oppgaven finner man i sin helhet her
oppgaven finner man i sin helhet her
oppgaven finner man i sin helhet her
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Det er ganske <strong>man</strong>ge forskjeller mellom de to ritusene på <strong>man</strong>ge områder; la oss først se<br />
på 1570-messen.<br />
I den gamle ritusen skilles det vesentlig mellom de to messetypene lavmesse og<br />
høymesse, men hovedteksten er den samme i alle messeformene. Innenfor denne<br />
hovedteksten skilles det mellom de faste og de skiftende ledd – henholdsvis ordinarieledd<br />
og proprieledd. Ordinarieleddene er tekster som brukes i hver messe uansett anledning,<br />
dvs. Kyrie, (Gloria), Sanctus, Agnus Dei og Ite, mens proprieleddene varierer for hver dag i<br />
den liturgiske kalender. Hver søndag, fest, minnedag osv. har egne proprietekster.<br />
Propriene består av antifonene for dagen som koret skal synge, dvs. de gregorianske,<br />
melismatiske sangene <strong>man</strong> <strong>finner</strong> i boken Graduale Ro<strong>man</strong>um med noter (introitus,<br />
graduale, alleluia eller tractus, offertorium og communio). Andre skiftende elementer er<br />
tekstlesningene fra Bibelen, noen av prestens bønner som gjerne handler om den<br />
liturgiske fest eller dagens helgen som messen feires til ære for, eller andre av hans<br />
bønner som endrer seg etter kirkeåret eller den liturgiske anledningen.<br />
Det skilles mellom følgende messeformer innenfor de to messetypene:<br />
1) Lavmesse eller stille messe (missa lecta)<br />
Dette er en messe der presten leser de partiene som rubrikkene ellers forutsetter at han<br />
synger. 42 Derfor tillater ikke rubrikkene for lavmesse at presten synger, selv om andres<br />
sang kan akkompagnere hans messefeiring. 43 Den vokste frem som en forenklet form av<br />
høymessen i middelalderen da det av forskjellige grunner ble stadig mer nødvendig for<br />
munker i klostre å feire messe samtidig (og bruke sidealtrene til dette formål).<br />
En lavmesse feires uten røkelse, og de latinske svarene sies av en eller flere ministranter<br />
(altergutter). Den feires på samme måte uavhengig om det er menighet tilstede eller ikke,<br />
og var den mest brukte messeformen før 1969. I 1970-missalet skilles det mellom messe<br />
med menighet og messe uten menighet. 44 Et slikt skille fantes ikke i de tidligere<br />
(tridentinske) utgavene av Missale Ro<strong>man</strong>um, der <strong>man</strong> bare skilte mellom missa solemnis<br />
og missa lecta (før 1962 også kalt ”missa privata”).<br />
Opprinnelig ble lavmessen sunget recto tono (monotont, på én tone), men denne skikken<br />
døde ut på 1700-tallet. Det meste av lavmessen bes med en lav stemme som bare er<br />
hørbar for presten og ministrantene.<br />
Det finnes flere varianter av lavmessen:<br />
42 Rubricae Generales Breviarii et Missalis Ro<strong>man</strong>i, 271<br />
43 Scott A. Haynes, S.J.C., Guidelines for Liturgical Services according to the 1962 Missale Ro<strong>man</strong>um:<br />
Music for Low Mass<br />
44 Generell orientering om Missale Ro<strong>man</strong>um, kap. IV, §77-231<br />
30<br />
30