Juristkontakt 4 • 2004

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 4 – 2004 38. ÅRGANG 

uristkontakt 

Ytringsfrihet på arbeidsplassen: 

Mest lønnsomt å 

holde kjeft! 

Advokater tenker kvalitet Make lov Myten om statsansatte

European Young Lawyers Scheme 

London/Edinburgh 

The European Young Lawyers Scheme (EYLS) offers the opportunity to young 

European legal practitioners to become acquainted with the legal systems of 

England/Wales and Scotland, while networking with young lawyers from all 

over Europe. The experience is one of high quality professional and personal 

development. 

Participants take part in an intensive course of study that is followed by a 

professional attachment to a firm of solicitors and to barrister chambers in 

London, or to an advocate in Edinburgh. 

The courses run from January-July 2005 and in February the groups spend 

one week together in Northern Ireland. 

Candidates should be under 36 years of age, have at least 2 years of experience 

as a lawyer and have a good knowledge of English. 

The academic fees and certain other costs of the programme, including the 

week in Northern Ireland are covered centrally by British Council Norway. 

There may be a requirement to supplement this grant with a privately found 

contribution to cover maintenance costs. 

One or two Norwegian candidates are usually chosen to attend the course 

each year. Applications are now being taken for the 2005 scheme. 

Further information and an application form can be downloaded from the 

British Council web site: www.britishcouncil.no or obtained at the following 

address: 

Sarah Prosser, Director, British Council Norway, Fridtjof Nansensplass 5, 

0160 Oslo. sarah.prosser@britishcouncil.no Telephone 22 39 61 91, 

Fax 22 42 40 39 

Deadline for applications: Friday 4th June. Interviews will be held on 

Thursday 10th June

Juristkontakt 4/04 

6 

18 

24 

26 

48 

Holde kjeft? 

Mange arbeidsgivere oppfordrer 

sine ansatte til å ta opp kritikkverdige 

forhold. Men de fleste 

velger å tie stille. 

Konsekvensene er for store. 

Ytringsfrihet…? 

Revolusjon? 

Var hun bare et offer 

– eller sto hun i ledtog 

med sine revolusjonære 

kidnappere. 

I april ble siste rettssak 

etter Patty 

Hearst-saken avsluttet 

– 30 år etter. 

Make lov? 

En felles nettportal for offentlige 

etater og kommisjoner i USA er 

ment som første skritt på veien 

mot større deltakelse for folket 

i utarbeidelsen av lovene. 

Kvalitet? 

Advokater selger sin 

kompetanse, men 

også tilgjengelighet 

og oppfølging av klientene. 

Her er det 

muligheter for kvalitetsheving, 

mener 

Eurojuris Norge. 

Latsabber? 

Det er to nasjonale folkesporter i 

Norge, hevder NJs forhandlingssjef 

– den ene er å skryte på seg 

overtid, den andre er å klage på 

offentlig ansatte. 

5 

6 

12 

18 

22 

24 

26 

29 

30 

32 

36 

38 

42 

46 

47 

48 

50 

53 

56 

59 

På tråden: Fredrik Heffermehl 

Ansattes ytringsfrihet brukes ikke: 

Nå gjelder det å holde kjeft! 

Siden sist 

30 år siden Patty Hearst: 

Advokater, våpen, penger – og revolusjon! 

Christian IVs lov 400 år: 

Da danskene ikke forstod norsk 

Lovgiver vil nå publikum i USA: 

Spillet om lovene 

Kvalitetssertifisering av advokatvirksomhet: 

Sikrer bedre oppfølging av hver klient 

Internasjonal prosedyrekonkurranse: 

Norsk 6. plass i Genève 

For å sikre en god tur: 

Huskelisten for ferien 

Sivilombudsmannen: 

Tjenstlig tilrettevisning og pålegg om 

å si unnskyld 

Hvem eier blodprøven din: 

DNA-testing av kriminelle kan bli rutine 

Meninger 

• Ladommer Mats Stensrud: 

Domstoladministrasjonen og dommeres verv i 

næringsvirksomhet 

• Advokat Thomas Lidal Jamne: 

Frist for fortsatt varetektsfengsling 

• Petter Klyve: 

Hvem har eiendomsretten? 

Stilling ledig 

Ny stilling eller adresse? 

Annonseinformasjon 

Her er NJ: 

Vår og tid for lønnsoppgjør 

Kommentar: 

Som tiøringer blant femøringene 

Klart svar 

• Har du en god nok arbeidsavtale? 

• Lønnsjustering som følge av endring 

i stillingsinnhold 

Jurister 

Hva skjer? 

What’s in it for me?

NY 

utgave 

www.gyldendal.no/akademisk/ 

NORGES 

LOVER 

foreligger nå i ny 

og ajourført utgave. 

• Kr 725,– 

• Fingermarkører kr 65,– 

Norges Lover selges 

i bokhandelen

PÅ TRÅDEN 

Hva føler du nå, 

Fredrik Heffermehl 

Juristen og fredsaktivisten leder Norges Fredsråd. På bildet møter 

Heffermehl (til høyre) den forræderidømte atomteknikeren Mordechai 

Vanunu som nylig slapp ut av fengsel i Israel. Han mener Norge må gi 

Vanunu opphold på humanitært grunnlag. 

– Hva engasjerer deg i disse dager? 

– Å få den israelske atomfangen Vanunu, verdens mest kjente samvittighetsfange, 

ut av Israel. Han ble løslatt 21. april etter sytten år i fengsel, tolv av 

dem i isolat på 6 kvm. Jeg fryktet å finne et vrak, men han utstrålte helse og 

humør. Helt ufattelig. Forbudet mot utreise er en grov krenkelse av hans 

menneskerettigheter, og jeg håper Israels domstoler snart vil sette de 

hemmelige tjenester på plass. Dette handler ikke om «security policy» 

men om «the security of the police and politicians». 

– Hvor burde juristene være mer synlige? 

– I kampen for å få overført grunnleggende rettsnormer fra det nasjonale 

plan til det overnasjonale plan. Å utnytte svake nasjoner ved tvang, utpresning, 

bestikkelser og korrupsjon må ikke gi gevinst, men straff. Det trengs en 

effektiv «nabolov», slik at f.eks. atomvåpen kan stanses. Vi må «replace the 

law of power with the power of the law». 

I en bok, «Peace is Possible», har jeg med en del erfaringer om det praktiske 

arbeid og prosessene for å utvikle internasjonal rett. Atomopprustning 

pågår for fullt også i dag, nå primært i USA i atomkappløp med seg selv, 

mens nye stater blir atommakter. Flere jurister bør støtte arbeidet mot dette. 

– Hvis du ikke var jurist – hvilket yrke ville du valgt? 

– Jurist er, stort sett, noe jeg var. I de siste 20 år har jeg drevet med internasjonal 

fred og nedrustningspolitikk, foredrag, fredsorganisering, oversettelse 

og skribentvirksomhet. 

– Er det noe du skulle ønske du hadde bedre tid til å gjøre? 

– Familie, venner, dans, musikk, litteratur, teater, reiser. Jeg føler at det å 

bevare det som er poenget med det hele, tvinger meg til å bruke tiden på 

atomvåpen. Et paradoks. 

– Hvilke tre personer ville du invitert til middag og hvorfor? 

– Bush, Cheney og den indiske forfatteren Arundhati Roy, som spenstigere 

enn noen formulerer poengene om USA i verden. At deres kriger skaper et 

stadig større antall terrorister, ser vi jo, og det er så selvsagt at de ikke kan 

unngå å skjønne det. Krigen mot terrorisme må ha helt andre mål. 

Ole-Martin Gangnes/Foto:Scanpix 

Juristkontakt 

Medlemsblad for Norges Juristforbund 

Ansv. redaktør: 

Erik Graff eg@jus.no 

Redaktør: 

Jan Lindgren jl@jus.no 

Journalist: 

Ole-Martin Gangnes omg@jus.no 

Design/layout: 

Kristine Steen, PDC Tangen as 

Teknisk produksjon: 

PDC Tangen as, Aurskog 

Annonsekontakt: 

Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement: 

Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Signerte artikler står for forfatternes 

egne synspunkter. Det samme gjelder 

intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Redaksjonen avsluttet 3. mai 2004 

Forsidefoto: Pang Pang 

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 4 – 2004 38. ÅRGANG 

Juristkontakt 

Ytringsfrihet på arbeidsplassen: 

Mest lønnsomt å 

holde kjeft! 

Advokater tenker kvalitet Make lov Myten om statsansatte

Ansatte bruker ikke ytringsfriheten: 

Nå gjelder det 

å holde kjeft! 

Norske arbeidstakere er redde for å ytre seg dersom de oppdager kritikkverdige forhold. 

Konsekvensene er for store. Men de fleste arbeidsgivere ønsker å fremstå som svært åpne. 

Ikke minst kommunene. 

– Det er skummelt hvis det ikke foregår en debatt, sier dr. juris. Kyrre Eggen. 

Nå kan det bli et sterkere vern av arbeidstakere som varsler om snusk og fanteri på jobben. 

Av Ole-Martin Gangnes 

«Nå gjelder det å holde kjeft», sa statsminister 

Michelsen til Bjørnson i 1905. Han 

mente dette var det lureste å gjøre rent 

taktisk. Mye tyder på at det er lurest å 

holde kjeft også i 2004. I alle fall for arbeidstakere. 

Oppdager man noe kritikkverdig 

allmennheten burde vite, kan det 

få større konsekvenser å si ifra enn ikke å 

gjøre det. Det gjelder både i privat og offentlig 

virksomhet. 

Bare 6 prosent tør si ifra 

En undersøkelse gjort blant kommuneansatte 

gir en pekepinn på ytringsfrihetens 

kår på norske arbeidsplasser. I 

undersøkelsen, utført av Opinion, svarer 

bare 6 prosent at de ville vurdere å gå til 

pressen hvis de oppdaget kritikkverdige 

forhold. 

Norsk presseforbund har også sett 

på kommunene. Den viser at forvirringen 

om hva som kan ytres, er stor. 

Det mangler ikke på regelverk, men 

mye er feilforklart eller ubesvart. Nesten 

ingen i undersøkelsen kunne forklare 

6 Juristkontakt 4 • 2004 

forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt. 

– Det er de sosiale reaksjonene mer 

enn de rettslige konsekvensene som gjør 

ansatte tilbakeholdne. I Norge har vi en 

kultur for at lojalitet settes veldig høyt, 

sier advokat og dr. juris. Kyrre Eggen til 

Juristkontakt. 

Spørsmålet er hvordan lojalitet tolkes, 

og hvor lojaliteten skal ligge. 

Eggen har skrevet avhandlingen «Ytringsfrihet. 

Vernet om ytringsfrihet i 

norsk rett». Nylig har han også skrevet en 

artikkel i tidsskriftet «Arbeidsrett» om 

ansattes ytringsfrihet. 

De som blåser i fløyta 

Eggen mener det er flere forhold som får 

ansatte til å unngå å si ifra. 

– Det er ikke mange incitamenter for 

å gjøre det, sier han. 

Stillhet kan innebære belønning og 

bedre muligheter for forfremmelse. Men 

like viktig mener han det er med rettslig 

usikkerhet på dette området. 

– Dessuten er ytringsfrihet noe abstrakt. 

Det er kanskje lettere å forholde 

seg til et begrep som lojalitet. 

Begrepet whistleblowing, å si ifra om 

ulovlig eller skadelig virksomhet, er blitt 

diskutert de siste årene. Mange har etterlyst 

et bedre vern av dem som blåser i 

fløyta. 

– Når det gjelder dette med såkalt 

whistleblowing, har det vært behov for en 

viss klargjøring. Det er ingen incitamenter 

for å si ifra dersom man kommer over noe 

som er kritikkverdig. Det er nok behov 

for å styrke mulighetene til å kunne 

melde fra om uheldige forhold. Ofte vet 

man ikke hvor alvorlig en sak er, der og 

da. Den kan være mindre alvorlig enn det 

så ut som, eller det kan være omvendt. 

Man vet gjerne ikke hele sannheten om 

en sak før det har gått en tid. Å kreve en 

slags sannhet fra dag én blir derfor vanskelig. 

Ofte skjer klargjøring gjennom nettopp 

debatt, sier Kyrre Eggen. 

Ansatte som ikke bruker ytringsfriheten 

når den burde vært brukt, kom-

mer som regel heldigere ut enn dem 

som gjør det. 

I en del land har man laget egne regler 

for slike tilfeller. I USA kan whistleblowers 

belønnes med en prosentandel 

av den boten arbeidsgiveren eventuelt 

blir dømt til å betale. I England er det et 

detaljert regelverk på området. 

– Jeg er ikke sikker på om et detaljert 

regelverk vil løse noe av dette. Dette 

dreier seg om forholdet mellom mennesker. 

Ofte følges ikke slike regler i praksis, 

noe som slår begge veier. Men det som 

er viktig å arbeide for, er en bevisstgjøring 

på dette feltet. Det er på den måten 

det kan skapes konstruktiv debatt, sier 

Kyrre Eggen. 

Må legge til rette 

Det er over to millioner nordmenn som 

er ansatt i et arbeidsforhold. Som alle andre 

har også disse lov til å ytre seg 

innenfor ytringsfrihetens rammer. En ytring 

kan anses som ulovlig, men likevel 

De færreste ville si ifra om kritikkverdige 

eller ulovlige forhold 

på arbeidsplassen sin, 

selv om arbeidsgiveren oppfordrer 

til det, viser en undersøkelse. 

De frykter at de personlige 

konsekvensene ville bli 

for store (foto: Pang Pang). 

Juristkontakt 4 • 2004 7

– Lojalitetsplikten er ikke ubetinget. 

Den skal ikke gå lenger enn 

det som er nødvendig for arbeidsforholdet. 

Er interessene tunge 

nok, vil de også gå på bekostning 

av arbeidsgiveren, sier advokat dr. 

juris. Kyrre Eggen (foto: Thomas 

Bjørnflaten/Scanpix). 


være tillatt. Hensynet til ytringsfriheten 

kan veie tyngre enn arbeidsgiverens 

interesser. Hensynet kan til og med, i 

visse tilfeller, veie tyngre enn taushetsplikten, 

påpeker Kyrre Eggen. Det er 

mange eksempler på at taushetsplikten 

brukes både tilfeldig og kreativt. 

– Hvor skal lojaliteten til f.eks. en offentlig 

ansatt person ligge? Hos innbyggerne, 

ordføreren, rådmannen, nærmeste 

sjef? 

– Lojaliteten må ligge hos den allmennheten 

man er satt til å tjene. 

Det er likevel spilleregler: 

– Man må vurdere når man ytrer seg 

og hvordan man ytrer seg. Som en hovedregel 

bør man ta opp saker internt 

først. Og dersom man går ut med saker, 

bør det gjøres i sømmelige og saklige 

former. Samtidig må jo ledelsen legge til 

rette for at man kan gå tjenestevei. Det er 

ikke alltid tilfelle. En leder som lukker 

døren, eller ikke er interessert i kritikk 

og debatt, har et problem, sier han. 

I Stortingsmeldingen om ytringsfrihet 

som ble lagt frem i mars, understrekes 

behovet for et sterkt vern av ansattes ytringsfrihet. 

Det er bare ytringer som påviselig 

kan skade eller skader arbeidsgiveren 

på en unødvendig måte, som skal 

være ulovlige. 

– Rammene for ansattes ytringsfrihet 

består av en sammensatt vurdering. Med 

i den vurderingen er hvordan man ytrer 

seg og hvilken stiling man har, sier han. 

En informasjonsavdeling eller informasjonssjef 

skal ikke være et hinder for 

at ansatte skal kunne ytre seg. 

– Det er selvfølgelig helt legitimt å ha 

strategier for informasjon i en virksomhet, 

men det skal ikke forhindre ansattes 

like legitime rett til å kunne ytre seg, presiserer 

Eggen. 

Ikke ubetinget lojalitet 

Ytringsfrihet kan dreie seg om frihet til å 

ytre seg, informasjonsfrihet, frihet til å 

forholde seg taus, meningsfrihet og til en 

viss grad krav på å få informasjon og ytre 

seg gjennom andres kommunikasjonskanaler. 

Det er imidlertid grenser for ytringsfriheten. 

Forhold som avgrenser friheten 

er arbeidsavtaler, styringsrett, lojalitetsplikt 

og troskapsplikt. 

Kyrre Eggen peker på at arbeidsgiver 

har full kontroll over ytringer som gjøres 

i arbeidsgivers navn. Men det stiller seg 

annerledes når de fremsettes i eget navn. 

Problemene kommer når arbeidsgiver 

reagerer på slike ytringer. For hva er 

egentlig illojalt? 

– Lojalitetsplikten er ikke ubetinget, 

sier Eggen. 

Den skal ikke gå lenger enn det som 

er nødvendig for arbeidsforholdet. Er 

interessene tunge nok, vil de også gå på 

bekostning av arbeidsgiveren. 

– Ytringen må også presenteres slik at 

man skjønner at den ikke gjøres på 

vegne av arbeidsgiveren, sier Kyrre Eggen. 

– Er det forskjell på ansatte i privat og 

offentlig sektor? 

– Det som kan tale for en noe større 

ytringsfrihet for de offentlig ansatte, er at 

de er forvaltere av allmennhetens interesser. 

Men også privat virksomhet har et 

stort samfunnsansvar, så forskjellene er 

egentlig ikke så store. 

– Hva med embetsmenn som sitter 

nært makten? 

– Det vil hele tiden være en pågående 

debatt mellom embetsmenn og politikere 

her. Men det er klart at du mister 

noe av din ytringsfrihet hvis du sitter 

veldig nært makten. 

– I dag opplever mange arbeidstakere 

store omorganiseringer på arbeidsplassen. 

Ikke minst i offentlig sektor. I hvor 

stor grad kan de ansatte ytre seg om det 

som har med deres egen arbeidsplass å 

gjøre? 

– De kan benytte seg av ytringsfriheten 

også i en slik interessekamp. Men 

man må jo også her holde seg til tema og 

la det foregå i saklige former, sier Kyrre 

Eggen.

Mange ønsker 

ikke debatt 

I fjor laget Norsk Presseforbund undersøkelsen «Tause tjenere?». 

Den tar for seg informasjons- og uttalereglement i et utvalg norske 

kommuner. Undersøkelsen viser at det hersker stor forvirring. 

– Mange kommunalt ansatte må være 

veldig usikre på egne rettigheter, hvis de 

kun forholder seg til det kommunale regelverket, 

sier generalsekretær Arne Jensen 

i Norsk redaktørforening. 

Eksemplene rundt om i landet er 

mange. Ofte skal det ikke mye til før arbeidsgiver 

reagerer. 

Lederen av en fritidsklubb hadde invitert 

lokalavisen til åpningen av nye lokaler. 

Men det var noe som manglet: 

PCer. Lederen forklarte at kommunale 

etater ikke ble enige om hvem som 

skulle betale for disse, og at det derfor 

drøyde med å få dem på plass. 

Dette kom på trykk. Konsekvens: 

Innkalt på teppet. Slikt måtte ikke 

komme ut. 

I Oslo fikk kommunen refs av Sivilombudsmannen 

etter å ha reagert sterkt 

på at en ansatt uttalte seg om det han 

oppfattet som kritikkverdige forhold. 

Men støtte fra Sivilombudsmannen hjelper 

ikke nødvendigvis en ansatt som 

allerede er blitt utsatt for represalier. 

I mange kommuner skal det ikke eksistere 

noe som er kritikkverdig… 

– Det kommunale tilbudet er godt 

Undersøkelsen fra Presseforbundet viser 

at mange kommuner ønsker samme profil 

som en privat bedrift. Markedsføring 

og informasjon skal tilpasses. 

Noen ganger kan det bli litt vel mye 

av det gode: 

«Aurskog-Høland er en trivelig og god 

kommune å bo og arbeide i. Det kommunale 

tjenestetilbudet er godt. Oppvekstvilkårene for 

barn og ungdom er også gode», slår kommunen 

selv fast. 

Og videre: «Dersom mediebildet stort sett 

er negativt, går det utover den enkelte ansattes 

motivasjon og arbeidsglede, og også i enkelte 

tilfeller vedkommendes lojalitet. Tilsvarende er 

en god medieprofil et viktig bidrag til å etablere 

en enda mer motivert og effektiv organisasjon.» 

I Ullensaker kommune skulle det 

ikke så mye til før en rektor havnet på 

teppet. Han hadde rost foreldrene for å 

ha vist engasjement i forhold til barnas 

skole. Det skjedde gjennom en liten folder 

som ble sendt ut til de som hadde 

barn på skolen. Foreldrene hadde tidligere 

møtt opp med plakater på politiske 

møter for å protestere mot kutt. 

Reaksjonen ble skriftlig advarsel. 

Ifølge Romerikes Blad var begrunnelsen 

at «som administrasjonens representant burde 

ikke en rektor og en enhetsleder utrykke seg 

slik». 

I Oslo forsøkte, ifølge NRK, skoleetaten 

å hindre foreldreutvalget ved tre skoler 

å ta opp saker med byens politikere. 

Demokratisk problem 

Det vrimler av forskjellige regler for ytringsfrihet 

i kommunene. De går under 

mange forskjellige navn. Presseregler, 

mediedirektiv, uttale- og informasjonsregler, 

lojalitetsprinsipper, informasjonsstrategi 

osv. Reglene fremkommer både 

som deler i arbeidsreglement og som et 

ledd i strategier ved presseomtale. 

Håndhevelsen og tolkningen av det 

interne regelverket fungerer også forskjellig. 

Noen politikere vil overlate det 

meste til administrasjonen, særlig det 

som er problematisk. Ofte er det rådmannen 

som styrer informasjonen. Noen 

kommuner nekter i praksis de ansatte å 

snakke med pressen. 

Men hva skjer med det lokale engasjementet 

og lokaldemokratiet når det 

legges lokk på relevant informasjon? 

Undersøkelsen konkluderer med at 

problemet ofte er det som ikke står i re- 

Enkelte arbeidsgiveres regler 

for ytringsfrihet hindrer enhver 

mulighet for de ansatte til å 

kommunisere med omverden om 

kritikkverdige eller kriminelle 

forhold på arbeidsplassen. 


glementene. De ansattes ytringsfrihet 

slås sjelden fast. 

I gjennomgangen av de forskjellige 

regelverkene er det mye godt lesestoff. 

Her er noen eksempler: 

• «Det bør etterstrebes å få positive nyheter 

fra vår virksomhet ut i media» (Gausdal) 

• «Vi bør som hovedregel ikke uttale oss som 

privatpersoner om forhold innen vår egen 

etat» (Re) 

• «Kommunal informasjon skal bidra til god 

kommunikasjon mellom kommune og 

samfunn» (Stjørdal) 

• «Det er bare rådmannen og kommunalsjefene, 

og etter nærmere avtale informasjonssjefen, 

som kan gi generell informasjon 

om kommunen» (Tromsø) 

• «I tillegg til ordfører kan rådmannen på 

kommunens vegne gi opplysninger overfor 

media. Andre arbeidstakere må avklare 

ikke kurante uttalelser med rådmannen» 

(Dovre) 

• «Kravet til lojalitet ovafor kommunen sine 

interesser er absolutt» (Veste Slidre) 

• «Etikk er å vere lojal mot dei reglar og 

ordningar som gjeld i fylkeskommunen» 

(Sogn og Fjordane fylkeskommune) 

RING FOR BESTILLING: 


Mytisk lojalitet 

Rapporten peker på at lojalitetsplikten 

i mange tilfeller er svakt fundert og ikke 

utdypet. 

Det gir den et nesten mytisk preg, er 

blant konklusjonene. 

Professor Jan Fridthjof Bernt ved 

Universitetet i Bergen er ikke glad for 

praksisen. 

– Det er mye informasjon som det 

ikke er mulig for oss å få, hvis vi ikke får 

det fra innsiden. Hvis det bare er den 

politiske eller administrative ledelsen 

som bestemmer hva vi får vite, så vil vi 

ikke ha noen muligheter til å forholde 

oss kritisk til hvordan man bruker offentlige 

ressurser og hvordan man oppfyller 

de forpliktelser som lovgivere har pålagt 

stat og kommune. Verden går ikke fremover 

på grunnlag av at folk klapper hverandre 

på ryggen, eller sier vi gjør så godt 

vi kan – verden går fremover på grunnlag 

av kritikk fra noen som har grunnlag for 

å komme med kritikk, sa han til NRK 

Brennpunkt i forbindelse med undersøkelsen. 

Bernt mener lojalitetsplikten brukes 

og misbrukes i et omfang som fører til 

«nærmest absurde resultater». 

DERES LEVERANDØR AV 

• Dommer- og advokatkapper 

(Dame-og herremodell) 

• Protokollførerkapper 

Kappen leveres i førsteklasses 

materialer med 

helforet forstykke 

Kr 3950,inkl. 

mva 

Vi levere også slitesterke 

overtrekksposer for frakt/ 

oppbevaring av dresser og kapper, 

3 strørrelser fra 1m – 1,6m. 

VI UTFØRER OGSÅ 

• Forandring og reparasjon av kapper 

• Bytte av slagsilke 

Henda • 6530 Averøy 

Tlf.: 71 51 46 99 • Faks; 71 51 49 01 

E-post: pallan.som@online.no 

Dårlige kår 

på 50-tallet 

De første tjue årene etter 

annen verdenskrig fremstår 

som de verste for 

ytringsfriheten. 

Det påpeker Hans Fredrik Dahl og 

Henrik G. Bastiansen i boken Hvor 

fritt et land? I forhold til 1950-tallet 

virker mellomkrigstiden ganske 

idyllisk. 50-tallet var preget av 

kald krig og at Arbeiderpartiet 

nærmest styrte landet enerådig 

ved hjelp av rent flertall på Stortinget. 

I 1950 forsøkte regjeringen å få 

vedtatt beredskapslovene med forslag 

om bl.a. forhåndssensur av 

pressen i tilfelle «krig, krigsfare 

og lignende forhold». 

Etterkrigstiden var også preget 

av en slags «presseetisk unntakstilstand». 

Særlig sviktet pressen 

sin rolle som rettssikkerhetens 

vokter i forbindelse med landssvikoppgjøret, 

og opposisjonen mot 

NATO slapp heller ikke særlig til i 

den partistyrte norske pressen. 

Radiokringkasting ble et statlig 

monopol fra 1933, i likhet med 

fjernsynet fra1960. Kringkastingsmonopolet 

varte frem til januar 

1982 da Norge ble et «flerkanalsamfunn». 

Den nye datateknologien, særlig 

Internett, har styrket ytringsfriheten, 

mener forfatterne. Samtidig 

har det individualisert kommunikasjonsprosessene, 

slik at vi 

står i fare for å miste det offentlige 

rom: Alle kan si hva de vil, men 

ingen hører på.

– Kan ikke forby 

alt vi ikke liker 

Regjeringen har fremmet en 

stortingsmelding om ytringsfrihet 

med forslag til ny utforming 

av §100 i Grunnloven. 

I tillegg foreslås en del lovendringer. 

Ansattes ytringsfrihet 

kan bli styrket. 

– Vi må ha en vid toleranse for ytringsfrihet, 

selv om det kan være krevende, 

uttalte justisminister Odd Einar Dørum 

da forslaget ble lagt frem. 

Han understreket at vi må tåle 

ytringer vi misliker. 

– Vi kan ikke forby alt vi ikke liker, 

sa han. 

Vern av whistleblowers 

Når det gjelder ansattes ytringsfrihet 

stiller Regjeringen seg positiv til lovbestemmelser 

som gjør at ansatte tør 

å bruke retten til å varsle allmennheten 

om kritikkverdige forhold. Den mener 

det også bør vurderes å lovfeste forbud 

mot taushetsplikt for offentlig ansatte 

om informasjon som allmennheten har 

krav på i henhold til offentlighetsprinsippet. 

– Rent generelt synes jeg det forslaget 

som nå foreligger fra Regjeringen 

er bra. De har beholdt hovedtrekkene 

fra ytringsfrihetskommisjonen. Det er 

også noen innskrenkninger og dermed 

kommer ikke de helt store endringene. 

Det viktige er at dette nå skyves opp på 

grunnlovsnivå, mener dr. juris. Kyrre 

Eggen. 

Her er de andre forslagene: 

• Politisk reklame: Går inn for å oppheve 

dagens lovforbud, men vil ha 

reguleringer. 

• Rasistiske ytringer: Skjerpet vern 

mot rasistiske og hatefulle ytringer. 

Skyldkravet skal endres. 

• Oppheve forhåndskontroll: Vil fjerne 

forhåndskontroll av film, men vil ha 

domstolskontroll. Vil beholde filmsensur 

for barn. Vil ikke forandre dagens 

bestemmelser om blasfemi og 

pornografi. 

• Offentlighetsprinsippet: Skal grunnlovfestes. 

Må være tungtveiende 

grunner for å gjøre inngrep i prinsippet 

om dokument- og møteoffentlighet. 

• Infrastrukturkrav: Grunnlovfeste et 

krav til infrastruktur slik at individer 

og grupper sikres en faktisk ytringsmulighet. 

• Redaksjonell uavhengighet: Vil ta 

opp spørsmålet om lovfesting av 

denne. 

Æren får svakere vern 

Ærekrenkelser har vært et aktuelt tema 

en stund. I forslaget som nå foreligger, 

går man inn for at det grunnlovmessige 

vernet mot å bli holdt til ansvar for ærekrenkelser 

styrkes. 

– Vi må ha en vid toleranse for ytringsfrihet, 

selv om det kan være krevende, 

sier justisminister Odd Einar Dørum 

(foto: Bo-Aje Mellin). 

«En vid ytringsfrihet på dette området 

vil styrke åpenheten og den offentlige 

samtalen. Ærekrenkende utsagn kan 

imøtegås bedre i den offentlige debatt enn 

ved en rettssak. Man bør dessuten være 

tilbakeholden med bruk av straff som 

reaksjon mot ærekrenkelser», heter det. 

– Når det gjelder ærekrenkelser, 

legger forslaget fra regjeringen nå opp 

til at prinsippene fra EMD legges inn i 

den norske grunnloven. Kommisjonen 

ville gå noe lenger enn dette, men det er 

altså her forslaget ligger. Norsk høyesterett 

har etter mitt syn stadfestet at man 

følger denne linjen, sier Kyrre Eggen. 


