Juristkontakt 4 • 2004
Juristkontakt 4 • 2004
Juristkontakt 4 • 2004
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
I løpet av de neste ukene kom flere<br />
lydbånd der Patty spredte propaganda<br />
for gruppen. Det kom også et fotografi<br />
av henne der hun poserte bevæpnet<br />
foran SLAs symbol, en syvhodet kobraslange.<br />
På et av lydbåndene presenterte<br />
hun seg som Tania, oppkalt etter<br />
kjæresten til Che Guevera. Ikke lenge<br />
etter at dette fotografiet og lydbåndene<br />
ble offentliggjort, dukket hun opp som<br />
bankraner sammen med de andre i<br />
gjengen.<br />
Nå begynte politiet å se henne som<br />
en deltaker i stedet for et offer. Det ble<br />
sendt ut en arrestorde på henne.<br />
Skutt med cyanidkuler<br />
«Død over de fascistiske insektene som<br />
snylter på folket.» Det var ett av SLAs<br />
slagord. Den 31 år gamle lederen,<br />
DeFreeze, var en svart mann som hadde<br />
tilbrakt en del tid bak murene for<br />
småkriminalitet. Med seg hadde han<br />
en håndfull personer, hvite og svarte.<br />
Det var en broket forsamling av eksfanger,<br />
Vietnam-veteraner og kvinner<br />
som følte seg utenfor det amerikanske<br />
samfunnet.<br />
Gruppen bestod av flere kvinner enn<br />
menn, og den egentlige lederen var en<br />
lesbisk kvinne kalt Mizmoon Soltysik.<br />
DeFreeze tok navnet Cinque etter et<br />
slaveskip der fangene gjorde opprør og<br />
rømte underveis til Amerika.<br />
SLA var inspirert av studentenes<br />
antikrigsbevegelse på 60-tallet. Inspirasjon<br />
skal også ha kommet fra et fenselsprogram<br />
for afroamerikanere, som oppfordret<br />
dem til å gå sammen i et brorskap<br />
for å hjelpe hverandre. Etter hvert tiltrakk<br />
bevegelsen seg mange forskjellige<br />
radikale mennesker som i varierende<br />
grad deltok i gruppens kriminelle handlinger.<br />
Det historiske bakteppet var<br />
Vietnamkrigen, Watergate og kamp for<br />
svartes rettigheter.<br />
Gruppen kom i politiets søkelys etter<br />
drapet på undervisningsinspektøren<br />
Marcus Foster i 1973. Han ble skutt med<br />
kuler kledd med cyanid. SLA tok på seg<br />
ansvaret for drapet og erklærte at det var<br />
et ledd i krigen mot fascister. Årsaken<br />
skulle være at SLA var sterkt imot at<br />
studentene skulle utstyres med egne<br />
id-kort.<br />
20 <strong>Juristkontakt</strong> 4 <strong>•</strong> <strong>2004</strong><br />
Gruppens agenda var i det hele tatt<br />
noe uklar, men den bestod i å sikre at<br />
«folket» fikk det de hadde rett til.<br />
I januar 1974 ble to medlemmer tatt<br />
for drapet på Foster. I februar samme år<br />
kidnappet SLA Patty Hearst.<br />
Finansiere revolusjonen<br />
48 timer etter bankranet, kom det en ny<br />
meddelelse fra Patty Hearst. Hun slo fast<br />
at hun hadde deltatt sammen med sine<br />
«kamerater» og at våpenet hadde vært<br />
ladd. Pengene skulle brukes for å finansiere<br />
revolusjonen. Hun sa også at eventuelle<br />
påstander om at hun skulle være<br />
hjernevasket, var totalt feil.<br />
Det var ikke noe som tydet på at<br />
Patty Hearst tidligere hadde sympatisert<br />
med revolusjonære bevegelser. Hun var<br />
forlovet og hadde et godt forhold til foreldrene.<br />
Det har vært teorier om at hun<br />
hadde et kjærlighetsforhold til en av<br />
mennene i gruppen. Det var også snakk<br />
om at hun hadde hatt kontakt med<br />
gruppen tidligere og at kidnappingen<br />
kunne være arrangert. Spekulasjonene<br />
