oppgaven finner man i sin helhet her

med iver se til at hele menigheten under alle sungne gudstjenester tar den aktive del i
sangen som tilkommer den, i samsvar med art. 28 og 30.”
Sacrosanctum Concilium spesifiserer videre hva slags musikk som er passende til de
liturgiske riter, og gjentar i hovedsak det samme som ble sagt om dette av pave Pius X:
“116. Kirken anerkjenner den gregorianske sang som den romerske liturgis egen: Den
skal derfor normalt ha førsteplassen i de liturgiske handlinger.
Andre former for kirkemusikk, spesielt den polyfone, skal på ingen måte utelukkes fra
gudstjenesten, når de bare svarer til den liturgiske handlings ånd, i samsvar med art. 30.”
Spesielt adjektivet “høytidelig” brukes for å beskrive liturgien som musikken skal
tilpasse seg:
“112. (…) den (kirkemusikken) utgjør en nødvendig eller integrerende del av den
høytidelige 18 liturgi. (…) Det vil si at kirkemusikken blir desto helligere, jo nærmere den
er knyttet til den liturgiske handling, ved å gi bønnen et skjønnere uttrykk, ved å fremme
enstemmigheten, eller ved å understreke høytiden ved de hellige handlinger. (…)
113. Den liturgiske handling gir seg et verdig uttrykk, når gudstjenesten feires
høytidelig med sang, altertjenere er til stede og folket deltar aktivt.”
Sacrosanctum Concilium uttalte seg også om passende instrumenter til bruk i liturgien:
”120. (…) Også andre instrumenter (andre enn pipeorgel) kan gis innpass i kultusen, i
den grad de er eller kan gjøres egnet til denne hellige bruk, harmoniserer med kirkehusets
verdighet, og tjener til de troendes rette oppbyggelse. (…)”
6) Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen: Inter oecumenici (1.
instruksjon til konsilets liturgikonstitusjon, 1964)
Denne instruksjonen ble utarbeidet av rådet Consilium, som ble opprettet av pave Paul VI
for å instruere verdens biskoper i den praktiske iverksettelsen av reformene fra Det annet
Vatikankonsil. Dokumentet tar for seg messeliturgien og opplyser om endringer i
rubrikkene, og faller ikke i samme kategori som de andre dokumentene vi har sett på, som
heller omtaler kirkemusikkens idealer. Anvisningene i dette skrivet gjelder alle som på
noen måte er involverte i liturgien – og vi kan lese om nye regler for hva som kan synges
når av presten, koret og menigheten. Disse nye reglene trådte i kraft den 7. mars 1965 og
gjaldt for Missale Romanum av 1962, selv om man ofte bruker begrepet ”1965-missalet”
eller ”overgangsmessen” om endringene som kom dette året, i og med at de var ganske
18 Uthevingene er lagt til.
20
20