Juristkontakt 4 • 2004

More documents

Recommendations

Info

Sivilombudsmann ARNE FLIFLET SIVILOMBUDSMANNEN A hadde mottatt en skriftlig advarsel 15. august 2002 «for det arbeidsgjevar vurderer som utilbørleg åtferd og forsømmelse i tenesta». Vedlagt advarselen fulgte det et skriftlig pålegg om blant annet i samarbeid med hennes sjef å kontakte brukere av det offentlige kontoret, som mente seg behandlet på en utilbørlig måte, og be om unnskyldning. A stilte spørsmål om arbeidsgiver hadde myndighet til å «pålegge straff i en skriftlig advarsel på denne måten». Spørsmål fra ombudsmannen Enkelte sider av klagen ble besluttet tatt opp med arbeidsgiver. I brev herfra ble det vist til tjenestemannsloven av 4. mars 1983 nr. 3 § 14, som inneholder nærmere regler om ordensstraff som ilegges tjenestemenn. Arbeidsgiver ble bedt om å redegjøre nærmere for siktemålet med advarselen og pålegget, samt herunder kommentere forholdet mellom ordensstraff og tjenstlig tilrettevisning i dette henseende. Det ble videre bedt opplyst hvordan advarselen og pålegget ble oppbevart, jf. tjenestemannsloven § 14 nr. 3. Klageren reagerte særlig på at hun skulle «kalle inn personer som har vært på [det offentlige kontoret] for lang tid tilbake for å be om unnskyldning». Arbeidsgiver ble bedt om å kommentere dette valget av reaksjon i forhold til grensene for arbeidsgivers organisasjons- og instruksjonsrett. A klaget også over at arbeidsgiver først 17. oktober 2002 besvarte hennes brev av 29. august 2002 med tilbakekalling av oppsigelsen, og arbeidsgiver ble avslutningsvis bedt om å redegjøre for denne saksbehandlingstiden. Forklaring fra arbeidsgiver Arbeidsgiver svarte at A var gitt «en advarsel i kombinasjon med en alminnelig tjenstlig tilrettevisning, jf. Statens personalhåndbok 4.6.4.1.». Deretter het det: 32 Juristkontakt 4 • 2004 Tjenstlig tilrettevisning og pålegg om å si unnskyld Saken gjelder arbeidsgivers reaksjon mot tjenestemann i form av skriftlig advarsel og pålegg om blant annet å kontakte brukere av etaten, som mente seg behandlet på en utilbørlig måte, og beklage. «A har tidligere fått muntlige tilbakemeldinger eller muntlig tilrettevisning om man vil på tilsvarende forhold som nå er anmerket i advarselen. Arbeidsgiver har antatt at situasjonen bedret seg etter dette. Da vi igjen fikk klager både fra enkeltbrukere og samarbeidspartner som gikk direkte på hennes adferd, så arbeidsgiver dette som så alvorlig at en tilrettevisning i form av skriftlig advarsel og et pålegg var nødvendig. Hensikten med tilrettevisningen er som det framgår i advarselen å påpeke den uønskede adferden og markere alvoret i situasjonen for A. —-sjefen er A sin arbeidsgiver. Det er vår vurdering at å gi et pålegg til en medarbeider i en slik alvorlig situasjon ligger innenfor arbeidsgivers fullmakter og styringsrett.» Til pålegget om å be brukerne om unnskyldning, bemerket kontoret blant annet: «Pålegget forutsetter dialog mellom A og —-sjefen. Det har ikke vært dialog med —-sjefen og A siden 6. august 2002 og frem til tidligere —-sjef sluttet 31. august 2002, til tross for mange invitasjoner også fra nåværende —-sjef. Forutsetningen for å kunne rette opp forhold overfor en del brukere og gjenvinne tillit både på individnivå og systemnivå, er et internt samarbeid. Formuleringen «I samråd med —-sjefen» i pålegget er valgt nettopp fordi saken krever samarbeid og oppfølging pga. dens alvorlige karakter. Dette forutsetter for det første at —-sjefen var den som skulle kontakte brukeren for å avklare om vedkommende ønsket en unnskyldning fra A. I så fall skulle dette skje med både A og —-sjefen tilstede i samtalen. Under møtet 6. august 2002 mellom —-sjefen og A var det gjennomgått 10 referanser på klager på A. Disse referansene er klager fra brukere som —-sjefen mottok i perioden oktober 2001 og fram til august 2002. Noen av klagene var tidligere behandlet, og således ikke aktuelle for å ta opp igjen. Poenget er at det viser et mønster av gjentakelser på utilbørlig adferd. Det var overfor de siste klagene det fremdeles manglet A sin beklagelse. Undertegnede har som sagt ikke lykkes å få dialog med A. Dersom det hadde vært mulig å få til dialog ville hun fått anledning til å foreslå