om dette pågår den dag i dag.<br />
En måned etter bankranet satt Patty,<br />
eller Tania som hun kalte seg nå, i en bil<br />
rett utenfor Los Angeles. Hun ventet på<br />
to SLA-medlemmer, Emily og Bill Harris,<br />
som var inne og stjal varer i en butikk.<br />
De ble tatt på fersk gjerning, men Patty<br />
Hearst fyrte av en rekke skudd som<br />
streifet butikkeieren, og de to unnslapp.<br />
Emily, Bill og Patty stakk avgårde og stjal<br />
bil etter bil for å komme unna politiet.<br />
En person som ble kidnappet under<br />
flukten, mente Hearst var meget aktiv.<br />
Ni tusen skudd avfyrt<br />
Dagen etter, 17 mai 1974, havnet Los Angeles-politiet<br />
i en to timers skyteepisode<br />
med SLA-medlemmer som var forskanset<br />
inne i en bolig. Ni tusen skudd ble avfyrt,<br />
og 500 politifolk omringet huset. Det hele<br />
ble direktesendt på TV. Til slutt begynte<br />
huset å brenne. Politiet kastet også inn<br />
tåregass da gruppen nektet å gi seg. Tre<br />
medlemmer ble skutt da de forsøkte å<br />
rømme, to døde av røykforgiftning og<br />
lederen DeFreeze skøt seg selv i hodet.<br />
Mange ventet å finne Patty Hearst<br />
blant de døde, men hun levde og var fortsatt<br />
på rømmen med Bill og Emily Harris.<br />
Sympatisører og nyrekrutterte medlemmer<br />
hjalp dem mens de var på flukt.<br />
En av disse var en kvinne ved navn<br />
Kathleen Soliah. Hun forsøkte blant<br />
annet å sprenge en politibil i lufta, men<br />
kom unna. Soliah levde i mange år senere<br />
under en annen identitet.<br />
I september 1975 ble endelig Patty<br />
Hearst pågrepet i en leilighet sammen to<br />
andre SLA-medlemmer.<br />
Familien leide den kjente advokaten<br />
F. Lee Bailey for å forsvare henne.<br />
Bailey gjorde seg forøvrig igjen bemerket<br />
som forsvarer for O.J. Simpson på<br />
1990-tallet.<br />
Benådet av Jimmy Carter<br />
Rettsaken ble kontroversiell.<br />
Bailey hadde hatt en rekke medieprofilerte<br />
saker tidligere og visste hvordan<br />
man brukte mediene til sin fordel.<br />
Dommeren var også temmelig PR-kåt og<br />
stilte opp til intervjuer om saken på forhånd.<br />
Saken begynte i februar 1976 og varte<br />
i 39 dager. Medhjelperen Kathleen Soliah<br />
ble tiltalt «in absentia». På tiltalebenken<br />
sammen med Patty Hearst stod også<br />
Kathleens bror Stephen.<br />
Bailey brukte en rekke ekspertvitner<br />
for å bevise at Patty var blitt hjernevasket<br />
og programmert av SLA. Aktor mente<br />
dette ikke stemte og brukte andre eksperter<br />
som påstod at Patty var en «rebel<br />
looking for a cause.»<br />
Til slutt kom juryen frem til at Patty<br />
Hearst var skyldig, og hun ble dømt til 25<br />
års fengsel. Dommen ble meget omdiskutert,<br />
og teoriene om hjernevasking eller<br />
ikke var vanskelige å bevise. Psykologer<br />
og psykiatere diskuterer fortsatt dette.<br />
President Jimmy Carter benådet<br />
henne på strenge vilkår i 1979. Dommen<br />
stod fortsatt på rullebladet, og hun fikk<br />
ikke fulle borgerlige rettigheter. Hun<br />
hadde da sonet 21 måneder. Patty Hearst<br />
giftet seg, fikk to barn og skrev et par<br />
bøker. Hun spilte også i noen filmer.<br />
Ting begynte å roe seg. Reagen og<br />
Bush sr. etterfulgte hverandre som presidenter.<br />
1970-tallet virket lenge siden, og<br />
radikale aktivistbevegelser fra den gang<br />
var gammel historie.<br />
Men så ble et SLA-medlem, som var<br />
på rømmen, funnet.