Juristkontakt 4 • 2004
Juristkontakt 4 • 2004
Juristkontakt 4 • 2004
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hvem eier blodprøven din?<br />
DNA-testing av<br />
kriminelle kan bli rutine<br />
Trond Helleland, leder av<br />
Stortingets justiskomité,<br />
ønsker at alle kriminelle skal<br />
registreres med sitt DNA.<br />
Av Ole-Martin Gangnes<br />
– Jeg ser ingen prinsipiell forskjell på<br />
DNA og fingeravtrykk, sier justiskomiteens<br />
leder Trond Helleland (H).<br />
Han ønsker at DNA-testing skal utføres<br />
rutinemessig av alle kriminelle.<br />
Politiet har imidlertid ikke klart å registrere<br />
5000 personer fordi det koster for<br />
mye.<br />
Hverdagskriminelle tas<br />
3400 personer er i dag registrert med sitt<br />
DNA hos Kripos. Rundt omkring i politidistriktene<br />
ligger det imidlertid biologiske<br />
spor etter ytterligere fem tusen.<br />
– Hadde vi hatt et mer komplett register,<br />
hadde oppklaringsprosenten vært<br />
langt høyere, blant annet i drapssaker,<br />
for seksualforbrytelser, ran og en rekke<br />
andre forhold, har Kripos-sjef Arne<br />
Huuse uttalt til TV2.<br />
Flere har pekt på at politiet først og<br />
fremst må settes i stand til å håndtere det<br />
materialet de har i dag. Men flere representanter<br />
i justiskomiteen er positive til<br />
å utvide DNA-registreringen. Trond<br />
Helleland mener dette vil føre til oppklaring<br />
av også mer «hverdagskriminalitet».<br />
18 prosent av vinningskriminaliteten<br />
blir i dag oppklart.<br />
36 <strong>Juristkontakt</strong> 4 <strong>•</strong> <strong>2004</strong><br />
Leder av Stortingets justiskomité ønsker alle kriminelle inn i et DNAregister.<br />
I fremtiden kan det bli like vanlig å ta DNA-test som et fingeravtrykk<br />
av alle kriminelle. I dag blir det bare gjort ved alvorlige saker.<br />
Politiet spør imidlertid hvordan de skal få penger til dette registreringsarbeidet.<br />
Justisdepartementet skal nå sette ned<br />
et lovutvalg som skal vurdere utvidet<br />
bruk av DNA.<br />
– Regjeringen vil ikke konkludere<br />
i dette spørsmålet før tidligst neste år,<br />
sier statssekretær Jørn Holme til VG.<br />
Vil registrere alle briter<br />
Trond Helleland viser til erfaringer fra<br />
England.<br />
– Oppklaringsprosenten på innbrudd<br />
gikk kraftig opp. Den gikk fra 14 til 40<br />
prosent på ett år, sier han.<br />
Landet har satset tungt på å bygge<br />
opp slike registre. Politiet har også etterlyst<br />
en debatt om det ikke ville være<br />
greit å samle inn den genetiske koden fra<br />
samtlige briter. Denne informasjonen<br />
kunne dermed samles i databaser politiet<br />
kunne bruke i sin etterforskning. Forslaget<br />
kommer ifølge BBC fra formannen<br />
i Police Superintendents Association.<br />
I dag kan britisk politi ta DNA fra alle<br />
som arresteres. Prøven ødelegges ikke<br />
om den arresterte blir satt fri eller frikjennes<br />
i en rettssak. Britisk politi har<br />
i dag over to millioner DNA-prøver samlet,<br />
og arkivet vokser stadig.<br />
Ingen skal føle seg forfulgt<br />
Forskjellige menneskerettsgrupper har<br />
engasjert seg i debatten.<br />
– Tanken på at alle 60 millioner briter<br />
skal inn i en database er skremmende.<br />
Hvis en slik base blir etablert, er mulighetene<br />
for annen bruk uendelig. Et mulig<br />
scenario er at en regjering i fremtiden<br />
vil bruke slike baser som et instrument<br />
i sosialpolitikken, sier Barry Hugill i<br />
organisasjonen Liberty.<br />
De har også kritisert at politiet registrerer<br />
bare med bakgrunn i en arrestasjon.<br />
Mange i politiet hevder på sin side at<br />
en tvungen registrering av samtlige innbyggere<br />
vil føre til mindre diskriminering.<br />
Tanken er at ingen gruppe da skal<br />
føle seg spesielt «forfulgt» med tanke på<br />
DNA-testing.<br />
Mulig press på biobanker<br />
Som <strong>Juristkontakt</strong> skrev i forrige utgave,<br />
eksisterer det også i Norge store mengder<br />
DNA-profiler lagret. Men disse er samlet<br />
inn av helsevesenet og har ikke noe med<br />
straffeloven å gjøre. Ved alvorlige straffesaker<br />
kan imidlertid politiet ta beslag i<br />
vanlige «sivile» biobanker. Mange er bekymret<br />
for at et økt press på biobankene<br />
kan ødelegge tilliten til f.eks. sykehusene.<br />
I Sverige opplevde man akkurat dette<br />
i kjølvannet av etterforskningen av drapet<br />
på utenriksminister Anna Lindh. Sykehuset<br />
leverte ut en DNA-profil til politiet,<br />
uten at det var forankret i en juridisk avgjørelse.<br />
Mange var ikke klar over at dette<br />
kunne gjøres og reagerte negativt.<br />
I Norge har bl.a. juristene på Ullevål<br />
sykehus etterlyst en debatt om eventuell<br />
utlevering av slikt materiale.<br />
– Dette er det svært viktig å få bevissthet<br />
rundt. Vi har merket oss debatten<br />
i Sverige etter Anna Lindh-saken,<br />
uttalte jurist Hanne Eeg-Henriksen til<br />
<strong>Juristkontakt</strong> i april.
Change language