Siden sist 

Namsmann med 

pepperspray 

Namsmannen i Drammen ruster seg mot 

farlige og aggressive beboere som kastes ut 

av egen bolig, skriver Drammens Tidende. 

I dag har namsmannen bæretillatelse for 

pepperspray, og nå søker etaten også om 

skuddsikre vester. – Det er blitt mye tøffere. 

Tidligere tilkalte vi politiet en sjelden gang. 

I dag skjer det jevnlig, sier namsmannen til 

Drammens Tidende. 

Felte populært spill 

En svensk tingrett slår fast at World Games 

Internationals (WGI) virksomhet er å betrakte 

som et kjedebrevsspill, også kalt pyramidespill. 

En 40 år gammel svensk kvinne 

er av Örebro tingrett dømt for å ha fremmet 

deltagelse i pyramidespillet WGI, skriver 

Göteborgs-Posten ifølge Hegnaronline. 

HIV og juridiske 

rettigheter 

En levekårsundersøkelse blant hivpositive 

foretatt i 2002, fastslår at mennesker 

med hiv har liten kunnskap om 

sine rettigheter. Organisasjonen Pluss- 

LMA har derfor utarbeidet heftet «HIV & 

JUS» som et ledd i å øke bevisstheten 

blant mennesker med hiv. Heftet tar for 

seg de fleste områder der en hiv-diagnose 

kan ha betydning, som f.eks. trygd, 

asylsøkere, pasientrettigheter og 

barnevern. 


Fransk advokat 

skal forsvare Saddam 

Den franske advokaten Jacques Verges 

har påtatt seg jobben å forsvare Saddam 

Hussein. Han har tidligere forsvart 

Carlos «Sjakalen» og nazi-forbryteren 

Klaus Barbie. 66 år gamle Hussein sitter 

fengslet på ukjent sted. Det er den USAutnevnte 

regjeringen i Bagdad som forbereder 

rettssaken mot landets tidligere 

diktator. Tiltalen kan komme til å inneholde 

anklager om folkemord og forbrytelser 

mot menneskeheten. Etterforskningen 

ledes av den amerikanske etterretningstjenesten 

CIA. 

Gode resultater 

for promilleprogram 

I fjor gjennomførte 221 notoriske 

fyllekjørere et promilleprogram. 

Åtte av ti fullførte programmet. En 

undersøkelse Kriminalomsorgens 

Utdanningssenter har utført, viser 

at 11,6 prosent av dem som 

gjennomførte promilleprogrammet, 

fyllekjørte på nytt, skriver 

Dagsavisen. Det er verstingene 

innen fyllekjøring som domstolene 

over hele landet nå kan 

dømme til å delta i promilleprogram 

i stedet for å sone i 

fengselsanstalter. 

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

Konkurransetilsynet med bøterabatt 

En ny konkurranselov trådte i kraft 1. mai. Etter mønster fra USA og EU innfører Norge 

et system med bøterabatt for bedrifter som innrømmer kartellvirksomhet. Bøter for 

prissamarbeid vil bli betydelig skjerpet i den nye loven, men førstemann som legger alle 

kort på bordet, vil kunne få bøterabatt, skriver Dagens Næringsliv. Ordningen gjelder 

foretak og ikke enkeltpersoner. 

Jurister fra øst 

forberedt på EU 

Polske jusstudenter er i full gang med å 

forberede seg til landets inntreden i EU. 

I den østtyske grensebyen Frankurt an der 

Oder lærer de både polsk og tysk rett, 

rapporterer Aftenposten. – Det kunne 

være fristende å søke seg til et av de 

mange internasjonale advokatbyråene 

i Warszawa. De betaler godt og byr på 

interessante utfordringer, forklarer unge 

polakker avisen snakker med. Andre har 

mest lyst på en karrière i Berlin. 

Uenige om urfolksretter 

Jusprofessorene Hans Graver og Geir 

Ulfstein utredet Regjeringens forslag til 

Finnmarkslov på oppdrag av Justisdepartementet. 

Departementet er ikke 

enig i rådene de får. I et brev til justiskomiteen 

skriver Odd Einar Dørum at 

Regjeringen ikke fullt ut kan slutte seg til 

rapportens beskrivelse av folkeretten, 

herunder ILO-konvensjonen om urfolk 

og stammefolk. Det melder NRK. 

Konvensjonen tar for seg beskyttelse av 

landrettigheter. Ifølge Dørum kan den ikke 

forståes som et krav om å gi eier- og 

besittelsesrettigheter til de områder 

som urfolk tradisjonelt befolker. Det har 

derimot Graver og Ulfstein påpekt i sin 

rapport.

Lærer opp studenter fra øst 

Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) 

starter nå rettshjelp for kvinner i Litauen. 

Jusstudenter fra Vilnius har vært i Oslo for 

å lære i forbindelse med oppstart av et rettshjelpsprosjekt 

for kvinner. Senere skal også 

St. Petersburg opprette et prosjekt. Rettshjelpskontoret 

i Vilnius skal bygges opp og 

drives i samarbeid med Women’s Issues 

Information Centre (WIIC) i Litauen. 

Prosjektet er støttet av norsk UD, og arbeid 

mot såkalt trafficking er sentralt, melder 

Universitas. 

Terapeuten like blid 

I anledning lanseringen av boka «Ungdom 

bak volden» snakker den tidligere voldsmannen 

Victor (20) ut i Dagbladet om sitt 

møte med psykiatrien. – Jeg hadde vært hos 

flere psykologer fra jeg var tretten. Men hos 

Alternativ til Vold var de ikke så veldig 

«psykolog», skjønner du? Om jeg slo ned ti 

stykker i helga, så ble ikke terapeuten sur, 

forteller han. Victor betegner de mest voldelige 

ungdomsårene som «den beste tida i 

livet mitt». – Å slåss gir meg et sinnssykt 

kick. Noe av det samme som du får av 

tagging. Kicket er det jeg savner mest, 

sier han. 

Justisfolkets 

krimfavoritter 

Avisa Nordland har «kartlagt» krimfavorittene 

til en del kjente aktører på 

justisarenanen. Eva Joly liker Patricia 

Highsmith. Mens Odd Einar Dørum 

leser Agatha Christie og ser på britisk 

tv-krim. Ola Thune i Kripos trekker 

fram Kjell Ola Dahl, Henning Mankell 

og Jon Michelet. Ingelin Killengreen 

liker P.D. James, mens advokat Mona 

Høiness har John Grisham som favoritt 

blant krimforfatterne. 

Jusstudentene klager mest 

I Bergen er det jusstudentene som klager mest. 

De klager nesten fire ganger mer på eksamensresultatene 

enn SV- og HF-studentene. Mens om 

lag én prosent av SV- og HF-studentene har 

klaget på sensuren fra høsten 2003, har over 

5 prosent klaget på jussensuren. Lavere gradsstudentene 

på psykologi ligger like bak, med 

4,9 prosent. Det melder studentavisen Studvest. 

Håret kan avsløre terrorister 

Kjemikalier man bruker når man lager bomber, 

forblir i håret selv om man forsøker å 

vaske dem ut. Derfor kan håranalyser være 

viktig i etterforskningen av terrormistenkte. 

Det melder Science Daily ifølge forskning.no. 

Bombemannen fra Oklahoma, Timothy 

McVeigh, hadde rester av sprengstoff på 

skjorten sin. Nå viser det seg at om han 

hadde skiftet skjorte, ville det likevel vært 

mulig å finne rester av sprengstoffet i 

håret hans. Håranalyse blir i dag brukt 

som bevis for narkotikamisbruk. Hår er 

også egnet fordi det vanligvis blir vasket 

sjeldnere enn hender og klær. 

Nordisk konferanse om mekling 

10.-12. september arrangeres Nordisk konferanse for mekling og konflikthåndtering. Det er 

organisasjonen Nordisk forum for mekling som står bak den fagtunge konferansen, som skal 

foregå i Skövde i Sverige. Over tre dager skal konferansen ta for seg familiemekling, konflikthåndtering 

på arbeidsplassen og på skolen, konfliktmekling i næringslivet og i lokalsamfunnet, 

mekling som alternativ eller supplement i straffesaker og konfliktmekling i det internasjonale 

fredsarbeidet. Konferansen skal fokusere på nordiske erfaringer og refleksjoner. 

«Slik håper vi å bli mer bevisst på hva som er vår kulturelle ryggsekk i møte med globaliseringen», 

heter det i programmet. Se også www.n-f-m.org eller www.mekon.no. 

Risikofylt å ta fri ved jobbytte 

Personer som tar seg fri en periode før 

de begynner i ny jobb, står i praksis uten 

trygderettigheter de fire første ukene. Frem 

til 1. januar i år var opptjeningstiden etter 

avbrudd i arbeidsforhold på 14 dager. Denne 

opptjeningstiden ble imidlertid utvidet til 

fire uker i statsbudsjettet for 2004, melder 

Aftenposten. Regelen kan også ramme 

ansatte som er i sin første jobb. Skulle den 

nyansatte bli syk eller bli utsatt for en ulykke 

i løpet av de fire første ukene i jobb, står 

arbeidstageren uten rettigheter i forhold til 

sykelønnsordningen. Regelen gjelder dessuten 

hvis du tar ulønnet permisjon i mer 

enn fjorten dager. 

Risikerer tiltale for datavold 

I Sverige etterforskes et dataspill fordi det 

inneholder rasistiske og sadistiske innslag. 

De som har spredt spillet «Postal 2» risikerer 

nå tiltale, melder Dagens Nyheter. 

Spillet går ut på å drepe flest mulig mennesker 

inne på et postkontor. Det er en 

postansatt som skyter mot kolleger og 

kunder, og spilleren velger om han skal 

skyte svarte, muslimer, homofile, politifolk 

osv. Svenske myndigheter har innledet en 

såkalt forundersøkelse for å finne ut om 

distributøren skal tiltales. 


Siden sist 

Vil overvåke all trafikk 

I den lille Florida-byen Manalapan i 

USA vurderer man å montere overvåkningskameraer 

for å registrere samtlige 

som kjører inn i byen. Det kommer 

som følge av et innbruddsraid 

i byen. Kameraene skal registrere 

bilnummeret og ansiktet på sjåføren. 

I løpet av sekunder sjekkes det om 

personen er etterlyst eller om bilen 

er stjålet. Det melder avisen 

SunSentinel.com. 

Politiet ønsker også å opprette en 

database over bilskilt som man av 

andre grunner vil holde øye med, for å 

registrere også disse. Tanken er å 

lagre informasjonen slik at bevegelser 

kan etterspores til senere. 

Mener fradrag for gaver 

er ulovlig 

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener skattefradrag 

for gaver til frivillige organisasjoner 

bryter med EØS-avtalen, skriver Vårt Land. 

ESA mener ordningen er ulovlig fordi skattefradraget 

bare gjelder norske organisasjoner. 

ESA skriver i et brev til Finansdepartementet 

at ordningen derfor er i strid med 

prinsippet om fri flyt av kapital. Regjeringen 

er imidlertid uenig i ESA syn på saken. 


– Truer ikke 

organisasjonsfriheten 

Jusprofessor Henning Jakhelln ser ingen 

store prinsipielle problemer med transportarbeidernes 

krav om et eget lønnstillegg 

for organiserte. Jakhelln mener at enhver 

fagorganisasjon står fritt til å utforme krav 

som gir fordeler til deres egne medlemmer. 

– Hvis organisasjonen synes de skal ha et 

lønnstillegg som er utformet sånn og sånn, 

står de fritt til å formulere kravet på den 

måten de ønsker, og så er det opp til 

arbeidsgiver å svare på det, sier han 

til Nettavisen. Arbeidsgiversiden 

mener kravet er i strid med prinsippet 

om organisasjonsfrihet. 


Krekar fikk erstatning 

Mullah Krekar er tilkjent en erstatning på nesten 400.000 kroner fra nederlandske myndigheter 

for fengslingen i Nederland i 2002. Erstatningen på 45.000 euro er om lag åtte ganger 

så høy som den Krekar ble tilkjent av en rett i Haarlem i fjor, skriver det nederlandske 

nyhetsbyrået ANP ifølge NTB. 

Innvandrere får ikke jobb 

Norsk utdanning eller perfekte norskkunnskaper holder ikke for norske arbeidsgivere. 

Ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning har opptil dobbelt så stor sjanse for å bli 

arbeidsledige etter uteksaminering ved universitet eller høyskole, sammenlignet med 

etniske nordmenn, skriver Universitas. Det viser en rapport fra Norsk Institutt for studier av 

Forskning og Utdanning (NIFU). – Norskkunnskaper så ut til å ha liten betydning. Hvorvidt 

de var utdannet i Norge eller utlandet gjorde heller ingen merkbar forskjell. Det eneste som 

syntes å bety noe, var at de var ikke-vestlige, sier Liv Anne Støren, sosiolog og forfatter av 

rapporten. 

F-ordet skaper problemer 

Amerikanske medieselskaper og artister protesterer mot at det ikke skal være lov å si ordet 

«fuck» på tv. Federal Communications Commission (FCC) har bestemt at tv-selskapet NBC 

brøt loven da U2-vokalisten Bono sa det forbudte ordet på utdelingen av Golden Globeprisene 

i fjor. Det har nå ført til en strøm av protester, som anklager kommisjonen for å 

begrense ytringsfriheten. Mer enn 20 kringkastere og medieselskaper – og det amerikanske 

skuespillerforbundet Screen Actors Guild – ber FCC revurdere sin kjennelse, melder journalisten.no. 

Mobbeofre 

mangler rettsvern 

Ofre for mobbing på arbeidsplassen har 

store problemer med å nå frem i retten. 

– De har i virkeligheten et mangelfullt rettsvern, 

sier advokat Nils H. Storeng til 

Aftenposten. 

Fem dommere refset 

Fem norske dommere har fått kritikk 

fra Tilsynsutvalget for dommere 

– samtlige på grunn av treg saksbehandling. 

Det viser en gjennomgang VG 

har foretatt av de klagesakene som er 

avgjort til nå. I det mest graverende tilfellet brukte 

en tingrettsdommer 2 år og 4 måneder på å avgjøre en 

fordelingssak. Selv om den mannlige dommeren i perioder hadde vært syk, mente 

utvalget likevel at han var ansvarlig for saksbehandlingen. Siden opprettelsen høsten 

2002 har Tilsynsutvalget for dommere mottatt til sammen 107 klagesaker.

Mobiltelefoner kan fakke forbrytere 

Politiets kriminalsjef i København oppfordrer danskene til å fotografere forbrytere med 

mobiltelefonkamera. I det hele tatt bidrar vanlige borgeres bruk av mobiltelefon til å ta 

forbrytere på fersk gjerning. – Vi har oppfordret befolkningen til å ringe til politiet når de 

ser en forbrytelse. Da vil det også være nærliggende at de trykker på knappen til kameraet 

eller videoen. Det ville være praktfullt om vi kunne oppdra folk til å bruke kameraet 

når de er vitne til lommetyveri, hærverk eller et overfall, sier kriminalsjef Per Larsen til 

Jyllandsposten ifølge digi.no. 

Utvidet sykehusvalg 

Samene i Norge, Finland og Sverige bør få 

velge sykehusbehandling på tvers av landegrensene, 

mener en ekspertgruppe som jobber 

med den Nordiske samekonvensjonen. 

– Målsettingen er å gi samer best mulig 

behandling ved institusjoner som kan møte 

deres behov faglig, språklig og kulturelt, 

sier Carsten Smith, som leder ekspertgruppen, 

til avisa Nordlys. Det er rundt 100.000 

samer i Norge, Sverige og Finland. Forslaget 

legges fram for politisk behandling i alle tre 

landene neste år. 

Dansk dommer spredte barneporno 

En dansk dommer som er siktet for besittelse av barneporno, drev 

den reneste barneporno-sentralen fra sin private PC. Han skal ha 

spredt minst 2770 bilder og 455 filmklipp på Internett. Ifølge 

Jyllandsposten har han innrømmet distribusjon av bildene. Han har 

også tilstått å ha hatt ytterligere 670 bilder lagret. Men politiet mener 

antallet bilder har vært langt høyere enn det han tilstår. Også for et år 

siden ble danskene rystet av barnepornoavsløringer blant folk i 

betrodde stillinger. Da ble en 38-årig politifullmektig dømt for besittelse 

og spredning av tusenvis av bilder. Han brukte både sin private 

datamaskin så vel som politiets. 

Grete Faremo vs Turboneger 

Filadelfi a-pastor Gunnar Jeppestø er ikke glad for at bandet 

Turboneger skal spille i Vennesla. Han mimrer nostalgisk om 

opptredener av en tidligere justisminister. 

– Da jeg var på bygdefester, fikk vi helt andre impulser. 

Musikken var ikke destruktiv. Jeg husker vi fikk flotte kjærlighetsviser, 

blant annet countrysanger med hun som tidligere var 

justisminister, Grete Faremo, sier han til Fædrelandsvennen. 

Eksplosjon i salg av sikkerhet 

Villaeiere er ikke lenger de eneste som sikrer seg mot innbrudd med 

alarm koblet til en vaktsentral. Bransjen vokser med 30 prosent i året, 

og det er i leiligheter det monteres flest nye alarmer. 

Sikkerhetsrådgiver Nils Skarning har jobbet i bransjen i over 30 år. 

Han tror at usikkerheten i samfunnet generelt bidrar til vekst i alarmbransjen. 

– Men selskapene har jo også en ganske aggressiv markedsføring 

av boligalarmer, sier Skarning til Aftenposten. 

Ikke gjør narr av løven! 

Logoen til NRK-programmet «Brød og 

sirkus» med Knut Olsen er en slags parodi 

på riksvåpenet. – Klart misbruk, sier 

Utenriksdepartementet ifølge Aftenposten. 

Regelverket og straffeloven er klinkende 

klar på at misbruk av løven er straffbart, 

og det gjelder ikke bare direkte kopier. 

Også løver som «kan forveksles» med 

riksvåpenet rammes. – Diplomatseksjonen 

tar nå saken opp med NRKs ledelse, sier 

fungerende pressetalsmann Eirik Bergesen 

i UD. 


Siden sist 

Michael Jackson 

sparket advokater 

Superstjernen Michael Jackson sparket 

advokatene sine. Mark Geragos, Benjamin 

Brafman og Thomas Meserau blir regnet 

som de beste, og har tidligere vært forsvarere 

for blant andre Robert Downey Jr, 

Winona Ryder, Bill Clintons bror Roger, 

rapperen Sean Combs og skuespiller Robert 

Blake. En storjury i California har reist formell 

tiltale mot Jackson for seksuelt misbruk 

av barn. Den 45 år gamle popstjernen 

og danseren har tidligere sagt seg ikke 

skyldig i sju tilfeller av utuktige handlinger 

mot en person under 14 år og i servering 

av alkohol til mindreårige. 

Eva Joly saksøker 

journalister 

I en bok om den franske avisen Le 

Mondes indre liv hevder to journalister 

at Eva Joly har vært en av avisens 

viktige kilder. Nå saksøker Joly journalistene 

Pierre Péan og Philippe Cohen 

for 400.000 kroner, skriver Dagens 

Næringsliv. – Det går en grense for 

hva man skal tåle av æreskrenkelser, 

sensasjonelle vinklinger og innblanding 

i privatliv, sier Eva Joly til DN. 

Det er i boken «La face cacheè du 

Monde» journalistene avdekker hvordan 

Le Monde angivelig skal ha bedrevet 

maktmisbruk, utpressing, tvilsomt 

lobbyarbeid og korrupsjon. Det hevdes 

blant annet at Le Monde trykket to 

avissider med utdrag fra Jolys første 

bok som takk for samarbeidet. 


Nye dommere kan endre 

abortlov 

I en stor demonstrasjon i Washington nylig 

advarte over en halv million amerikanske 

kvinner mot det de mener er Bush-administrasjonens 

forsett om å undergrave abortloven, 

melder Aftenposten. Hittil har ikke 

sammensetningen av dommerne i amerikansk 

høyesterett vært slik at abortloven 

har latt seg rokke, men flere av dommerne 

er nå så gamle at de kan komme til å trekke 

seg eller bli borte av naturlige årsaker. 

Aborttilhengerne frykter at Bush, dersom 

han blir gjenvalgt for fire nye år, vil benytte 

anledningen til å erstatte dem med dommere 

som åpner for å få abortloven omgjort. 


Vil ha strengere habilitetsregler 

Finn Kristian Marthinsen (KrF) er saksordfører for tomtefesteloven i Stortinget. VG har 

avdekket at hans barn kan tjene millioner på det forslaget Marthinsen jobber for. 

Professor i offentlig rett, Erik Boe, ved Universitetet i Oslo, mener at Stortinget bør utarbeide 

et strengere regelverk for inhabilitet. 

– Jeg tilhører dem som mener at Stortinget bør lage strengere habilitetsregler. Skjønt 

ikke så strenge regler som gjelder for domstoler og forvaltning. Stortinget har etter min 

mening vært unødig tilbakeholdne med å innføre et mer vidtgående regelverk når det 

gjelder habilitet, sier Boe til VG. Han mener Marthinsen i dette konkrete tilfellet burde 

kunne erklært seg inhabil og latt sin vararepresentant overta. 

Frykter bemanningskrise 

på sykehus 

Europeiske land frykter bemanningskrise 

for sykehusene fra høsten av. Årsaken er 

at alle leger fra august omfattes av EUs 

arbeidstidsdirektiv, skriver Tidsskrift for 

Den norske lægeforening. Direktivet innebærer 

at ingen leger kan jobbe mer enn 

58 timer per uke. I tillegg fastslår en EUdom 

at arbeidstidsbestemmelsene også 

skal gjelde for underordnede leger og annet 

helsepersonell. Problemet for sykehusene 

er at hver tilstedevakttime ved sykehus 

eller vaktsentral teller fullt ut som arbeidstimer, 

uavhengig av om det utføres arbeid 

eller ikke. 

Vil saksøke staten 

– Det vil helt sikkert komme søksmål mot staten fra enslige, mindreårige asylsøkere som ikke 

har fått den omsorgen de etter loven har krav på, sier advokat Rikke Lassen til Dagsavisen. 

Hun leder Advokatforeningens pro bono-prosjekt «Et løft for asylsøkende barn». I likhet med 

Barneombudet og Redd Barna mener Lassen at mindreårige asylsøkere som kommer til 

Norge, blir behandlet som annenrangs borgere. Lassen mener hovedproblemet er at asylsøkende 

barn av norske myndigheter først og fremst blir sett på som utlendinger, ikke barn. 

Og hun mener forskjellsbehandlingen skyldes penger.

80-åring i farskapssak 

En norsk kvinne i 80-årene har stevnet en 

jevnaldrende mann i en farskapssak. 

Mannen ble i 1944 frifunnet i herredsretten 

for å være far til kvinnens barn. Kvinnen 

hevder at dommen i herredsretten kan 

være feil og at mannen er faren, skriver 

Dagbladet. Kvinnens barn døde ifjor, og 

senere på året bestemte moren seg for å 

begjære farskapssaken gjenopptatt. Etter 

en paragraf i barneloven, som trådte i kraft 

1. januar 2002, kan en rettskraftig avgjørelse 

i en farskapssak bli krevd gjenopptatt hvis 

det ikke forelå DNA-prøve i saken. Det gjorde 

det ikke i 1944. 

Jus på ny måte 

Norsk Rettsmuseum i Trondheim har et nytt 

interaktivt undervisningsopplegg basert på 

en animasjonsfilm. Utgangspunkt er en 

husvisning, som etter hvert utvikler seg til 

en konflikt. 

– Noe av poenget er at det er brukeren 

som bestemmer fremdriften i den informasjon 

som gis, og hvilken retning den skal ta. 

Dette kan utvikle seg til en sivilsak, men 

også en offentlig sak, en straffesak. Med et 

slikt enkelt utgangspunkt får man anledning 

til å gå inn i rettsvesenet på en helt ny og 

spennende måte, forteller museets leder 

Johan Helberg til Adresseavisa. 

Æresmedlem 

i Advokatforeningen? 

Kåre Valebrokk kommenterer Odd 

Einar Dørums arbeid med å forandre 

tomtefesteloven som et slag det blir 

umulig å vinne. Fordi det uansett blir 

bråk. «Alt blir det bråk og rettssaker 

av. Et skred av rettssaker. Det meste 

han kan håpe på er å bli gjort til 

æresmedlem i Den Norske Advokatforening», 

kommenterer han i 

Aftenposten. 

Storaksjon mot datapirater 

Politi fra ti land slo nylig til mot profilerte piratkopieringsgrupper. 200 datamaskiner 

og servere ble konfiskert og over 100 personer ble pågrepet. Aksjonen var et ledd i en 

verdensomspennende politiarazzia, skriver It-avisen. Gruppene fjerner kopibeskyttelser 

på programvare og spill og distribuerer jevnlig det nyeste innen spill, musikk, 

film og programmer til servere og fildelingsnettverk. De beslaglagte maskinene og 

serverne skal inneholde tusenvis av opphavsrettsbeskyttete filer. 

Viktige terror-avgjørelser 

for Høyesterett i USA 

USAs høyesterett har nå tre saker til vurdering 

som vil bestemme hvor langt presidenten kan 

gå i å begrense borgerlige rettigheter i kampen 

mot terrorisme, melder New York Times. 

Den første gjelder en amerikansk statsborger 

av saudi-arabisk opprinnelse, som 

ble tatt til fange i Afghanistan. Hans navn er 

Yaser Esam Hamdi. Den andre er Josè 

Padilla, også han amerikansk borger. Under 

en reise til Midtøsten konverterte han til 

islam. For to år siden ble han arrestert på 

i Chicago, mistenkt for å ha planlagt å 

sprenge en såkalt «skitten bombe». 

Ingen av dem er blitt siktet eller tiltalt. 

De har nå sittet to år i varetekt, på en marinebase 

i Charleston, South Carolina. De har 

omsider fått advokatbistand, men det er blitt 

gitt dem som en innrømmelse, ikke en rett. 

NYHET 

NYWEB-SØK VERSJON 

BIBJURE ® 3 

Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. 

BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk 

informasjonshåndtering som omfatter 

publisert og internt materiale. Informasjon 

katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. 

Database i BIBJURE 3: 

• Nyere norsk juridisk litteratur. 

• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). 

• Nordiske festskriftsartikler. 

Arkiv som etableres av bruker: 

• Kartotek over eget bibliotek. 

• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. 

BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske 

registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. 

Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset 

innsyn er tilgjengelig. 

Dommer saksøker staten 

Tingrettsdommer Ole Christian Bjørnstad 

har saksøkt staten. Årsak: Domstoladministrasjonen 

nekter ham å ha tillitsverv ved 

siden av dommergjerningen. 

Han aksepterer ikke at Domstolsadministrasjonen 

(DA) stiller vilkår for hva han kan 

gjøre på fritiden. I stevningen hevdes det 

ifølge Aftenposten at staten ikke etter eget 

forgodtbefinnende kan endre arbeidsforholdet 

etter utnevnelsen. Bjørnstads prosessfullmektig, 

advokat John Chr. Elden sier til 

Aftenposten at en ordning som innebærer at 

en dommer har plikt til å registrere og søke 

om forlengelse av verv, ikke kan aksepteres 

ut fra prinsippet om dommeres uavhengighet 

og vil kunne sette vedkommende i et avhengighetsforhold 

til statsadministrasjonens 

velvilje. 

PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet 

lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet 

skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. 

Oppdatering: Ta kontakt. 

BibJure Tel: 2292-4000 

Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009 

0378 Oslo www.bibjure.com 


30 år siden Patty Hearst: 

Advokater, 

våpen, penger 

– og revolusjon! 

For tredve år siden ble et bankran i San Francisco i USA opptakten til en av den tids 

mest omtalte kriminalsaker, en sak som har forgreninger inn i 2004 og drapet på kona 

til en norsk lege. Foreløpig siste kapittel ble skrevet forrige måned. 

Penger, voldsromantikk og et vrangbilde av 60-tallets protestbevegelse er bl.a. 

ingrediensene. USA ble fem år tidligere sjokkert av Charles Manson – nå kom noe nytt. 

Av Ole-Martin Gangnes Foto: Reuters/Scanpix 

Det er formiddag 15. april 1974. 

Banken i San Francisco er full av kunder. 

Plutselig stormer fire hvite kvinner og 

en svart mann inn i banken og roper: 

Dette er et ran! 

I løpet av noen minutter har de ranet 

Hibernia Bank for over 10.000 dollar. 

Da politiet gjennomgår bankens 

videoopptak fra overvåkningskameraene, 

får de seg en overraskelse. En av ranerne 

er en nitten år gammel kvinne som har 

vært savnet i over to måneder. Det er milliardarvingen 

Patricia Campbell Hearst. 

Hun er bevæpnet og ser ut til å være aktiv 

deltaker i ranet. Bildene går verden rundt. 

Patty Hearst er barnebarnet til den 

legendariske og myteomspunnede avismogulen 

William Randolph Hearst – 


modellen for tittelrollen i filmen Citizen 

Kane. Familien er styrtrik. 

Dette var opptakten til en av 1970tallets 

mest oppsiktsvekkende kriminalsaker. 

Hva som egentlig skjedde, diskuteres 

fortsatt i USA. 

Krig mot de rike 

Patty ble kidnappet av to bevæpnede 

svarte menn og en hvit kvinne i leiligheten 

sin ved universitetet i Berkeley i 

California. Kidnapperne sto etter hvert 

frem som representanter for noe som 

kalte seg Symbionese Liberation Army 

(SLA). Det var en slags venstreradikal 

gruppe som hadde oppstått i Berkeley. 

En politisk kidnapping av arvingen 

i en kjent og rik familie førte til verdens- 

omspennende mediadekning. Det var 

mye radikal politisk aktivisme i studentmiljøene, 

ikke minst på Berkeley, men 

Patty Hearst hadde aldri markert seg 

politisk eller deltatt i voldelige markeringer. 

Men nå dukket hun opp i et 

bankran. 

Lederen av SLA, Donald DeFreeze, 

kalte seg Field Marshall Cinque Mtume. 

Akkurat som Charles Manson fem år 

tidligere, ville han starte en revolusjon. 

Målene var noe uklare, men den skulle 

starte blant de underpriviligerte i samfunnet. 

SLA erklærte krig mot dem med 

status og penger. De som var med i bevegelsen, 

måtte underkaste seg total 

lydighet og tilbedelse.

