stagnosols er en samling av enheter som er utviklet i elveavsetninger, og som har et stratifisert C-sjikt innen 1 m dybde. Stratifiseringen består av tynne sjikt med vekslende tekstur og/eller organisk innhold. De skilles fra Fluvisols fordi stratifiseringen ikke er synlig før en kommer dypere enn 50 cm, og fordi de ikke er flomutsatte. Disse enhetene har liten utbredelse i Østfold sammenlignet med andre fylker, men to av dem er ganske vanlige langs vassdragene i Østfold. Umbric Fluvic Stagnosol: er karakterisert av et matjordlag med høyt innhold av organisk materiale. Det er i tillegg næringsfattig. Kun en serie er kartlagt i Østfold. • TLt-serien har et organisk innhold i matjordlaget som ofte er over 10 %. Teksturen i matjordlaget er siltig finsand, sandig silt eller siltig lettleire. Sjiktene under er dominert av siltig finsand, men lag med sandig silt kan forekomme. TLt opptrer ofte sammen med TKi som er beskrevet nedenfor. Fluvic Stagnosol: har mindre enn 6 % organisk materiale i matjordlaget. De viktigste seriene er beskrevet under. • TKi-serien har et humusholdig matjordlag som består av siltig finsand, sandig silt eller siltig lettleire. Fra matjordlaget og ned til 1 m dybde består jorda av siltig finsand eller sandig silt. 71
Serien dekker 1,4 km 2 og er kartlagt blant annet langs Hobølelva, Lekumelva, Hæra og Rakkestadelva. • TFy-serien har høyere leirinnhold enn TKi. Matjordlaget består av siltig lettleire. Sjiktene under består også av siltig lettleire eller lettleire. Serien har relativt liten utbredelse og finnes spredt langs småbekker over hele fylket. Figur 40. Stagnosol-slette nord for Skjønnhaug i Trøgstad 72
Page 1 and 2:
Dokument fra Skog og landskap 02/20
Page 3 and 4:
SAMMENDRAG Østfold er ett av lande
Page 5 and 6:
INNHOLD 1. Naturgrunnlag og arealbr
Page 7 and 8:
Østfold fylke har et landareal på
Page 9 and 10:
Figur 3. Teksturgrupper i matjordla
Page 11 and 12:
Senere i jordens urtid har det ogs
Page 13 and 14:
Randmorenene som ble avsatt langs i
Page 15 and 16:
1.2. Dyrkingshistorie Den første k
Page 17 and 18:
etegnelsen trædebruk, og ble brukt
Page 19 and 20:
1.3. Dagens arealbruk og klima Jord
Page 21 and 22:
Fra naturens side har Østfold gode
Page 23 and 24:
2. JORDSMONNUTVIKLING OG KLASSIFIKA
Page 25 and 26: Leirjord i Østfold der jordsmonnut
Page 27 and 28: 3. KLASSIFIKASJON AV JORDSMONN PÅ
Page 29 and 30: Kjemiske egenskaper I udyrket tilst
Page 31 and 32: Umbric Epistagnic Albeluvisol (Silt
Page 33 and 34: 3.2. Arenosols Arenosol kommer av d
Page 35 and 36: Kjemiske egenskaper De fleste Areno
Page 37 and 38: Figur 18. Maisdyrking i en Arenosol
Page 39 and 40: Figur 20. Utbredelse av Cambisols p
Page 41 and 42: Endostagnic Cambisol (Dystric, Silt
Page 43 and 44: 3.4. Fluvisols Utbredelse Fluvisol
Page 45 and 46: I Norge har omtrent halvparten av F
Page 47 and 48: Figur 26. Grov platestruktur med ty
Page 49 and 50: 3.5. Gleysols Utbredelse Gleysol ko
Page 51 and 52: Fysiske egenskaper Gleysols kan ha
Page 53 and 54: Mollic Gleysol (Clayic): er karakte
Page 55 and 56: 3.6. Histosols Histosol kommer fra
Page 57 and 58: Kjemiske egenskaper De kjemiske ege
Page 59 and 60: Limnic Histosols består av jordsmo
Page 61 and 62: Figur 32. Utbredelse av Podzols på
Page 63 and 64: Endogleyic Podzols er en fellesbete
Page 65 and 66: Serien opptrer på randmorener hvor
Page 67 and 68: Figur 35. Forekomster av Regosols i
Page 69 and 70: 3.9. Stagnosols Stagnosol kommer fr
Page 71 and 72: Fysiske egenskaper Høyt silt- og/e
Page 73 and 74: Tabell 10. Utbredelse av Stagnosol-
Page 75: finsand. Disse litt grovere lagene
Page 79 and 80: Figur 41. Utbredelse av Umbrisols p
Page 81 and 82: 3.11. Planert jord og dyrka fylling
Page 83 and 84: Figur 43. Utbredelse av planert ell
Page 85 and 86: Egenskaper • Selvdrenert jord med
Page 87 and 88: 4. GEOGRAFISK FORDELING AV JORDSMON
Page 89 and 90: Figur 48. Jordsmonnkart med regioni
Page 91 and 92: 4.1. Region 1. Områdene utenfor Ra
Page 93 and 94: På de store leirslettene er det ko
Page 95 and 96: 4.2. Region 2. Raet og Jeløya Figu
Page 97 and 98: Allsidig planteproduksjon i region
Page 99 and 100: Karakteristikk for region 3 • Dom
Page 101 and 102: 4.4. Region 4. De ravinerte leirjor
Page 103 and 104: Figur 62. Planert og uplanert ravin
Page 105 and 106: Karakteristikk for region 5 • En
Page 107 and 108: 4.6. Region 6. Monaryggen og tilgre
Page 109 and 110: Figur 70. Stagnosolslette, Tosebygd
Page 111 and 112: Karakteristikk for region 7 • Run
Page 113 and 114: 4.8. Region 8. Marker, Aremark og g
Page 115 and 116: Selv om region 8 har større andel
Page 117 and 118: Karakteristikk for region 9 • Den
Page 119 and 120: 5. EKSEMPEL PÅ KART I MÅLESTOKK 1
Page 121 and 122: 116
Page 123 and 124: 118
Page 125 and 126: 6. AKTUELL LITTERATUR Buol, S. W.,
show all

JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD - Skog og landskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?