15.09.2013 Views

Juristkontakt 4 • 2004

Juristkontakt 4 • 2004

Juristkontakt 4 • 2004

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Saken for Agder lagmannsrett var<br />

likevel ingen egentlig behandling av<br />

spørsmålet om følger av brudd på fristregelen,<br />

da man formelt behandlet en<br />

første gangs fengsling. Retten gir likevel<br />

klare signaler.<br />

Frostating lagmannsrett henviser til<br />

EMK art. 6 nr. 3 bokstav b, som sikrer<br />

retten til å kunne forberede sitt forsvar.<br />

Bestemmelsen ble i 1999, dvs. etter<br />

nevnte sak for Høyesterett, inkorporert<br />

som norsk rett. Retten uttaler at det i dag<br />

er «nærliggende å se straffeprosesslovens<br />

§185 fjerde ledd første punktum som en<br />

presisering av siktedes rett til å få tilstrekkelig<br />

tid til å forberede seg ved forlenging<br />

av varetektsfengsling».<br />

Lagmannsretten delte seg i et flertall<br />

og mindretall. Flertallets uttalelser gjengis<br />

i sin helhet:<br />

«Flertallet, lagdommerne Brathole og<br />

Kveli, ser det slik at politiet i saken har<br />

overtrådt straffeprosesslovens §185 fjerde<br />

ledd første punktum og krenket EMK<br />

art. 6 nr. 3 bokstav b.<br />

Etter flertallets syn taler tungtveiende<br />

grunner for å se overholdelse av fristen<br />

i straffeprosesslovens §185 fjerde ledd<br />

første punktum som et vilkår for fortsatt<br />

varetektsfengsling. Bestemmelsen gir en<br />

sentral rettssikkerhetsgaranti, også forankret<br />

i EMK, for en siktet i en situasjon<br />

der han som fengslet har særlig behov for<br />

vern. Dersom straffeprosessloven §185<br />

fjerde ledd kun skal oppfattes som en<br />

ordensforskrift eller som en saksbehandlingsregel,<br />

vil bestemmelsen i praksis<br />

ikke gi den siktede et slikt vern som straffeprosessloven<br />

og EMK gir anvisning på.<br />

Rt. 1998 s. 114 gir ikke støtte for flertallets<br />

syn. Flertallet ser det imidlertid<br />

slik at denne avgjørelse i lys av inkorporeringen<br />

av EMK i norsk rett og i lys av<br />

den økede vektlegging av EMKs bestemmelse<br />

i norsk rett de siste år, ikke er til<br />

hinder for den fortolkning flertallet legger<br />

til grunn.<br />

Flertallet ser det dermed slik at ett av<br />

vilkårene for fortsatt varetektsfengsling<br />

ikke er til stede».<br />

Frostating lagmannsretts kjennelse<br />

kommer altså til at det i tillegg til de<br />

alminnelige fengslingsvilkår, foreligger et<br />

ekstra vilkår når fortsatt varetektsfengsling<br />

begjæres.<br />

Påtalemyndigheten har opplyst at<br />

den ikke vil påkjære kjennelsen.<br />

Hvem har<br />

eiendomsretten?<br />

Av Petter Klyve, P. Klyve Ingeniør.<br />

Jeg har et eiendomsspørsmål som jeg har lagt<br />

frem for flere jurister og advokter, uten å få svar.<br />

Problemet er at i de tilfeller en veitrasse blir lagt<br />

om eller rettet, hvem har eiendomsretten til<br />

gammel veigrunn?<br />

Den opprinnelige grunneier har opparbeidet og avstått veigrunnen<br />

til en gammel veitrasse, vederlagsfritt til kommunen<br />

som har vedlikeholdt den. Men etter at veitrasseen ble lagt<br />

om, ble gammel veitrasse ikke vedlikeholdt lenger. Det er ikke<br />

blitt overskjøtet noen eiendomsrett fra opprinnelig grunneier<br />

til kommunen på gammel veigrunn. Gammel veigrunn er<br />

heller ikke matrikkelført.<br />

Den gamle veigrunnen kan nå tilskjøtes tilstøtende<br />

eiendommer eller benyttes til boligformål.<br />

Spørsmålet er: Hvem har eiendomsretten, den opprinnelige<br />

grunneier eller kommunen?<br />

<strong>Juristkontakt</strong> 4 <strong>•</strong> <strong>2004</strong> 41

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!