For tredve år siden poserte milliardærdatteren Patty Hearst med automatvåpen 

foran den syvhodede kobraslangen som var symbolet for Symbionese Liberation 

Army (SLA). Ikke lenge etter var hun involvert i gruppen som utførte en serie 

bombinger, drap og ran. 

Deltaker – ikke offer 

Ifølge sin egen forklaring i ettertid ble 

Patty Hearst holdt isolert med bind for 

øynene i to måneder. Hun hevder hun 

ble hjernevasket døgnet rundt – og 

fysisk og seksuelt misbrukt. Hun skal 

ha blitt tvunget til å spille inn lydbånd 

der hun angriper og hetser sin egen 

familie. 

Hennes far, Randolh Hearst, fulgte 

i begynnelsen ordrene han fikk fra SLA. 

Han fikk beskjed om å dele ut mat til 

fattige mennesker for millioner av dollar, 

men akkurat det gikk dårlig. Bevegelser 

som Black Muslims utnyttet muligheten 

til kuppe deler av varene. Andre stjal mat 

og videresolgte den. 

SLA ønsket også å få publisert budskapet 

sitt, noe de fikk. Da de enda en 

gang forlangte utdeling av matvarer, 

krevde Hearst at de i så fall måtte garanterte 

at datteren ble satt fri. Resultatet ble 

at forhandlingene med kidnapperne brøt 

sammen. 

Å vaske 

hjerner 

At offeret kan begynne å 

sympatisere med kidnapperen 

ble påvist under et 

bankran i Stockholm i 1973. 

Ble Patty Hearst rammet av 

det såkalte Stockholmssyndromet? 

Både forsvareren og hun selv 

hevder i alle fall dette. Under rettsaken 

i 1975 forklarte ekspertvitnet 

Robert Lifton hvordan det kunne 

skje. 

Slike forandringer er mulig hvis 

presset blir sterkt nok. Teoriene er 

mange, og en mengde bøker er 

skrevet om temaet. 

Nytt miljø og ny tankepåvirkning 

kan få mennesker til totalt å forandre 

perspektiv. Dette kan oppnås 

ved å skape et totalitært miljø og 

lade språket med ideologisk og 

følelsesmessig terminologi. 

Ved å fremstå som mystiske kan 

ledelsen manipulere frem reaksjoner 

som virker spontane på 

offeret. Deres tanker fremstår som 

de tjener et høyere mål, og tankene 

deres blir hellige for offeret. 

Ved å definere seg utenfor samfunnet 

fremstår egne tanker som 

rene. Da blir det også viktig å fjerne 

urene tanker. Motforestillinger 

forsvinner. 

Offeret må angre på sitt tidligere 

liv, og tilståelsene blir til 

selvkritikk. 

KILDER: 

Katherine Ramsland/Crime Library, 

BBC News, CNN, Dagbladet, 

Patty Hearst: «Her own Story».

I løpet av de neste ukene kom flere 

lydbånd der Patty spredte propaganda 

for gruppen. Det kom også et fotografi 

av henne der hun poserte bevæpnet 

foran SLAs symbol, en syvhodet kobraslange. 

På et av lydbåndene presenterte 

hun seg som Tania, oppkalt etter 

kjæresten til Che Guevera. Ikke lenge 

etter at dette fotografiet og lydbåndene 

ble offentliggjort, dukket hun opp som 

bankraner sammen med de andre i 

gjengen. 

Nå begynte politiet å se henne som 

en deltaker i stedet for et offer. Det ble 

sendt ut en arrestorde på henne. 

Skutt med cyanidkuler 

«Død over de fascistiske insektene som 

snylter på folket.» Det var ett av SLAs 

slagord. Den 31 år gamle lederen, 

DeFreeze, var en svart mann som hadde 

tilbrakt en del tid bak murene for 

småkriminalitet. Med seg hadde han 

en håndfull personer, hvite og svarte. 

Det var en broket forsamling av eksfanger, 

Vietnam-veteraner og kvinner 

som følte seg utenfor det amerikanske 

samfunnet. 

Gruppen bestod av flere kvinner enn 

menn, og den egentlige lederen var en 

lesbisk kvinne kalt Mizmoon Soltysik. 

DeFreeze tok navnet Cinque etter et 

slaveskip der fangene gjorde opprør og 

rømte underveis til Amerika. 

SLA var inspirert av studentenes 

antikrigsbevegelse på 60-tallet. Inspirasjon 

skal også ha kommet fra et fenselsprogram 

for afroamerikanere, som oppfordret 

dem til å gå sammen i et brorskap 

for å hjelpe hverandre. Etter hvert tiltrakk 

bevegelsen seg mange forskjellige 

radikale mennesker som i varierende 

grad deltok i gruppens kriminelle handlinger. 

Det historiske bakteppet var 

Vietnamkrigen, Watergate og kamp for 

svartes rettigheter. 

Gruppen kom i politiets søkelys etter 

drapet på undervisningsinspektøren 

Marcus Foster i 1973. Han ble skutt med 

kuler kledd med cyanid. SLA tok på seg 

ansvaret for drapet og erklærte at det var 

et ledd i krigen mot fascister. Årsaken 

skulle være at SLA var sterkt imot at 

studentene skulle utstyres med egne 

id-kort. 


Gruppens agenda var i det hele tatt 

noe uklar, men den bestod i å sikre at 

«folket» fikk det de hadde rett til. 

I januar 1974 ble to medlemmer tatt 

for drapet på Foster. I februar samme år 

kidnappet SLA Patty Hearst. 

Finansiere revolusjonen 

48 timer etter bankranet, kom det en ny 

meddelelse fra Patty Hearst. Hun slo fast 

at hun hadde deltatt sammen med sine 

«kamerater» og at våpenet hadde vært 

ladd. Pengene skulle brukes for å finansiere 

revolusjonen. Hun sa også at eventuelle 

påstander om at hun skulle være 

hjernevasket, var totalt feil. 

Det var ikke noe som tydet på at 

Patty Hearst tidligere hadde sympatisert 

med revolusjonære bevegelser. Hun var 

forlovet og hadde et godt forhold til foreldrene. 

Det har vært teorier om at hun 

hadde et kjærlighetsforhold til en av 

mennene i gruppen. Det var også snakk 

om at hun hadde hatt kontakt med 

gruppen tidligere og at kidnappingen 

kunne være arrangert. Spekulasjonene 

om dette pågår den dag i dag. 

En måned etter bankranet satt Patty, 

eller Tania som hun kalte seg nå, i en bil 

rett utenfor Los Angeles. Hun ventet på 

to SLA-medlemmer, Emily og Bill Harris, 

som var inne og stjal varer i en butikk. 

De ble tatt på fersk gjerning, men Patty 

Hearst fyrte av en rekke skudd som 

streifet butikkeieren, og de to unnslapp. 

Emily, Bill og Patty stakk avgårde og stjal 

bil etter bil for å komme unna politiet. 

En person som ble kidnappet under 

flukten, mente Hearst var meget aktiv. 

Ni tusen skudd avfyrt 

Dagen etter, 17 mai 1974, havnet Los Angeles-politiet 

i en to timers skyteepisode 

med SLA-medlemmer som var forskanset 

inne i en bolig. Ni tusen skudd ble avfyrt, 

og 500 politifolk omringet huset. Det hele 

ble direktesendt på TV. Til slutt begynte 

huset å brenne. Politiet kastet også inn 

tåregass da gruppen nektet å gi seg. Tre 

medlemmer ble skutt da de forsøkte å 

rømme, to døde av røykforgiftning og 

lederen DeFreeze skøt seg selv i hodet. 

Mange ventet å finne Patty Hearst 

blant de døde, men hun levde og var fortsatt 

på rømmen med Bill og Emily Harris. 

Sympatisører og nyrekrutterte medlemmer 

hjalp dem mens de var på flukt. 

En av disse var en kvinne ved navn 

Kathleen Soliah. Hun forsøkte blant 

annet å sprenge en politibil i lufta, men 

kom unna. Soliah levde i mange år senere 

under en annen identitet. 

I september 1975 ble endelig Patty 

Hearst pågrepet i en leilighet sammen to 

andre SLA-medlemmer. 

Familien leide den kjente advokaten 

F. Lee Bailey for å forsvare henne. 

Bailey gjorde seg forøvrig igjen bemerket 

som forsvarer for O.J. Simpson på 

1990-tallet. 

Benådet av Jimmy Carter 

Rettsaken ble kontroversiell. 

Bailey hadde hatt en rekke medieprofilerte 

saker tidligere og visste hvordan 

man brukte mediene til sin fordel. 

Dommeren var også temmelig PR-kåt og 

stilte opp til intervjuer om saken på forhånd. 

Saken begynte i februar 1976 og varte 

i 39 dager. Medhjelperen Kathleen Soliah 

ble tiltalt «in absentia». På tiltalebenken 

sammen med Patty Hearst stod også 

Kathleens bror Stephen. 

Bailey brukte en rekke ekspertvitner 

for å bevise at Patty var blitt hjernevasket 

og programmert av SLA. Aktor mente 

dette ikke stemte og brukte andre eksperter 

som påstod at Patty var en «rebel 

looking for a cause.» 

Til slutt kom juryen frem til at Patty 

Hearst var skyldig, og hun ble dømt til 25 

års fengsel. Dommen ble meget omdiskutert, 

og teoriene om hjernevasking eller 

ikke var vanskelige å bevise. Psykologer 

og psykiatere diskuterer fortsatt dette. 

President Jimmy Carter benådet 

henne på strenge vilkår i 1979. Dommen 

stod fortsatt på rullebladet, og hun fikk 

ikke fulle borgerlige rettigheter. Hun 

hadde da sonet 21 måneder. Patty Hearst 

giftet seg, fikk to barn og skrev et par 

bøker. Hun spilte også i noen filmer. 

Ting begynte å roe seg. Reagen og 

Bush sr. etterfulgte hverandre som presidenter. 

1970-tallet virket lenge siden, og 

radikale aktivistbevegelser fra den gang 

var gammel historie. 

Men så ble et SLA-medlem, som var 

på rømmen, funnet.

På flukt i 24 år 

I 1999 ble en kvinne ved navn Sara Jane 

Olson arrestert i sitt hjem i Minnesota. 

Hun var meget respektert i lokalsamfunnet. 

Men FBI mente hun hadde en voldelig 

fortid. Kvinnen var identisk med 

Kathleen Ann Soliah, som hadde vært på 

flukt fra politiet i 24 år. Hun hadde skiftet 

navn til Olson, giftet seg og fått barn. 

På 1970-tallet hadde Olson blitt vervet 

til SLA av en kvinne ved navn Angela 

Atwood. Da Atwood døde under skyteepisoden 

med Los Angeles-politiet, 

holdt Olson en flammende appell på et 

studentmøte. Der ble hun for øvrig filmet 

av sivilt politi. 

Etter at ledelsen av SLA døde, skal 

Olson ha fått en mer fremskutt posisjon. 

Og hun hjalp altså Patty Hearst på rømmen 

fra politiet. Hun fikk blant annet 

innkvartert henne i et hus som skulle 

være trygt for politi. 

Olson/Soliah utviklet seg til en ivrig 

og viktig person for SLA. Hun vervet 

også flere venner og egen familie til 

gruppen. Det var gjennom overvåkning 

av Olson at FBI til slutt kom på sporet av 

Patty Hearst. Men Olson unnslapp i 1975. 

Da Olson ble tatt, måtte Patty Hearst 

nok en gang til retten. Denne gangen 

som påtalemyndighetens vitne i en 

høring. 

Benådet på ny av Clinton 

Igjen kom sannhetsgehalten i Hearsts 

versjon av hendelsene på 1970-tallet 

i søkelyset. En person som hadde bistått 

Patty Hearst under flukten, påstod at hun 

var blitt med i gruppen frivillig og at 

kidnappingen var iscenesatt. 

Under påvente av en eventuell rettssak 

mot Olson fikk Patty Hearst i januar 

2001 en fullstendig benådning av president 

Bill Clinton. Det var noe av det siste 

han gjorde som president og betydde at 

rullebladet ble slettet. Patty fikk tilbake 

alle sine borgerlige retter. 

Sara Jane Olson ble senere dømt til 

20 års fengsel for å ha plantet bilbomber 

rettet mot politiet. Under soningen av 

den dommen ble Olson tiltalt for et 

bankran som hadde endt med drapet 

på Myrna Opsahl, gift med den norske 

legen Trygve Opsahl. 

Dette ranet skjedde i 1975. Fire fra 

SLA gikk inn i banken, mens Patty 

Hearst ventet i en av de to fluktbilene. 

Bankranet skaffet SLA 15 390 dollar og 

kostet Myrna Opsahl livet. Opsahl var 

en tilfeldig bankkunde. 

I 26 år ventet hennes norske enkemann 

og fire barn på at myndighetene 

skulle tiltale hennes drapsmenn. 

I 2002 stilte Patty 

Hearst opp på 

«Larry King Live» 

på CNN. Anledningen 

var at hun var hovedvitne 

i saken mot de 

fem SLA-medlemmene 

som stod tiltalt 

for ran og drap. 

Ringen sluttet 

Politiet pågrep i 2001 også tre andre tidligere 

SLA-medlemmer for denne saken, 

og Patty Hearst var påtalemyndighetens 

kronvitne. 

I november 2002 ble Olson og de tre 

andre dømt for drapet. De sa seg skyldige 

og fikk dommer på mellom seks og 

åtte år. 

En femte raner, James Kilgore, klarte 

imidlertid ikke politiet å spore opp. Han 

ble etterlyst, og det ble utlovet en dusør. 

Kilgore ble funnet i Sør-Afrika i 2002 og 

senere utlevert til USA. I Sør-Afrika var 

han universitetsprofessor under et annet 

navn. Han var gift og hadde to barn. 

26. april 2004 ble han dømt til fire 

og et halvt års fengsel for deltakelse 

under ranet der Myrna Opsahl ble skutt. 

Dommen kom altså nesten på dagen 

tredve år etter at Patty Hearst var med 

på sitt første ran. 

I dag lever Patty Hearst forholdsvis 

tilbaketrukket, men dukker av og til 

opp på filmpremierer og liknende. Hun 

ble sist sett i mars under premieren på 

filmen «Ladykillers». 


Christian IVs lov 400 år: 

Da danskene 

ikke forstod norsk 

Danskene under kong Christian IV klarte ikke å lese gammelnorsk – og måtte oversette loven 

vår. Det gikk ikke så veldig bra. Christian IVs Norske Lovbog fra 1604 var likevel gjeldende rett 

i Norge i 80 år. 

Nå ligger den 400 år gamle lovboka utstilt i Riksarkivet. Og til tross for feil – lovboken gir 

viktig kunnskap om eldre lovgivning her i landet. Den viser at Norge var en likestillingspioner. 


Da Christian IV besøkte Norge i 1591, 

ble han gjort oppmerksom på at det hersket 

stor forvirring om hva som egentlig 

var gjeldende norsk rett. Problemet var 

blant annet at de danske embetsmennene 

ikke skjønte hva som stod skrevet 

i den eksisterende lovboka. 

Den eksisterende loven var nemlig 

skrevet på gammelnorsk, et språk som 

var i ferd med å dø ut til fordel for dansk. 

Det var Magnus Lagabøtes Landslov fra 

1274 danskene ikke forstod et kvekk av. 

Få kunne lese loven 

Norge var en av de første land i Europa 

som fikk en felles lov for hele landet. Det 

kom med nettopp Magnus Lagabøtes 

Landslov i 1274. 

Før den tid hadde Norge ulike lover 

for hver av de fire lagtingene – Gulating, 

Frostating, Borgarting og Eidsivating. 

I 1269 fikk kong Magnus Håkonsson 

fullmakt fra Frostatinget til å lage en ny 

lovbok for Frostating. 

Litt senere satte kongen i gang med å 

lage en lov som etter hvert skulle gjelde 

for hele landet. Denne ble vedtatt på Gulatinget 

i 1274 og på de andre tingene de 

neste to årene. Kong Magnus fikk også laget 

en ny bylov og en lovbok for kongens 

hird. Det var etter dette arbeidet Magnus 

fikk navnet Lagabøt, dvs. lovforbedreren. 

Magnus Lagabøtes landslov var gjeldende 

rett i hele middelalderen. Men 

frem mot reformasjonen i 1536 overtok 


danskene mer og mer av statsstyringen 

i Norge, og det var etter hvert få som 

kunne lese de gammelnorske lovtekstene. 

Dansk rett vant mer innpass, og 

mange av de eldre lovene begynte å bli 

glemt. Forvirringen var stor 

Fikk fart i sakene 

Det var altså dette problemet man tok opp 

med kong Christian IV da han besøkte 

Norge i 1591. Året etter sendte han derfor 

ut en oppfordring til lagmennene om å 

møtes for å rette opp og forklare de gamle 

lovbøkene, slik at landsloven kunne trykkes 

på dansk. Men fart i sakene ble det likevel 

ikke før noen år senere. 

I 1602 var Christian IV igjen på besøk 

i Norge. Han skulle blant annet inspisere 

arbeidet med byggingen av Akershus 

festning. Arbeidet med å revidere loven 

ble tatt opp med kongen enda en gang. 

En stattholder, en kansler og en adelsmann 

fikk sammen med en gruppe lagmenn 

oppgaven med å revidere loven. 

Disse oversatte landsloven, så gjennom 

loven og rettet opp en del. De kom også 

med forslag til noen endringer. 

Kongen fikk siste ord 

i revisjonen, 

og den nye loven ble vedtatt i 1604. i juni 

året etter ble den sendt ut til domstolene. 

Full av feil 

Christian IVs Norske Lov fra 1604 er for 

det meste en oversettelse av Magnus Lagabøtes 

Landslov. Det dreier seg ikke om 

noen større lovendring. I Danmark 

hadde man ikke en yrkesutdannet juriststand, 

og grunnlaget ble derfor landsloven 

supplert med spredt lovgivning og 

en sedvanerett som speilet domstolenes 

praksis. Det var først da Christian Vs 

Norske Lov fra 1687 kom, at man brøt 

helt med den gammelnorske tradisjonen. 

Denne var helt bygd på dansk rett. 

Som en oversettelse av Magnus Lagabøtes 

Landslov er Christian IVs Norske 

Lov fra 1604 full av feil, og resultatet av 

arbeidet beskrives i beste fall som måtelig 

bra. De endringene som kom med, var 

stort sett uvesentlige. Mange rettsregler 

ble også forvansket eller tilfeldige.

Det var en manglende forståelse av de 

endringene som med tiden hadde utviklet 

seg, og mange antikverte lover ble beholdt. 

Samtidig forvansket man det man 

skulle fornye. Bøtesystemet ble rotet til 

slik at den fornærmede partens rett ble 

forvekslet med skadeerstatningen. 

Kvinners stilling 

Men akkurat som i den gamle landsloven 

viser Christian IVs Norske Lovbog at 

Norge var en pionernasjon når det gjelder 

kvinners stilling i lovverket. Loven 

gir kvinner rett til å arve odelsjord, og 

den beholder bestemmelser fra 1280 og 

1313, der det sies at ingen mann kan 

selge sin kones jord uten hennes samtykke. 

Han kan heller ikke misbruke 

særeiet hennes. 

Kvinner og menn er også likestilt når 

det kommer til hvem som skal råde over 

ekteskapet til døtrene. I engelsk og kontinental 

rett fra denne tiden har ikke 

kvinner de samme rettene. 

Alt i alt ble den nye lovboken et positivt 

bidrag for rettstilstanden i Norge. 

Ikke minst fordi dommere kunne forstå 

språket den var skrevet på. Trykkingen 

av flere lovbøker gjorde også at dommere 

som ikke hadde eid egne lovbøker, 

nå fikk det. 

I 80 år var Christian IVs Norske Lov 

gjeldende rett, før Christian V kom med 

en helt ny lovbok i 1687. 

KILDER: 

Riksarkivet, Magnus Rindal, 

Prosjekt for nettbaserte hovedfagsstudier UiO. 

Christian IVs 

norske lov 

fra 1604 ble 

trykket hos 

Henrich 

Waldkirch i 

København. 

4. juni 1605 ble 

den sendt ut 

til de tolv lagrettene 

i Norge. 

– en del av 

www.medlemsradgiveren.no 

Bilforsikring 

til medlemspris 

Ring i dag for tilbud 

Som medlem av Norges Juristforbund 

får du også meget gode tilbud på: 

• Hjemforsikring 

• Villaforsikring 

• Hytteforsikring 

• Reiseforsikring 

• Ulykkesforsikring 

• Næring – frie yrker 

• Student 

Test oss, så vet du mer… 

Ring 815 55 202 

eller besøk foreningens hjemmeside 

og klikk deg inn på MedlemsRådgiveren 

for bank og forsikringstilbud fra 

DnB NOR konsernet 

Juristforsikringen formidles av Vital Skade AS 


Lovgiver vil nå publikum i USA: 

Spillet om lovene 

Neste år skal 180 amerikanske offentlige etater, kommisjoner og liknende organer 

få en felles inngangsportal på Internett. Dette er bare en liten del av det såkalte 

«e-rulemaking» prosjektet. Millionsatsningen skal øke befolkningens muligheter til 

deltakelse når det utarbeides nye lover. Prosjektet har bl.a. knyttet til seg utviklere 

av elektroniske spill. 

24 Juristkontakt 4 • 2004


I USA er det et lappeteppe av systemer 

for bl.a. lovforarbeider, lagring av saksdokumenter 

og høringssvar. Et prosjekt 

til millioner av dollar skal erstatte dette 

med et høyt utviklet felles elektronisk 

system. Målet er å heve standarden på 

lovgivningen, melder Washington Post. 

Da er det ikke minst nødvendig å ha en 

god kommunikasjon med befolkningen. 

Så langt er det bare en «modul» i 

prosjektet som er oppe og går. Det er 

nettstedet www.regulations.gov. Her ligger 

alle lovforslag og kommentarer til dem 

tilgjengelig. Det neste, som nå er til vurdering, 

er et nettsted der underliggende 

studier og analyser skal være med. 

I fagmiljøene diskuteres det heftig 

hvordan ny teknologi kan involvere publikums 

rolle i lovgivningen, og hvordan 

teknologien kan brukes for å evaluere 

lovene. 

Lære demokrati av spill 

Prosjektet har også brakt sammen jurister, 

byråkrater og noe så uvanlig som 

spillutviklere for å diskutere interaktivitet 

mellom lovgiver og publikum. En 

av prosjektdeltakerne er jusprofessor 

Beth Noveck. 

– Kanskje vi kan bruke videospill for 

å trene befolkningen i f.eks. demokrati, 

sier hun til det amerikanske bladet 

Wired. 

Ifølge Noveck er det ikke helt lett å få 

akademikere i byråkratiet til å sette seg 

sammen med utviklere av spill. Men 

etter hvert fant de ut at det var mye 

snakke om. Ikke minst i måten å evaluere 

på. Kreativ sjef i Sony Online Entertainment, 

Ralph Koster, ble overrasket over 

Alle henvendelser må kun skje direkte 

til undertegnede på mobiltelefon 481 49 329. 

likhetene i måten å jobbe på. Både utviklere 

av elektroniske spill og lovmakere 

skal helst ha en kontinuerlig tilbakemelding 

fra brukerne. 

Samarbeidet med spillutviklere kan 

nok virke noe kuriøst, men det dreier 

seg om å hente inn impulser fra ulike 

miljøer. 

– Det er nødvendig å få folk ut av den 

lille båsen de sitter i og tilby dem et 

større miljø å diskutere og stille spørsmål 

i, sier Jonathan Breul fra IBM. 

Lite forskning 

Prosjektet engasjerer mange i det juridiske 

forskningsmiljøet. Professor Cornelius 

Kerwin ved American University 

er en av dem. Han regnes som en autoritet 

på lovgivningsprosessen. Kerwin 

mener universitetet han er tilknyttet bør 

vurdere å opprette et eget institutt viet til 

temaet. Han ser for seg et institutt som 

ikke er drevet ut fra politiske vurderinger 

og egeninteresser, som tilfellet er med 

mange av de såkalte «think-tanks» som 

er i USA i dag. I stedet bør instituttet ta 

for seg forskning på lovgivningsprosesser, 

forsøke å forbedre måten lover lages 

på og lære studenter om temaet. Kerwin 

mener prosessen rundt lovgivning er lite 

forstått av publikum og et felt det er forsket 

altfor lite. I alle fall sammenliknet 

med forskning rundt effekten av lover og 

domsavgjørelser. 

– Det blir gjort mye arbeid for å finne 

ut hvordan domstolene og Høyesterett 

gjør jobben sin, men bemerkelsesverdig 

lite om menneskene som skriver lovene, 

sier han til Washington Post. 

Veletablert advokatfirma i nye moderne lokaler 

2,5 time fra Oslo vurderes solgt. 

Bil.mrk. 

Behov for 

å se på 

proses- 

sen også 

i Norge 

– God forskning kan danne 

grunnlag for bedre lovgivning, 

sier justisminister Odd Einar 

Dørum. 

Også i Norge bør det forskes mer på jus 

og lovgivningsprosessen. Det etterlyste 

justisministeren i et intervju med Juristkontakt 

i fjor høst. 

Han mener ambisjonsnivået er for 

lavt når det gjelder forskning på jus. 

Nylig sendte han et forskningsmanifest 

til Forskningsrådet der han pekte på det 

samme. 

Dørum mener det er behov for forskning 

som analyserer hvilke faktiske 

virkninger forskjellige regler har eller 

vil ha. 

– Det er en type rettspolitisk forskning 

som krever mer enn rent rettsdogmatisk 

kunnskap. Den kan danne 

grunnlag for bedre og mer treffsikker 

lovgivning. Man kan på et empirisk 

grunnlag rydde vekk en del rettspolitisk 

uenighet, sa han til Juristkontakt den 

gang. 


Kvalitetssertifisering av advokatvirksomhet: 

Sikrer bedre oppfølging 

av hver klient 

– Vi som tilbyr advokattjenester, selger først og fremst kompetanse. Og den er individuell. 

Men vi selger også tilgjengelighet og oppfølging av klientene. Her kan vi heve kvaliteten 

betraktelig ved å innføre felles styringssystemer og rutiner. 

Dette hevder advokatene Ottar Nilsen og Jens I. Kobro som sitter i styret for advokatnettverket 

Eurojuris Norge. De har gått inn for at alle medlemsfirmaene skal ha oppnådd den 

internasjonale kvalitetssertifiseringen ISO-9001:2000 i løpet av inneværende år. Hittil er mer 

enn halvparten sertifisert. 

Av Jan Lindgren 

Når medlemmene i Eurojuris Norge nå 

innfører en felles kvalitetsstandard, har 

ikke dette noe direkte å gjøre med innholdet 

i de juridiske tjenestene de tilbyr. 

Fagkunnskapene må fortsatt hver enkelt 

advokat sørge for at til enhver tid er oppdatert. 

Kvalitetsstyringen går ut på å 

samordne alle prosedyrer, både de juridiske 

og de administrative, nedfelle dem 

i skriftlige manualer og så følge dem. 

Kan lettere bistå hverandre 

Naturligvis varierer det hvordan hvert av 

firmaene i nettverket er bygd opp, så 

manualene må individuelt tilpasses hvert 

advokatfirma. Men innenfor hvert firma 

skal det heretter bare være én måte å 

utføre en prosedyre på. 

– Det kan være vanskelig nok, ler Ottar 

Nilsen fra Harstad, styreleder i Eurojuris 

Norge. – Som regel er det minst en rutine 

for hver partner, og gjerne enda flere. 

– Hva skal gevinsten bli av en slik 

samordning? 

– Målet er en mer effektiv drift som 

kommer klientene til gode. Når alle følger 

de samme prosedyrene, kan de ulike ansatte 

mye lettere bistå hverandre, svarer 

Jens I. Kobro fra Oslo som er styremedlem 

i nettverket. – Dersom en klient eksempelvis 

ringer for å stille advokaten sin et 

spørsmål om saken mens han er i retten, 


kan en kollega enkelt finne frem i saken 

og svare eller følge opp på annen måte. 

– Et slikt kvalitetssystem må innebære 

store endringer i arbeidsrutinene 

for de fleste ansatte. Hvordan tar de imot 

alle forandringene? 

– Det er ikke til å fornekte at mange 

ansatte møtte kvalitetsstyringen med stor 

skepsis. Men etter hvert som vi kom 

gjennom de første fasene og begynte å se 

positive resultater av arbeidet, snudde 

stemningen gradvis mot mer entusiasme, 

sier Nilsen. 

Selv om sertifiseringen dekker de 

interne prosessene, er det kvaliteten på 

oppfølgingen av klientene som skal være 

hovedfokus. Derfor understreker de to 

advokatene at tilbakemeldingene fra klientene 

er avgjørende for en positiv videre 

utvikling av systemet. 

– Det ligger innbakt i kvalitetsstyringssystemet 

at vi jevnlig og systematisk 

skal måle kundetilfredsheten, foreta evalueringer 

og gjennomgå grundige konsekvensanalyser. 

Dette gir oss muligheten 

til å forbedre og utvikle oss innenfor 

hvert firma og som samlet nettverk, utdyper 

Kobro og Nilsen. 

Satser på faglig utveksling 

Eurojurist Norge består i dag av 12 advokatfirmaer 

med nærmere 120 advokater 

i alle landsdeler og er ett av overraskende 

få kjededannelser i denne bransjen. 

Nettverket utgjør den norske avdelingen 

av Eurojuris International med 

medlemsfirmaer i de aller fleste europeiske 

land. Totalt omfatter nettverket 

4500 advokater fordelt på 700 firmaer. 

Den norske avdelingen ble etablert 

i 1991 etter et dansk initiativ, og utvidelsen 

av nettverket foregikk stort sett 

gjennom bekjentskaper. 

– Mange av oss kjente hverandre 

gjennom ulike fora innen Den Norske 

Advokatforening og visste at vi hadde 

mye felles, forteller Ottar Nilsen. 

– Vi vokste frem parallelt med fusjonene 

som førte til en gruppe svært store 

advokatfirmaer med base i Oslo. Vi har 

beholdt vår selvstendighet og lokale forankring. 

Det gir oss muligheten til å betjene 

mindre klienter med samme sterke 

fokus som de større. Dermed representerer 

vi et alternativ til våre store konkurrenter, 

understreker han. 

