Juristkontakt 4 • 2004

I løpet av de neste ukene kom flere
lydbånd der Patty spredte propaganda
for gruppen. Det kom også et fotografi
av henne der hun poserte bevæpnet
foran SLAs symbol, en syvhodet kobraslange.
På et av lydbåndene presenterte
hun seg som Tania, oppkalt etter
kjæresten til Che Guevera. Ikke lenge
etter at dette fotografiet og lydbåndene
ble offentliggjort, dukket hun opp som
bankraner sammen med de andre i
gjengen.
Nå begynte politiet å se henne som
en deltaker i stedet for et offer. Det ble
sendt ut en arrestorde på henne.
Skutt med cyanidkuler
«Død over de fascistiske insektene som
snylter på folket.» Det var ett av SLAs
slagord. Den 31 år gamle lederen,
DeFreeze, var en svart mann som hadde
tilbrakt en del tid bak murene for
småkriminalitet. Med seg hadde han
en håndfull personer, hvite og svarte.
Det var en broket forsamling av eksfanger,
Vietnam-veteraner og kvinner
som følte seg utenfor det amerikanske
samfunnet.
Gruppen bestod av flere kvinner enn
menn, og den egentlige lederen var en
lesbisk kvinne kalt Mizmoon Soltysik.
DeFreeze tok navnet Cinque etter et
slaveskip der fangene gjorde opprør og
rømte underveis til Amerika.
SLA var inspirert av studentenes
antikrigsbevegelse på 60-tallet. Inspirasjon
skal også ha kommet fra et fenselsprogram
for afroamerikanere, som oppfordret
dem til å gå sammen i et brorskap
for å hjelpe hverandre. Etter hvert tiltrakk
bevegelsen seg mange forskjellige
radikale mennesker som i varierende
grad deltok i gruppens kriminelle handlinger.
Det historiske bakteppet var
Vietnamkrigen, Watergate og kamp for
svartes rettigheter.
Gruppen kom i politiets søkelys etter
drapet på undervisningsinspektøren
Marcus Foster i 1973. Han ble skutt med
kuler kledd med cyanid. SLA tok på seg
ansvaret for drapet og erklærte at det var
et ledd i krigen mot fascister. Årsaken
skulle være at SLA var sterkt imot at
studentene skulle utstyres med egne
id-kort.
20 Juristkontakt 4 • 2004
Gruppens agenda var i det hele tatt
noe uklar, men den bestod i å sikre at
«folket» fikk det de hadde rett til.
I januar 1974 ble to medlemmer tatt
for drapet på Foster. I februar samme år
kidnappet SLA Patty Hearst.
Finansiere revolusjonen
48 timer etter bankranet, kom det en ny
meddelelse fra Patty Hearst. Hun slo fast
at hun hadde deltatt sammen med sine
«kamerater» og at våpenet hadde vært
ladd. Pengene skulle brukes for å finansiere
revolusjonen. Hun sa også at eventuelle
påstander om at hun skulle være
hjernevasket, var totalt feil.
Det var ikke noe som tydet på at
Patty Hearst tidligere hadde sympatisert
med revolusjonære bevegelser. Hun var
forlovet og hadde et godt forhold til foreldrene.
Det har vært teorier om at hun
hadde et kjærlighetsforhold til en av
mennene i gruppen. Det var også snakk
om at hun hadde hatt kontakt med
gruppen tidligere og at kidnappingen
kunne være arrangert. Spekulasjonene
om dette pågår den dag i dag.
En måned etter bankranet satt Patty,
eller Tania som hun kalte seg nå, i en bil
rett utenfor Los Angeles. Hun ventet på
to SLA-medlemmer, Emily og Bill Harris,
som var inne og stjal varer i en butikk.
De ble tatt på fersk gjerning, men Patty
Hearst fyrte av en rekke skudd som
streifet butikkeieren, og de to unnslapp.
Emily, Bill og Patty stakk avgårde og stjal
bil etter bil for å komme unna politiet.
En person som ble kidnappet under
flukten, mente Hearst var meget aktiv.
Ni tusen skudd avfyrt
Dagen etter, 17 mai 1974, havnet Los Angeles-politiet
i en to timers skyteepisode
med SLA-medlemmer som var forskanset
inne i en bolig. Ni tusen skudd ble avfyrt,
og 500 politifolk omringet huset. Det hele
ble direktesendt på TV. Til slutt begynte
huset å brenne. Politiet kastet også inn
tåregass da gruppen nektet å gi seg. Tre
medlemmer ble skutt da de forsøkte å
rømme, to døde av røykforgiftning og
lederen DeFreeze skøt seg selv i hodet.
Mange ventet å finne Patty Hearst
blant de døde, men hun levde og var fortsatt
på rømmen med Bill og Emily Harris.
Sympatisører og nyrekrutterte medlemmer
hjalp dem mens de var på flukt.
En av disse var en kvinne ved navn
Kathleen Soliah. Hun forsøkte blant
annet å sprenge en politibil i lufta, men
kom unna. Soliah levde i mange år senere
under en annen identitet.
I september 1975 ble endelig Patty
Hearst pågrepet i en leilighet sammen to
andre SLA-medlemmer.
Familien leide den kjente advokaten
F. Lee Bailey for å forsvare henne.
Bailey gjorde seg forøvrig igjen bemerket
som forsvarer for O.J. Simpson på
1990-tallet.
Benådet av Jimmy Carter
Rettsaken ble kontroversiell.
Bailey hadde hatt en rekke medieprofilerte
saker tidligere og visste hvordan
man brukte mediene til sin fordel.
Dommeren var også temmelig PR-kåt og
stilte opp til intervjuer om saken på forhånd.
Saken begynte i februar 1976 og varte
i 39 dager. Medhjelperen Kathleen Soliah
ble tiltalt «in absentia». På tiltalebenken
sammen med Patty Hearst stod også
Kathleens bror Stephen.
Bailey brukte en rekke ekspertvitner
for å bevise at Patty var blitt hjernevasket
og programmert av SLA. Aktor mente
dette ikke stemte og brukte andre eksperter
som påstod at Patty var en «rebel
looking for a cause.»
Til slutt kom juryen frem til at Patty
Hearst var skyldig, og hun ble dømt til 25
års fengsel. Dommen ble meget omdiskutert,
og teoriene om hjernevasking eller
ikke var vanskelige å bevise. Psykologer
og psykiatere diskuterer fortsatt dette.
President Jimmy Carter benådet
henne på strenge vilkår i 1979. Dommen
stod fortsatt på rullebladet, og hun fikk
ikke fulle borgerlige rettigheter. Hun
hadde da sonet 21 måneder. Patty Hearst
giftet seg, fikk to barn og skrev et par
bøker. Hun spilte også i noen filmer.
Ting begynte å roe seg. Reagen og
Bush sr. etterfulgte hverandre som presidenter.
1970-tallet virket lenge siden, og
radikale aktivistbevegelser fra den gang
var gammel historie.
Men så ble et SLA-medlem, som var
på rømmen, funnet.