Ungdoms digitale hverdag - Ungdata

Tabell 3-3: Prosentandelen med PC og Internett hjemme, etter fars utdannelsesnivå.
Fars utdannelsesnivå PC Internett
Høyskole eller universitet 97 90
Videregående skole 95 83
Ungdomsskole 91 73
Det viste seg at vi også her fant interessante kjønnsforskjeller. Blant barn av
foreldre med kun ungdomsskole, var det flere gutter med PC hjemme (95%)
enn jenter (89%), og flere gutter med Internett hjemme (78%) enn jenter
(70%). Tilsvarende kjønnsforskjeller var ikke så utpreget blant elever med
foreldre med høyere utdannelse. Dette kan tyde på mer tradisjonelle
kjønnsroller blant de med lavest utdannelse.
Det er dermed ikke noe som tyder på at det er store strukturelle ulikheter
i samfunnet som gjør at barn av innvandrere eller barn av foreldre med lav
utdannelse ikke har tilgang til PC og Internett hjemme. Men den store
utbredelsen av hjemme-PC/Internett gjør samtidig at de som ikke har faller
enda mer utenfor. Det kan hende at konsekvensene av manglende tilgang er
større for barn av innvandrere, eller barn av foreldre med lav utdannelse,
sammenlignet med etnisk norske barn, eller barn med høyt utdannede foreldre.
I sin bok om «Digitale skiller», hevder Frønes (2002) at jo bedre tilgangen er,
jo større er sannsynligheten for økende sosial ulikhet. Dette fordi forskjeller i
kompetanse og ressursulikheter gir økte utfoldelsesmuligheter. Det er ikke
nok med tilgang. Man må også vite hvordan PC’en og Internett skal brukes for
å øke egenkompetansen, både når det gjelder det å beherske datamaskinen
(brukerkompetanse), og det å bruke Internett som en informasjonskanal (mer
avansert bruk). Dette innebærer ikke at lik tilgang ikke er av sentral betydning,
men at dette ikke oppløser de digitale skillelinjene.
3.2 Det moderne barnerommet
Det har blitt påpekt at ungdom i dag har en mer utpreget soveromskultur enn
tidligere. Mye av fritiden befinner de seg på sitt eget rom, til forskjell fra
tidligere generasjoner som tilbrakte mer av sin fritid utendørs (Livingstone,
2002). Livingstone snakker om en privatisering av barndommen, eller en
soveromskultur. Hun mener mye av grunnen til at barna er flyttet fra gaten
og inn på rommene sine, er en økende frykt hos foreldrenes for hva som kan
skje med barna hvis de ikke er under deres oppsyn. Denne utviklingen får
ifølge Livingstone (2002) konsekvenser for medietilfanget i dagens barnerom.
Da mer tid tilbringes på barnerommet, øker kravene til hva rommet skal
inneholde.
– Ungdoms digitale hverdag – 21