Jens I. Kobro fremhever at nettverket 

har til hensikt å dekke den faglige bredden 

som mindre advokatfirmaer ellers 

kan savne. 

– Gjennom opprettelsen av flere faggrupper 

på tvers av firmagrensene og en 

elektronisk kunnskapsbank arbeider vi 

for å sikre hver enkelt advokat i nettver-

– Vi advokater selger først og fremst kompetanse, men også tilgjengelighet 

for klientene. På det siste området kan vi heve kvaliteten betraktelig ved å 

innføre felles rutiner, mener advokatene Ottar Nilsen og Jens I. Kobro i styret 

for Eurojuris Norge (foto: Jan Lindgren). 

ket en svært bred faglig ryggdekning, 

forklarer han. 

Nilsen og Kobro forteller at det faglig 

samarbeidet ikke er ferdig utviklet til nivået 

de ønsker, men at det stadig bygges 

ut. Stadig flere advokater bidrar med 

dokumentmaler til kunnskapsbanken, 

og det blir vanligere å sende ut en e-post 

med faglige spørsmål – til faggruppen 

eller alle advokatene i nettverket. 

– Men redselen for å bry de andre og 

bruke av deres tid henger fortsatt sterkt 

igjen. Med økende tillit og gjensidighet 

innen nettverket blir dette problemet 

mindre, tror de to. 

Måler kundetilfredsheten 

– Hvordan kom tanken på en felles kvalitetssertifisering 

inn i nettverket? 

– Et av medlemsfirmaene, Projure i 

Stavanger, satte i gang på egen hånd. Vi 

andre fikk ta del i deres erfaringer og forsto 

at vi alle ville ha stor nytte av dette. 

Nettverket valgte derfor å kjøpe prototypen 

fra Projure, og hvert medlemsfirma 

tilpasser den etter eget behov, sier Kobro. 

Han påpeker at de 12 firmaene har et 

såpass forskjellig utgangspunkt at en 

fullstendig samordning ville være uhensiktsmessig. 

Men de legger seg så nært 

opptil hverandre som mulig for å kunne 

utnytte nettverksfordelene optimalt. 

– Betyr sertifiseringen egentlig så 

mye for klientene? 

– Nei, ikke direkte. Klientene er kun 

opptatt av kvaliteten på oppfølgingen og 

det fagjuridiske innholdet. Men for oss 

er selve systemet avgjørende for å tilby 

denne kvaliteten, svarer Nilsen. 

– Sertifiseringen er imidlertid resultatet 

av en uavhengig vurdering av virksomheten 

vår og skikkelig dokumentasjon 

av driften. Dette er en kvalitetsgaranti 

som også styrker tilliten mellom 

advokatene i nettverket, både nasjonalt 

og intereuropeisk. 

Han forteller at ISO-sertifisering får 

stadig større betydning for relasjonene 

mellom medlemsfirmaene i Eurojuris 

International. I toneangivende land som 

Storbritannia og Frankrike er så å si alle 

medlemsfirmaer sertifisert. Det utvikler 

seg nærmest et klasseskille i nettverket 

mellom sertifiserte firmaer og de øvrige. 

Sertifiseringen forteller andre advokater 

i nettverket mye om hvordan virksomheten 

foregår i det enkelte firma. 

Dermed blir det enklere å ta kontakt 

med kolleger i f.eks. Spania eller Belgia – 

for kunnskapsutveksling eller direkte 

samarbeid til beste for klientene, sier Ottar 

Nilsen og Jens I. Kobro i styret for Eurojuris 

Norge. 

– Klientene er mest opptatt av 

kvaliteten på den juridiske bistanden 

og vår oppfølging. Men for oss 

er kvalitetsstyringssystemet avgjørende 

for å tilby denne kvaliteten, 

sier Ottar Nilsen 

(foto: Jan Lindgren). 

– Målet med kvalitetsstyring er en 

mer effektiv drift som kommer 

klientene til gode. Når alle ansatte 

følger de samme prosedyrene, 

kan vi mye lettere bistå 

hverandre, sier Jens I. Kobro 

(foto: Jan Lindgren). 


– Større bevissthet 

om kvalitet 

– Kvalitetsstyring er et verktøy som skal forbedre kvaliteten på advokatfirmaets 

ytelser overfor klientene. Løpende forbedringer av firmaets prosesser er et klart mål, 

sier Arne Skjelstad, daglig leder i Teknologisk Institutt Sertifisering AS og revisjonsleder 

for sertifiseringen av medlemsfirmaene i Eurojuris Norge. 

– Innføringen av et slikt system betyr 

klare instrukser og kontrollrutiner for 

alle hovedfunksjoner i virksomheten. All 

juridisk saksbehandling skal være ensartet 

strukturert og ansvarsforholdene 

klart definerte. Dessuten vil det foreligge 

planer for relevant etterutdanning 

og spesialisering for alle medarbeidere. 

Alt dette innebærer en større bevissthet 

om kvalitet i hele organisasjonen, forklarer 

Skjelstad. 

Verdigrunnlag i praksis 

Arne Skjelstad legger vekt på at innføringen 

av et kvalitetsstyringssystem i en 

virksomhet er en strategisk beslutning 

med store konsekvenser. Dette vil stille 

særlig strenge krav til ledelsen. Beslutningen 

innebærer at ledelsen må ta en 

overordnet stilling til virksomhetens 

mål, strategi og forretningsidé. 


– Utgangspunktet må være firmaets 

verdigrunnlag, og kvalitetssystemet skal 

være et verktøy for å gjennomføre verdigrunnlaget 

i praksis. I et advokatfirmaet 

vil verdigrunnlaget eksempelvis være å 

levere ytelser av en kvalitet som oppfyller 

klientenes forventninger, overholde 

avtaler og frister – og at det er et optimalt 

forhold mellom ressursbruk og 

den leverte ytelse. Dessuten skal firmaet 

leve opp til de krav som myndigheter, 

rettsinstanser og kollegiale 

sammenslutninger stiller til advokatgjerningen, 

sier Skjelstad. 

Ledelsen må motivere 

– Hva skal til for å lykkes med innføringen 

av kvalitetssikring? 

– Alle medarbeidere må bidra i prosessen, 

og det er ledelsens ansvar å 

sørge for at medarbeiderne har den 

nødvendige motivasjonen og kompetansen. 

Ledelsen må påvirke medarbeidernes 

holdninger gjennom sitt eget engasjement, 

parallelt med at hver enkelt 

ansatt blir tilført riktig faglig og etisk 

kompetanse, mener Skjelstad. 

Han peker også på betydningen av å 

styrke firmakulturen gjennom å involvere 

alle ansatte i prosessen for å nå firmaets 

mål. 

– Det er også helt nødvendig å 

gjennomføre klientundersøkelser med 

fastsatte mellomrom. Disse skal danne 

grunnlaget for å analysere, fastlegge og 

forstå så vel nåværende som fremtidige 

kundebehov, påpeker Arne Skjelstad.

Internasjonal prosedyrekonkurranse: 

Norsk 6. plass i Genève 

– Over all forventning, sier jusstudent Hilde Ruus om sjetteplassen i den internasjonale 

prosedyrekonkurransen. Sammen med Vegard Emaus og Maria Korneliussen kjempet 

hun seg til en meget respektabel plassering. 

En 6. plass i den internasjonale prosedyrekonkurransen 

var som en seier for de unge 

norgesmestrene fra Tromsø. 


Sjette best av seksten lag. Det ble resultatet 

for det norske laget fra Universitetet 

i Tromsø som dro til Genève for å representere 

Norge i den internasjonale prosedyrekonkurransen 

for jusstudenter. Og 

de møtte ikke hvem som helst: Vinner 

ble London School of Economics (LSE). 

De australske lagene, som fikk annen og 

tredje plass, hadde jobbet med dette på 

full tid i et halvt år. 

– Dette føles som en seier. Vi slo jo 

blant annet New York University, sier 

Hilde Ruus til Juristkontakt. 

Absolutt yngst 

Emaus (22) fra Tromsø, Ruus (21) fra 

Bergen og Korneliussen (21) fra Narvik 

er alle jusstudenter på 2. avdeling og tok 

1. avdelings eksamen til jul ved universitetet 

i Tromsø. 

– Det var en vanvittig prestisje knyttet 

til dette. Det var vi ikke forberedt på, og 

vi fikk litt bakoversveis. Mange av lagene 

hadde med sin egen jussprofessor som 

veileder, forteller Ruus. 

Det norske laget stilte kun med egne 

krefter. De var også absolutt yngst. 

– De andre lurte nok litt på hvem vi 

var da vi kom dinglende, sier hun. 

Konkurransen foregikk i WTO-senteret 

i Genève. WTO-eksperter var dommere 

da seksten lag fra hele verden 

møttes og prosederte mot hverandre på 

engelsk. Saken nordmennene prosederte, 

dreide seg om WTO-rett. Dette 

fagområdet er ikke pensum på jusstudiet 

i Norge, så laget måtte sette seg inn i et 

helt nytt rettsfelt. 

– Vi har jobbet utrolig hardt med 

dette. Oppgaven vi fikk, var også veldig 

vanskelig. Dommerpanelet mente selv at 

oppgavene var vanskelige, sier hun. 

Knyttet kontakter 

Laget forberedte seg grundig til konkurransen 

i Genève. De måtte lese mye litte- 

Lettet og lykkelige feiret studentlaget fra Tromsø sin 

innsats i den internasjonale prosedyrekonkurransen, 

der de bl.a. slo New York University. 

ratur om WTO-rett og sette seg inn i hva 

WTO er, i tillegg til organisasjonens 

historie. De måtte pløye gjennom en 

rekke avgjørelser avsagt av Panelet og 

Appelative Body som er WTOs tvisteløsningsorganer. 

– Det har vært en utrolig opplevelse å 

være med på dette. Og vi har knyttet en 

masse kontakter, sier Ruus. 

Nå hviler de ut etter å ha sprenglest 

WTO-rett. 

– Vi har ofret en del for dette. Selv har 

jeg eksamen om en måned, så hviletiden 

blir ikke lang, sier Hilde Ruus. 


For å sikre en god tur: 

Huskelisten for ferien 

Det lakker mot sommer og ferietid. I den forbindelse deler Norges Juristforbunds samarbeidspartner 

innen forsikringstjenester sin råd og tips med leserne. Til beste for alle parter. 

Vaksiner 

Sjekk med ditt legesenter hvilke vaksiner 

som anbefales før reise til det landet du 

skal til. Husk at noen vaksiner må tas en 

stund før avreise for å ha effekt. Skal du 

reise til malariautsatte strøk, ta med 

malariatabletter. 

E111-skjema 

Skal du reise i EØS-land utenfor Norden, 

bør du i tillegg ta med deg en E111-blankett 

da flere offentlige sykehus krever 

dette. Denne blanketten gir deg rett til 

medisinsk behandling ved behov for 

øyeblikkelig hjelp. Forklaringen ligger 

i EØS-avtalen, som innebærer at EUs regelverk 

om trygd skal gjelde både i 

Norge og for nordmenn som oppholder 

seg i EØS/EU-landene. Blanketten får du 

på trygdekontoret eller på www.trygdeetaten.no. 

E111-skjemaet erstatter ikke 

behovet for egen reiseforsikring. 

På flyet 

Unngå blodpropp ved å bevege deg mest 

mulig, drikk vann og unngå kaffe og 

alkohol. Luften i et fly er oksygenfattig. 

Har du hjerte- eller lungesykdom, bør 


du kontakte lege før reisen. Det samme 

gjelder hvis du er disponert for blodpropp, 

har lav blodprosent eller annen 

alvorlig sykdom. Personer som har tendens 

til å bli hovne i beina, bør vurdere 

elastiske kompresjonsstrømper som 

beskyttelse. 

Penger 

Ta med minst mulig kontanter; benytt i 

størst mulig grad reisesjekker og kredittkort. 

Benytt safe på hotellet for oppbevaring 

av penger og verdisaker. Hvis ikke 

hotellet har safe, sørg for oppbevaring 

under dobbel lås. Hvis ikke, bør du ta 

pengene med deg. Gå ikke rundt med 

lommeboken i baklommen eller i ryggsekkens 

ytterlommer. 

Verdigjenstander 

La mest mulig ligge igjen hjemme. 

Verdisaker du har med deg, og som ikke 

er i bruk, bør du plassere under lås. 

Kostbare gjenstander kan det lønne seg 

å spesialforsikre da reiseforsikringer har 

et begrenset samlet beløp pr. skadetilfelle 

ved tap av/skade på verdigjenstander. 

Leiebil og bruk av bil 

Vær oppmerksom på at reiseforsikringen 

ikke dekker ansvarsskade du pådrar deg 

som eier eller fører av motorkjøretøy. 

Vær derfor nøye med å tegne forsikring i 

forbindelse med leie av bil. Dette er spesielt 

viktig i USA, der ansvarsforsikring 

normalt følger personen og ikke bilen. 

Norsk førerkort er godkjent i EØS-land. 

Sjekk med KNA/NAF for øvrige land. 

Med egen bil utenfor Norden 

Sjekk med ditt forsikringsselskap eller 

NAF/KNA om du har behov for Grønt 

kort da enkelte land krever dette. Er du 

innehaver av et Grønt kort, har du skriftlig 

dokumentasjon på at bilen din har 

ansvarsforsikring. 

Bagasje i bilen 

Hvis du parkerer for natten, la minst 

mulig ligge igjen i bilen. Dersom dette er 

umulig, legg mest mulig i separat bagasjerom/låst 

skiboks. La i alle fall ikke ting 

ligge synlig i bilens kupé. Rasteplasser og 

parkeringsplasser er svært tyveriutsatte. 

Ved stopp på rasteplass, lås bilen selv om 

du bare oppholder deg noen meter unna.

Parkeringstips 

Når du skal parkere for natten, bruk 

i størst mulig grad bevoktet parkeringshus, 

eller f.eks. hotellets parkeringsområde 

istedenfor å parkere langs gata eller 

på annet ubevoktet sted. 

Bagasje på flyplasser 

Vær alltid i nærheten av bagasjen på flyplassen, 

selv om du står i innsjekkingskø 

eller er på en restaurant. Hvis dere er 

flere på reisen, bør det alltid avtales at en 

hele tiden passer på bagasjen hvis noen 

må gå fra stedet. Dette for å unngå tyveri 

og planting av smuglergods. Historiene 

er mange om turister som ufrivillig har 

spilt rollen som narkokurer. Ta aldri med 

pakker eller bagasje for andre personer 

gjennom tollen. 

Forsikringsbeviset 

Ha alltid med deg forsikringsbeviset/assistansekort 

når du er på reise. Dette 

inneholder forsikringsnummer og persondata, 

samt viktige telefonnumre du 

kan ringe for å få assistanse og hjelp hvis 

du er utsatt for en ulykke eller skade. 

Lås bagasjen din 

La ikke verdigjenstander ligge på bord 

og hyller når du går fra hotellrommet. 

Pakk smykker, kamera m.m. ned i bagasjen 

og lås den forsvarlig. Reiser du med 

bag, ryggsekk eller koffert uten lås, bør 

du vurdere å anskaffe en liten hengelås 

som ekstra sikkerhet. 

På stranden 

Pass på sakene dine når du ligger på 

stranden! Som regel er strendene fulle av 

mennesker, også tyver, og sakene dine 

forsvinner fort dersom ingen passer på 

dem. Ta bare med deg det du trenger for 

en dag på stranden. 

Spre risikoen 

Unngå å ha alle pengene sammen med 

pass, billetter og kredittkort i samme 

lomme/veske. Har du med deg flere 

kredittkort, er det lurt å oppbevare disse 

atskilt. Skulle du allikevel bli frastjålet 

kredittkort, er det viktig å få sperret kortet 

så fort som mulig. Reiser dere flere 

sammen, spre risiko. 

Mat og drikke 

Kjøp vann fra flaske når du er på reise 

i land hvor du ikke er sikker på at vannet 

fra springen er rent. Frukt og grønnsaker 

bør alltid vaskes grundig før du spiser 

det. Spis kun godt stekt eller kokt mat og 

unngå rå fisk/rått kjøtt, selv om det kan 

være en lokal kulinarisk opplevelse. Vær 

oppmerksom på at isbiter ofte lages av 

det lokale springvannet. 

Pass på i trengsel 

Unngå å spasere i «belastede» områder; 

ta heller taxi. Hold på vesken. Lommer 

bør alltid være lukket/kneppet. Kostbare 

eiendeler bør ikke bæres synlig. Det er 

sannsynligvis ikke nødvendig å ha kameraet 

rundt halsen hele tiden. Flyplasser, 

jernbanestasjoner, t-bane/metro, 

markeder, basarer m.m. er tyvenes beste 

«arbeidsplass»; vær derfor ekstra påpasselig 

når du ferdes på slike steder. Tre av 

ti kunder som kontakter forsikringsselskapene, 

har vært utsatt for noe kriminelt. 

Nordmenn har blitt kjent som rike 

turister i utlandet. Vi har ofte med oss 

kostbart kamerautstyr, dyre smykker og 

mange penger. Derfor er vi ekstra attraktive 

tyveriobjekter. 

Pass- og visumregler 

Norske borgere er ikke lenger underlagt 

passplikt ved grensepasseringer innen 

Schengen-området (Norden, samt Tyskland, 

Frankrike, Hellas, Island, Italia, 

Portugal, Spania, Østerrike og Be-Ne- 

Lux-landene). Ved passering av Schengens 

yttergrense, dvs. mellom Schengenland 

og andre land (f.eks Storbritannia, 

Irland og Sveits), er det fortsatt nødvendig 

å fremvise pass. 

Vær imidlertid oppmerksom på at det 

innen flere Schengen-land er legitimasjonsplikt 

med angivelse av nasjonalitet. 

Blant norske identifikasjonspapirer er det 

kun pass som tilfredsstiller dette kravet. 

Enkelte flyselskap kan kreve fremvisning 

av pass ved innsjekking og ombordstigning. 

Vi anbefaler derfor allikevel alltid å 

ha med gyldig pass, også ved reiser innenfor 

Schengen-område. Terrorfrykt og 

internasjonal spenning den senere tid 

underbygger denne anbefalingen. Innenfor 

Norden er det tilstrekkelig med annen 

gyldig legitimasjon. 

Noen land krever at passet er gyldig 

i minst 6 måneder etter hjemreisedato. 

Det finnes dessuten land som også krever 

visum for turister. Du må selv undersøke 

dette før avreise. 

Ta kopi av passet som du alltid bærer 

på deg, mens passet oppbevares i hotellsafen 

eller i låst koffert på hotellet. 

Når uhellet er ute 

Meld alltid skaden så fort som overhodet 

mulig til ditt forsikringsselskap, slik at 

skadekontoret kan gjøre en best mulig 

skadebehandling. 

Ønsker du Norges Juristforbunds 

medlemstilbud på reiseforsikring, tar du 

kontakt med Medlemsrådgiveren på 

tlf 04700 og taster 2 – eller går inn på 

www.medlemsradgiveren.no. 

Missingx AS har utarbeidet et hittegodsprogram 

som blir tatt i bruk på flere 

og flere store trafikknutepunkter som flyplasser 

og jernbanestasjoner. Gjenstander 

som blir levert hittegodskontorene, registreres 

i programmet. Deler av denne informasjonen 

overføres til Missingx’ database 

på Internet. Den som har mistet, glemt 

eller blitt frastjålet noe, kan selv søke på 

nettstedet www.missingx.com som beskyttelse 

og få en indikasjon på om hans eller 

hennes gjenstand befinner seg på et hittegodskontor.

Sivilombudsmann 

ARNE FLIFLET 

SIVILOMBUDSMANNEN 

A hadde mottatt en skriftlig advarsel 15. august 2002 «for det 

arbeidsgjevar vurderer som utilbørleg åtferd og forsømmelse 

i tenesta». Vedlagt advarselen fulgte det et skriftlig pålegg om 

blant annet i samarbeid med hennes sjef å kontakte brukere av 

det offentlige kontoret, som mente seg behandlet på en utilbørlig 

måte, og be om unnskyldning. A stilte spørsmål om arbeidsgiver 

hadde myndighet til å «pålegge straff i en skriftlig advarsel 

på denne måten». 

Spørsmål fra ombudsmannen 

Enkelte sider av klagen ble besluttet tatt opp med arbeidsgiver. 

I brev herfra ble det vist til tjenestemannsloven av 4. 

mars 1983 nr. 3 § 14, som inneholder nærmere regler om 

ordensstraff som ilegges tjenestemenn. Arbeidsgiver ble bedt 

om å redegjøre nærmere for siktemålet med advarselen og 

pålegget, samt herunder kommentere forholdet mellom 

ordensstraff og tjenstlig tilrettevisning i dette henseende. Det 

ble videre bedt opplyst hvordan advarselen og pålegget ble 

oppbevart, jf. tjenestemannsloven § 14 nr. 3. 

Klageren reagerte særlig på at hun skulle «kalle inn personer 

som har vært på [det offentlige kontoret] for lang tid tilbake 

for å be om unnskyldning». Arbeidsgiver ble bedt om å 

kommentere dette valget av reaksjon i forhold til grensene for 

arbeidsgivers organisasjons- og instruksjonsrett. A klaget også 

over at arbeidsgiver først 17. oktober 2002 besvarte hennes 

brev av 29. august 2002 med tilbakekalling av oppsigelsen, og 

arbeidsgiver ble avslutningsvis bedt om å redegjøre for denne 

saksbehandlingstiden. 

Forklaring fra arbeidsgiver 

Arbeidsgiver svarte at A var gitt «en advarsel i kombinasjon 

med en alminnelig tjenstlig tilrettevisning, jf. Statens personalhåndbok 

4.6.4.1.». Deretter het det: 


Tjenstlig tilrette- 

visning og pålegg 

om å si unnskyld 

Saken gjelder arbeidsgivers reaksjon mot tjenestemann i form av skriftlig 

advarsel og pålegg om blant annet å kontakte brukere av etaten, som mente 

seg behandlet på en utilbørlig måte, og beklage. 

«A har tidligere fått muntlige tilbakemeldinger eller muntlig tilrettevisning 

om man vil på tilsvarende forhold som nå er anmerket i advarselen. 

Arbeidsgiver har antatt at situasjonen bedret seg etter dette. Da vi 

igjen fikk klager både fra enkeltbrukere og samarbeidspartner som gikk 

direkte på hennes adferd, så arbeidsgiver dette som så alvorlig at en tilrettevisning 

i form av skriftlig advarsel og et pålegg var nødvendig. 

Hensikten med tilrettevisningen er som det framgår i advarselen å 

påpeke den uønskede adferden og markere alvoret i situasjonen for A. 

—-sjefen er A sin arbeidsgiver. Det er vår vurdering at å gi et pålegg 

til en medarbeider i en slik alvorlig situasjon ligger innenfor arbeidsgivers 

fullmakter og styringsrett.» 

Til pålegget om å be brukerne om unnskyldning, bemerket 

kontoret blant annet: 

«Pålegget forutsetter dialog mellom A og —-sjefen. Det har ikke 

vært dialog med —-sjefen og A siden 6. august 2002 og frem til tidligere 

—-sjef sluttet 31. august 2002, til tross for mange invitasjoner også fra 

nåværende —-sjef. Forutsetningen for å kunne rette opp forhold overfor 

en del brukere og gjenvinne tillit både på individnivå og systemnivå, er 

et internt samarbeid. Formuleringen «I samråd med —-sjefen» i pålegget 

er valgt nettopp fordi saken krever samarbeid og oppfølging pga. 

dens alvorlige karakter. 

Dette forutsetter for det første at —-sjefen var den som skulle kontakte 

brukeren for å avklare om vedkommende ønsket en unnskyldning 

fra A. I så fall skulle dette skje med både A og —-sjefen tilstede i samtalen. 

Under møtet 6. august 2002 mellom —-sjefen og A var det 

gjennomgått 10 referanser på klager på A. Disse referansene er klager 

fra brukere som —-sjefen mottok i perioden oktober 2001 og fram til 

august 2002. Noen av klagene var tidligere behandlet, og således ikke 

aktuelle for å ta opp igjen. Poenget er at det viser et mønster av gjentakelser 

på utilbørlig adferd. Det var overfor de siste klagene det fremdeles 

manglet A sin beklagelse. 

Undertegnede har som sagt ikke lykkes å få dialog med A. Dersom 

det hadde vært mulig å få til dialog ville hun fått anledning til å foreslå

evt. andre tiltak overfor disse brukerne. Det eneste arbeidsgiver ikke 

under noen omstendigheter vil avvike, er på en eller annen måte å rette 

opp forholdet til brukerne og samarbeidspartneren. 

- - - 

A opplever tilrettevisningen som straff. Hele hensikten med tilrettevisningen 

er å bedre forholdet til de brukerne som opplever seg dårlig 

behandlet. Når man innrømmer å ha gjort noe galt, burde det være en 

naturlig konsekvens å be om unnskyldning. Når vi har med mennesker 

å gjøre kan det aldri være en straff å be om unnskyldning. Dette er altså 

fra arbeidsgiver ingen straffereaksjon på adferd, men løsning på en 

problemstilling.» 

Etaten opplyste for øvrig at advarselen og de andre dokumentene 

i denne saken ble oppbevart i personalmappa nedlåst 

hos —-sjefen. Til spørsmålet herfra vedrørende saksbehandlingstiden, 

bemerket arbeidsgiver: 

«A klager på saksbehandlingstiden for tilbakekallelse av sin oppsigelse. 

Den 1. september 2002 kom jeg tilbake etter ett års permisjon. Jeg 

fikk derfor først kjennskap til saken fra dette tidspunkt. Frem til da var 

det —-sjef B som var leder i kontoret. Saken krevde grundig gjennomgang 

for å få innsikt i forløp og gjeldende regelverk. Et veldig viktig poeng var 

dessuten å komme i dialog med A så snart som mulig. Den 29. august 

2002 hadde den forrige —-sjefen i brevs form sendt en invitasjon til 

henne, slik at jeg ventet på et utspill fra henne. Da dette ikke kom, fikk 

hun muntlig melding via [fagforbundet] sin fylkestillitsvalgt om at 

tilbakekallelsen ville bli godtatt. Hun har derfor ikke ventet urimelig 

lenge i uvisshet om utfallet». 

Klagerens bemerkninger 

A kom tilbake til saken, og bemerket blant annet: 

«Jeg har ikke tidligere mottatt noen advarsler, verken muntlige eller 

skriftlige. Det har tidligere vært vanlige medarbeidersamtaler uten at 

arbeidsgiver har tatt opp noe i disse samtalene som advarsler. En 

arbeidsgiver kan vel ikke si at en medarbeidersamtale er en advarsel om 

«En tjenstlig tilrettevisning vil være forankret 

i tjenesteforholdet og vil etter sitt 

innhold først og fremst ha som siktemål å 

klargjøre nærmere innholdet og omfanget 

av tjenestemannens tjenesteplikter.» 

det ikke går klart fram av samtalen. Og jeg vil forvente at jeg i et slikt 

tilfelle får en kopi av et notat hvor det klart står at jeg har fått en advarsel 

muntlig. Noe slikt har jeg ikke fått og det har heller ikke vært nevnt 

noe om advarsel før samtalen den 6. august 2002. 

Første advarsel får jeg i møte den 6. august 2002. Jeg ser på det 

møtet som en gjennomgang av det som skal bli en skriftlig advarsel. For 

hvis det som ble tatt opp denne dagen skal være en muntlig advarsel er 

det vel rimelig at jeg får en tid på meg til å rette opp det arbeidsgiver 

mener er uønsket adferd. 

Jeg trodde at alle skulle/burde kunne få en muntlig advarsel, før en 

skriftlig advarsel når —-sjefen har samlet «saker» som gjelder meg i 

lang tid. Trodde det er —-sjefen sitt ansvar å ta saker fortløpende opp 

med sine ansatte. For det virker urimelig at slike saker skal samles opp, 

for så å slå beina under meg med en skriftlig advarsel». 

Ombudsmannens uttalelse 

I min uttalelse hadde jeg følgende merknader: 

«Reaksjonens karakter 

Et spørsmål i denne saken er om A i realiteten er ilagt ordensstraff 

eller kun en ordinær tjenstlig tilrettevisning. Dette får bl.a. 

betydning for hvilke regler som gjelder for saksbehandlingen. 


SIVILOMBUDSMANNEN 

Tjenestemannsloven 4. mars 1983 nr. 3 § 14 har nærmere 

bestemmelser om ordensstraff som ilegges embets- eller tjenestemenn. 

Om vilkårene for ordensstraff heter det i tjenestemannsloven 

§ 14 nr. 1: 

«1. En embetsmann som ikke er dommer, eller tjenestemann som 

ikke ved lov er underlagt annen disiplinærmyndighet, kan ilegges 

ordensstraff for: 

a. overtredelse av tjenesteplikter eller unnlatelse av å oppfylle 

tjenesteplikter, 

b. utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten som skader den aktelse 

eller tillit som er nødvendig for stillingen.» 

Som ordensstraff kan en tjenestemann bl.a. ilegges skriftlig 

irettesettelse, jf. tjenestemannsloven § 14 nr. 2 første ledd. 

En slik skriftlig irettesettelse kan i det ytre ligne mye på en 

tjenstlig tilrettevisning. Det er imidlertid uttrykkelig fastsatt 

at en alminnelig tjenstlig tilrettevisning ikke skal regnes som 

ordensstraff, jf. tjenestemannsloven § 14 nr. 2 tredje ledd. 

En tjenstlig tilrettevisning vil være forankret i tjenesteforholdet 

og vil etter sitt innhold først og fremst ha som 

siktemål å klargjøre nærmere innholdet og omfanget av tjenestemannens 

tjenesteplikter. Tilrettevisningen gis i tilknytning 

til arbeidet og skal være retningsgivende for arbeidsforholdet. 

En ordensstraff kan også ha et slikt formål, men den vil i tillegg 

ha som siktemål å pådra tjenestemannen en sanksjon for 

overtredelse eller tilsidesettelse av tjenesteplikter. En irettesettelse 

som gjøres skriftlig og som blir notert på tjenestemannens 

rulleblad eller lagt på tjenestemannens personalmappe, 

kan ut fra dette være en sanksjon for brudd på tjenesteplikter 

dersom meningen er å påføre tjenestemannen en reaksjon, 

utover bare å gi en tilrettevisning. De ytre forhold omkring 

irettesettelsen, skriftligheten og registreringen i personalmappen 

etter anmerkningen på rullebladet, kan etter omstendighetene 

gå utover det som er nødvendig for å gi tjenestemannen 

en tjenstlig tilrettevisning, og da vil det være riktig å 

anse forføyningen som en ordensstraff. Det er imidlertid 

grunn til å påpeke at god orden kan tilsi at også en rent 

tjenstlig tilrettevisning blir notert, anmerket eller på annen 

måte registrert på vedkommende personalmappe, uten at tilrettevisningen 

dermed vil måtte betraktes som ordensstraff. 

