Juristkontakt 4 • 2004

Ansatte bruker ikke ytringsfriheten:
Nå gjelder det
å holde kjeft!
Norske arbeidstakere er redde for å ytre seg dersom de oppdager kritikkverdige forhold.
Konsekvensene er for store. Men de fleste arbeidsgivere ønsker å fremstå som svært åpne.
Ikke minst kommunene.
– Det er skummelt hvis det ikke foregår en debatt, sier dr. juris. Kyrre Eggen.
Nå kan det bli et sterkere vern av arbeidstakere som varsler om snusk og fanteri på jobben.
Av Ole-Martin Gangnes
«Nå gjelder det å holde kjeft», sa statsminister
Michelsen til Bjørnson i 1905. Han
mente dette var det lureste å gjøre rent
taktisk. Mye tyder på at det er lurest å
holde kjeft også i 2004. I alle fall for arbeidstakere.
Oppdager man noe kritikkverdig
allmennheten burde vite, kan det
få større konsekvenser å si ifra enn ikke å
gjøre det. Det gjelder både i privat og offentlig
virksomhet.
Bare 6 prosent tør si ifra
En undersøkelse gjort blant kommuneansatte
gir en pekepinn på ytringsfrihetens
kår på norske arbeidsplasser. I
undersøkelsen, utført av Opinion, svarer
bare 6 prosent at de ville vurdere å gå til
pressen hvis de oppdaget kritikkverdige
forhold.
Norsk presseforbund har også sett
på kommunene. Den viser at forvirringen
om hva som kan ytres, er stor.
Det mangler ikke på regelverk, men
mye er feilforklart eller ubesvart. Nesten
ingen i undersøkelsen kunne forklare
6 Juristkontakt 4 • 2004
forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt.
– Det er de sosiale reaksjonene mer
enn de rettslige konsekvensene som gjør
ansatte tilbakeholdne. I Norge har vi en
kultur for at lojalitet settes veldig høyt,
sier advokat og dr. juris. Kyrre Eggen til
Juristkontakt.
Spørsmålet er hvordan lojalitet tolkes,
og hvor lojaliteten skal ligge.
Eggen har skrevet avhandlingen «Ytringsfrihet.
Vernet om ytringsfrihet i
norsk rett». Nylig har han også skrevet en
artikkel i tidsskriftet «Arbeidsrett» om
ansattes ytringsfrihet.
De som blåser i fløyta
Eggen mener det er flere forhold som får
ansatte til å unngå å si ifra.
– Det er ikke mange incitamenter for
å gjøre det, sier han.
Stillhet kan innebære belønning og
bedre muligheter for forfremmelse. Men
like viktig mener han det er med rettslig
usikkerhet på dette området.
– Dessuten er ytringsfrihet noe abstrakt.
Det er kanskje lettere å forholde
seg til et begrep som lojalitet.
Begrepet whistleblowing, å si ifra om
ulovlig eller skadelig virksomhet, er blitt
diskutert de siste årene. Mange har etterlyst
et bedre vern av dem som blåser i
fløyta.
– Når det gjelder dette med såkalt
whistleblowing, har det vært behov for en
viss klargjøring. Det er ingen incitamenter
for å si ifra dersom man kommer over noe
som er kritikkverdig. Det er nok behov
for å styrke mulighetene til å kunne
melde fra om uheldige forhold. Ofte vet
man ikke hvor alvorlig en sak er, der og
da. Den kan være mindre alvorlig enn det
så ut som, eller det kan være omvendt.
Man vet gjerne ikke hele sannheten om
en sak før det har gått en tid. Å kreve en
slags sannhet fra dag én blir derfor vanskelig.
Ofte skjer klargjøring gjennom nettopp
debatt, sier Kyrre Eggen.
Ansatte som ikke bruker ytringsfriheten
når den burde vært brukt, kom-