oppgaven finner man i sin helhet her

”Merknad: I enhver høymesse synges nedenstående latinske messetekst. I en stille messe
kan menigheten synge en av de følgende norske ”sangmesser”, eller man kan velge andre
salmer, som svarer til vedkommende tid av kirkeåret eller dagens fest.” 73
Eller som det forklares i den danske katolske salmeboken fra 1961 (det er all grunn til å
gå ut fra at samme praksis gjaldt Norge også):
”DANSKE SANGMESSER.
I små kirker, hvor forholdene ikke tillader den normale form for søn- og festdagens
hovedgudstjeneste, den sungne højmesse, kan efterfølgende sangmesser med danske
salmer benyttes i forbindelse med en stille messe. I stedet for den første og den sidste
salme kan der synges en til den pågældende søn- eller festdag passende salme. En anden
form for gudstjeneste er den reciterede messe, hvor menigheden sammen med præsten
reciterer messens faste dele. I så tilfælde udgår salmerne til Kyrie, Gloria, Credo og Agnus
Dei.” 74
I Norge ble det gitt ut til sammen 6 utgaver av den katolske salmeboken før
liturgireformen i 1970; den første, Katholsk Salmebog, kom i 1893 og var en fornorskning
av den danske Katholsk Psalmebog av 1891. Den var utgangspunktet for de fem neste
utgavene og de to koralbøkene som ble laget til disse.
I St. Olav tidsskrift nevnes salmemessen for første gang i 1897:
”Ogsaa i St. Olafs katolske menighedskirke i Kristiania blev Olafs-festen feiret den 29de
juli med sangmesse kl. 9 og paafølgende søndag, den 31te juli, med levitmesse og
biskopelig assistance kl. 10 ½ (…).” 75
3. Messen av 1970
Den første utgaven av Pave Paul VIs Missale Romanum kom ut i 1970. Den siste utgaven
er fra 2002, men rubrikkene for den liturgiske musikken er identiske med førsteutgaven,
derfor tar vi for oss her rubrikkene fra 1970, slik de står i Generell orientering om Missale
Romanum (GIRM).
En forskjell mellom den gamle og den nye messen som får betydning for organisten og
koret, er at presten leser de fleste av sine bønner høyt – dermed blir musikken satt i en
mer kronologisk og vertikal sammenheng enn i den gamle messeliturgien, hvor prestens
bønner og sangen er mer uavhengige av hverandre og skjer parallelt i større grad.
73 Cantemus Domino, St. Olav forlag, Oslo 1951, s. 10
74 Salme- og Bønnebog, Sankt Ansgars forlag, København 1961, s. 483
75 St. Olaf, august 1897
48
48