Advarselen og pålegget A fikk, hadde følgende ordlyd: 

«ÅTVARING 

- - - 

Åtvaring vert gjeve med to føremål: 

1. Den skal markere alvoret bak arbeidsgjevar sin reaksjon på hennar 

utilbørlege åtferd i møte med brukarar av [det offentlige kontoret]. 


2. Den skal vere ei åtvaring mot gjentekne forsømmelser av denne art. 

Dersom denne åtvaringa ikkje vert teke følgje, vil saka verte brakt 

inn som personalsak til [fylkesnivået i etaten]». 

- - - 

«PÅLEGG 

- - - 

1. Rette opp påklaga forhold og be om unnskyldning overfor brukarar 

som opplever seg dårleg behandla. 

2. Gjenopprette tillit og skape godt samarbeidsklima med brukarane 

og samarbeidspartnare». 

Arbeidsgiver har uttalt at formålet var å bedre forholdet til 

brukerne og har tilbakevist at reaksjonen hadde noe pønalt 

formål. Dersom advarselen og pålegget vurderes utelukkende 

etter sitt innhold, synes det for meg mest nærliggende å oppfatte 

dem som en ordinær tjenstlig tilrettevisning. Overskriften 

benytter selv formuleringen advarsel, og innholdet viser at 

hovedhensikten har vært å rettlede tjenestemannen om hvordan 

hun skal forholde seg. Også det forhold at det uttrykkelig 

er gjort oppmerksom på at saken vil bli brakt inn for [fylkesnivå] 

dersom advarselen ikke blir tatt til følge, indikerer at det 

bare er snakk om en tjenstlig tilrettevisning. I forhold til 

pålegget om beklagelse, ble det fra arbeidsgivers side dessuten 

i svarbrevet hit opplyst at A ville fått anledning til å foreslå 

eventuelle andre tiltak dersom man hadde lykkes i å komme 

i dialog med henne. 

I lys av ovennevnte, er jeg kommet til at det her ikke er 

tale om en reaksjon som kan karakteriseres som ordensstraff 

etter tjenestemannsloven eller i forvaltningslovens forstand. 

Verken forvaltningslovens klageregler eller tjenestemannslovens 

saksbehandlingsregler vil derfor direkte komme til 

anvendelse. Reaksjonen, advarselen og pålegget om å beklage, 

må mest naturlig sees på som en ordinær tjenstlig tilrettevisning, 

en umiddelbar korrigerende reaksjon, som hadde som 

hovedsiktemål å få endret As adferd i forhold til en brukergruppe 

og for øvrig å klargjøre innholdet og omfanget av 

hennes tjenesteplikter. 

Arbeidsgivers adgang til å gi pålegget 

A har i klagen stilt spørsmål ved om arbeidsgiver har hjemmel 

til å pålegge henne å be om unnskyldning overfor misfornøyde 

brukere. 

Arbeidsgivers styringsrett er sentralt i ethvert arbeidsforhold, 

og arbeidsgiver har i kraft av styringsretten i utgangs- 

ap •ro • 

pos´[translatørbyrå] 

– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet 

Apropos Translatørbyrå AS 

Karl Johans gate 16 B • Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: apropos@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.no

punktet rett til å styre, lede og kontrollere arbeidet. Det er 

derfor arbeidsgiver som har rett til å bestemme hvordan arbeidet 

skal gjøres, og arbeidstakeren må bøye seg for det arbeidsgiver 

bestemmer. Arbeidsgivers styringsrett er imidlertid ikke 

ubegrenset, og arbeidstakers plikt til å følge anvisningene 

gjelder bare innenfor arbeidspliktens art og omfang. 

Spørsmålet om hva som faller innenfor arbeidspliktens art 

og omfang, må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle med 

arbeidsavtalen som ramme. 

I saken her hadde arbeidsgiver fått gjentatte klager på 

måten A hadde møtt publikum og såkalte samarbeidspartnere. 

—-sjefen anså det nødvendig å rydde opp i situasjonen og fant 

det naturlig at de som følte seg krenket, fikk en unnskyldning. 

Det kan ikke være tvil om at det i alle fall som et utgangspunkt 

er en ledelsesoppgave å opptre på vegne av etaten i en 

slik situasjon. Saken gjaldt tjenestehandlinger A hadde utført 

på arbeidsgivers vegne, og i den grad det skulle bes om unnskyldning, 

måtte det være på kontorets vegne. Det faller derfor 

utenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge A personlig å 

be om unnskyldning. 

På den annen side ville det ha vært i orden om arbeidstakeren 

hadde blitt forespurt om hun var villig til å gi en unnskyldning 

av mer personlig art. Men en slik unnskyldning må 

være frivillig, og ikke komme som følge av et pålegg. 

Skrivet av 15. august 2002 er nettopp formulert som et 

pålegg der A blir bedt om å kontakte «brukarane og samarbeidspartnarar» 

og be om unnskyldning. Slik dette fremstår, 

går det ut over det —-sjefen kunne pålegge A. Pålegget fremstår 

ut fra dette som en disiplinærmessig foranstaltning. 

Arbeidsgiver har i forbindelse med undersøkelsene herfra 

poengtert at beklagelsen skulle skje i samarbeid med ledelsen, 

og opplyst at arbeidsgiver var åpen for andre forslag fra A side 

med hensyn til hvordan tilliten kunne gjenopprettes. Dette er 

vel og bra, og det jeg har fremholdt ovenfor, er ikke til hinder 

for at arbeidsgiveren pålegger en arbeidstaker å medvirke til å 

gjenopprette publikums tillit til virksomheten sammen med 

ledelsen på en egnet måte. En arbeidstaker som gjør en feil, 

plikter etter evne å bidra til å bøte på virkningene når arbeidsgiveren 

ber om det. Den formen som ble valgt i pålegget, fremsto 

imidlertid som uforholdsmessig personlig belastende for A. 

Spørsmålet om det var saklig og tilstrekkelig grunnlag for å 

gi A en tilrettevisning og pålegge henne å bidra til å rette opp 

forholdet mellom det offentlige kontoret og de som følte seg 

krenket, finner jeg etter omstendighetene ikke grunn til å gå 

«En arbeidstaker som gjør en feil, 

plikter etter evne å bidra til å bøte på 

virkningene når arbeidsgiveren ber om det. 

Den formen som ble valgt i pålegget fremsto 

imidlertid som uforholdsmessig personlig 

belastende for A.» 

nærmere inn på. Jeg viser i denne sammenheng til at saksbehandlingen 

hos ombudsmannen er skriftlig, og faktiske forhold 

dermed er vanskelig å få belyst i tilstrekkelig grad til at jeg kan 

foreta en selvstendig vurdering. Jeg vil imidlertid anbefale at 

pålegget gjennomgås på nytt i lys av det jeg her har sagt. 

Saksbehandlingen i forbindelse med tilbakekallet av oppsigelsen 

Det fremgår av saksdokumentene at A skriftlig sa opp sin 

stilling 25. august 2002. Arbeidsgiver skrev 29. august 2002 

til henne og tok oppsigelsen til etterretning. I brevet ble A 

bedt om å ta kontakt fordi «arbeidsgjevar ynskjer å samarbeide 

og avslutte arbeidsforholdet på ein minneleg måte». I nytt 

brev 29. august 2002 trakk A tilbake sin oppsigelse. 

Arbeidsgiver bekreftet i brev 17. oktober 2002 at oppsigelsen 

var å anse som bortfalt. Arbeidsgiver skal imidlertid på et tidligere 

tidspunkt muntlig ha gitt beskjed til fylkestillitsvalgte i 

—- om at «tilbakekallelsen ville bli godtatt». 

Når en arbeidstaker selv sier opp, er det avtalerettslige 

utgangspunkt at oppsigelsen binder arbeidstakeren når den er 

kommet til arbeidsgivers kunnskap, jf. prinsippet i avtaleloven 

31. mai 1918 nr. 4 § 7 og § 39. Etter det tidspunktet har 

arbeidsgiver som hovedregel ingen plikt til å godta tilbakekall 

av oppsigelsen. Unntak fra dette utgangspunktet kan imidlertid 

tenkes der arbeidstaker har særlige grunner til å trekke 

oppsigelsen, og arbeidsgiver ikke har innrettet seg etter den 

ved for eksempel å tilsette en annen, jf. re-integra-regelen i 

avtaleloven § 39. Spørsmålet om aksept av tilbakekallelsen må 

derfor avgjøres konkret i den enkelte sak, og er ingen rett 

arbeidstaker automatisk kan påberope. Arbeidsgivers avgjørelse 

vil for øvrig regelmessig være av stor betydning for den 

enkelte. Sett i lys av dette, hadde arbeidsgiver en oppfordring 

til så snart som mulig å besvare As tilbakekall av oppsigelsen. 

Hun hadde både sagt opp skriftlig og trukket oppsigelsen 

skriftlig. Hensynet til notoritet og god orden tilsier derfor at 

arbeidsgiver besvarer tilbakekallet skriftlig. Slik jeg ser det, var 

det derfor ikke i samsvar med god forvaltningsskikk kun å gi 

muntlig beskjed via tillitsvalgte og direkte skriftlig underretning 

først 17. oktober 2002. 

Jeg ber om å bli holdt orientert om hva arbeidsgiver videre 

foretar seg med hensyn til pålegget.» 


Hvem eier blodprøven din? 

DNA-testing av 

kriminelle kan bli rutine 

Trond Helleland, leder av 

Stortingets justiskomité, 

ønsker at alle kriminelle skal 

registreres med sitt DNA. 


– Jeg ser ingen prinsipiell forskjell på 

DNA og fingeravtrykk, sier justiskomiteens 

leder Trond Helleland (H). 

Han ønsker at DNA-testing skal utføres 

rutinemessig av alle kriminelle. 

Politiet har imidlertid ikke klart å registrere 

5000 personer fordi det koster for 

mye. 

Hverdagskriminelle tas 

3400 personer er i dag registrert med sitt 

DNA hos Kripos. Rundt omkring i politidistriktene 

ligger det imidlertid biologiske 

spor etter ytterligere fem tusen. 

– Hadde vi hatt et mer komplett register, 

hadde oppklaringsprosenten vært 

langt høyere, blant annet i drapssaker, 

for seksualforbrytelser, ran og en rekke 

andre forhold, har Kripos-sjef Arne 

Huuse uttalt til TV2. 

Flere har pekt på at politiet først og 

fremst må settes i stand til å håndtere det 

materialet de har i dag. Men flere representanter 

i justiskomiteen er positive til 

å utvide DNA-registreringen. Trond 

Helleland mener dette vil føre til oppklaring 

av også mer «hverdagskriminalitet». 

18 prosent av vinningskriminaliteten 

blir i dag oppklart. 


Leder av Stortingets justiskomité ønsker alle kriminelle inn i et DNAregister. 

I fremtiden kan det bli like vanlig å ta DNA-test som et fingeravtrykk 

av alle kriminelle. I dag blir det bare gjort ved alvorlige saker. 

Politiet spør imidlertid hvordan de skal få penger til dette registreringsarbeidet. 

Justisdepartementet skal nå sette ned 

et lovutvalg som skal vurdere utvidet 

bruk av DNA. 

– Regjeringen vil ikke konkludere 

i dette spørsmålet før tidligst neste år, 

sier statssekretær Jørn Holme til VG. 

Vil registrere alle briter 

Trond Helleland viser til erfaringer fra 

England. 

– Oppklaringsprosenten på innbrudd 

gikk kraftig opp. Den gikk fra 14 til 40 

prosent på ett år, sier han. 

Landet har satset tungt på å bygge 

opp slike registre. Politiet har også etterlyst 

en debatt om det ikke ville være 

greit å samle inn den genetiske koden fra 

samtlige briter. Denne informasjonen 

kunne dermed samles i databaser politiet 

kunne bruke i sin etterforskning. Forslaget 

kommer ifølge BBC fra formannen 

i Police Superintendents Association. 

I dag kan britisk politi ta DNA fra alle 

som arresteres. Prøven ødelegges ikke 

om den arresterte blir satt fri eller frikjennes 

i en rettssak. Britisk politi har 

i dag over to millioner DNA-prøver samlet, 

og arkivet vokser stadig. 

Ingen skal føle seg forfulgt 

Forskjellige menneskerettsgrupper har 

engasjert seg i debatten. 

– Tanken på at alle 60 millioner briter 

skal inn i en database er skremmende. 

Hvis en slik base blir etablert, er mulighetene 

for annen bruk uendelig. Et mulig 

scenario er at en regjering i fremtiden 

vil bruke slike baser som et instrument 

i sosialpolitikken, sier Barry Hugill i 

organisasjonen Liberty. 

De har også kritisert at politiet registrerer 

bare med bakgrunn i en arrestasjon. 

Mange i politiet hevder på sin side at 

en tvungen registrering av samtlige innbyggere 

vil føre til mindre diskriminering. 

Tanken er at ingen gruppe da skal 

føle seg spesielt «forfulgt» med tanke på 

DNA-testing. 

Mulig press på biobanker 

Som Juristkontakt skrev i forrige utgave, 

eksisterer det også i Norge store mengder 

DNA-profiler lagret. Men disse er samlet 

inn av helsevesenet og har ikke noe med 

straffeloven å gjøre. Ved alvorlige straffesaker 

kan imidlertid politiet ta beslag i 

vanlige «sivile» biobanker. Mange er bekymret 

for at et økt press på biobankene 

kan ødelegge tilliten til f.eks. sykehusene. 

I Sverige opplevde man akkurat dette 

i kjølvannet av etterforskningen av drapet 

på utenriksminister Anna Lindh. Sykehuset 

leverte ut en DNA-profil til politiet, 

uten at det var forankret i en juridisk avgjørelse. 

Mange var ikke klar over at dette 

kunne gjøres og reagerte negativt. 

I Norge har bl.a. juristene på Ullevål 

sykehus etterlyst en debatt om eventuell 

utlevering av slikt materiale. 

– Dette er det svært viktig å få bevissthet 

rundt. Vi har merket oss debatten 

i Sverige etter Anna Lindh-saken, 

uttalte jurist Hanne Eeg-Henriksen til 

Juristkontakt i april.

Blir kritisert 

for fiske- 

metodene 

I USA vokser bekymringen over at politiet 

bruker selektivt og finmasket «garn» ved 

innhenting av DNA fra enkelte grupper. 

Under jakten på en serie-voldektsmann i Charlotsville 

i Virginia følte den svarte befolkningen seg ydmyket og 

trakassert fordi politiet kun innhentet DNA fra svarte 

menn. Resultatet har vært uro og spenninger. Det har 

også ført til en debatt om menneskerettigheter, melder 

Washington Post. Noen mener det har liknet mer på å 

innhente en raseprofil. 

Upresise kriterier 

Politiet forsvarer seg med at det de gjør er lovlig og at de 

kun er ute etter å ta en voldtektsmann som har terrorisert 

byen i syv år. I april besluttet de likevel å forandre fremgangsmåte 

etter sterkt press. 

Kritikere mener politiet «fisker» altfor bredt og mener 

de må ha mer presise kriterier. 

Også i kampen mot terror har mange påpekt at innhenting 

av DNA fra personer med opprinnelse fra Midt- 

Østen kan føre til liknende tilstander. 

Håndholdte terminaler 

Bruken av DNA har et enormt potensial for politiet. 

En rapport fra det amerikanske justisdepartementet om 

fremtidens bruk, spår at det innen 2010 vil være håndholdte 

terminaler som kan analysere DNA. Disse kan politiet 

ta med ut i felten, skriver amerikanske Wired News. 

Rapporten beskriver også fordelene ved å ha hele 

befolkningens DNA samlet i en base. 

Ny konkurranselov 

betyr at bedrifter 

har plikt til å melde fusjoner og 

oppkjøp til Konkurransetilsynet 

må sørge for at samarbeid 

ikke begrenser konkurransen 

ikke må misbruke sin 

dominerende stilling 

Overtredelse av konkurranseloven 

kan gi betydelige bøter. 

Les mer om den nye konkurranseloven på 

www.kt.no/loven 


MENINGER 

Domstoladministrasjonen 

og dommeres verv 

i næringsvirksomhet 

Jeg surner. Domstoladministrasjonen har tatt fra meg mine hobbies. 

Av lagdommer Mats Stensrud, Frostating lagmannsrett 

Fra 2003 må dommere søke om godkjenning 

for sidegjøremål i privat og offentlig 

næringsvirksomhet, jf domstolloven 

§ 121. Loven har ikke nærmere bestemmelser 

om vilkårene, men i Ot prp nr 44 

(2000-2001) s 151 flg, ga Justisdepartementet 

veiledende uttalelser. 

I likhet med Domstolkommisjonen 

tok departementet avstand fra forbud og 

mente at et tilgjengelig register skulle 

«utgjøre det vesentlige element i den samlede 

regulering av dommeres sidegjøremål». Det 

ble presisert at verv i offentlig og privat 

næringsvirksomhet må vurderes likt. 

Man fant grunn til «enkelte restriksjoner» 

fordi: 

• Det kan være uheldig at dommere 

blir identifisert med en virksomhets 

spesifikke interesser. 

• Virksomheten kan være risikopreget, 

med fare for konkurs eller at det begås 

ulovligheter eller foretas uheldige 

disposisjoner. 

• Habilitetsproblemer kan være fremtredende. 

Eksempelvis vil en dommer 

som sitter i styret for den lokale 

banken kunne bli inhabil i en lang 

rekke saker, særlig i namsretten. 

Dette ble sammenfattet: 

«Departementet vil imidlertid ikke innføre et 

alminnelig forbud mot dommerdeltagelse i 

privat næringsvirksomhet. En godkjenningsordning 

vil fange opp det vesentligste av behovet, 

og bidra til redusert risiko for at det oppstår 


uheldige situasjoner og for at dommere eksponerer 

seg selv og domstolen for fare for redusert 

tillit fra publikums side.» 

Man tilføyet at tillatelse til styreverv 

i selskaper bare bør gis helt unntaksvis, 

for eksempel dersom det dreier seg om 

familieaksjeselskaper. Begrunnelsen var 

at fare for identifikasjon med virksomheten 

og det den står for er størst ved 

denne type verv. 

Etter disse føringene har Domstoladministrasjonen 

ganske uforståelig nedlagt 

et generelt forbud mot ethvert verv i privat 

og offentlig næringsvirksomhet. Og 

forbudet er ikke engang nedlagt i forskrift, 

men formulert som retningslinje 

for skjønnsutøvelsen etter § 121: 

«Godkjenning skal i utgangspunktet ikke 

gis for deltagelse i næringsvirksomhet i eget 

navn, deltagelse i styrende organer i privat og 

offentlig næringsvirksomhet, samt deltagelse 

i selskapsinterne kontrollorgan og bedriftsforsamling. 

Det kan likevel gis godkjenning for deltagelse 

i styrende organer i familieaksjeselskap 

eller lignende, avhengig av art og omfang. Det 

kan også ellers i helt spesielle tilfeller gis godkjenning 

for deltagelse i næringsvirksomhet.» 

Over til min sak. I desember fikk jeg avslag, 

da jeg søkte om å få fortsette som 

leder for kontrollkomiteene i BNbank og 

datterselskapet BNkreditt. I vedtaket 

viste man til retningslinjene: 

Meninger 

«Etter disse retningslinjene skal det ikke gis 

godkjennelse for deltagelse i styrende organ i 

privat næringsvirksomhet... 

Domstoladministrasjonen finner ikke å 

kunne godkjenne søknaden om sidegjøremål 

som medlem av kontrollkomiteen i BNbank og 

BNkreditt. Bakgrunn for Domstoladministrasjonens 

avgjørelse er retningslinjene for godkjenning 

av sidegjøremål vedtatt av styret og 

faren for uheldige situasjoner med den følge at 

dommeren eksponerer både seg selv og domstolen 

både i rettstvister og på annen måte, 

med den konsekvens at publikums tillit blir redusert, 

jf Ot prp nr 44 pkt 10.6.8. Domstoladministrasjonens 

vedtak kan ikke påklages.» 

I nytt brev anmodet jeg høflig om 

omgjøring, da vedtaket måtte bero på en 

misforståelse/feil faktum var lagt til 

grunn. Min søknad gjaldt jo ikke styrende 

organer, men kontrollorganer. Kontrollkomiteene 

treffer ikke beslutninger 

om lån eller annet som hører til den daglige 

driften. Videre reiste jeg spørsmål om 

det var lojalt overfor loven å ta som utgangspunkt 

at verv ikke godkjennes. 

Under enhver omstendighet mente jeg at 

man måtte foreta en reell og konkret vurdering 

av den enkelte søknad/sak. Jeg 

vedla årsoppgjøret for BNkonsernet. 

Etter litt over en måned kom svaret: 

«Domstoladministrasjonen kan ikke se at 

det i den foreliggende saken er gitt opplysninger 

om eller foreligger grunner som skulle 

tilsi at man skulle fravike hovedregelen om at 

det ikke skal gis godkjenning for deltagelse i

privat næringsvirksomhet. Vi opprettholder 

derfor vårt avslag av 19. desember 2003.» 

Slik jeg ser det, er vedtaket klart ugyldig 

pga: 

• Feil i faktum: Kontrollkomiteene er 

betraktet som styrende organer. Det 

er de ikke. Deres oppgave er å føre 

tilsyn med at banken/kredittforetaket 

virker på en hensiktsmessig og betryggende 

måte i samsvar med lover, 

forskrifter, vedtekter, instrukser mv. 

• Feil juss: Vedtaket er basert på en 

ikke lovhjemlet forbudsregel, ved at 

unntak – godkjennelse – bare skjer «i 

helt spesielle tilfeller». 

• Kritikkverdig saksbehandling: Forvaltningsloven 

gjelder, herunder 

bestemmelsene om begrunnelse. Det 

er ikke gitt noen reell og konkret vurdering; 

ikke ut over en påstand om 

fare for at jeg vil eksponere meg slik 

at publikums tillit til meg og resten av 

lagmannsretten blir redusert(!) Egentlig 

burde jeg blitt fornærmet. 

Frem til i fjor var tre av de fire i kontrollkomiteene 

i BNkonsernet dommere. 

Vi har arbeidet traust og diskret med 

vårt tilsyn. Det er slett ikke vanlig at kontrollkomiteer 

fronter banker og kredittforetak, 

private eller offentlige. Så vidt 

jeg husker har BNkonsernet vært involvert 

i to rettssaker i de ti årene jeg har 

hatt verv der. Pinlige situasjoner har 

aldri oppstått. Vi er 18 dommere i lag- 

mannsretten og behøver aldri å stresse 

vår habilitet. 

BNbank er Norges fjerde største forretningsbank 

og en av de solideste. Den 

tar imot innskudd og gir lån mot pant 

innenfor 60 % – 80 % av faste eiendommers 

verdi. Av utlånene kan 16 % henføres 

til Trøndelag og fylkene nordover, 

64 % til Oslo-området. Banken har alltid 

gått med overskudd, de senere årene 

med ca 200 mill kr pr år. Tapene etter 

bankkrisen på 1980-tallet og senere har 

vært minimale, gjennomsnittlig 0,08 % av 

utlånene. Et av de tre prinsippene i bankens 

forretningsstrategi er formulert slik: 

«Banken skal ha lav risiko i all sin virksomhet, 

dette gjelder blant annet kredittrisiko, 

finansielle risikoer og operasjonell risiko.» 

Flere enn meg rister på hodet. Retningslinjene 

og vedtaket bærer preg av dårlig 

håndverk. Og av manglende forståelse. 

Banker er samfunnsinstitusjoner. Dommere 

har naturlige forutsetninger for kontrollvirksomhet 

– i banker og kredittforetak, 

som i fengsler og psykiatriske institusjoner. 

Bankenes kontrollkomiteer er ikke 

bare aksjonærenes «vakthunder»; de rapporterer 

også til Kredittilsynet som har laget 

normalinstruksen. I forretningsbankloven 

er det bestemt at minst ett medlem 

i komiteen skal tilfredsstille de krav som 

stilles til dommere etter domstolloven 

§ 54 annet ledd. Valget av dette medlemmet 

skal godkjennes av Kredittilsynet. 

Godkjenning av andre typer sidegjøremål 

er lagt til domstolleder. Der kan man 

klage. Når det gjelder verv i næringsvirksomhet, 

er det altså Domstoladministrasjonen 

som har myndigheten, men paradoksalt 

nok er det ikke klageadgang. 

Det er et spørsmål om rettssikkerhet. 

Dommere i min situasjon står maktesløse. 

For mitt vedkommende gjelder det 

verv som har gitt meg flotte impulser. 

Økonomien styrer utviklingen i bankvesenet. 

Og økonomiske problemstillinger 

gjennomsyrer dommerarbeidet, så 

vel de sivile sakene som straffesakene. 

Uten mine verv ville jeg vært en dummere 

dommer. Nå har jeg mistet dem. 

Og en sekssifret inntekt. Toget er gått. 

Det er en fattig trøst at styret påla 

Domstoladministrasjonen en fortløpende 

evaluering underveis og en bredere 

gjennomgang av status i januar 

2004. For det har ikke skjedd. Man har så 

mange baller i luften, så det er utsatt til 

sommeren. Da er generalforsamlingene 

og årsmøtene land og strand rundt avholdt. 

Kontrollkomiteene og representantskapene 

og forstanderskapene har 

fått ny bemanning. Og Domstoladministrasjonen 

har ødelagt for de andre som 

er i min situasjon. 

Er det rart at jeg surner? Og det finnes 

ikke noe surere enn sure dommere. 


MENINGER 

Frist for fortsatt 

varetektsfengsling 

– ny rettspraksis av stor betydning 

Etter straffeprosesslovens («strpl.») §185 4. ledd 1. setning skal begjæring om fortsatt varetektsfengsling 

fremmes så tidlig at siktede og forsvarer kan varsles senest dagen før rettsmøtet som 

behandler begjæringen. 

Bestemmelsen har vært oppfattet som en ordensregel. Frostating lagmannsrett fastslår 

imidlertid i kjennelse av 16. april 2004 at overholdt frist er et vilkår for fortsatt fengsling. 

Av advokat Thomas Lidal Jamne, Trondheim 

Saken gjaldt en 36-årig mann som var 

siktet for gjentatte tilfeller av tyveri m.v. 

Han ble varetektsfengslet i medhold av 

strpl. §184, jf. §185. Begjæring om fortsatt 

fengsling kom samme dag som fengslingsperioden 

gikk ut og rettsmøte skulle 

avholdes. Med andre ord var fristen i 

strpl. §185 4. ledd 1. setning brutt. 


Som siktedes forsvarer nedla jeg avvisningspåstand 

pga. fristoversittelsen. 

Retten tok ikke dette til følge og fengslet 

mannen for ytterligere en uke. 

Kjennelsen ble påkjært og avvisningspåstand 

opprettholdt. Påtalemyndigheten 

gjorde gjeldende at kravet til 

kontradiksjon var tilfredsstilt. 

Lagmannsretten uttaler: 

«Konsekvensen av brudd på straffeprosessloven 

§185 fjerde ledd første 

punktum kan ikke sees drøftet i lovforarbeidene 

eller i juridisk teori». 

Retten henviser til kjennelse inntatt i 

Rt. 1998 s. 114, hvor forhørsretten hadde 

løslatt en siktet pga. fristoversittelse. 

Både lagmannsretten og Høyesteretts 

kjæremålsutvalg besluttet varetektsfengsling, 

uten å drøfte forholdet til strpl. §185 

4. ledd 1. punktum. 

Undertegnede henviste både i fengslingsmøte 

og støtteskriv til kjennelse avsagt 

av Agder Lagmannsrett 20. februar 

2004. Kristiansand tingrett hadde avvist å 

behandle begjæring om fortsatt fengsling 

pga. oversittet frist. Siktede ble pågrepet 

ved løslatelse og begjært varetektsfengslet 

på ny. Tingretten løslot siktede pga. at 

fengsling ville være et uforholdsmessig 

inngrep mot siktede, bl.a. pga. politiets 

behandling av ham. Agder lagmannsrett 

kom til samme resultat, dog med meldeplikt. 

Også Frostating lagmannsrett siterer 

Agder Lagmannsrett: 

«Lagmannsretten finner det lite treffende 

at påtalemyndigheten i kjæremålet 

kritiserer tingretten for manglende vilje 

til å begå en saksbehandlingsfeil ved å 

behandle begjæringen om fengslingsforlengelse 

samme dag, etter at politiet 

hadde forsømt å overholde fristene i 

straffeprosesslovens §185 fjerde ledd».

Saken for Agder lagmannsrett var 

likevel ingen egentlig behandling av 

spørsmålet om følger av brudd på fristregelen, 

da man formelt behandlet en 

første gangs fengsling. Retten gir likevel 

klare signaler. 

Frostating lagmannsrett henviser til 

EMK art. 6 nr. 3 bokstav b, som sikrer 

retten til å kunne forberede sitt forsvar. 

Bestemmelsen ble i 1999, dvs. etter 

nevnte sak for Høyesterett, inkorporert 

som norsk rett. Retten uttaler at det i dag 

er «nærliggende å se straffeprosesslovens 

§185 fjerde ledd første punktum som en 

presisering av siktedes rett til å få tilstrekkelig 

tid til å forberede seg ved forlenging 

av varetektsfengsling». 

Lagmannsretten delte seg i et flertall 

og mindretall. Flertallets uttalelser gjengis 

i sin helhet: 

«Flertallet, lagdommerne Brathole og 

Kveli, ser det slik at politiet i saken har 

overtrådt straffeprosesslovens §185 fjerde 

ledd første punktum og krenket EMK 

art. 6 nr. 3 bokstav b. 

