23.09.2013 Views

oppgaven finner man i sin helhet her

oppgaven finner man i sin helhet her

oppgaven finner man i sin helhet her

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Det er ganske <strong>man</strong>ge forskjeller mellom de to ritusene på <strong>man</strong>ge områder; la oss først se<br />

på 1570-messen.<br />

I den gamle ritusen skilles det vesentlig mellom de to messetypene lavmesse og<br />

høymesse, men hovedteksten er den samme i alle messeformene. Innenfor denne<br />

hovedteksten skilles det mellom de faste og de skiftende ledd – henholdsvis ordinarieledd<br />

og proprieledd. Ordinarieleddene er tekster som brukes i hver messe uansett anledning,<br />

dvs. Kyrie, (Gloria), Sanctus, Agnus Dei og Ite, mens proprieleddene varierer for hver dag i<br />

den liturgiske kalender. Hver søndag, fest, minnedag osv. har egne proprietekster.<br />

Propriene består av antifonene for dagen som koret skal synge, dvs. de gregorianske,<br />

melismatiske sangene <strong>man</strong> <strong>finner</strong> i boken Graduale Ro<strong>man</strong>um med noter (introitus,<br />

graduale, alleluia eller tractus, offertorium og communio). Andre skiftende elementer er<br />

tekstlesningene fra Bibelen, noen av prestens bønner som gjerne handler om den<br />

liturgiske fest eller dagens helgen som messen feires til ære for, eller andre av hans<br />

bønner som endrer seg etter kirkeåret eller den liturgiske anledningen.<br />

Det skilles mellom følgende messeformer innenfor de to messetypene:<br />

1) Lavmesse eller stille messe (missa lecta)<br />

Dette er en messe der presten leser de partiene som rubrikkene ellers forutsetter at han<br />

synger. 42 Derfor tillater ikke rubrikkene for lavmesse at presten synger, selv om andres<br />

sang kan akkompagnere hans messefeiring. 43 Den vokste frem som en forenklet form av<br />

høymessen i middelalderen da det av forskjellige grunner ble stadig mer nødvendig for<br />

munker i klostre å feire messe samtidig (og bruke sidealtrene til dette formål).<br />

En lavmesse feires uten røkelse, og de latinske svarene sies av en eller flere ministranter<br />

(altergutter). Den feires på samme måte uavhengig om det er menighet tilstede eller ikke,<br />

og var den mest brukte messeformen før 1969. I 1970-missalet skilles det mellom messe<br />

med menighet og messe uten menighet. 44 Et slikt skille fantes ikke i de tidligere<br />

(tridentinske) utgavene av Missale Ro<strong>man</strong>um, der <strong>man</strong> bare skilte mellom missa solemnis<br />

og missa lecta (før 1962 også kalt ”missa privata”).<br />

Opprinnelig ble lavmessen sunget recto tono (monotont, på én tone), men denne skikken<br />

døde ut på 1700-tallet. Det meste av lavmessen bes med en lav stemme som bare er<br />

hørbar for presten og ministrantene.<br />

Det finnes flere varianter av lavmessen:<br />

42 Rubricae Generales Breviarii et Missalis Ro<strong>man</strong>i, 271<br />

43 Scott A. Haynes, S.J.C., Guidelines for Liturgical Services according to the 1962 Missale Ro<strong>man</strong>um:<br />

Music for Low Mass<br />

44 Generell orientering om Missale Ro<strong>man</strong>um, kap. IV, §77-231<br />

30<br />

30

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!