Juristkontakt 4 • 2004

More documents

Recommendations

Info

Ansatte bruker ikke ytringsfriheten: Nå gjelder det å holde kjeft! Norske arbeidstakere er redde for å ytre seg dersom de oppdager kritikkverdige forhold. Konsekvensene er for store. Men de fleste arbeidsgivere ønsker å fremstå som svært åpne. Ikke minst kommunene. – Det er skummelt hvis det ikke foregår en debatt, sier dr. juris. Kyrre Eggen. Nå kan det bli et sterkere vern av arbeidstakere som varsler om snusk og fanteri på jobben. Av Ole-Martin Gangnes «Nå gjelder det å holde kjeft», sa statsminister Michelsen til Bjørnson i 1905. Han mente dette var det lureste å gjøre rent taktisk. Mye tyder på at det er lurest å holde kjeft også i 2004. I alle fall for arbeidstakere. Oppdager man noe kritikkverdig allmennheten burde vite, kan det få større konsekvenser å si ifra enn ikke å gjøre det. Det gjelder både i privat og offentlig virksomhet. Bare 6 prosent tør si ifra En undersøkelse gjort blant kommuneansatte gir en pekepinn på ytringsfrihetens kår på norske arbeidsplasser. I undersøkelsen, utført av Opinion, svarer bare 6 prosent at de ville vurdere å gå til pressen hvis de oppdaget kritikkverdige forhold. Norsk presseforbund har også sett på kommunene. Den viser at forvirringen om hva som kan ytres, er stor. Det mangler ikke på regelverk, men mye er feilforklart eller ubesvart. Nesten ingen i undersøkelsen kunne forklare 6 Juristkontakt 4 • 2004 forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt. – Det er de sosiale reaksjonene mer enn de rettslige konsekvensene som gjør ansatte tilbakeholdne. I Norge har vi en kultur for at lojalitet settes veldig høyt, sier advokat og dr. juris. Kyrre Eggen til Juristkontakt. Spørsmålet er hvordan lojalitet tolkes, og hvor lojaliteten skal ligge. Eggen har skrevet avhandlingen «Ytringsfrihet. Vernet om ytringsfrihet i norsk rett». Nylig har han også skrevet en artikkel i tidsskriftet «Arbeidsrett» om ansattes ytringsfrihet. De som blåser i fløyta Eggen mener det er flere forhold som får ansatte til å unngå å si ifra. – Det er ikke mange incitamenter for å gjøre det, sier han. Stillhet kan innebære belønning og bedre muligheter for forfremmelse. Men like viktig mener han det er med rettslig usikkerhet på dette området. – Dessuten er ytringsfrihet noe abstrakt. Det er kanskje lettere å forholde seg til et begrep som lojalitet. Begrepet whistleblowing, å si ifra om ulovlig eller skadelig virksomhet, er blitt diskutert de siste årene. Mange har etterlyst et bedre vern av dem som blåser i fløyta. – Når det gjelder dette med såkalt whistleblowing, har det vært behov for en viss klargjøring. Det er ingen incitamenter for å si ifra dersom man kommer over noe som er kritikkverdig. Det er nok behov for å styrke mulighetene til å kunne melde fra om uheldige forhold. Ofte vet man ikke hvor alvorlig en sak er, der og da. Den kan være mindre alvorlig enn det så ut som, eller det kan være omvendt. Man vet gjerne ikke hele sannheten om en sak før det har gått en tid. Å kreve en slags sannhet fra dag én blir derfor vanskelig. Ofte skjer klargjøring gjennom nettopp debatt, sier Kyrre Eggen. Ansatte som ikke bruker ytringsfriheten når den burde vært brukt, kom-
mer som regel heldigere ut enn dem som gjør det. I en del land har man laget egne regler for slike tilfeller. I USA kan whistleblowers belønnes med en prosentandel av den boten arbeidsgiveren eventuelt blir dømt til å betale. I England er det et detaljert regelverk på området. – Jeg er ikke sikker på om et detaljert regelverk vil løse noe av dette. Dette dreier seg om forholdet mellom mennesker. Ofte følges ikke slike regler i praksis, noe som slår begge veier. Men det som er viktig å arbeide for, er en bevisstgjøring på dette feltet. Det er på den måten det kan skapes konstruktiv debatt, sier Kyrre Eggen. Må legge til rette Det er over to millioner nordmenn som er ansatt i et arbeidsforhold. Som alle andre har også disse lov til å ytre seg innenfor ytringsfrihetens rammer. En ytring kan anses som ulovlig, men likevel De færreste ville si ifra om kritikkverdige eller ulovlige forhold på arbeidsplassen sin, selv om arbeidsgiveren oppfordrer til det, viser en undersøkelse. De frykter at de personlige konsekvensene ville bli for store (foto: Pang Pang). Juristkontakt 4 • 2004 7
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 4/04 6 18 24 26 48 Ho
Page 5: PÅ TRÅDEN Hva føler du nå, Fred
Page 9 and 10: Mange ønsker ikke debatt I fjor la
Page 11 and 12: - Kan ikke forby alt vi ikke liker
Page 13 and 14: Lærer opp studenter fra øst Jurid
Page 15 and 16: Mobiltelefoner kan fakke forbrytere
Page 17 and 18: 80-åring i farskapssak En norsk kv
Page 19 and 20: For tredve år siden poserte millia
Page 21 and 22: På flukt i 24 år I 1999 ble en kv
Page 23 and 24: Det var en manglende forståelse av
Page 25 and 26: Av Ole-Martin Gangnes I USA er det
Page 27 and 28: - Vi advokater selger først og fre
Page 29 and 30: Internasjonal prosedyrekonkurranse:
Page 31 and 32: Parkeringstips Når du skal parkere
Page 33 and 34: evt. andre tiltak overfor disse bru
Page 35 and 36: punktet rett til å styre, lede og
Page 37 and 38: Blir kritisert for fiske- metodene
Page 39 and 40: privat næringsvirksomhet. Vi oppre
Page 41 and 42: Saken for Agder lagmannsrett var li
Page 43 and 44: Gjennom den selvstendige stillingen
Page 45 and 46: LEDIG STILLING I DEN HØGARE PÅTAL
Page 47 and 48: Her er NJ INFORMASJONSSIDER FOR NOR
Page 49 and 50: «Det er tross alt fortsatt slik at
Page 51 and 52: eidstakere i permisjon, det vil si
Page 53 and 54: RUNDE ÅR 85 år 04-05-1919, Magne
Page 55 and 56: Solheim, Stina Marie, rådgiver, Hj
Page 57 and 58:
Nye fastrentebetingelser DnB NOR og
Page 59 and 60:
What’s in it for me? - medlemstil
show all

Juristkontakt 4 • 2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?