Etter flertallets syn taler tungtveiende 

grunner for å se overholdelse av fristen 

i straffeprosesslovens §185 fjerde ledd 

første punktum som et vilkår for fortsatt 

varetektsfengsling. Bestemmelsen gir en 

sentral rettssikkerhetsgaranti, også forankret 

i EMK, for en siktet i en situasjon 

der han som fengslet har særlig behov for 

vern. Dersom straffeprosessloven §185 

fjerde ledd kun skal oppfattes som en 

ordensforskrift eller som en saksbehandlingsregel, 

vil bestemmelsen i praksis 

ikke gi den siktede et slikt vern som straffeprosessloven 

og EMK gir anvisning på. 

Rt. 1998 s. 114 gir ikke støtte for flertallets 

syn. Flertallet ser det imidlertid 

slik at denne avgjørelse i lys av inkorporeringen 

av EMK i norsk rett og i lys av 

den økede vektlegging av EMKs bestemmelse 

i norsk rett de siste år, ikke er til 

hinder for den fortolkning flertallet legger 

til grunn. 

Flertallet ser det dermed slik at ett av 

vilkårene for fortsatt varetektsfengsling 

ikke er til stede». 

Frostating lagmannsretts kjennelse 

kommer altså til at det i tillegg til de 

alminnelige fengslingsvilkår, foreligger et 

ekstra vilkår når fortsatt varetektsfengsling 

begjæres. 

Påtalemyndigheten har opplyst at 

den ikke vil påkjære kjennelsen. 

Hvem har 

eiendomsretten? 

Av Petter Klyve, P. Klyve Ingeniør. 

Jeg har et eiendomsspørsmål som jeg har lagt 

frem for flere jurister og advokter, uten å få svar. 

Problemet er at i de tilfeller en veitrasse blir lagt 

om eller rettet, hvem har eiendomsretten til 

gammel veigrunn? 

Den opprinnelige grunneier har opparbeidet og avstått veigrunnen 

til en gammel veitrasse, vederlagsfritt til kommunen 

som har vedlikeholdt den. Men etter at veitrasseen ble lagt 

om, ble gammel veitrasse ikke vedlikeholdt lenger. Det er ikke 

blitt overskjøtet noen eiendomsrett fra opprinnelig grunneier 

til kommunen på gammel veigrunn. Gammel veigrunn er 

heller ikke matrikkelført. 

Den gamle veigrunnen kan nå tilskjøtes tilstøtende 

eiendommer eller benyttes til boligformål. 

Spørsmålet er: Hvem har eiendomsretten, den opprinnelige 

grunneier eller kommunen? 


2 DOMMERFULLMEKTIG- 

STILLINGER 

Vi har to ledige dommerfullmektigstillinger. Tiltredelse 

henholdsvis medio august og september 2004. Sandefjord 

tingrett har to dommerstillinger og to dommerfullmektigstillinger. 

De som ansettes, kan regne med en allsidig 

praksis. 

Ansettelse på vanlige vilkår. God kjennskap til data er 

nødvendig. Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger på telefon 33484800 i tidsrommet 

10.00 – 14.00. 

Søknadsfrist: 29. mai 2004. 

Sandefjord tingrett 

Postboks 73, 3201 Sandefjord 


TRONDHEIM KOMMUNE 

Trondheim byteknikk er en kommunal enhet direkte 

underlagt rådmannen. Trondheim byteknikk skal 

forvalte og utvikle kommunes verdier og ressurser 

innen vei, vann, avløp, grønt, avfallshåndtering og 

ubebygd kommunal eiendom. Vi har som mål å gjøre 

Trondheim til en foregangskommune innenfor 

utvikling og forvaltning av bymiljøet. Enheten har ca. 

60 ansatte og er delt i tre avdelinger; investering, drift 

og lovforvaltning. 

Ved Trondheim byteknikk, avdeling for lovforvaltning, 

er det ledig stilling som 

JURIST 

Lovforvaltningsavdelingen har arbeidsoppgaver av 

både privatrettslig og offentligrettslig karakter, 

innenfor felt som konsesjon, kjøp og salg av ubebygd 

grunn, gjennomføring av arealplaner og byggesaker 

(for eksempel utbyggingsavtaler), vann- og 

avløpsgebyrer og erstatning. 

Vi ønsker en jurist med interesse for byutvikling og 

forståelse for offentlige beslutningsprosesser. Søkere 

med relevant erfaring fra arbeid i offentlig forvaltning 

vil bli foretrukket. Du må ha god skriftlig og muntlig 

fremstillingsevne, ha interesse for egen og andres 

faglige utvikling, kunne arbeide selvstendig og 

samarbeide tverrfaglig. 

Stillings- og lønnsplassering etter kvalifikasjoner. 

Spørsmål om stillingen rettes til: 

direktør Bjørn Ekle på telefon 72 54 65 36 eller 

avdelingssjef lovforvaltning Ragnhild Børmer på 

telefon 72 54 61 65. 

Søknad sendes til: 

Trondheim kommune, 

Trondheim byteknikk 

7004 Trondheim 

Søknadsfrist: 21. mai 2004. 

UNIVERSITETET I TROM SØ 

FØRSTEAMANUENSIS 

i rettsvitskap ved Det juridiske fakultet 

Den som vert tilsett vil få medansvar for undervisninga på masterstudiet, 

og for den vidare utviklinga av studiet. Undervisningsplikta 

kan og omfatta undervisning i juridiske fag ved andre fakultet. 

Søkarane må ha graden cand. jur. (juridisk embetseksamen) eller 

tilsvarande. For fast tilsetjing som førsteamanuensis krevst minimum 

norsk doktorgrad el. tilsvarande kvalifi kasjonar. 

Dersom det ikkje melder seg kvalifi serte søkarar til den faste stillinga, 

kan det bli aktuelt med mellombels tilsetjing i inntil tre år, med høve 

til fast tilsetjing dersom den tilsette vert funnen kvalifi sert i løpet av 

tilsetjingsperioden. 

Det kan og bli aktuelt å tilsetje som amanuensis eller 

universitetslektor i inntil 3 1/2 år. 

Nærare oppl. v/dekan Tore Henriksen el. fakultetsdirektør Olaug Husabø, 

tlf. 77 64 52 37 el. tlf. 77 64 41 96 (olaug.husabo@jus.uit.no) 

SØKNADSFRIST: 1. JUNI 2004 

Søknader merkes: Ref. 04/1691 

Ufyllende kunngjøring, utfyllende bestemmelser for tilsetting i vitenskapelige stillinger og 

betenkning for stillingene på www.jobbnord.no el. http://uit.no/tavla/stillinger/ 

eller ved henvendelse til nedenfornevnte adresse. 

Søknad sendes elektronisk på søknadsskjema som ligger på www.jobbnord.no 

I tillegg sendes søknad med CV, bekreftede kopier av vitnemål og attester, skjema over 

pedagogiske kvalifi kasjoner og liste over vitenskapelige 

arbeider i 5 eksemplarer til: 

jn 

UNIVERSITETET I TROM SØ 

9037 Tromsø. 

Telefon 77 64 49 75/-77. Telefaks 77 64 59 70. CICERO 

Kristiansand tingrett 

DOMMERFULLMEKTIG 

Ved tingretten er det ledig midlertidig stilling som 

dommerfullmektig, foreløpig frem til 01.02. 2005. 

Embetet har full fagkrets, og den som blir tilsatt kan regne 

med allsidig praksis. 

Tilsettingsvilkår og lønn i henhold til gjeldende dommerfullmektigavtale. 

Politiattest vil bli innhentet for aktuelle søkere. 

Tiltredelse snarest mulig 

Nærmere opplysninger fås av adm.sjef 

Kristian Solheim, tlf. 38 17 63 07. 

Søknad med kopier av vitnemål og attester som ikke 

returneres uten spesiell beskjed, sendes innen 

24.05.2004 til: 

Kristiansand tingrett, 

Serviceboks 515, 

4605 Kristiansand.

Gjennom den selvstendige 

stillingen og den 

høye faglige kvaliteten er 

domstolene samfunnets 

fremste konfl iktløsningsorganer. 

Domstolene 

bidrar til vern av den 

enkeltes rettigheter. 

Et viktig mål for dom- 

stolene er å skape tillit i 

befolkningen ved forsvarlig, 

upartisk og effektiv 

dømmende virksomhet. 

Domstolene har betydelige 

utfordringer i tilpasningen 

til nye samfunnsforhold 

og lovgivning, 

samt struktur- og oppgaveendringer. 

Faglig utvikling, 

innføring av ny 

teknologi og godt arbeidsmiljø 

vil ha stor oppmerksomhet 

framover. 

Dommerarbeidet stiller 

strenge krav til faglig 

dyktighet, personlig 

egnethet og bred 

yrkes- og livserfaring. 

For domstolledere vil erfaring 

og interesse innenfor 

ledelse og 

personalrelaterte 

oppgaver bli vektlagt. 

Ved utnevnelsen vil det bli 

lagt vekt på å gjenspeile 

mangfoldet i befolkningen 

med hensyn til kjønn, 

alder, kulturell bakgrunn 

og erfaring. Kvinner 

oppfordres til å søke. 

DOMMERFULLMEKTIG 

Oslo tingrett 

Ved Oslo tingrett er det nå ledig stillinger som dommerfullmektig, 

med tiltredelse i august d.å. For stillingen kreves praksis som dommerfullmektig, 

og tjenestetid som dommerfullmektig vil bli tillagt 

betydelig vekt. 

Søkere med 2 års praksis fra fullfaglig domstol tilsettes som 

dommerfullmektig I for inntil 3 år, og avlønnes i ltr. 52 (ltr. 54 og 

58 etter henholdsvis 1 og 2 års tjeneste som dommerfullmektig I). 

For søkere med kortere praksis enn 2 år, skjer avlønning i henhold 

til den generelle dommerfullmektigavtalen. Slike søkere vil, 

etter samlet praksis som dommerfullmektig i 2 år, kunne komme 

i betraktning til stilling som dommerfullmektig I. 

Ltr. 52 utgjør p.t. kr. 355 900,- brutto pr. år. Fra brutto lønn 

trekkes 2% som innskudd til Statens Pensjonskasse. 

Ledige dommerembeter 

Ett embete som sorenskriver i Bergen tingrett 

(Fornyet kunngjøring) 

I sammenheng med strukturendringene i førsteinstansdomstolene, 

skal Bergen tingrett og Bergen 

byfogdembete slås sammen fra 1. januar 2006. 

Den som utnevnes blir leder for den nye domstolen, 

og skal lede arbeidet med gjennomføringen av sammenslåingen 

i tiden fram mot årsskiftet 2005/2006. 

Tiltredelse etter nærmere avtale. Når tinglysingsoppgavene 

er overført til Statens kartverk, forventes 

domstolen å ha 23 dømmende årsverk inklusive 

domstolleder, og ca. 30 saksbehandlerårsverk. 

Bergen tingrett skal ha lokaler i Bergen. 

Ett embete som tingrettsdommer i 

Salten tingrett 

Det blir ledig ett embete som tingrettsdommer i 

Salten tingrett fra 1. januar 2005. Domstolen blir 

ledet av en sorenskriver og har i tillegg fi re dommerembeter, 

to dommerfullmektigstillinger og 12 saksbehandlerstillinger. 

Domstolen har lokaler i Bodø. 


Midhordland tingrett 


Midhordland tingrett fra november 2004. 

I sammenheng med strukturendringene i førsteinstansdomstolene, 

skal Midhordland tingrett, 

Nordhordland tingrett og Voss tingrett slås sammen 

til Nordhordland tingrett fra 1. januar 2006. 

Domssognet til den nye domstolen vil bestå av 

kommunene: Gulen, Vaksdal, Modalen, Masfjorden, 

Austrheim, Fedje, Radøy, Lindås, Osterøy, Meland, 

Askøy, Øygarden, Sund, Fjell, Fusa, Voss, 

Samnanger, Os og Austevoll. 

Når tinglysingsoppgavene er overført til Statens 

kartverk, forventes domstolen å ha ni dømmende 

årsverk inklusive domstolleder, og 10 –12 saksbehandlerårsverk. 

Domstolen skal ha lokaler i Bergen. 

Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om 

dommerutnevnelser til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer. 

Det gjøres oppmerksom på at domstolleder, i henhold til forskrift 

om straffesregistrering av 20. desember 1994 §12, 4 ledd, 

pkt.m, har adgang til å innhente uttømmende politiattest ved ansettelse 

av dommerfullmektig. 

I Oslo tingrett praktiseres 6 måneders prøvetid for dommerfullmektiger. 

Unntatt er de med tidligere praksis som dommerfullmektig 

utover 6 måneder. 

På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal 

gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det 

gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres spesielt kvinner og 

personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. 

Nærmere henvendelse til sorenskriver Arild Kjerschow, evt. 

personalsjef Rita Andersen, telefon 22 03 52 00. 

Søknad med vitnemål og attester sendes fortløpende til : 

Oslo tingrett 

Postboks 8023 Dep., 0030 Oslo, 

Siste frist settes til 25. mai 2004 


Kristiansand tingrett 


Kristiansand tingrett fra 1. januar 2005. 

Domstolen blir ledet av en sorenskriver og har i tillegg 

sju dommerembeter, administrasjonssjef, sju dommerfullmektigstillinger 

og 28 saksbehandlerstillinger. 

Domstolen har lokaler i Kristiansand. 

Stilling som sorenskriver (10-50 årsverk) lønnes med 

kr 645 000,- (basislønn). Stilling som tingrettsdommer 

lønnes med kr 590 000,- (basislønn). 

Fra dette trekkes vanlig pensjonsinnskudd til 

Statens pensjonskasse for tiden 2%. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen og 

være norsk statsborger. 

Den som blir utnevnt må fi nne seg i de bestemmelser 

som måtte bli truffet med hensyn til eventuelle 

endringer i embetets forretningskrets og organisering 

av embetet, herunder sammenslåing med andre 

embeter og eventuell endring av tittel som følge 

av dette. 

Etter søknadsfristens utløp vil offentlig søkerliste 

være tilgjengelig på www.domstol.no 

Ytterligere opplysninger om embetene 

fås ved henvendelse til: 

• Innstillingsrådet for dommere v/sorenskriver 

Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50. 

• Domstoladministrasjonen v/avd.direktør 

Sissel Endresen, tlf. 73 56 70 00, eller til 

domstolleder ved den aktuelle domstol. 

Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til 

Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim. 

Søknadsfrist: 4. juni 2004. 

CICERO ts 


§Ledige stillinger som militærjurist i Forsvaret 


Forsvaret er for tiden under omstilling. Hensikten er å skape et tidsmessig forsvar for 

nasjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement. Forsvaret skal bli moderne, fleksibelt 

og kvalitativt godt innenfor de økonomiske rammer Stortinget gir. Dette innebærer nye 

utfordringer innen den militære juristtjeneste. Vi søker derfor jurister som kan tenke nytt 

under faglig forankring, og som er interessert i en militær karriere. 

Følgende 3 militære stillinger er ledige for snarlig tiltredelse: 

Chief Legal Office 

Stillingen er knyttet opp mot Joint Headquarter North i 

Stavanger som i dag er omorganisert og gitt betegnelsen 

"Joint Warfare centre". Stillingen er tillagt 

Oberstløytnant/Kommandørkapteins grad og avlønnes i 

lønnstrinn 58-66. Hovedoppgave vil være juridisk rådgivning 

i forbindelse med Joint Warfare Centre aktiviteter, 

med vekt på engasjementsregler ved deltagelse i internasjonale 

operasjoner. Det er krav til villighet og fysisk skikkethet 

til deltagelse i internasjonale operasjoner. 

Søknaden merkes: R3/2776 

Mer informasjon om stillingene (stillingsbeskrivelse) kan 

fås ved henvendelse til: 

Major Ola Jegtnes, tlf 51 34 21 35, mob 901 15 164. 

Juridisk rådgiver 

Stillingen er knyttet opp mot Landsdelkommando Nord- 

Norge i Bodø. Stillingen er tillagt Major/Orlogskapteins 

grad og avlønnes i lønnstrinn 46-60. Hovedoppgave vil 

være juridisk rådgivning til LDKN, med vekt på med vekt 

på havrett, folkerett og engasjementsregler ifm suverenitetshevdelse 

og myndighetsutøvelse i norske jurisdiksjonsområder 

og ved deltagelse i internasjonale operasjoner. 



fås ved henvendelse til; 

Oberstløytnant Steve Pedersen, tlf, 75 53 60 20 mob 979 

82 212. 

Jurist 

Stillingen er knyttet opp mot ledelsen i Hærens styrker 

lokalisert til Elverum. Stillingen er tillagt 

Major/Orlogskapteins grad og avlønnes i lønnstrinn 44-63. 

Hovedoppgave vil være juridisk rådgivning til sjef Hærens 

styrker. med vekt på engasjementsregler ved deltagelse i 

internasjonale operasjoner. Søkere med praktisk erfaring 

fra internasjonale operasjoner og fordypning i arbeidsrett 

vil bli foretrukket. Det er krav til villighet og fysisk skikkethet 

til deltagelse i internasjonale operasjoner 



fås ved henvendelse til; 

Major Ole C. R. Øiseth, tlf, 62 40 81 12 mob 952 50 611 

For alle stillingene gjelder 

For yrkestilsetting kreves avlagt juridisk embetseksamen, og 

gjennomført befals/offisersutdanning. Arbeidstiden er 

gjennomsnittlig 37,5 t pr uke. Den som tilsettes må være 

villig til å motta beordring til utdanning/kurs i Forsvaret. 

Den som tilsettes må kunne sikkerhetsklareres iht stillingens 

krav. Stillingene lønnes etter Statens lønnsregulativ og gir 

fulle rettigheter i Statens pensjonskasse. Det utbetales også 

uniformsgodtgjørelse med bakgrunn i uniformsplikten. 

Forsvaret er under omstilling og det må derfor tas forbehold 

om endringer i stillingenes ansvars- og arbeidsområder. 

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile 

mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk 

mål å oppnå en balansert alders- og kjønnsammensetning 

og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. 

Søknadsfrist er 1 juni 2004. 

Søknader med riktig merkenummer vedlagt bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes til: 

Major Svein Helge Steinbakken 

Forsvarets Forvaltnings- & Servicesenter, Oslo mil/Langkaia, 0015 Oslo

LEDIG STILLING I DEN 

HØGARE PÅTALEMAKTA 

Riksadvokatembetet og statsadvokatembeta utgjer til saman 

den høgare påtalemakta. 

Statsadvokatane er underlagde riksadvokaten, og har 

ansvaret for den overordna faglege leiinga av straffesaksbehandlinga 

i politidistrikta. Statsadvokatane avgjer påtalespørsmålet 

i alvorlege straffesaker i regionen sin, med 

unntak av dei sakene som det ligg til riksadvokaten å 

avgjere. Statsadvokatane fører saker i alle rettsinstansane. 

Følgjande embete lyses ut: 

Vestfold og Telemark 

statsadvokatembeter 

STATSADVOKAT 

Ved Vestfold og Telemark statsadvokatembeter er det ledig 

eitt embete som statsadvokat frå 15.8.04. 

Embetskrinsen dekkjer Vestfold og Telemark fylke, og 

kontoret ligg i Skien. Vestfold og Telemark statsadvokatembeter 

vert leia av ein førstestatsadvokat og har i alt 

5 statsadvokatar og 3 kontorstillingar. 

Søkjarar til embetet må ha juridisk embetseksamen. Det 

vert stilt særskilde krav til fagleg dugleik. Vidara krev ein 

gode samarbeidsevner, høg integritet og toleranse for stort 

arbeidspress. CV skal følgje søknaden. Ein ynskjer at det 

i søknaden skal opplysast om ein meistrar båe målformer. 

Vi gjer merksam på at namna på søkjarane vil bli ført opp 

på den offentlege søkjarlista. 

Det er eit mål at den statlege arbeidsstyrken i størst mogleg 

grad er sett saman slik at den samsvarar med folkesetnadsmønsteret 

elles i samfunnet når det gjeld alder, kjønn og 

etnisk opphav. Kvinner og personar med innvandrarbakgrunn 

vert oppfordra til å søkje. 

Embetet vert løna etter lønssteg 63 – 80 i Statens lønsregulativ. 

Det vert trekt pensjonsinnskot etter nærare reglar. 

Spørsmål om embetet kan rettast til førstestatsadvokat 

Arnfinn Hval på telefon 35 58 88 58. 

Søknad skal sendast til Vestfold og Telemark statsadvokatembeter, 

Postboks 313, 3701 SKIEN innan tre veker frå 

kunngjering. 

Likestillingsombudet er et statlig forvaltningsorgan 

som håndhever likestillingsloven. Loven forbyr 

forskjellsbehandling på grunn av kjønn og 

pålegger bedrifter, organisasjoner og offentlige 

etater å arbeide aktivt for likestilling, og å redegjøre 

for sitt likestillingsarbeid. 

SAMFUNNSENGASJERT 

JURIST 

Likestillingsombudet søker juridisk medarbeider for snarlig 

tiltredelse. 

Arbeidet består i å behandle saker etter likestillingsloven. 

Noe utrednings- og foredragsvirksomhet kan også påregnes. 

Sakene berører et bredt spekter av juridiske områder. 

Interesse for diskrimineringsrett, arbeidsrett, familierett, forvaltningsrett 

og EU-rett vil være særlig nyttig. 

Du må ha juridisk embetseksamen og bør ha noe relevant 

arbeidserfaring, men nyutdannede vil også komme i betraktning. 

Du må være god til å uttrykke deg skriftlig og muntlig, 

helst også på engelsk. Vi ser etter en initiativrik og samfunnsengasjert 

jurist med velutviklet rettferdighetssans og 

gode samarbeidsevner. 

Førstekonsulent/rådgiver (stillingskode 1067/1434) 

Lønnstrinn 35-50 (kr. 268.000-343.600 pr. år) 

Fast stilling 

Fra lønnen trekkes 2% til innskudd i Statens Pensjonskasse. 

Stillingen omfattes ellers av de lover og regler som gjelder 

for ansatte i Staten. 

Likestillingsombudet er en liten etat med 11 ansatte; ni 

kvinner og to menn. Ombudet ønsker å bedre kjønnsbalansen 

i etaten og oppfordrer derfor menn til å søke. Personer 

med minoritetsbakgrunn oppfordres også til å søke. Mer 

informasjon om Likestillingsombudet på www.likestillingsombudet.no. 

Nærmere opplysninger ved likestillingsombud Kristin 

Mile på telefon 24055 970. Søknad snarest og innen 28. mai 

til Likestillingsombudet, Postboks 8048 Dep, 0031 Oslo, 

eventuelt på e-post: post@likestillingsombudet.no 

Følg 

innspurten 

i tariffoppgjøret 

på www.juristforbundet.no! 


Ny stilling 

eller adresse? 

Medlemsnummer (se baksiden av Juristkontakt): 

Navn: 

Eksamenssemester og -år: 

Telefon arbeid (direkte): 

E-post: 

Mobil: 

Gammelt arbeidssted: 

Nytt arbeidssted: 

Ny tittel 

Fra dato: 

Ny privat adresse: 

Betaling av medlemskontingent: 

AvtaleGiro 

Giroblankett 

Ønsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser» 

i Juristkontakt/på nettstedet 

Ønsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJs 

samarbeidspartnere 

Ønsker ikke informasjon fra NJ på e-post 

• Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet, 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. 

• Sendes på telefaks 22 11 51 18. 

• Endringer kan også skje direkte på nettstedet 

(se under «Medlemskap»). 

Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundets 

nettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skal 

meldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse. 

Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli. 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 


Annonser 

i Juristkontakt 

Opplag 2004 

15 035 eksemplarer 

(november 2003) 

Annonsekontakt 

Dagfrid Hammersvik 

MediaFokus AS 

Postboks 85, 1541 Vestby 

Tlf 64 95 29 11 

Mobil: 93 06 51 80 

Faks 64 95 34 50 

E-post: dhamme@online.no 

Utgivelsesplan 2004 

Nr 

Materiellfrist 

produktannonser 

1 13.01 15.01 27.01 

2 17.02 19.02 02.03 

3 18.03 22.03 01.04 

4 27.04 29.04 11.05 

5 01.06 03.06 15.06 

6 10.08 12.08 24.08 

7 14.09 16.09 28.09 

8 19.10 21.10 02.11 

9 23.11 25.11 07.12 

Annonsepriser 2004 

Format 4 farger Sort Sort + 1 Sort + 2 

1/1 side 18 025 11 145 12 880 15 380 

1/2 side 13 720 6 720 8 575 11 875 

1/3 side 11 875 4 795 6 680 9 915 

1/4 side 11 145 4 090 5 655 8 575 

1/8 side 1 970 

Andre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsretten 

bortfaller hvis materiellfrist ikke 

overholdes. Reklamasjoner, rettelser og 

stoppordre må gis skriftlig. 

Annonseformater/løst eller stiftet bilag: 

Henvendelse annonsekontakten. 

Byråprovisjon: 3,5% 

Materiellfrist 

stillingsannonser 

Utgivelse

Her er NJ 

INFORMASJONSSIDER FOR NORGES JURISTFORBUND 

Vår og tid 

for lønnsoppgjør 

Vårens vakreste eventyr kalles det til tider. Da sikter jeg ikke til 

Holmenkollstafetten, men til lønnsoppgjøret. I skrivende stund er det i full gang. 

Vi har allerede opplevd en prinsipiell og ideologisk begrunnet streik fra transportarbeiderne, 

og enda er mye i vente. 

Makroøkonomien har langt på vei overtatt lønnsoppgjørets plass som avgjørende 

premissgiver for vår individuelle økonomi. Sentralbanksjefen er slik sett blitt 

en viktigere aktør enn Riksmeklingsmannen. En rentenedgang på 5-6 prosent betyr 

uendelig mye mer enn selv det beste lønnsoppgjøret for de aller fleste av våre 

yrkesaktive medlemmer. De økonomiske sammenhenger, og Norges posisjon og 

rolle i en globalisert verdensøkonomi, påvirker oss stadig mer. 

Likevel er vårt hjemlige lønnsoppgjør fortsatt viktig. Kanskje fordi lønn er mer 

enn kjøpekraft. Lønn sier noe om hvordan vår kompetanse vedsettes og hvilken 

betydning den tillegges i virksomhetene som vi vier vårt yrkesliv til. Begreper som 

«rettferdighet» og «likelønn» gir indikasjoner på at lønnsoppgjøret vel så mye er en 

kamp om prinsipper, faglig identitet, yrkesstolthet og verdsetting. I tillegg er lønnsoppgjøret 

fortsatt en samfunnsmessig fordelingsprosess som har betydning, uansett 

hvor liten eller stor potten viser seg å være. 

Akademikerne og Norges Juristforbund har lenge ivret for større desentralisering 

av lønnsfastsettelsen. Dette er hovedregelen for våre privatansatte medlemmer, 

og etter hvert også for kommunalt ansatt jurister. Nå er det snart bare det 

tradisjonelle statlige tariffområdet som opprettholder et sentralisert lønnsregime. 

Innenfor dette regimet forhandler vi vel så mye mot andre hovedorganisasjoner 

som mot staten som arbeidsgiver. Systemet gir betydelig innflytelse til hovedorganisasjoner 

vi ikke er medlemmer av, og som har helt andre mål og ideer 

enn Akademikerne. Det blir spennende å se hvor lenge det tradisjonelle statlige 

tariffområdet vil fortsette å gå i uttakt med privat og kommunal sektor. 

For Norges Juristforbund er det et mål at våre medlemmers kompetanse skal 

verdsettes, og at den skal verdsettes i den bedrift, etat eller kommune der medlemmene 

jobber. Solid juridisk kompetanse er viktig innen de etablerte og velkjente 

juristprofesjonene. På samme måte er juristene sentrale bidragsytere i store deler 

av offentlig forvaltning. Et sentralisert oppgjør der anonymiserte stillingskoder, kategorier 

og lønnsspenn er samtaletema – og ikke konkrete personers innsats og bidrag 

– er lite fremtidsrettet. Selvfølgelig ligger det også betydelige utfordringer i en ny 

desentralisert lønnsdannelse, men dette er ingen unnskyldning for ikke å prøve. 

Vi som forhandler sentralt på vegene av forbundets 

medlemmer, skal gjøre en så god jobb som mulig. 

Og så ønsker vi våre tillitsvalgte lykke til i de lokale 

forhandlingene – som vi håper skal bli mer omfattende 

enn noen gang. 

Erik Graff er generalsekretær 

i Norges Juristforbund 

(NJ-logo) 

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: njpost@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

Bankgiro: 6058 05 04291 

Postgiro: 0801 2034874 

Hovedstyret: 

Leif Lie (leder) 

Kari Østerud (nestleder) 

Nina Sandborg Stephensen 

Marta Johanne Gjengedal (NJ-S) 

Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) 

Hanne Gillebo-Blom (NJ-P) 

Eirik Andersen (NJ-Stud) 

Liselotte Aune Lee (NJ-K) 

Astrid Lærdal Frøseth (NJ-D/DnD) 

Administrativ ledelse: 

Erik Graff (generalsekretær) 

eg@jus.no 

Gry Hellberg Munthe (forhandlingssjef) 

gmh@jus.no 

Britt Solstad (økonomisjef) 

brs@jus.no 

Wenche Aulie Skaar (personalleder/ 

direksjonssekretær) 

was@jus.no 

Jan Lindgren (informasjonssjef) 

jl@jus.no 

Arbeidsrettslig bistand: 

Ragnhild Bø Raugland (advokat/faglig ansv.) 

rbr@jus.no 

Adresse- og stillingsendringer: 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Bank- og forsikringstilbud: 

Medlemsrågiveren, tlf 04700 

www.medlemsradgiveren.no 

Energitilbud: 

NorgesEnergi AS, tlf 810 33 700 

www.norgesenergi.no 

Bensintilbud: 

Rabattkort hos Hydro Texaco 

Henv. Norges Juristforbund, tlf 22 03 50 50 

Hotelltilbud: 

Se under Medlemskap på www.juristforbundet.no

Av Gry Hellberg 

Munthe 

gmh@jus.no 

Forhandlingssjef 

i Norges Juristforbund 

Kommentar 

Som tiøringer 

blant femøringene 

Tall fra Norges Juristforbunds lønnsundersøkelse 

2003 viser at forskjellene 

ikke er så store som mange vil ha det til. 

Undersøkelsen viser at de aller fleste, 

uavhengig av sektor, plasserer seg selv i 

tidsintervallet 40-44 timer per uke. 

