Juristkontakt 4 • 2004

More documents

Recommendations

Info

Av Gry Hellberg Munthe gmh@jus.no Forhandlingssjef i Norges Juristforbund Kommentar Som tiøringer blant femøringene Tall fra Norges Juristforbunds lønnsundersøkelse 2003 viser at forskjellene ikke er så store som mange vil ha det til. Undersøkelsen viser at de aller fleste, uavhengig av sektor, plasserer seg selv i tidsintervallet 40-44 timer per uke. Av totalt 1663 respondenter i privat sektor svarer 36 prosent at de jobber mellom 40-44 timer per uke. I statlig sektor jobber 32,7 prosent av 2498 respondenter 40-44 timer per uke. Det er første gang vi har arbeidstid med i forbundets lønnsstatistikk. Tallene viser at det er forskjeller, men ikke på langt nær så store forskjeller som media vil ha det til. For oss er tallene interessante, men ikke overraskende. Folkesport nr to Folkesport nummer to er å klage på offentlige tjenester – det være seg NSB, toget som aldri gikk. Eller likningskontoret som ei heller i år oppdaget at du pyntet litt på reisefradragene. Eller domstolene som lar «åpenbart skyldige» gå. Det er ikke bare det at byråkratene går hjem klokken tre hver dag. De kan 48 Juristkontakt 4 • 2004 Det er to nasjonale folkesporter i Norge. Den ene er å skryte på seg at man jobber mye – mer enn naboen og i hvert fall mer enn offentlig ansatte som jo praktisk talt ikke jobber! Det er imidlertid en myte at privatansatte jobber så mye mer enn statsansatte. ikke det de skal kunne, de gjør åpenbare feil hele tiden, og ting tar mye lengre tid på et trygdekontor enn i et forsikringsselskap. Sommel, inkompetanse og vrangvilje eksisterer i offentlig sektor – som over alt ellers! Men det hadde vært mildt sagt forfriskende om noen medier kunne sette fokus på forvaltningens arbeidsvilkår i stedet for å fronte enkeltsaker. Enhver kan få inntrykk av at forvaltningen ynder å trenere saksbehandlingen så lenge som mulig for så å lete med lupe etter avslagshjemler. Gjennomslag får du først etter at du har gått til mediene, som oppsøker en eller annen politiker som løser saken, bokstavelig talt on-the-air, og fremstår som dagens helt. Hva er det vi glemmer her? Er det ikke politikerne som har vedtatt de lovene og retningslinjene forvaltningen håndhever? At politikerne vrir seg unna og ikke står for det de sa, er ikke noe nytt. At mediene velger å opptre som managere og markedsførere for politikere i konstant valgkamp er synd. «Trygdeetaten bruker under to prosent av sitt budsjett på administrasjon, et gjennomsnittlig forsikringsselskap bruker ca 10 prosent…» Det er ikke enkelt å håndheve et regelverk som ikke en gang opphavsmennene tør å stå for! Ei heller er det lett å jobbe effektivt når man konstant er på sparebluss. Er saksbehandlerne på trygdekontorene bare late, eller er det slik at det stadig økende antall trygdemottakere som vi leser om i avisene, ikke kompenseres med tilsvarende ressurstilførsel? Trygdeetaten bruker under to prosent av sitt budsjett på administrasjon, et gjennomsnittlig forsikringsselskap bruker ca 10 prosent… 36,9 prosent Jagland viste, ganske effektivt, at det ikke nødvendigvis er så lurt å tallfeste. Slik er det også i forhandlingsverdenen – tall og prosenter er ingen sannhet. Man bør ta seg tid til å se ting i sammenheng, fortrinnsvis før man uttaler seg. Hovedtariffoppgjøret 2002 er av noen blitt karakterisert som et svært godt oppgjør for statsansatte jurister. Det er helt riktig at statsansatte i snitt har hatt en lønnsøkning på 35 prosent i løpet av de siste fire årene, mens privatansatte har hatt 19 prosent økning i samme periode. Men dette betyr ikke at samtlige statsansatte har fått 35 prosent økning. Statsansatte er en svært sammensatt gruppe. I denne gruppen ligger alt fra
