Juristkontakt 4 • 2004

More documents

Recommendations

Info

MENINGER Domstoladministrasjonen og dommeres verv i næringsvirksomhet Jeg surner. Domstoladministrasjonen har tatt fra meg mine hobbies. Av lagdommer Mats Stensrud, Frostating lagmannsrett Fra 2003 må dommere søke om godkjenning for sidegjøremål i privat og offentlig næringsvirksomhet, jf domstolloven § 121. Loven har ikke nærmere bestemmelser om vilkårene, men i Ot prp nr 44 (2000-2001) s 151 flg, ga Justisdepartementet veiledende uttalelser. I likhet med Domstolkommisjonen tok departementet avstand fra forbud og mente at et tilgjengelig register skulle «utgjøre det vesentlige element i den samlede regulering av dommeres sidegjøremål». Det ble presisert at verv i offentlig og privat næringsvirksomhet må vurderes likt. Man fant grunn til «enkelte restriksjoner» fordi: • Det kan være uheldig at dommere blir identifisert med en virksomhets spesifikke interesser. • Virksomheten kan være risikopreget, med fare for konkurs eller at det begås ulovligheter eller foretas uheldige disposisjoner. • Habilitetsproblemer kan være fremtredende. Eksempelvis vil en dommer som sitter i styret for den lokale banken kunne bli inhabil i en lang rekke saker, særlig i namsretten. Dette ble sammenfattet: «Departementet vil imidlertid ikke innføre et alminnelig forbud mot dommerdeltagelse i privat næringsvirksomhet. En godkjenningsordning vil fange opp det vesentligste av behovet, og bidra til redusert risiko for at det oppstår 38 Juristkontakt 4 • 2004 uheldige situasjoner og for at dommere eksponerer seg selv og domstolen for fare for redusert tillit fra publikums side.» Man tilføyet at tillatelse til styreverv i selskaper bare bør gis helt unntaksvis, for eksempel dersom det dreier seg om familieaksjeselskaper. Begrunnelsen var at fare for identifikasjon med virksomheten og det den står for er størst ved denne type verv. Etter disse føringene har Domstoladministrasjonen ganske uforståelig nedlagt et generelt forbud mot ethvert verv i privat og offentlig næringsvirksomhet. Og forbudet er ikke engang nedlagt i forskrift, men formulert som retningslinje for skjønnsutøvelsen etter § 121: «Godkjenning skal i utgangspunktet ikke gis for deltagelse i næringsvirksomhet i eget navn, deltagelse i styrende organer i privat og offentlig næringsvirksomhet, samt deltagelse i selskapsinterne kontrollorgan og bedriftsforsamling. Det kan likevel gis godkjenning for deltagelse i styrende organer i familieaksjeselskap eller lignende, avhengig av art og omfang. Det kan også ellers i helt spesielle tilfeller gis godkjenning for deltagelse i næringsvirksomhet.» Over til min sak. I desember fikk jeg avslag, da jeg søkte om å få fortsette som leder for kontrollkomiteene i BNbank og datterselskapet BNkreditt. I vedtaket viste man til retningslinjene: Meninger «Etter disse retningslinjene skal det ikke gis godkjennelse for deltagelse i styrende organ i privat næringsvirksomhet... Domstoladministrasjonen finner ikke å kunne godkjenne søknaden om sidegjøremål som medlem av kontrollkomiteen i BNbank og BNkreditt. Bakgrunn for Domstoladministrasjonens avgjørelse er retningslinjene for godkjenning av sidegjøremål vedtatt av styret og faren for uheldige situasjoner med den følge at dommeren eksponerer både seg selv og domstolen både i rettstvister og på annen måte, med den konsekvens at publikums tillit blir redusert, jf Ot prp nr 44 pkt 10.6.8. Domstoladministrasjonens vedtak kan ikke påklages.» I nytt brev anmodet jeg høflig om omgjøring, da vedtaket måtte bero på en misforståelse/feil faktum var lagt til grunn. Min søknad gjaldt jo ikke styrende organer, men kontrollorganer. Kontrollkomiteene treffer ikke beslutninger om lån eller annet som hører til den daglige driften. Videre reiste jeg spørsmål om det var lojalt overfor loven å ta som utgangspunkt at verv ikke godkjennes. Under enhver omstendighet mente jeg at man måtte foreta en reell og konkret vurdering av den enkelte søknad/sak. Jeg vedla årsoppgjøret for BNkonsernet. Etter litt over en måned kom svaret: «Domstoladministrasjonen kan ikke se at det i den foreliggende saken er gitt opplysninger om eller foreligger grunner som skulle tilsi at man skulle fravike hovedregelen om at det ikke skal gis godkjenning for deltagelse i