Av totalt 1663 respondenter i privat 

sektor svarer 36 prosent at de jobber 

mellom 40-44 timer per uke. I statlig sektor 

jobber 32,7 prosent av 2498 respondenter 

40-44 timer per uke. 

Det er første gang vi har arbeidstid 

med i forbundets lønnsstatistikk. Tallene 

viser at det er forskjeller, men ikke på 

langt nær så store forskjeller som media 

vil ha det til. For oss er tallene interessante, 

men ikke overraskende. 

Folkesport nr to 

Folkesport nummer to er å klage på offentlige 

tjenester – det være seg NSB, toget 

som aldri gikk. Eller likningskontoret 

som ei heller i år oppdaget at du pyntet 

litt på reisefradragene. Eller domstolene 

som lar «åpenbart skyldige» gå. 

Det er ikke bare det at byråkratene 

går hjem klokken tre hver dag. De kan 


Det er to nasjonale folkesporter i Norge. Den ene er å skryte på 

seg at man jobber mye – mer enn naboen og i hvert fall mer enn 

offentlig ansatte som jo praktisk talt ikke jobber! Det er imidlertid 

en myte at privatansatte jobber så mye mer enn statsansatte. 

ikke det de skal kunne, de gjør åpenbare 

feil hele tiden, og ting tar mye lengre tid 

på et trygdekontor enn i et forsikringsselskap. 

Sommel, inkompetanse og vrangvilje 

eksisterer i offentlig sektor – som over alt 

ellers! Men det hadde vært mildt sagt 

forfriskende om noen medier kunne 

sette fokus på forvaltningens arbeidsvilkår 

i stedet for å fronte enkeltsaker. 

Enhver kan få inntrykk av at forvaltningen 

ynder å trenere saksbehandlingen 

så lenge som mulig for så å lete 

med lupe etter avslagshjemler. 

Gjennomslag får du først etter at du har 

gått til mediene, som oppsøker en eller 

annen politiker som løser saken, bokstavelig 

talt on-the-air, og fremstår som dagens 

helt. 

Hva er det vi glemmer her? Er det 

ikke politikerne som har vedtatt de lovene 

og retningslinjene forvaltningen 

håndhever? At politikerne vrir seg unna 

og ikke står for det de sa, er ikke noe 

nytt. At mediene velger å opptre som 

managere og markedsførere for politikere 

i konstant valgkamp er synd. 

«Trygdeetaten bruker under to prosent av sitt budsjett 

på administrasjon, et gjennomsnittlig forsikringsselskap 

bruker ca 10 prosent…» 

Det er ikke enkelt å håndheve et 

regelverk som ikke en gang opphavsmennene 

tør å stå for! Ei heller er det 

lett å jobbe effektivt når man konstant er 

på sparebluss. Er saksbehandlerne på 

trygdekontorene bare late, eller er det 

slik at det stadig økende antall trygdemottakere 

som vi leser om i avisene, 

ikke kompenseres med tilsvarende ressurstilførsel? 

Trygdeetaten bruker under to prosent 

av sitt budsjett på administrasjon, et 

gjennomsnittlig forsikringsselskap bruker 

ca 10 prosent… 

36,9 prosent 

Jagland viste, ganske effektivt, at det ikke 

nødvendigvis er så lurt å tallfeste. Slik er 

det også i forhandlingsverdenen – tall og 

prosenter er ingen sannhet. Man bør ta 

seg tid til å se ting i sammenheng, fortrinnsvis 

før man uttaler seg. 

Hovedtariffoppgjøret 2002 er av noen 

blitt karakterisert som et svært godt 

oppgjør for statsansatte jurister. Det er 

helt riktig at statsansatte i snitt har hatt 

en lønnsøkning på 35 prosent i løpet av 

de siste fire årene, mens privatansatte 

har hatt 19 prosent økning i samme 

periode. 

Men dette betyr ikke at samtlige 

statsansatte har fått 35 prosent økning. 

Statsansatte er en svært sammensatt 

gruppe. I denne gruppen ligger alt fra

«Det er tross alt fortsatt slik at 19 prosent av noe 

er mer enn 35 prosent av ingenting.» 

øverste rettsog påtalemyndighet til nyutdannet 

jurist i sin første saksbehandlerstilling. 

Mange av våre medlemmer i 

denne gruppen har i lang, lang tid vært 

svært dårlig lønnet. 

Vi har lykkes å ta igjen noe av etterslepet 

for noen av våre statsansatte. Å ta 

igjen et etterslep koster! En slik kostnad 

gir seg selvsagt utslag på statistikken. 

Noen har fått mer, mange har fått mindre, 

og de aller fleste svært mye mindre. 

Lønnsvinnere er de ikke. Det er tross 

alt fortsatt slik at 19 prosent av noe er 

mer enn 35 prosent av ingenting. 

Pølser og politikk 

De som vet hvordan pølser og politikk 

blir til, sover dårlig. Sitter du i et departement 

eller direktorat, jobber du nært 

opp til politisk ledelse. En hverdag bestående 

av politiske prioriteringer, omprioriteringer 

og kjepphester, samt en elendig 

ressurstilførsel, er hva våre offentlig 

ansatte medlemmer opplever. 

Norge er et svært apparat som det 

koster å administrere. Den kostnaden er 

vi ikke villige til å ta! Vi lever i et land 

hvor vi går til valg for å få en krone billi- 

gere bensin, ikke for å sørge for et mer 

velfungerende og rettsikkert offentlig 

system. 

Dette har i stor grad gått ut over de 

som jobber i offentlig administrasjon. 

I mange år har statsansatte vært avspist 

med dårlig rykte og lav lønn fordi de 

jobber lite, har sikker arbeidsplass og 

god pensjon. Våre tall viser at de jobber 

mer enn gamle myter tilsier. De får dårligere 

lønn og har sjelden eller aldri 

frynsegoder. Med tilsynssaken friskt i 

minne, er ikke arbeidsplassen sikker, og 

pensjonen står for fall. 

Det er ingen tvil om at statsansatte 

fortjener den lille lønnsøkningen de har 

fått i løpet av de siste fire årene. De aller 

fleste av våre snart 5000 statsansatte 

medlemmer har fortsatt langt fra den 

lønnen og anseelsen de fortjener. De er 

flinke, jobber mye og er ikke blant dem 

som roper høyest på egne vegne – i 

grunnen er de som små tiøringer blant 

femøringene. 

Tall fra Norges Juristforbund viser 

at ansatte i privat sektor bare har 

marginalt lenger reell arbeidstid enn 

ansatte i offentlig sektor, påpeker 

artikkelforfatteren. 


Av Marianne 

Kringlebotn 

mk@jus.no 

Forhandlingsleder 

KLART SVAR 

Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de 

problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. 

Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til Norges 

Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar». 

De viktigste reglene som styrer arbeidsforholdet, 

finnes i arbeidsmiljøloven 

(AML), ferieloven og folketrygdloven. 

Dessuten gir tariffavtaler i offentlig og 

deler av privat sektor utvidede rettigheter. 

I tillegg kommer din personlige 

arbeidsavtale. 

Utgangspunktet er at det skal inngås 

skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold, 

jf. AML § 55 B. Minstekrav til arbeidsavtalens 

innhold finnes i samme 

bestemmelse pkt C. Jeg går ikke nærmere 

inn på disse kravene her. 

Endringer må med 

Endringer i arbeidsforholdet skal gjenspeiles 

i arbeidsavtalen snarest mulig 

og senest en måned etter at endringen 

trådte i kraft. Dette fremgår av AML § 55 

D. Arbeidsavtalen kan ikke gi dårligere 

vilkår enn arbeidsmiljølovens bestemmelser. 

Dersom arbeidsgiveren er bundet 

av en tariffavtale, kan arbeidsavtalen 

heller ikke fravikes til ugunst for arbeidstakeren. 

Arbeidsavtalen er den største begrensningen 

i arbeidsgiverens styringsrett. 

Den er derfor svært viktig både for 

arbeidstaker og arbeidsgiver. Avtalen er 

forpliktende for begge parter og kan 

ikke endres ensidig av arbeidsgiveren. 


Har du en god nok 

arbeidsavtale? 

Sekretariatet behandler hvert år mange bistandssaker som har sin bakgrunn 

i uenighet om tolking av arbeidsavtalen. Tolkingstvister oppstår gjerne ved avslutning 

av arbeidsforhold og ved utbetaling av sluttoppgjør, men slike tvister forekommer 

også underveis i arbeidsforholdet. Både arbeidsgiver og arbeidstaker er 

tjent med gode arbeidsavtaler, slik at unødige tolkingstvister kan unngås. 

Blir dette likevel gjort, er ikke endringene 

gyldige, og det er den gamle arbeidsavtalen 

som gjelder. 

Stillingsbeskrivelse 

Som en del av arbeidskontrakten bør 

det opprettes en stillingsbeskrivelse. 

Stillingsbeskrivelsen skal være konkret 

i forhold til hva slags type arbeid vedkommende 

arbeidstaker er satt til å utføre, 

men samtidig må den kunne gi 

høyde for eventuelle naturlige endringer 

i arbeidsforholdet. Hvis man f.eks. jobber 

som saksbehandler på ett område – 

«eier» man ikke dette arbeidsområdet. 

Hvor store endringer den enkelte må 

finne seg i, må imidlertid vurderes konkret. 

Vesentlige endringer vil kunne defineres 

som en endringsoppsigelse dersom 

endringene går ut over den opprinnelige 

stillingens grunnpreg. En følge 

av dette er at lovens formkrav for oppsigelse 

gjelder, jf. AML §§ 60 flg. 

Lønn og tilleggsgoder 

Når det gjelder spørsmål knyttet til 

lønn, er det flere ting å merke seg: 

Det mest vanlige spørsmålet er om 

overtiden er medregnet eller ikke, spesielt 

fordi mange av våre medlemmer 

befinner seg i et mellomsjikt mellom 

saksbehandler- og lederstillinger, jf. 

Aml § 41, 1.ledd, pkt a). Partene kan ha 

forskjellig oppfatning om arbeidstakeren 

har krav på betalt overtid eller 

ikke. 

Et annet praktisk spørsmål er om 

pensjonsinnbetalingen skal betales av 

arbeidsgiver som et tillegg, eller om 

pensjonsinnskuddet skal trekkes fra 

lønnen. Har man avtalt andre tillegg, for 

eksempel hjemme-PC, avisabonnement 

eller dekning av telefon og mobiltelefon, 

bør også dette nedfelles i avtalen. Har 

partene avtalt andre personlige ordninger, 

er det klart en fordel om også 

disse fremgår av arbeidsavtalen. 

Der dette ikke gjøres, vil man kunne 

få problemer med å beholde ordningen 

ved lederskifte eller omorganiseringer 

i bedriften. Har partene skrevet dette i 

arbeidsavtalen, vil en eventuell tvist 

kunne unngås, samtidig som arbeidstakeren 

står sterkere i forhold til å beholde 

ordningen. 

Sykdom og permisjon 

Lønn under sykdom, fødselspermisjon 

og pappa-permisjon: 

Dersom virksomheten dekker differansen 

mellom full lønn og trygdeutbetalingen 

for sykemeldte og for ar-

eidstakere i permisjon, det vil si den 

del av lønnen som overstiger seks 

ganger grunnbeløpet i Folketrygden, 

er det nødvendig å nedfelle denne i den 

enkeltes arbeidsavtale. Det er også 

viktig å få fastslått om differansen skal 

dekkes i deler av eller hele stønadsperioden. 

For offentlig ansatte følger 

dette av tariffavtale. 

Provisjon 

Vår erfaring er at det ofte oppstår tvister 

rundt spørsmålet om omfanget av provisjon. 

Det er derfor nyttig å ha en så klar 

avtaletekst som mulig rundt provisjon, 

herunder hvordan den skal beregnes 

ved langvarig sykmelding, rundt avslutning 

av arbeidsforholdet og ikke minst 

ved fødselspermisjon. 

Konkurranseklausuler 

Dersom arbeidsgiver lager et forslag til 

en arbeidsavtale som inneholder en 

konkurranseklausul, må man passe på 

at denne klausulen ikke utvikler seg til 

å bli et yrkesforbud for arbeidstakeren 

i forhold til mulighetene for skifte av arbeidsgiver. 

Det er også viktig at konkurranseklausulen 

ikke strekker seg for 

langt ut i tid og omfang. 

Advokatfullmektiger 

Den Norske Advokatforening og Norges 

Juristforbunds seksjon for privatansatte 

jurister (NJ-P) har laget en felles standardkontrakt 

for advokatfullmektiger 

som omhandler de fleste forhold. Denne 

avtalen kan man få ved henvendelse til 

sekretariatet. 

Juristkontakt retter 

KLART SVAR 

I artikkelen om rettssaken mot 

Jesus i Juristkontakt nr 3/04 

publiserte vi et bilde av en vakker 

altertavle. Vi kom imidlertid i skade 

for å benytte feil tekst til bildet, noe 

vi sterkt beklager. Altertavlen er 

laget av kunstneren Håkon Gullvåg 

og finnes i Seegaard kirke. 


«Jeg har i løpet av de siste par årene 

opplevd en gradvis endring i min 

stillings arbeids- og ansvarsinnhold. 

Resultatet av disse endringene er at 

jeg nå har arbeidsoppgaver som ikke 

samsvarer med lønnsnivået. Riktig 

nok har jeg, som de øvrige ansatte 

i kommunen, nytt godt av de årlige 

lønnsjusteringene. Men dette er 

innenfor en ramme som på ingen 

måte samsvarer med stillingens 

nåværende nivå. Hvilke muligheter 

har jeg til å få en særskilt vurdering 

av forholdet mellom stillingsinnhold 

og lønnsnivå?» 

Erfaringene med den nye forhandlingsordningen 

i KS-området har vist at 

Hovedtariffavtalens kap. 5.2 gir lønnsendring 

uten å ta hensyn til slike endringer 

som du nevner. Det finnes riktignok 

noen unntak, men partene har nok 

hatt mest fokus på å komme til enighet 

om den årlige lønnsreguleringen. 

Hjemmel i hovedtariffavtalen 

Hovedtariffavtalen har imidlertid en 

hjemmel i pkt. 5.3 (Annen lønnsregulering) 

som skal dekke opp for slike situa- 


Av Brit-Toril Lundt btl@jus.no 

Forhandlingsleder 

(ansv. kommune) 

Lønnsjustering som følge 

av endring i stillingsinnhold 

sjoner som du beskriver. Der kan du bl a 

lese følgende: 

«Ved skifte av stilling eller vesentlig 

endring av stillingens arbeidsområde 

skal det foretas en lønnsvurdering for 

stillingsinnehaver basert på ny eller 

endret stilling.» 

I de tilfeller hvor endringene har 

skjedd gradvis over noen tid, f.eks. et 

par år, er det av og til vanskelig å få arbeidsgiver 

til å innse at en ny vurdering 

av lønnsnivået er påkrevet. Men det skal 

være like selvfølgelig å få lønnen vurdert 

i slike tilfeller som ved skifte av stilling. 

Svak økonomi ikke grunn for avslag 

Dårlig økonomi er en mye brukt begrunnelse 

for avslag fra arbeidsgivere. Hvis 

vilkårene først er til stede, kan imidlertid 

ikke arbeidsgiver avslå kravet. Da er 

det anstendighets- og rimelighetsbetraktninger 

som må legges til grunn. 

Et annet skjær i sjøen i denne 

sammenheng er kravet til vesentlighet. 

Arbeidsgivere er flinke til å tolke dette 

begrepet svært strengt. Det er ikke 

måte på hvor vesentlig endringen må 

være. Det kan synes som at det er 

lettere å oppnå lønnsendring ved skifte 

til en jobb på samme nivå, enn å få ut- 

telling for dokumenterbar endring i 

samme stilling. 

Jeg vil for øvrig vise til Klart Svarspalten 

i forrige Juristkontakt (3/04), der 

Rolf Jacobsen på side 50 beskriver en 

kjennelse i Statens lønnsutvalg vedrørende 

både spørsmålet om økonomi 

og vesentlighetsbegrepet. Selv om artikkelen 

gjelder staten, vil avgjørelsene 

være overførbare til kommunal sektor. 

I Oslo kommunes overenskomst, 

fellesbestemmelsene § 16.2 a), er det 

en tilsvarende bestemmelse. Det som 

er sagt ovenfor, vil også gjelde her. 

Forutsetter nivåheving i stillingen 

Jeg presiserer likevel at endring i seg 

selv ikke er nok. Det må ha skjedd en 

nivåheving, slik at stillingen er blitt mer 

krevende. 

Avslutningsvis vil jeg komme med 

det hjertesukk: Bestemmelsene som 

hjemler lønnsjustering ved endring i 

stillingers innhold, brukes altfor lite 

både i KS-området og Oslo kommune. 

Jeg håper at mitt svar i denne spalten 

inspirerer mange til å vurdere eventuelle 

endringer i eget stillingsinnhold og 

følgelig fremmer lønnskrav hvis så er 

tilfelle.

RUNDE ÅR 

85 år 

04-05-1919, Magne Bølviken, 

advokat 

04-05-1919, Paul Røer, høyesterettsadvokat, 

H.r.adv. Paul 

Røer og adv. Harald Røer 

80 år 

05-05-1924, Sigurd Müller, 

byrettsjustitiarius 

06-05-1924, Lars Lofthus, 

sorenskriver 

11-05-1924, Lilly E. Johnsen, 

trygderettsdommer 

12-05-1924, Gottfred Greve, 

tingrettsdommer 

20-05-1924, Finn Høvik, 

ekspedisjonssjef 

21-05-1924, Erik Wessel Sollie, 

tingrettsdommer 

24-05-1924, Arne Lothe, 

advokat 

25-05-1924, Otto Galtung, 

advokat 

10-06-1924, Christian Morten 

Haneborg, høyesterettsadvokat, 

Kluge Advokatfirma DA 

12-06-1924, Anna Louise Beer, 

skifterrettsjustitiarius 

24-06-1924, Egil Haxthow, 

advokat 

75 år 

01-05-1929, Mads Almaas, 

adm sjef 

04-05-1929, Kjell Bjørn Hoffstad, 

advokat, Advokat Kjell 

Bjørn Hoffstad 

10-05-1929, Georg Lund, 

lagmann 

28-05-1929, Anne Marie 

Brændvang, direktør 

31-05-1929, Fredrik Nannestad, 

advokat, Advokatene 

Nannestad og Holte 

70 år 

04-05-1934, Gunnar Vefling, 

lagdommer 

08-05-1934, Brede Weider, advokat, 

Fred Olsen & Co. 

11-05-1934, Eivind Danbolt, 

tingrettsdommer, Stavanger 

tingrett 

12-05-1934, Arne Stavland 

14-05-1934, Thorvald Nicolai 

Prebensen, advokat, Advokat 

Thorvald Nicolai Prebensen 

14-05-1934, Arne M Svendsen, 

rådgiver 

21-05-1934, Nanne K Grut 

23-05-1934, Stein Carl Halle, 

advokat, Advokat Stein Carl 

Halle 

26-05-1934, Svein Heggstad, 

spesialrådgiver 

03-06-1934, Harald Oskar 

Angell, advokat, Advokatene 

Angell, Guldbakke og Helstrøm 

19-06-1934, Helge Håvie, avdelingsdirektør 

23-06-1934, Johan Henry 

Olavesen, advokat, Advokatfirmaet 

Johan H. Olavesen og 

Vibeke Olavesen 

24-06-1934, Ole Friele, advokat 

29-06-1934, Arne M. Falch, 

advokat, Advokat Arne M. Falch 

60 år 

04-05-1944, Kjell Kasbohm, 

advokat, Industriforsikring a.s. 

04-05-1944, Tor Aa Gjone, 

sorenskriver, Holmestrand 

tingrett 

08-05-1944, Sissel Arctander 

Franing, konsulent, Oslo 

kemnerkontor 

10-05-1944, Knut Brenne, 

spesialrådgiver, Oslo kommune 

- Eiendoms- og byfornyelsesetaten 

11-05-1944, Just Finne, 

advokat, Bærum kommune - 

Kommuneadvokaten 

12-05-1944, Per Vibe Amundsen, 

advokat, Linstow ASA 

15-05-1944, Sverre Dyrhaug, 

rådgiver, Fylkesmannen i Møre 

og Romsdal 

16-05-1944, Ann Kathrine 

Skjørshammer Tornås, advokatfullmektig, 

Advokatene Carlsen, 

Rustad & Backer-Grøndahl 

18-05-1944, Ole Tønseth, trygderettsdommer, 

Trygderetten 

24-05-1944, Anne-Lisa Endal, 

rådgiver, Fylkesmannen i Oslo 

og Akershus 

26-05-1944, Arild Kjerschow, 

sorenskriver, Oslo tingrett 

30-05-1944, Geirr Gurgens, 

rådmann, Tinn kommune 

30-05-1944, Christian Bommen, 

tingrettsdommer, Oslo 

tingrett 

Jurister 

31-05-1944, Knut Walter 

Larsen, advokat, Advokatene 

Larsen & Schjerpen Ruud 

04-06-1944, Olaf Jakhelln, lagmann, 

Frostating lagmannsrett 

06-06-1944, Romuald Iwanow, 

førstekonsulent, Direktoratet 

for arbeidstilsynet 

19-06-1944, Asbjørn Robert 

Anthonsen, avdelingsdirektør, 

Statens vegvesen Finnmark 

20-06-1944, Gunnar Ek, eiendoms-/boligsjef, 

Ås kommune 

22-06-1944, Åsmund Storhaug, 

advokat 

24-06-1944, Karl-Johan Gombrii, 

advokat, Nordisk Skibsrederforening 

24-06-1944, Georg von 

Erpecom jr., advokat, Westfal- 

Larsen Management AS 

27-06-1944, Asbjørn Ørnulf 

Finholt, advokat, Advokatene 

Finholt og Halaas 

50 år 

01-05-1954, Eivind Kogstad, 

advokat, Advokatfirma MNA 

Kogstad Lunde & Co DA 

01-05-1954, Bent Aronsen, 

legal officer, Common Fund 

For Commodities 

01-05-1954, Alf-Erik Vollen, 

advokat, Vollen & Venge 

Tollefsen Advokatfirma DA 

02-05-1954, Liv Olseth, 

cand.jur., Universitetet i Bergen, 

Det juridiske fakultet 

04-05-1954, Knud Lorentzen, 

advokat, Advokatfirma Wikborg, 

Rein & Co. 

05-05-1954, Svein Pedersen, 

advokat, Næringslivets Hovedorganisasjon 

NHO 

06-05-1954, Jan Helge Palm, 

politiadvokat, Vestfold politidistrikt 

07-05-1954, Bjørn Slaatta, 

advokat, Advokatfirma Lindh 

Stabell Horten DA 

08-05-1954, Pål Erland Aasvestad, 

advokat, Advokatfirma 

Lindh Stabell Horten DA 

08-05-1954, Arvid Reidar 

Ødegård, advokat, Advokatfirmaet 

Haavind Vislie AS 

09-05-1954, Knut Even Isaksen, 

juridisk rådgiver, Møre og 

Romsdal fylkesskattekontor 

09-05-1954, Olav Holthe, 

advokat, Advokat Olav Holthe 

10-05-1954, Mette Borchgrevink, 

advokat, Advokatfirmaet 

Steenstrup Stordrange DA 

10-05-1954, Ola Kvernes, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Krogstad ANS 

11-05-1954, Maj Aimée Flom, 

førstekonsulent, Forbrukerrådet 

Oslo 

11-05-1954, Harald Lossius, 

adm direktør, Planteforsk 

12-05-1954, Petter Mello, 

advokat, Advokatene Mello 

& Grøndahl 

12-05-1954, Ingar Engelund, 

tingrettsdommer, Salten 

tingrett 

13-05-1954, Axel Øwre, 


Consilium DA 

15-05-1954, Tom Erik Torgersen, 


Tom E. Torgersen 

16-05-1954, Fredrik Verling, 

advokat, Advokatene Erland, 

Verling & Co 

16-05-1954, Arild Norheim, 

skattefut, Rogaland skattefutkontor 

19-05-1954, Anders Nerli, 

politimester, Politidirektoratet 

20-05-1954, Jørn H R Knudsen, 

kontorsjef, Rikstrygdeverket 

21-05-1954, Per Madland, 

advokat, ABCenter-Holding AS 

22-05-1954, Eirik Sannes, toll 

distriktssjef, Bodø distriktstollsted 

22-05-1954, Inger Marie Tofthagen, 

underdirektør, Fylkesmannen 

i Hedmark, Helseavdelingen 

24-05-1954, Oddmund 

Enoksen, advokat, Advokat 

Oddmund Enoksen 

24-05-1954, Gunnar L. Nilsson, 

advokat, DnB NOR Bank ASA 

25-05-1954, Knut Sæther, 

direktør, Domstoladministrasjonen 

26-05-1954, Gustav Wiig, 

advokat, Vogt & Wiig AS 

Advokatfirma 

27-05-1954, Ivar Winjum, 

advokat, Advokatene Hove, 

Winjum, Eilertsen, Veum & 

Kornerud 


Jurister 

28-05-1954, Geir Sigurd Dahlskås, 


Eriksen, Dahlskås & Vedeld 

30-05-1954, Tor Kielland, 

advokat, Vogt & Wiig AS 

Advokatfirma 

02-06-1954, Marit Tofte, 

rådgiver, Miljøverndepartementet 

03-06-1954, Ingun Kiil, seniorkonsulent, 

Trygderetten 

03-06-1954, Jan Andreas 

Onsager, advokat, Advokatene 

Onsager, Plünnecke & Breien 

04-06-1954, Morten Øien, 

cand.jur., NTNU 

04-06-1954, Anne Karin Olsen, 

eiendomssjef, Stavanger 

kommune 

04-06-1954, Tom Eileng, stud 

jur, Universitetet i Bergen 

05-06-1954, Kristian Launes, 

advokat, Advokat Kristian 

Launes 

05-06-1954, Stein Larsen, 

advokatfullmektig, Norsk 

Journalistlag 

07-06-1954, Trygve Tønnessen, 

advokat, Brækhus Dege 

Advokatfirma ANS 

07-06-1954, Rune Solberg, 

advokat, Advokatfirmaet Thommessen 

Krefting Greve Lund AS 

07-06-1954, Anne Sørestrand, 

kontorsjef, Rikstrygdeverket 

08-06-1954, Ingebjørg Maaland, 


Eldhuset, Nygaard, Ronold & 

Maaland 

09-06-1954, Rolv Økland, 

advokat, NAVO 

10-06-1954, Erik Skedsmo, 

nemdleder, Utlendingsnemnda 

10-06-1954, Bente Hedum, 

kommunalsjef, Spydeberg 

kommune 

11-06-1954, Sigrid H Aardal, 

advokat, Hordaland fylkeskommune 

12-06-1954, Elisabeth Haavig 

Bakke, seniorrådgiver, 

Fiskeridirektoratet 

14-06-1954, Svend Petter 

Oppegaard, advokat, Simonsen 

Føyen Advokatfirma DA 

15-06-1954, Hilde May 

Brokstad, skattejurist, Sentralskattekontoret 

for utenlandssaker 


15-06-1954, Nancy Reitevold, 

advokatfullmektig, Advokatfellesskapet 

Christiansen, 

Eriksen, Fjeldheim , Sandberg 

& Støtvig 

16-06-1954, Nils Erik Holte, 

advokat, Advokatene Nannestad 

og Holte 

17-06-1954, Wilhelm Damm, 


Schjødt DA 

18-06-1954, Geir Jøsendal, 

advokat, Advokatfirmaet Rekve, 

Mitsem & Co DA 

18-06-1954, Espen Gaard, 

rådgiver, Arbeids- og administrasjonsdepartementet 

18-06-1954, Ingrid Røstad 

Fløtten, sorenskriver, Øst- 

Finnmark tingrett 

19-06-1954, Hanne Eeg- 

Henriksen, seniorrådgiver, 

Ullevål universitetssykehus HF 

24-06-1954, Klaus Skjeldal, 

sorenskriver, Hardanger 

tingrett 

25-06-1954, Ellen Ilstad, politiadvokat, 

Romerike politidistrikt 

26-06-1954, Morten Havsgård, 

rådgiver, Hordaland fylkeskommune 

27-06-1954, Ole Bjørn Støer, 

advokat, 

28-06-1954, Petter Mortvedt, 

advokat, Advokat Petter 

Mortvedt 

28-06-1954, Ivar Sørlie, 

advokat, Advokat Ivar Sørlie 

ANSETTELSER 

& UTNEVNELSER 

Andersen, Glenn Bjare, avdelingssjef, 

Tollregion Øst-Norge 

Andersen, Lars Erik, førstekonsulent,Utlendingsdirektoratet 

Andreassen, Gard Skogstrøm, 

jurist, Voss of Norway 

Austad, Knut H., politiadvokat, 

Søndre Buskerud politidistrikt 

Bjordal, Magne, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Finnmark 

Bjørgum, Gunstein, politifullmektig, 

Telemark politidistrikt 

Bjørnstad, Frode Bergland, 

rådgiver, Datatilsynet 

Borge, Hans Röer, dommerfullmektig, 

Indre Follo tingrett 

Brudevold, Vibeke, 

rådgiver,Plan- og bygningsetaten 

Dahl, Henrik Tore, advokatfullmektig, 

Deloitte Advokatfirma 

DA 

Engelstad, Bjørn Ove, førstekonsulent,Forsvarsdepartementet 

Eriksen, Finn Linde, advokat, 

Advokatfirma Robertsen 

Fjeld, Anette, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet 


Fuglesang, Andreas Frølich, 

advokat, Advokatfirma 

Wikborg, Rein & Co. 