«Det er tross alt fortsatt slik at 19 prosent av noe er mer enn 35 prosent av ingenting.» øverste retts- og påtalemyndighet til nyutdannet jurist i sin første saksbehandlerstilling. Mange av våre medlemmer i denne gruppen har i lang, lang tid vært svært dårlig lønnet. Vi har lykkes å ta igjen noe av etterslepet for noen av våre statsansatte. Å ta igjen et etterslep koster! En slik kostnad gir seg selvsagt utslag på statistikken. Noen har fått mer, mange har fått mindre, og de aller fleste svært mye mindre. Lønnsvinnere er de ikke. Det er tross alt fortsatt slik at 19 prosent av noe er mer enn 35 prosent av ingenting. Pølser og politikk De som vet hvordan pølser og politikk blir til, sover dårlig. Sitter du i et departement eller direktorat, jobber du nært opp til politisk ledelse. En hverdag bestående av politiske prioriteringer, omprioriteringer og kjepphester, samt en elendig ressurstilførsel, er hva våre offentlig ansatte medlemmer opplever. Norge er et svært apparat som det koster å administrere. Den kostnaden er vi ikke villige til å ta! Vi lever i et land hvor vi går til valg for å få en krone billi- gere bensin, ikke for å sørge for et mer velfungerende og rettsikkert offentlig system. Dette har i stor grad gått ut over de som jobber i offentlig administrasjon. I mange år har statsansatte vært avspist med dårlig rykte og lav lønn fordi de jobber lite, har sikker arbeidsplass og god pensjon. Våre tall viser at de jobber mer enn gamle myter tilsier. De får dårligere lønn og har sjelden eller aldri frynsegoder. Med tilsynssaken friskt i minne, er ikke arbeidsplassen sikker, og pensjonen står for fall. Det er ingen tvil om at statsansatte fortjener den lille lønnsøkningen de har fått i løpet av de siste fire årene. De aller fleste av våre snart 5000 statsansatte medlemmer har fortsatt langt fra den lønnen og anseelsen de fortjener. De er flinke, jobber mye og er ikke blant dem som roper høyest på egne vegne – i grunnen er de som små tiøringer blant femøringene. Tall fra Norges Juristforbund viser at ansatte i privat sektor bare har marginalt lenger reell arbeidstid enn ansatte i offentlig sektor, påpeker artikkelforfatteren. Juristkontakt 4 • 2004 49
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 4/04 6 18 24 26 48 Ho
Page 5 and 6: PÅ TRÅDEN Hva føler du nå, Fred
Page 7 and 8: mer som regel heldigere ut enn dem
Page 9 and 10: Mange ønsker ikke debatt I fjor la
Page 11 and 12: - Kan ikke forby alt vi ikke liker
Page 13 and 14: Lærer opp studenter fra øst Jurid
Page 15 and 16: Mobiltelefoner kan fakke forbrytere
Page 17 and 18: 80-åring i farskapssak En norsk kv
Page 19 and 20: For tredve år siden poserte millia
Page 21 and 22: På flukt i 24 år I 1999 ble en kv
Page 23 and 24: Det var en manglende forståelse av
Page 25 and 26: Av Ole-Martin Gangnes I USA er det
Page 27 and 28: - Vi advokater selger først og fre
Page 29 and 30: Internasjonal prosedyrekonkurranse:
Page 31 and 32: Parkeringstips Når du skal parkere
Page 33 and 34: evt. andre tiltak overfor disse bru
Page 35 and 36: punktet rett til å styre, lede og
Page 37 and 38: Blir kritisert for fiske- metodene
Page 39 and 40: privat næringsvirksomhet. Vi oppre
Page 41 and 42: Saken for Agder lagmannsrett var li
Page 43 and 44: Gjennom den selvstendige stillingen
Page 45 and 46: LEDIG STILLING I DEN HØGARE PÅTAL
Page 47: Her er NJ INFORMASJONSSIDER FOR NOR
Page 51 and 52: eidstakere i permisjon, det vil si
Page 53 and 54: RUNDE ÅR 85 år 04-05-1919, Magne
Page 55 and 56: Solheim, Stina Marie, rådgiver, Hj
Page 57 and 58: Nye fastrentebetingelser DnB NOR og
Page 59 and 60: What’s in it for me? - medlemstil

Juristkontakt 4 • 2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?