Juristkontakt 4 • 2004
Juristkontakt 4 • 2004
Juristkontakt 4 • 2004
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Saken for Agder lagmannsrett var<br />
likevel ingen egentlig behandling av<br />
spørsmålet om følger av brudd på fristregelen,<br />
da man formelt behandlet en<br />
første gangs fengsling. Retten gir likevel<br />
klare signaler.<br />
Frostating lagmannsrett henviser til<br />
EMK art. 6 nr. 3 bokstav b, som sikrer<br />
retten til å kunne forberede sitt forsvar.<br />
Bestemmelsen ble i 1999, dvs. etter<br />
nevnte sak for Høyesterett, inkorporert<br />
som norsk rett. Retten uttaler at det i dag<br />
er «nærliggende å se straffeprosesslovens<br />
§185 fjerde ledd første punktum som en<br />
presisering av siktedes rett til å få tilstrekkelig<br />
tid til å forberede seg ved forlenging<br />
av varetektsfengsling».<br />
Lagmannsretten delte seg i et flertall<br />
og mindretall. Flertallets uttalelser gjengis<br />
i sin helhet:<br />
«Flertallet, lagdommerne Brathole og<br />
Kveli, ser det slik at politiet i saken har<br />
overtrådt straffeprosesslovens §185 fjerde<br />
ledd første punktum og krenket EMK<br />
art. 6 nr. 3 bokstav b.<br />
Etter flertallets syn taler tungtveiende<br />
grunner for å se overholdelse av fristen<br />
i straffeprosesslovens §185 fjerde ledd<br />
første punktum som et vilkår for fortsatt<br />
varetektsfengsling. Bestemmelsen gir en<br />
sentral rettssikkerhetsgaranti, også forankret<br />
i EMK, for en siktet i en situasjon<br />
der han som fengslet har særlig behov for<br />
vern. Dersom straffeprosessloven §185<br />
fjerde ledd kun skal oppfattes som en<br />
ordensforskrift eller som en saksbehandlingsregel,<br />
vil bestemmelsen i praksis<br />
ikke gi den siktede et slikt vern som straffeprosessloven<br />
og EMK gir anvisning på.<br />
Rt. 1998 s. 114 gir ikke støtte for flertallets<br />
syn. Flertallet ser det imidlertid<br />
slik at denne avgjørelse i lys av inkorporeringen<br />
av EMK i norsk rett og i lys av<br />
den økede vektlegging av EMKs bestemmelse<br />
i norsk rett de siste år, ikke er til<br />
hinder for den fortolkning flertallet legger<br />
til grunn.<br />
Flertallet ser det dermed slik at ett av<br />
vilkårene for fortsatt varetektsfengsling<br />
ikke er til stede».<br />
Frostating lagmannsretts kjennelse<br />
kommer altså til at det i tillegg til de<br />
alminnelige fengslingsvilkår, foreligger et<br />
ekstra vilkår når fortsatt varetektsfengsling<br />
begjæres.<br />
Påtalemyndigheten har opplyst at<br />
den ikke vil påkjære kjennelsen.<br />
Hvem har<br />
eiendomsretten?<br />
Av Petter Klyve, P. Klyve Ingeniør.<br />
Jeg har et eiendomsspørsmål som jeg har lagt<br />
frem for flere jurister og advokter, uten å få svar.<br />
Problemet er at i de tilfeller en veitrasse blir lagt<br />
om eller rettet, hvem har eiendomsretten til<br />
gammel veigrunn?<br />
Den opprinnelige grunneier har opparbeidet og avstått veigrunnen<br />
til en gammel veitrasse, vederlagsfritt til kommunen<br />
som har vedlikeholdt den. Men etter at veitrasseen ble lagt<br />
om, ble gammel veitrasse ikke vedlikeholdt lenger. Det er ikke<br />
blitt overskjøtet noen eiendomsrett fra opprinnelig grunneier<br />
til kommunen på gammel veigrunn. Gammel veigrunn er<br />
heller ikke matrikkelført.<br />
Den gamle veigrunnen kan nå tilskjøtes tilstøtende<br />
eiendommer eller benyttes til boligformål.<br />
Spørsmålet er: Hvem har eiendomsretten, den opprinnelige<br />
grunneier eller kommunen?<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 4 <strong>•</strong> <strong>2004</strong> 41