Juristkontakt 4 • 2004

Av Ole-Martin Gangnes
I USA er det et lappeteppe av systemer
for bl.a. lovforarbeider, lagring av saksdokumenter
og høringssvar. Et prosjekt
til millioner av dollar skal erstatte dette
med et høyt utviklet felles elektronisk
system. Målet er å heve standarden på
lovgivningen, melder Washington Post.
Da er det ikke minst nødvendig å ha en
god kommunikasjon med befolkningen.
Så langt er det bare en «modul» i
prosjektet som er oppe og går. Det er
nettstedet www.regulations.gov. Her ligger
alle lovforslag og kommentarer til dem
tilgjengelig. Det neste, som nå er til vurdering,
er et nettsted der underliggende
studier og analyser skal være med.
I fagmiljøene diskuteres det heftig
hvordan ny teknologi kan involvere publikums
rolle i lovgivningen, og hvordan
teknologien kan brukes for å evaluere
lovene.
Lære demokrati av spill
Prosjektet har også brakt sammen jurister,
byråkrater og noe så uvanlig som
spillutviklere for å diskutere interaktivitet
mellom lovgiver og publikum. En
av prosjektdeltakerne er jusprofessor
Beth Noveck.
– Kanskje vi kan bruke videospill for
å trene befolkningen i f.eks. demokrati,
sier hun til det amerikanske bladet
Wired.
Ifølge Noveck er det ikke helt lett å få
akademikere i byråkratiet til å sette seg
sammen med utviklere av spill. Men
etter hvert fant de ut at det var mye
snakke om. Ikke minst i måten å evaluere
på. Kreativ sjef i Sony Online Entertainment,
Ralph Koster, ble overrasket over
Alle henvendelser må kun skje direkte
til undertegnede på mobiltelefon 481 49 329.
likhetene i måten å jobbe på. Både utviklere
av elektroniske spill og lovmakere
skal helst ha en kontinuerlig tilbakemelding
fra brukerne.
Samarbeidet med spillutviklere kan
nok virke noe kuriøst, men det dreier
seg om å hente inn impulser fra ulike
miljøer.
– Det er nødvendig å få folk ut av den
lille båsen de sitter i og tilby dem et
større miljø å diskutere og stille spørsmål
i, sier Jonathan Breul fra IBM.
Lite forskning
Prosjektet engasjerer mange i det juridiske
forskningsmiljøet. Professor Cornelius
Kerwin ved American University
er en av dem. Han regnes som en autoritet
på lovgivningsprosessen. Kerwin
mener universitetet han er tilknyttet bør
vurdere å opprette et eget institutt viet til
temaet. Han ser for seg et institutt som
ikke er drevet ut fra politiske vurderinger
og egeninteresser, som tilfellet er med
mange av de såkalte «think-tanks» som
er i USA i dag. I stedet bør instituttet ta
for seg forskning på lovgivningsprosesser,
forsøke å forbedre måten lover lages
på og lære studenter om temaet. Kerwin
mener prosessen rundt lovgivning er lite
forstått av publikum og et felt det er forsket
altfor lite. I alle fall sammenliknet
med forskning rundt effekten av lover og
domsavgjørelser.
– Det blir gjort mye arbeid for å finne
ut hvordan domstolene og Høyesterett
gjør jobben sin, men bemerkelsesverdig
lite om menneskene som skriver lovene,
sier han til Washington Post.
Veletablert advokatfirma i nye moderne lokaler
2,5 time fra Oslo vurderes solgt.
Bil.mrk.
Behov for
å se på
proses-
sen også
i Norge
– God forskning kan danne
grunnlag for bedre lovgivning,
sier justisminister Odd Einar
Dørum.
Også i Norge bør det forskes mer på jus
og lovgivningsprosessen. Det etterlyste
justisministeren i et intervju med Juristkontakt
i fjor høst.
Han mener ambisjonsnivået er for
lavt når det gjelder forskning på jus.
Nylig sendte han et forskningsmanifest
til Forskningsrådet der han pekte på det
samme.
Dørum mener det er behov for forskning
som analyserer hvilke faktiske
virkninger forskjellige regler har eller
vil ha.
– Det er en type rettspolitisk forskning
som krever mer enn rent rettsdogmatisk
kunnskap. Den kan danne
grunnlag for bedre og mer treffsikker
lovgivning. Man kan på et empirisk
grunnlag rydde vekk en del rettspolitisk
uenighet, sa han til Juristkontakt den
gang.
Juristkontakt 4 • 2004 25