Gjermstad, Kirsten, rådgiver, 

Holmestrand trygdekontor 

Grave, Trond Templen, politiadvokat, 

Vestfold politidistrikt 

Grønningsæter, Elisabeth, 

dommerfullmektig, Kristiansand 

tingrett 

Gyland, Bodil Folkestad, politifullmektig, 

Agder politidistrikt 

Hansen, Bente Selstad, politiadvokat, 

Vestfold politidistrikt – 

Sandefjord 

Haugen, Hilde Kristin, kvalitetsutvikler, 

Vestnes kommune 

Hildrum, Vegard, rådgiver, 

NITO - Norges Ingeniørorganisasjon 

Holen, Linda, dommerfullmektig, 

Holmestrand tingrett 

Holm, Håvard, lagdommer, 

Borgarting lagmannsrett 

Holm-Olsen, Ole Richard, 

rådgiver, Halden kommune 

Hvam, Ann Helen, advokat, 

Advokatfirmaet Furuholmen AS 

Høyvik, Alf Bjarne, fylkesnemndsleder, 

Fylkesnemnda 

for sosiale saker i Rogaland 

Indreiten, Gunn Marit, advokat, 

Advokat Gunn Marit Indreiten 

Jakola, Silje, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Finnmark 

James-Olsen, Christian, 

advokatfullmektig, Simonsen 

Føyen Advokatfirma DA 

Johansen, Monica Kim, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Vigeland & Wie 

Johnsen, Ørjan Greiff, jurist, 

Bryn Aarflot AS 

Kristoffersen, Bodil, konsulent, 

Tromsø trygdekontor 

Krogdahl, Bente Mørck, forhandlingssjef, 

Norsk Fysioterapeutforbund 

Kvammen, Julie Platou, 

førstekonsulent, Utlendingsdirektoratet 

Larsen, Jan-Idar, førstekonsulent, 

Aetat Troms 

Lereim, Eirik, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Riisa & 

Co ANS 

Lesteberg, Mona Hørven, 

førstekonsulent, Aetat – Klageog 

ankekontoret 

Lilleengen, Mathias, 

advokat/senior legal officer, 

World Intellectual Property 

Organization 

Lineikro, Unni, friomsorgsleder, 

Kriminalomsorgen 

Østfold friomsorgskontor 

Lous, Felix, advokat, Pasientskadenemnda, 

Markhus, Åsa, førstekonsulent, 

Bodø trygdekontor 

Melby, Marta, rådgiver, 

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet 

Michaelsen, André, advokatfullmektig, 

Wiersholm, Mellbye 

& Bech Advokatfirma AS 

Nerheim, Jorunn, regiondirektør, 

Entra Eiendom AS 

Nyhus, Nicolas, politiadvokat, 

Romerike politidistrikt 

Olsen, Dag Marcussen, førstekonsulent, 

Forbrukerrådet 

Asker og Bærum, Follo, Østfold 

Onarheim, Anne Cathrine 

Rindal, førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Pettersen, Per Harald, 

førstekonsulent, Trygderetten 

Prebe, Nina, politiadvokat, 

Follo politidistrikt 

Ravnås, Marthe Johanne, 

jurist, Sparebank 1 Gruppen AS 

Remøy, Cathrin, politifullmektig, 

Nordmøre og Romsdal 

politidistrikt - Molde 

Sakariassen, Hilde, politifullmektig, 

Agder politidistrikt - 

Flekkefjord 

Sandvik, Marit, førstekonsulent, 

Aetat Stavanger 

Schelander, Jarle, skattejurist, 

Bærum likningskontor 

Seland, Liv Versland, dommerfullmektig, 

Flekkefjord tingrett

Solheim, Stina Marie, rådgiver, 

Hjelpemiddelsentralen i Oslo 

Songstad, Anne Kjær, avdelingssjef, 

Tollregion Vest-Norge 

Spjøtvold, Ståle, advokatfullmektig, 

Ernst & Young Tax 

Advokatfirma 

Stabell, Klaus, advokat, 

Protector Forsikring ASA 

Steffensen, Hege Victoria, 

adm sjef, MelhusBanken 

Stenstadvold, Marianne, 

advokatfullmektig, Norges 

Taxiforbund 

Sverdrup, Hans Peter, førstekonsulent, 

Oslo likningskontor 

Sørensen, Kjersti, førstekonsulent, 

Eidsvoll trygdekontor 

Torpp, Bjørn Olav, dommerfullmektig, 

Indre Follo tingrett 

Truyen, Jan Mathys, advokat, 

Drammen kommune – Kommuneadvokaten 

Vikan, Rune P., advokat, 

Advokatfellesskapet ADVIS 

Wagner, Andrè, skattejurist, 

Tønsberg likningskontor 

Wildhagen, Fredrik, skattejurist, 

Sentralskattekontoret 

for storbedrifter 

Winther, Finn Eirik, advokat, 

Aabø-Evensen & Co Advokatfirma 

AS 

Waag, Trine, ørstekonsulent, 

Kredittilsynet 

Ødegaard, Lasse, advokatfullmektig, 


Berntsen M.N.A. 

Østenstad, Solveig, rådgiver, 

Direktoratet for arbeidstilsynet 

Aanestad, Hedda, førstekonsulent, 

Arbeidstilsynet 2. 

Distrikt 

NYE MEDLEMMER 

Albertsen, Lars Anton, 

cand.jur. 

Andresen, Geir Lasse, rådgiver, 

Trygdeetatens arbeidslivssenter 

i Oslo 

Berg, Svein, rådgiver, Barneog 

familieetaten 

Bjerkhaug, Morten, jur direktør, 

Mester Grønn AS 

Brunborg, Marit, cand.jur. 

Dalhaug, Sturla, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Wesenberg, 

Komnæs & Sætre ANS 

Depew, Ranveig Dannevig, 

advokatfullmektig, Gard AS 

Eckhoff, Linn, førstekonsulent, 

Konkurransetilsynet 

Erichsen, Tone Merete, rådgiver, 

Asker trygdekontor 

Eriksen, Pål, førstekonsulent, 

Kontoret for voldsoffererstatning 

Faye, Tore, lektor, Bergen 

Handelsgymnasium 

Fjeld-Eiken, Kristin, rådgiver, 

NBBL 

Furulund, Katrine Annaniassen, 

førstekonsulent, 


Greni, Jan Erik, skattejurist, 

Finnmark fylkesskattekontor 

Hellstrand, Johan, advokat, 

Byggenæringens Landsforening 

Helmen, Irene Alstad, 

konsulent, Lier trygdekontor 

Hoida, Jason, advokatfullmektig, 

Advokatfirma Wikborg, 

Rein & Co. 

Holdhus, Lars-Kjetil, jurist, 

Barneverntjenesten i Laksevåg 

Holth, Torhild, førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Høidahl, Jorunn, førstekonsulent, 

Aetat Oslo og Akershus 

Høyer, Marianne, politifullmektig, 

Sør-Trøndelag politidistrikt 

Johansen, Tone, underdirektør, 

Utlendingsdirektoratet 

Kirø, Anne-Mette, førstekonsulent, 

Sandefjord trygdekontor 

Kjøren, Anders, advokatfullmektig, 


Christensen, Lindsetmo & 

Ertsaas DA 

Kolbeinsen, Michael Werner, 

rådgiver, Karmøy kommune 

Kregnes, Sylvia Beate, advokatfullmektig, 

Gram, Hambro & 

Garman Advokatfirma AS 

Kvarme, Harald, advokat, 

Norges Lastebileier-Forbund 

Leirvik, Liv Asheim, rådgiver, 

Sivilombudsmannen 

Musæus, Halvor, seniorrådgiver, 

Olje- og energidepartementet 

Mørk, Hege, cand.jur. 

Nilsen, Lone Bruvold, saksbehandler, 

Hammerfest kommune 

Jurister 

Olaussen, Hanna Elisabeth 

Beyer, advokatfullmektig, 

Svensson Nøkleby Advokatfirma 

ANS 

Ro, Ingvild Myrvang, advokat, 

Ro Sommernes Advokatfirma 

DA 

Rødsten, Morten W., cand.jur. 

Sando, Thomas, førstekonsulent, 


Seim, May Britt Mori, namsfullmektig, 

Oslo byfogdembete 

Sitter, Anne Helene, konsulent, 

Oslo likningskontor 

Skogrand, Yngve, rådgiver, 

Statens Pensjonskasse 

Strøm, Torill, kursleder, 

Rehabil AS 

Sylliåsen, Liv Marit, kontorsjef, 

Hedmark skattefogdkontor 

Sørensen, Ove, advokatfullmektig, 

Advokatene Stokkeland 

- Shelby DA 

Tangjerd, Reidun Elin, cand.jur. 

Thorud, Kjersti Schiøtz, advokatfullmektig, 



Torgersen, Simen, cand.jur., 

Akershus Eiendom A/S 

Tvedt, Katrine, førstekonsulent, 

Nordhordland likningskontor 

Vartdal, Cathrine Langlo, rådgiver, 

Plan- og bygningsetaten 

Vaagan, Anne-Marte Brevig, 

førstekonsulent, Kontoret for 

voldsoffererstatning 

Wallann, Kristoffer, advokatfullmektig, 


Johnsrud, Sanderud & 

Skjærstad AS 

Wiersholm, Monica, førstekonsulent 

Wilhelmsen, Ingebjørg Telnes, 

rådgiver, Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap 

Wullum, Thor-Arne, førstekonsulent, 

Høgskolen i Finnmark 

Aas, Anne-Cathrine Christiansen, 

jurist, Gjensidige NOR 

Forsikring 

NYE STUDENT- 

MEDLEMMER 

Bendiksvoll, Toril, 

Universitetet i Bergen 

Boasson, Siri Schøyen, 

Universitetet i Oslo 

Breistein, Gunnveig, 


Bærland, Johan P., 


Dahl, Stein Erik Jahr, 

Universitetet i Tromsø 

Egge, Randi, 


Eitran, Tor, 


Ekerum, Catharina, 


Elsoukova, Olga, 


Fingarsen, Camilla, 


Fuglestad, Torbjørn, 


Gillesen, Janne Margrethe, 


Hals, Line Foss, 


Hartviksen, Knut Georg, 


Jenssen, Kjell Marius, 


Jetlund, Ragnhild Sæhlie, 


Kallevik, Odd Gunnar, 


Lande, Pia Kristin Meyer, 


Larsen, Marius, 


Lindstølen, Sigbjørn, 


Nilsen, Monika, 


Rieber-Mohn, Julie, 


Rønsen, May Kristin, 


Sandvik, Kristin, 


Skulestad, Kristin Skar, 


Stokka, Simen Nilsen, 


Vegge, Kristen, 


Woll, Tonje Trandum, 


Wyller, Anders, 


Aasen, Linda Margrethe, 



Hva skjer? Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 


Advokat Siri Teigum, advokatfirmaet 

Thommessen, Kreftig, Greve Lund A/S, 

Oslo, foredrar om hovedprinsippene i 

den nye konkurranseloven på temakvelden 

til NJ-P 24. mai kl 16.30. Stedet er 

Tostrupkjellerens Presseklubb, Karl 

Johans gate 25 i Oslo. 

Foredraget blir godkjent som to 

timer obligatorisk etterutdanning. 

NJs politiske agenda 

våren 2004 

Hovedstyret i Norges Juristforbund har valgt å engasjere seg i et mindre utvalg 

politiske saker i inneværende halvår. Styret har bedt sekretariatet utrede og foreslå 

høringssvar i følgende saker: 

• Pensjonskommisjonens innstilling 

• Arbeidslivslovutvalgets innstilling 

• Makt- og demokratiutredningen 

• Policyskriv fra Akademikerne om utviklingen av offentlig sektor 

De ulike høringssvarene vil bli lagt ut på www.juristforbundet.no etter hvert som 

de blir ferdig behandlet i NJs tillitsvalgte organer. 

NJ-P temakveld om 

konkurranseloven 

Tariffoppgjøret 

på nettet 

Oppdatert informasjon om 

utviklingen av tariffoppgjøret i de 

ulike sektorene legges ut på 

Norges Juristforbunds nettsted 

www.juristforbundet.no. Se etter 

Tariffoppgjøret 2004 i venstre spalte. 

Supplerende informasjon finnes på 

www.akademikerne.no. 

Deltakeravgiften inkluderer dagens 

middag og drikke. Påmeldingsfristen er 

13. mai. 

Mer informasjon om temakvelden 

på www.juristforbundet.no og muligheter 

for påmelding til Solveig Dahl 

Kongsvik sdk@jus.no. 

Østerud ble 

nestleder 

Leif Lie ble, som tidligere nevnt, 

gjenvalgt som leder av Norges 

Juristforbunds hovedstyre på 

representantskapsmøtet 13. 

februar. Nestlederen skal i følge 

vedtektene velges i forbindelse 

med den nye hovedstyrets konstituering. 

På møtet 1. april gjenvalgte 

hovedstyret Kari Østerud som 

nestleder. Østerud er en av de tre 

medlemmene av hovedstyret som 

ble valgt av representantskapet. 

Hun er til daglig ass. direktør i 

Storebrand Livsforsikring. 

Lie og Østerud ble sammen 

med Astrid Lærdal Frøseth valgt 

som medlemmer av Hovedstyrets 

utvalg for bistandssaker (HUB). 

Lærdal Frøseth er Den norske 

Dommerforenings representant i 

hovedstyret.

Nye fastrentebetingelser 

DnB NOR og Postbanken har satt opp renten for NJs medlemmer på nye 

boliglån med fast rente med virkning fra 16. april. 

For DnB NOR er de nye nominelle satsene: 

• 1 års bindingstid opp med 0,25 prosentpoeng til 3,00 prosent 




Satsene gjelder for lån større enn 1 million kroner og innenfor 60 prosent 

av lånetakst. Andre beløpsintervaller har tilsvarende endring. 

Her er de nye nominelle satsene fra Postbanken: 




Satsene gjelder for lån innenfor 60 prosent av lånetakst. 

Suksess for kvinnenettverket 

Norges Juristforbund inviterte til første 

samling i det nye kvinnenettverket, som 

har fått navnet Justitias Døtre, 6. mai 

i Oslo. Allerede 27. april var det 

påmeldt 170 deltakere, og ventelisten 

vokste fortsatt. Behovet for et kvinnenettverk 

er uten tvil tilstede. 

Mål og hensikt med nettverket er å: 

• Synliggjøre kvinnelige jurister som 

aktuelle kandidater til styre- og 

lederverv. 

• Fremme deres mulighet til å bli 

rekruttert inn i slike posisjoner. 

• Heve kompetansenivået innenfor 

områdene styrevirksomhet og 

lederskap. 

Oppdatert informasjon om nettverket 

og den første samlingen finner du på 

NJs nettsted www.juristforbundet.no, og 

kontaktperson i sekretariatet er Karen 

Oppegaard Haavik koh@jus.no. 

NJ-Forum: 

Overvåkning 

og personvern 

Overvåkning og personvern i datasamfunnet 

er tema for neste NJ-Forum, 

Norges Juristforbunds serie av rettsog 

samfunnspolitiske debattmøter. 

Paneldebatten blir lagt til mandag 14. 

juni kl 13.00-15.00 i Shippingklubben, 

Haakon VII’s gate 1, Oslo. 

Foreløpige innledere er direktør 

Georg Apenes i Datatilsynet og førstestatsadvokat 

Inger Marie Sunde, leder 

for Politiets datakrimsenter, Økokrim. 

Vi spør blant annet panelet: 

• Blir det stadig vanskeligere å verne 

om det private? 

• Hvor går grensen mellom samfunnets 

behov for beskyttelse og den 

enkeltes behov for rettsvern? 

• Klarer vi å se konsekvensen av den 

stadige utviklingen av overvåkningssamfunnet? 

• Har man mulighet til å skjerme seg 

mot teknologien? 

• Grensene for å ta i bruk mer ekstreme 

etterforskningsmetoder flyttes 

– kan summen av all overvåking gå 

på bekostning av den enkeltes rettssikkerhet? 

• Hvilke konsekvenser har den økende 

overvåkningsteknologien for partene 

i arbeidslivet? 

Debattmøtet er åpent for all medlemmer. 

Begrenset antall plasser. 

Påmelding til aw@jus.no.

Hva skjer? Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

Medlemsrabatt 

på Rainbow Hotels 

Ved siden av de fire faste hotellene med rabatt for NJs medlemmer 

tilbyr forbundet ut året rabatter på nærmere 50 

hoteller i kjeden Rainbow Hotels. Tilbudet gjelder rom og 

frokost – og kan benyttes av våre medlemmer både i jobbsammenheng 

og i fritiden. 

Bestilling av rom gjøres hos Rainbow Bookingservice 

eller det enkelte hotell. For å oppnå avtaleprisene, må det 

oppgis en særskilt bookingkode. Liste med alle hotellene 

som er omfattet av avtalen, priser og bestillingsinformasjon, 

samt bookingkode, finnes på lukkede medlemssider under 

Medlemskap på www.juristforbundet.no. 

Juvshol leder fylkesmannsjuristene 

Inger-Margrethe Juvshol hos Fylesmannen i Oslo og 

Akershus ble valgt til ny leder av Fylkesmannsembetenes 

Juristforening på årsmøtet 23. april. Hun etterfølger Grete 

Finstad. 

Med seg i styret får hun Linda Kråkenes (Finnmark), 

Harald Rasmussen (Vestfold) og Fredrik Dahl (Vest-Agder). 

Varamedlemmer til styret er Fredrik S. Lorentzen (Østfold), 

Randi Lilletvedt (Oslo og Akershus) og Margrethe Benson 

(Nordland). 

Medlemssider 

på nettet 

I forbindelse med relanseringen av nettstedet 

www.juristforbundet.no er en rekke sider lukket, 

slik at bare medlemmer får tilgang. Når du som 

bruker prøver å komme inn på 

en medlemsside, blir du bedt 

om å logge deg inn med 

medlemsnummer og fødseldato 

(ddmmåååå). Medlemsnummeret 

ditt finner du sammen med 

adressen på baksiden av medlemsbladet 

Juristkontakt. 


NJ-kalenderen 

• NJ-P temakveld: Hovedprinsippene i den nye 

konkurranseloven. Mandag 24. mai 

kl 16.30, Tostrupkjelleren, Karl Johans gate 25, Oslo. 

• Statsadvokatenes Forening (medlemsforening under 

NJ-S), tillitsvalgtkurs og årsmøte 24.-25. mai 2004, 

Stavanger-området. 

• NJ-K medlemsmøte 3. juni kl 10.00-16.00 i Bergen om 

kommunikasjon, nettverk og et faglig tema. Alle 

medlemmer i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og 

Hordaland er invitert. 

• NJ-Forum: Overvåking og personvern, mandag 

14. juni kl 13.00-15.00, Shippingklubben, 

Haakon VIIs gate 1, Oslo. 

• Konferanse for seniortillitsvalgte i stat og kommune, 

Hankø Fjordhotell 9.-10. juni 2004. 

• Introduksjonskurs for tillitsvalgte 25.-27. august 2004 

på Sanner Hotell, Gran (statlig sektor). 

• Kurs for tillitsvalgte i kommunesektoren, 

2.-3. september 2004, Sanner Hotell, Gran. 

• Forhandlingskurs for tillitsvalgte 8.-10. september 

2004 på First Hotell Victoria, Hamar (statlig sektor). 

• Skatteetatens Juristforening (medlemsforening under 

NJ-S), tillitsvalgtkurs 29.-30. september, Tyrifjord 

Hotell, Vikersund. 

• Forhandlingskurs for tillitsvalgte 13.-15. oktober 2004 

på Sundvolden Hotell, Krokkleiva (statlig sektor). 

• Kurs for tillitsvalgte: Håndtering av endringsprosesser 

4.-5. november 2004, Rainbow Vettre Hotel 

(statlig/kommunal sektor). 

• Kurs for tillitsvalgte: Konflikthåndtering. 

18.-19. november, Tyrifjord Hotell, Vikersund (statlig 

og kommunal sektor, samt NAVO-området). 

• Politiembetsmennenes Landsforening 

(medlemsforening under NJ-S), tillitsvalgtkurs og 

årsmøte november 2004. 

Mer om kursene og 

møtene finner du på 

www.juristforbundet.no.

What’s in it for me? 

– medlemstilbud fra Norges Juristforbund 

Medlemskapet i Norges Juristforbund innebærer en rekke fordeler for deg. 

Medlemmer som benytter seg av tilbudene kan i mange tilfeller spare inn hele 

medlemskontingenten. Her er noen eksempler på hva vi tilbyr: 

Bank/forsikring 

Du får svært gunstige tilbud på forsikrings- 

og finansieringstjenester 

gjennom DnB NOR, Postbanken, Vital 

Skade og Vital Forsikring. For medlemmer 

som ikke har ordinært medlemskap, 

gjelder særlige regler. 

• Gruppelivsforsikring og uførekapital 

• Ansvarsforsikring/sikkerhetsstillelse 

for å drive rettshjelpsvirksomhet 

• Kollektiv villaforsikring uten innbo 

• Kollektiv hytteforsikring med innbo 

• Kollektiv bilforsikring 

• Ferie- og fritidsforsikring 

• Pensjonsforsikring 

• Studentforsikringspakke 

• Boliglån 

• Byggelån 

• Lån til fast rente 

• Bilfinansiering 

• Lønnskontokreditt 

• Spesialtilbud på kundefordelsprogrammene 

• Cresco-kort 

Ta kontakt med Medlemsrådgiveren på 

telefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no. 

For skadeforsikringstilbud 

kan du også kontakte Juristforsikringen 

på telefon 815 55 202 eller e-post 

juristforsikringen@vital.no. Ta kontakt 

for å sjekke om du har de beste betingelsene 

du kan få! 

Energi 

Gjennom en avtale med NorgesEnergi 

AS får medlemmene en strømpris som 

på årsbasis er garantert å være blant 

de fem rimeligste blant landets 21 største 

strømleverandører. Kontakt 

NorgesEnergi AS på 810 33 700. Se 

også www.norgesenergi.no. 

Bensin 

Medlemmer kan få Hydro Texaco-kort 

som gir 35 øre rabatt per liter på bensin 

og diesel. Søknadsskjema fås ved 

henvendelse til sekretariatet. 

Hotell 

Medlemmene får rabatter på overnatting 

med frokost på Hotel Bristol i Oslo, 

Clarion Hotel Admiral i Bergen, Quality 

Augustin i Trondheim og Clarion Hotel 

Stavanger. På Hotel Bristol får i tillegg 

ta med en ledsager uten tillegg i prisen. 

Årets medlemspriser finnes på 

www.juristforbundet.no. Nødvendig 

bookingkode oppgis av Jorunn Nagel 

Rygge jnr@jus.no. 

Medlemsrabatt også for rom/frokost 

på alle hotellene i kjeden Rainbow 

Hotels, både i jobbsammenheng og fritid. 

Liste med alle hotellene som er 

omfattet av avtalen, priser og bestillingsinformasjon, 

samt bookingkode, 

finnes på lukkede medlemssider under 

Medlemskap på 

www.juristforbundet.no. 

Bistand 

Sekretariatet kan bistå medlemmene 

innen spørsmål om lønn, arbeidsmiljø 

og ansettelsesvilkår. Arbeidsrettslig 

bistand kan gis i form av rådgivning, 

forhandlingsstøtte og om nødvendig 

støtte i en rettslig prosess. Kriteriene 

for juridisk bistand for medlemmene 

finnes på www.juristforbundet.no. 

Representanter for forbundet 

fører også sentrale forhandlinger om 

lønns- og arbeidsforhold – og kan gi 

råd eller bistå i lokale forhandlinger. Du 

kan søke råd og få tilgang til relevant 

statistikk i forbindelse med lønnsfastsettelse. 

HVA SKJER? 

Kompetanse 

Gjennom Juristenes Utdanningssenter 

får du tilbud om en vidt spekter av faglige 

etterutdanningskurs – med medlemsrabatt. 

Du får kurskatalogen rett i 

postkassen. Dessuten ligger den på 

www.jus.no/jus. 

Informasjon 

Nettstedet www.juristforbundet.no og 

moderportalen www.jus.no utgjør en 

kunnskapsbank for jurister. 

Medlemsbladet Juristkontakt kommer i 

postkassen 9 ganger i året med aktualiteter, 

medlemsinformasjon og stillingsannonser. 

Mer informasjon om medlemstilbudene 

finner du på www.juristforbundet.no. 


NYTT! 

JUS-kurs 

Kursoversikt våren 2004 

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET ....................................................................................................................PÅMELDING TIL: 

056 24. mai Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo VENTELISTE ......................................................ijh@jus.no 

058 26. mai Omsetningsbegrensninger i aksjeselskaper, Oslo............................................................................mst@jus.no 

059 3.-5. jun. Fordypningskurs i konkurs, Kristiansand VENTELISTE........................................................................mst@jus.no 

060 7. jun. Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker, Oslo ..............................................elh@jus.no 

074 7.-8. jun. Det årlige barnevernrettskurset, Oslo EKSTRAKURS ..........................................................................mst@jus.no 

UKE NR. SPRÅK- OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH 

24, 35, 43, 48 Communication Skills for Lawyers, 1-ukes kurs, London..................................................................bo@jus.no 

22, 36, 44 English for Public Sector Lawyers, 1-ukes kurs, London ..................................................................bo@jus.no 

Kursoversikt høsten 2004 

B 

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET ....................................................................................................................PÅMELDING TIL: 

26.-28. aug. Negotiation Workshop, Harahorn ..........................................................................................................ijh@jus.no 

9.-10. sep. Det årlige konkurranserettskurset, Sandefjord ......................................................................................ijh@jus.no 

13.-14. sep. Det årlige IKT-kontraktsrettskurset, Sandefjord......................................................................................ijh@jus.no 

16.-17. sep. Forhandlingsteknikk - kontraktsforhandlinger, Oslo ..............................................................................ijh@jus.no 

17.-21. sep. Arbeidsrettskurs i Luxembourg..............................................................................................................bo@jus.no 

21.-22. sep. Hold bedre foredrag og presentasjoner, Oslo ........................................................................................ijh@jus.no 

23.-24. sep. Økonomiforståelse, Oslo........................................................................................................................ijh@jus.no 

27. sep. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo....................................................................................ijh@jus.no 

5.-6. okt. Hold bedre foredrag og presentasjoner, Oslo ........................................................................................ijh@jus.no 

6. okt. Mijøvernrett, Oslo ..................................................................................................................................ijh@jus.no 

7. okt. Asyl- og utlendingsrett; Utvisning og bortvisning, Oslo ........................................................................ijh@jus.no 

7.-8. okt. Det årlige bolig- og husleierettskurset, Lillehammer ............................................................................ijh@jus.no 

7.-8. okt. Det årlige helserettskurset, Klækken ....................................................................................................ijh@jus.no 

8.-9. okt. Personskadeerstatningsrett - trinn II, Bodø ..........................................................................................ijh@jus.no 

11.-14. okt. Spaniakurset, Marbella ..........................................................................................................................ijh@jus.no 

12. okt. Mediarett, Oslo ......................................................................................................................................ijh@jus.no 

13. okt. Forvaltningens møte med EØS-retten, Oslo..........................................................................................ijh@jus.no 

14.-15. okt. Økonomiforståelse, Stavanger ..............................................................................................................ijh@jus.no 

14.-16. okt. Meklingsseminar, Bergen ......................................................................................................................ijh@jus.no 

14.-16. okt. Sjørett, Hurtigruta Tromsø-Trondheim ....................................................................................................ijh@jus.no 

15.-16. okt. Det årlige sivilprosesskurset, Trondheim ..............................................................................................ijh@jus.no 

19. okt. Praktisk styrearbeid i små og mellomstore bedrifter, Oslo....................................................................ijh@jus.no 

21.-22. okt. Det årlige plan- og bygningsrettskurset, Trondheim ..............................................................................ijh@jus.no 

21.-22. okt. Grunnleggende skatterett, Oslo ............................................................................................................ijh@jus.no 

26. okt. Innføringskurs i børs- og verdipapirrett, Oslo ........................................................................................ijh@jus.no 

27.-29. okt. Drafting Contracts in English, London ..................................................................................................ijh@jus.no 

28.-29. okt. Dommerfullmektigkurs - Midt-Norge, Trondheim ..................................................................................ijh@jus.no 

28.-29. okt. Grunnleggende arbeidsrett, Oslo ..........................................................................................................ijh@jus.no 

29.-30. okt. Det årlige familie- og arverettskurset, Sandefjord..................................................................................ijh@jus.no 

29.-30. okt. Restrukturering og gjeldsforhandling, Klækken......................................................................................ijh@jus.no 

5.-6. nov. Det årlige selskapsrettskurset, Stavanger..............................................................................................ijh@jus.no 

5.-6. nov. Forum Telekom, Klækken ......................................................................................................................ijh@jus.no 

5.-6. nov. Det årlige ajourføringskurset for Advokatassistenter DNA, Sandefjord ................................................bo@jus.no 

11.-12. nov. Økonomiforståelse, Oslo........................................................................................................................ijh@jus.no 

12.-13. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset, Sandefjord ....................................................................ijh@jus.no 

12.-13. nov. Nordic Lawyers Academy: Corporate Governance, København ............................................................elh@jus.no 

15.-16. nov. Den nye entreprenørkontraktstandarden - NS 8405, Bergen ................................................................ijh@jus.no 

18.-19. nov. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse - fordypning, Oslo ..............................................................ijh@jus.no 

18.-20. nov. Det årlige ajourføringskurset, Tromsø ....................................................................................................ijh@jus.no 

18.-21. nov. Kommersiell kontraktsrett; Engelsk kontraktsrett, London....................................................................ijh@jus.no 

22.-23. nov. Grunnkurs i byggekontrakter og entrepriserett, Oslo ............................................................................ijh@jus.no 

25.-27. nov. Det årlige ajourføringskurset, Bergen ....................................................................................................ijh@jus.no 

26.-27. nov. Personlig kompetanse i samspill med fagkompetanse i advokat/jurist rollen, Holmsbu ......................ijh@jus.no 

29.-30. nov. Den nye entreprenørkontraktstandarden - NS 8405, Trondheim ..........................................................ijh@jus.no 

2.-4. des. Det årlige ajourføringskurset, Oslo ........................................................................................................ijh@jus.no 

3.-4. des. Fiskerirett, Bergen..................................................................................................................................ijh@jus.no 

ADVOKATKURS HØSTEN 2004 

201 2.-4. sep. Advokatkurs, Tromsø, andre samling 14.-16. okt. ..............................................................................efi@jus.no 

202 9.-11. sep. Advokatkurs, Oslo, andre samling 21.-23. okt. VENTELISTE ................................................................efi@jus.no 

203 16.-18. sep. Advokatkurs, Oslo, andre samling 28.-30. okt. ..................................................................................efi@jus.no 

204 23.-25. sep. Advokatkurs, Oslo, andre samling 4.-6. nov.........................................................................................efi@jus.no 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

Program og 

detaljer for høstens 

kurs kommer 

senere på 

www.juskurs.no 

For program og detaljer, se www.juskurs.no 

JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18 

J

Juristkontakt 4 • 2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?