oppgaven finner man i sin helhet her

alle setninger som beskriver en doktrine i en pavelig uttalelse eller i en konsiltekst skal
regnes som ufeilbarlige – bare de som direkte definerer læresetningen.
Av skriftlige kirkelige dokumenter har konsildokumenter den høyeste rangen. Det finnes
andre typer kirkelige dokumenter paven kan gi ut, personlig eller gjennom kurien, som
ikke inneholder ufeilbarlige læredefinisjoner, men som er autoritative. De faller alle under
kategorien pavelige dokumenter. Generelt har de blitt kategorisert mer eller mindre ut fra
deres litterære stil. Vi skiller mellom administrative (f.eks motu proprio, adhortatio, bulle
og dekret) og doktrinale dokumenter (encyklika og apostolisk brev). I tillegg finnes det
mindre høytidelige dokumenter, som forskjellige erklæringer og praktiske instruksjoner.
En apostolisk konstitusjon er den mest høytidelige form for et kirkelig lovgivende eller
doktrinalt dokument og innebærer viktige endringer i Kirkens liv, f.eks reorganisering av
den romerske kurie eller regler for pavevalg.
Encyklika er et pavelig skriv eller brev av universell karakter, som gjerne er pavens
mening om en bestemt ideologi i samtiden, en kateketisk instruksjon eller en kommentar
til et samfunnsetisk tema. Det er oftest adressert til biskoper og katolikker i hele verden og
er det mest høytidelige uttrykk for pavens ordinære og universelle læreembete.
Et konsil kan være økumenisk (her i betydningen internasjonalt, universelt), nasjonalt,
patriarkalt, provinsielt, lokalt eller blandet, avhengig av omstendighetene – hvem som
deltar, hvilket kirkedistrikt det gjelder og hva som skal avgjøres. Catholic Encyclopedia gir
denne definisjonen på et konsil:
”Councils are legally convened assemblies of ecclesiastical dignitaries and theological
experts for the purpose of discussing and regulating matters of church doctrine and
discipline.(…)Councils are, then, from their nature, a common effort of the Church, or part
of the Church, for self-preservation and self-defence. They appear at her very origin, in the
time of the Apostles at Jerusalem, and throughout her whole history whenever faith or
morals or discipline are seriously threatened." 9
Kirkens sentrale ledelse - paven og den romerske kurie - holder til i Vatikanet, og består
av en stab på ca. 500 personer. Kurien består av fem ulike kategorier av administrasjoner
eller enheter: Statssekretariatet, kongregasjonene, domstolene, de pavelige råd, samt den
økonomiske forvaltning. Det finnes idag 9 kongregasjoner i kurien:
1) Kongregasjonen for Troslæren (Congregatio pro Doctrina Fidei)
2) Kongregasjonen for Østkirkene (Congregatio pro Ecclesiis Orientalibus)
3) Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen (Congregatio de Cultu
9 C. G. Herbermann, E. A. Pace m.fl.: The Catholic Encyclopedia, Robert Appleton Company 1908,
bind IV, s. 423-424
8
8