Ungdoms digitale hverdag - Ungdata
Ungdoms digitale hverdag - Ungdata
Ungdoms digitale hverdag - Ungdata
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1 Innledning<br />
Barn født på 1980- og 1990-tallet er blitt kalt Nettgenerasjonen, eller den<br />
<strong>digitale</strong> generasjonens barn. De utgjør en generasjon hvor informasjons- og<br />
kommunikasjonsteknologi ikke utgjør et nytt innslag, men heller er noe som<br />
alltid har vært der. Selv om enkelte har lite erfaring med bruk av IKT, er det<br />
noe de er vant med å se i sine omgivelser. IKT står for Informasjons- og<br />
kommunikasjonsteknologi, og omfatter bruk av PC, mobiltelefon, Internett,<br />
dataspill og lignende. Det er bred enighet om at IKT påvirker de fleste områder<br />
i samfunnet, som arbeid, hjem, skole, politisk deltagelse, kommunikasjon<br />
og samhandling mellom mennesker, samt utvikling av rollemodeller og<br />
ungdomskultur.<br />
Dagens unge behersker ofte den nye teknologien bedre enn sine<br />
foreldre. Foreldre er både engstelige for negative sider ved teknologibruken,<br />
samtidig som de mener at datakunnskaper er avgjørende for at barna skal<br />
lykkes på skolen, og ellers i samfunnet (Endestad, Brandtzæg, Heim,<br />
Torgersen og Hertzberg Kaare, 2003). Dette samsvarer med en polarisering<br />
både i befolkningen generelt og blant forskere. Hovedfokus er ofte enten på<br />
mulighetene som ligger i denne utviklingen, ellers fokuseres det på farene,<br />
som nettavhengighet, voldspåvirkning fra spill, inaktivitet som følge av mye<br />
tid brukt på data, osv.<br />
Livingstone (2002) sammenfatter variasjoner i hvordan denne teknologiske<br />
utviklingen oppfattes. Optimistene ser nye muligheter for demokrati<br />
og politisk deltagelse, for kreativitet, selvpresentasjon, lek og spill, samt en<br />
viktig kilde til informasjon. Pessimistene snakker om at IKT betyr slutten på<br />
barndommen som en egen periode, da barn mye tidligere enn før introduseres<br />
for voksenverdenen. Interaktive medier forsterker individualiteten og<br />
det privatiserte levesett, på bekostning av nasjonal kultur og tilhørighet. Vi<br />
ser en sammensmelting av entusiasme og angst, samt et press på enkeltindivider<br />
og samfunn på å følge denne utviklingen, ledsaget av en redsel for<br />
ikke å klare å følge med.<br />
Larson, Wilson og Mortimer (2002) har gitt en fremtidsanalyse om<br />
hvordan IKT kommer til å påvirke <strong>hverdag</strong>en til fremtidens ungdommer. De<br />
mener Internett vil gi større tilgang til informasjon, institusjoner, mennesker,<br />
på tvers av landegrenser, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, sosial posisjon<br />
og utseende. Det gir muligheter for ungdommene til å delta, innhente<br />
informasjon, få støtte og bekreftelse, og forme nye vennskap. IKT vil også<br />
– <strong>Ungdoms</strong> <strong>digitale</strong> <strong>hverdag</strong> – 11