oppgaven finner man i sin helhet her

INNLEDNING
Den liturgiske vokalmusikken i Den katolske kirke i Norge er et meget stort tema – både
fordi det foreligger mye musikalsk materiale å ta hensyn til, og fordi det er snakk om en
lokal utvikling i et verdensomspennende kirkesamfunn. Alt som skjer i en norsk menighet
vil alltid på en eller annen måte være knyttet til verdenskirken, og må også sees i lys av
dette. Det kan derfor virke som en umulig oppgave å gi en dekkende fremstilling av den
liturgiske sang fra de siste 168 år i én masteroppgave.
Det er viktig å ha for øye de sentrale spørsmålene denne oppgaven skal forsøke å
besvare. Hovedmålet er å redegjøre for den liturgiske sang i Den katolske kirke i Norge i et
historisk perspektiv, og å vurdere denne utviklingen i lys av Kirkens retningslinjer for
kirkemusikk og liturgiske regler. Utgangspunktet for denne problemstillingen er nok en
erfaringsbasert forhåndsviten om at spesielt perioden rundt og etter Det annet
Vatikankonsil (kirkemøtet i 1962-1965) har vært preget av et stort sjangersprik og
varierende kvalitet i den musikalske praksis rundt omkring i katolske menigheter i hele
verden. Oppgaven søker i stor grad en forklaring på dette fenomenet. Et historisk
tilbakeblikk er også det første skrittet mot et mer reflektert forhold til den liturgiske
musikkens situasjon i dag, og hvordan samtidens kirkemusikere påvirker denne
utviklingens retning med sine valg.
Man finner raskt ut at situasjonen er så sammensatt at flere aspekter må belyses – derfor
innledes oppgaven med et kapittel om Kirkens administrasjon og organisering, og det
forklares også hva slags betydning Vatikanets dokumenter har for resten av Kirken.
Deretter presenteres det katolske synet på kirkemusikken og egenskaper den må ha for å
kunne defineres som liturgisk egnet. Gjennomgangen av messens gang, liturgireformen og
de liturgiske musikkregler i henholdsvis kapittel 2 og 3 viser en viktig sammenheng
mellom endringene i liturgien og endringene i sangen. Dette blir også tatt opp i de to neste
kapitlene: kapittel 4 er en gjennomgang av alle utgitte katolske salmebøker i Norge, og
kapittel 5 trekker konklusjoner ut fra hele det empiriske materialet som har blitt
presentert. I kapittel 4 har ungdomssalmebøkene blitt omtalt til slutt, som en egen
kategori, fordi de skiller seg vesentlig fra de andre salmebøkene på en del områder.
Oppgaven tar kun for seg den vokale musikken, siden sang regnes for å være det
grunnleggende musikalske elementet i en katolsk liturgi. Instrumenter nevnes i den grad
4
4