evt. andre tiltak overfor disse brukerne. Det eneste arbeidsgiver ikke under noen omstendigheter vil avvike, er på en eller annen måte å rette opp forholdet til brukerne og samarbeidspartneren. - - - A opplever tilrettevisningen som straff. Hele hensikten med tilrettevisningen er å bedre forholdet til de brukerne som opplever seg dårlig behandlet. Når man innrømmer å ha gjort noe galt, burde det være en naturlig konsekvens å be om unnskyldning. Når vi har med mennesker å gjøre kan det aldri være en straff å be om unnskyldning. Dette er altså fra arbeidsgiver ingen straffereaksjon på adferd, men løsning på en problemstilling.» Etaten opplyste for øvrig at advarselen og de andre dokumentene i denne saken ble oppbevart i personalmappa nedlåst hos —-sjefen. Til spørsmålet herfra vedrørende saksbehandlingstiden, bemerket arbeidsgiver: «A klager på saksbehandlingstiden for tilbakekallelse av sin oppsigelse. Den 1. september 2002 kom jeg tilbake etter ett års permisjon. Jeg fikk derfor først kjennskap til saken fra dette tidspunkt. Frem til da var det —-sjef B som var leder i kontoret. Saken krevde grundig gjennomgang for å få innsikt i forløp og gjeldende regelverk. Et veldig viktig poeng var dessuten å komme i dialog med A så snart som mulig. Den 29. august 2002 hadde den forrige —-sjefen i brevs form sendt en invitasjon til henne, slik at jeg ventet på et utspill fra henne. Da dette ikke kom, fikk hun muntlig melding via [fagforbundet] sin fylkestillitsvalgt om at tilbakekallelsen ville bli godtatt. Hun har derfor ikke ventet urimelig lenge i uvisshet om utfallet». Klagerens bemerkninger A kom tilbake til saken, og bemerket blant annet: «Jeg har ikke tidligere mottatt noen advarsler, verken muntlige eller skriftlige. Det har tidligere vært vanlige medarbeidersamtaler uten at arbeidsgiver har tatt opp noe i disse samtalene som advarsler. En arbeidsgiver kan vel ikke si at en medarbeidersamtale er en advarsel om «En tjenstlig tilrettevisning vil være forankret i tjenesteforholdet og vil etter sitt innhold først og fremst ha som siktemål å klargjøre nærmere innholdet og omfanget av tjenestemannens tjenesteplikter.» det ikke går klart fram av samtalen. Og jeg vil forvente at jeg i et slikt tilfelle får en kopi av et notat hvor det klart står at jeg har fått en advarsel muntlig. Noe slikt har jeg ikke fått og det har heller ikke vært nevnt noe om advarsel før samtalen den 6. august 2002. Første advarsel får jeg i møte den 6. august 2002. Jeg ser på det møtet som en gjennomgang av det som skal bli en skriftlig advarsel. For hvis det som ble tatt opp denne dagen skal være en muntlig advarsel er det vel rimelig at jeg får en tid på meg til å rette opp det arbeidsgiver mener er uønsket adferd. Jeg trodde at alle skulle/burde kunne få en muntlig advarsel, før en skriftlig advarsel når —-sjefen har samlet «saker» som gjelder meg i lang tid. Trodde det er —-sjefen sitt ansvar å ta saker fortløpende opp med sine ansatte. For det virker urimelig at slike saker skal samles opp, for så å slå beina under meg med en skriftlig advarsel». Ombudsmannens uttalelse I min uttalelse hadde jeg følgende merknader: «Reaksjonens karakter Et spørsmål i denne saken er om A i realiteten er ilagt ordensstraff eller kun en ordinær tjenstlig tilrettevisning. Dette får bl.a. betydning for hvilke regler som gjelder for saksbehandlingen. Juristkontakt 4 • 2004 33
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 4/04 6 18 24 26 48 Ho
Page 5 and 6: PÅ TRÅDEN Hva føler du nå, Fred
Page 7 and 8: mer som regel heldigere ut enn dem
Page 9 and 10: Mange ønsker ikke debatt I fjor la
Page 11 and 12: - Kan ikke forby alt vi ikke liker
Page 13 and 14: Lærer opp studenter fra øst Jurid
Page 15 and 16: Mobiltelefoner kan fakke forbrytere
Page 17 and 18: 80-åring i farskapssak En norsk kv
Page 19 and 20: For tredve år siden poserte millia
Page 21 and 22: På flukt i 24 år I 1999 ble en kv
Page 23 and 24: Det var en manglende forståelse av
Page 25 and 26: Av Ole-Martin Gangnes I USA er det
Page 27 and 28: - Vi advokater selger først og fre
Page 29 and 30: Internasjonal prosedyrekonkurranse:
Page 31: Parkeringstips Når du skal parkere
Page 35 and 36: punktet rett til å styre, lede og
Page 37 and 38: Blir kritisert for fiske- metodene
Page 39 and 40: privat næringsvirksomhet. Vi oppre
Page 41 and 42: Saken for Agder lagmannsrett var li
Page 43 and 44: Gjennom den selvstendige stillingen
Page 45 and 46: LEDIG STILLING I DEN HØGARE PÅTAL
Page 47 and 48: Her er NJ INFORMASJONSSIDER FOR NOR
Page 49 and 50: «Det er tross alt fortsatt slik at
Page 51 and 52: eidstakere i permisjon, det vil si
Page 53 and 54: RUNDE ÅR 85 år 04-05-1919, Magne
Page 55 and 56: Solheim, Stina Marie, rådgiver, Hj
Page 57 and 58: Nye fastrentebetingelser DnB NOR og
Page 59 and 60: What’s in it for me? - medlemstil

Juristkontakt 4 • 2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?