Juristkontakt 4 • 2004

Av Marianne
Kringlebotn
mk@jus.no
Forhandlingsleder
KLART SVAR
Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de
problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.
Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til Norges
Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar».
De viktigste reglene som styrer arbeidsforholdet,
finnes i arbeidsmiljøloven
(AML), ferieloven og folketrygdloven.
Dessuten gir tariffavtaler i offentlig og
deler av privat sektor utvidede rettigheter.
I tillegg kommer din personlige
arbeidsavtale.
Utgangspunktet er at det skal inngås
skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold,
jf. AML § 55 B. Minstekrav til arbeidsavtalens
innhold finnes i samme
bestemmelse pkt C. Jeg går ikke nærmere
inn på disse kravene her.
Endringer må med
Endringer i arbeidsforholdet skal gjenspeiles
i arbeidsavtalen snarest mulig
og senest en måned etter at endringen
trådte i kraft. Dette fremgår av AML § 55
D. Arbeidsavtalen kan ikke gi dårligere
vilkår enn arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Dersom arbeidsgiveren er bundet
av en tariffavtale, kan arbeidsavtalen
heller ikke fravikes til ugunst for arbeidstakeren.
Arbeidsavtalen er den største begrensningen
i arbeidsgiverens styringsrett.
Den er derfor svært viktig både for
arbeidstaker og arbeidsgiver. Avtalen er
forpliktende for begge parter og kan
ikke endres ensidig av arbeidsgiveren.
50 Juristkontakt 4 • 2004
Har du en god nok
arbeidsavtale?
Sekretariatet behandler hvert år mange bistandssaker som har sin bakgrunn
i uenighet om tolking av arbeidsavtalen. Tolkingstvister oppstår gjerne ved avslutning
av arbeidsforhold og ved utbetaling av sluttoppgjør, men slike tvister forekommer
også underveis i arbeidsforholdet. Både arbeidsgiver og arbeidstaker er
tjent med gode arbeidsavtaler, slik at unødige tolkingstvister kan unngås.
Blir dette likevel gjort, er ikke endringene
gyldige, og det er den gamle arbeidsavtalen
som gjelder.
Stillingsbeskrivelse
Som en del av arbeidskontrakten bør
det opprettes en stillingsbeskrivelse.
Stillingsbeskrivelsen skal være konkret
i forhold til hva slags type arbeid vedkommende
arbeidstaker er satt til å utføre,
men samtidig må den kunne gi
høyde for eventuelle naturlige endringer
i arbeidsforholdet. Hvis man f.eks. jobber
som saksbehandler på ett område –
«eier» man ikke dette arbeidsområdet.
Hvor store endringer den enkelte må
finne seg i, må imidlertid vurderes konkret.
Vesentlige endringer vil kunne defineres
som en endringsoppsigelse dersom
endringene går ut over den opprinnelige
stillingens grunnpreg. En følge
av dette er at lovens formkrav for oppsigelse
gjelder, jf. AML §§ 60 flg.
Lønn og tilleggsgoder
Når det gjelder spørsmål knyttet til
lønn, er det flere ting å merke seg:
Det mest vanlige spørsmålet er om
overtiden er medregnet eller ikke, spesielt
fordi mange av våre medlemmer
befinner seg i et mellomsjikt mellom
saksbehandler- og lederstillinger, jf.
Aml § 41, 1.ledd, pkt a). Partene kan ha
forskjellig oppfatning om arbeidstakeren
har krav på betalt overtid eller
ikke.
Et annet praktisk spørsmål er om
pensjonsinnbetalingen skal betales av
arbeidsgiver som et tillegg, eller om
pensjonsinnskuddet skal trekkes fra
lønnen. Har man avtalt andre tillegg, for
eksempel hjemme-PC, avisabonnement
eller dekning av telefon og mobiltelefon,
bør også dette nedfelles i avtalen. Har
partene avtalt andre personlige ordninger,
er det klart en fordel om også
disse fremgår av arbeidsavtalen.
Der dette ikke gjøres, vil man kunne
få problemer med å beholde ordningen
ved lederskifte eller omorganiseringer
i bedriften. Har partene skrevet dette i
arbeidsavtalen, vil en eventuell tvist
kunne unngås, samtidig som arbeidstakeren
står sterkere i forhold til å beholde
ordningen.
Sykdom og permisjon
Lønn under sykdom, fødselspermisjon
og pappa-permisjon:
Dersom virksomheten dekker differansen
mellom full lønn og trygdeutbetalingen
for sykemeldte og for ar-