privat næringsvirksomhet. Vi opprettholder derfor vårt avslag av 19. desember 2003.» Slik jeg ser det, er vedtaket klart ugyldig pga: • Feil i faktum: Kontrollkomiteene er betraktet som styrende organer. Det er de ikke. Deres oppgave er å føre tilsyn med at banken/kredittforetaket virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover, forskrifter, vedtekter, instrukser mv. • Feil juss: Vedtaket er basert på en ikke lovhjemlet forbudsregel, ved at unntak – godkjennelse – bare skjer «i helt spesielle tilfeller». • Kritikkverdig saksbehandling: Forvaltningsloven gjelder, herunder bestemmelsene om begrunnelse. Det er ikke gitt noen reell og konkret vurdering; ikke ut over en påstand om fare for at jeg vil eksponere meg slik at publikums tillit til meg og resten av lagmannsretten blir redusert(!) Egentlig burde jeg blitt fornærmet. Frem til i fjor var tre av de fire i kontrollkomiteene i BNkonsernet dommere. Vi har arbeidet traust og diskret med vårt tilsyn. Det er slett ikke vanlig at kontrollkomiteer fronter banker og kredittforetak, private eller offentlige. Så vidt jeg husker har BNkonsernet vært involvert i to rettssaker i de ti årene jeg har hatt verv der. Pinlige situasjoner har aldri oppstått. Vi er 18 dommere i lagmannsretten og behøver aldri å stresse vår habilitet. BNbank er Norges fjerde største forretningsbank og en av de solideste. Den tar imot innskudd og gir lån mot pant innenfor 60 % – 80 % av faste eiendommers verdi. Av utlånene kan 16 % henføres til Trøndelag og fylkene nordover, 64 % til Oslo-området. Banken har alltid gått med overskudd, de senere årene med ca 200 mill kr pr år. Tapene etter bankkrisen på 1980-tallet og senere har vært minimale, gjennomsnittlig 0,08 % av utlånene. Et av de tre prinsippene i bankens forretningsstrategi er formulert slik: «Banken skal ha lav risiko i all sin virksomhet, dette gjelder blant annet kredittrisiko, finansielle risikoer og operasjonell risiko.» Flere enn meg rister på hodet. Retningslinjene og vedtaket bærer preg av dårlig håndverk. Og av manglende forståelse. Banker er samfunnsinstitusjoner. Dommere har naturlige forutsetninger for kontrollvirksomhet – i banker og kredittforetak, som i fengsler og psykiatriske institusjoner. Bankenes kontrollkomiteer er ikke bare aksjonærenes «vakthunder»; de rapporterer også til Kredittilsynet som har laget normalinstruksen. I forretningsbankloven er det bestemt at minst ett medlem i komiteen skal tilfredsstille de krav som stilles til dommere etter domstolloven § 54 annet ledd. Valget av dette medlemmet skal godkjennes av Kredittilsynet. Godkjenning av andre typer sidegjøremål er lagt til domstolleder. Der kan man klage. Når det gjelder verv i næringsvirksomhet, er det altså Domstoladministrasjonen som har myndigheten, men paradoksalt nok er det ikke klageadgang. Det er et spørsmål om rettssikkerhet. Dommere i min situasjon står maktesløse. For mitt vedkommende gjelder det verv som har gitt meg flotte impulser. Økonomien styrer utviklingen i bankvesenet. Og økonomiske problemstillinger gjennomsyrer dommerarbeidet, så vel de sivile sakene som straffesakene. Uten mine verv ville jeg vært en dummere dommer. Nå har jeg mistet dem. Og en sekssifret inntekt. Toget er gått. Det er en fattig trøst at styret påla Domstoladministrasjonen en fortløpende evaluering underveis og en bredere gjennomgang av status i januar 2004. For det har ikke skjedd. Man har så mange baller i luften, så det er utsatt til sommeren. Da er generalforsamlingene og årsmøtene land og strand rundt avholdt. Kontrollkomiteene og representantskapene og forstanderskapene har fått ny bemanning. Og Domstoladministrasjonen har ødelagt for de andre som er i min situasjon. Er det rart at jeg surner? Og det finnes ikke noe surere enn sure dommere. Juristkontakt 4 • 2004 39
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 4/04 6 18 24 26 48 Ho
Page 5 and 6: PÅ TRÅDEN Hva føler du nå, Fred
Page 7 and 8: mer som regel heldigere ut enn dem
Page 9 and 10: Mange ønsker ikke debatt I fjor la
Page 11 and 12: - Kan ikke forby alt vi ikke liker
Page 13 and 14: Lærer opp studenter fra øst Jurid
Page 15 and 16: Mobiltelefoner kan fakke forbrytere
Page 17 and 18: 80-åring i farskapssak En norsk kv
Page 19 and 20: For tredve år siden poserte millia
Page 21 and 22: På flukt i 24 år I 1999 ble en kv
Page 23 and 24: Det var en manglende forståelse av
Page 25 and 26: Av Ole-Martin Gangnes I USA er det
Page 27 and 28: - Vi advokater selger først og fre
Page 29 and 30: Internasjonal prosedyrekonkurranse:
Page 31 and 32: Parkeringstips Når du skal parkere
Page 33 and 34: evt. andre tiltak overfor disse bru
Page 35 and 36: punktet rett til å styre, lede og
Page 37: Blir kritisert for fiske- metodene
Page 41 and 42: Saken for Agder lagmannsrett var li
Page 43 and 44: Gjennom den selvstendige stillingen
Page 45 and 46: LEDIG STILLING I DEN HØGARE PÅTAL
Page 47 and 48: Her er NJ INFORMASJONSSIDER FOR NOR
Page 49 and 50: «Det er tross alt fortsatt slik at
Page 51 and 52: eidstakere i permisjon, det vil si
Page 53 and 54: RUNDE ÅR 85 år 04-05-1919, Magne
Page 55 and 56: Solheim, Stina Marie, rådgiver, Hj
Page 57 and 58: Nye fastrentebetingelser DnB NOR og
Page 59 and 60: What’s in it for me? - medlemstil

Juristkontakt 4 • 2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?