oppgaven finner man i sin helhet her

More documents

Recommendations

Info

prayer, dignity, and beauty, is barred from entrance into the world of the sacred and the religious. (…) The primary purpose of sacred music is to evoke God's majesty and to honor it. But at the same time music is meant to be a solemn affirmation of the most genuine nobility of the human person, that of prayer.” Disse budskapene ble gjentatt flere ganger av paven og Den Hellige Stols tjenestemenn på 1970-tallet. Vatikanets autoriteter fortsatte også å fastholde prinsippene fra Musicam Sacram. Blant eksempler på slike uttalelser finnes disse: Kardinal J. Villot: Brev til kardinal J. Garibi y Rivera, erkebiskop av Guadalajara (1969) 20 Pave Paul VI: Tale under den 10. internasjonale kirkekorkongressen, 6. april 1970) 21 Pave Paul VI: Tale til kvinner i religiøse ordener under Den Nasjonale Konvent i Associazione Italiana di Santa Cecilia (1971) 22 Kardinal J. Villot: Brev til kardinal G. Siri, erkebiskop av Genova, i anledningen av et nasjonalt møte om sakral musikk (1973) 23 Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen: brevet Voluntatit obsequens til biskopene, tillegg til brosjyren Iubilate Deo (1974) 24 Pave Johannes Paulus II: Letter to Artists (1999) Pave Johannes Paulus II: Encyklikaen Ecclesia de Eucharistia Pave Johannes Paulus II: Brev i anledning 100-årsjubileet for Pave St. Pius X sin encyklika Inter Sollicitudines av 1903 (2003) Denne gjennomgangen av Vatikanets viktigste dokumenter og uttalelser om kirkemusikk viser kontinuiteten i Kirkens syn på liturgisk musikk. Idealene for passende liturgisk musikk har ikke endret seg siden 1903. Pave Pius Xs motu proprio fra må ha blitt vurdert som relativt toneangivende og forpliktende i mange tiår, siden de fleste vesentlige dokumentene om kirkemusikk etter 1903 stadig refererer til det – ikke bare på grunn av dokumentets juridiske rang, eller den grundige omtalen av alle aspekter ved den liturgiske musikk. Noe av grunnen er nok også at dette motu propriet var det første dokumentet som omtalte kirkemusikkens tema på en så dekkende og direkte måte, og at det ble skrevet i forbindelse med ”restaureringen” av den gregorianske sang under den såkalte moderne 20 Publisert på spansk i Notitiae 6 (1970) s. 309-310. 21 Publisert på italiensk i Notitiae 6 (1970) s. 154-157. 22 Publisert på italiensk i Notitiae 7 (1971) s. 241-243. 23 Publisert på italiensk i Notitiae 9 (1973) s. 301. 24 Publisert i Notitiae 10 (1974) s. 123-126. 24 24
liturgiske bevegelse, som vi vil komme mer inn på senere. Dokumentene som har blitt presentert ovenfor er Kirkens teoretiske (og relativt generelle) redegjørelser for den katolske liturgiske musikkens idealer, typer instrumenter som oppfyller liturgiens behov best og de moderne musikksjangrenes plass i gudstjenesten. La oss oppsummere de viktigste poengene. God liturgisk musikk må være både hellig, alminnelig og sann; hellig ved at den tydelig skiller seg fra verdslig musikkunst, og ikke inneholder musikalske elementer som er karakteristiske for musikk som ikke lages for liturgisk bruk; alminnelig ved at den kan oppleves som sakral av folk med ulik musikalsk kulturbakgrunn; sann ved at den etterstreber estetiske idealer som kjennetegner objektiv kunstnerisk kvalitet, altså ”god” kunst. Dette siste kriteriet er kanskje også det mest interessante, når det fastholdes over 100 år senere, i en samtid som opplever en generell relativisering av hva man definerer som estetisk kvalitet innenfor kunst. Videre kommer det klart frem at pipeorgelet regnes som det instrumentet som egner seg best i liturgien – utenom menneskestemmen. Generelt sett vurderes instrumentene som passende eller mindre passende etter hvor godt de kan etterligne menneskestemmen, og ut fra hvilke musikksjangre de er spesielt knyttet til ellers. Spesielt er blåse- og strykeinstrumenter blant dem som aksepteres i tillegg til orgelet. Lokale musikktradisjoner i katolske samfunn og moderne kirkemusikalske komposisjoner er på ingen måte utelukkede fra liturgien, så lenge de har de overnevnte egenskapene som gjør at de kan fungere som liturgisk musikk. Denne åpenheten ble også understreket ved Det andre Vatikankonsil, og perioden etter dette kjennetegnes bl.a. av at man foretok bevisste valg om å utvide denne muligheten. Ønsker man å finne ut hvordan disse retningslinjene har fungert i praksis siden 1903, er det nødvendig å rette fokuset mot dokumenter som gir et enda mer konkret bilde av musikken i den katolske messen slik den er og har vært de siste 150 år. De liturgiske bøker inneholder instruksjoner, såkalte rubrikker, som forklarer til den minste detalj hvordan messen skal feires, og deriblant også hva som skal synges og hvordan. Derfor blir den katolske messeliturgi og messens rubrikker det neste som blir relevant å rette oppmerksomheten mot i neste kapittel. 25 25
Page 1 and 2: MASTEROPPGAVE LITURGISK VOKALMUSIKK
Page 3 and 4: INNHOLD Innledning ................
Page 5 and 6: det er snakk om akkompagnement av l
Page 7 and 8: 1. Konsiler mellom 1500 og 2000 Kap
Page 9 and 10: Divino et Disciplina Sacramentorum)
Page 11 and 12: Han fordømte også bruken av upass
Page 13 and 14: erøre de misbrug, som i denne hens
Page 15 and 16: for liturgisk bruk: “5. Kirken ha
Page 17 and 18: lover”, må den liturgiske musikk
Page 19 and 20: De Musica sacra diskuterte også br
Page 21 and 22: omfattende og trådte i kraft før
Page 23: Kirkens tradisjonelle lære om litu
Page 27 and 28: P. Ta imot, hellige Fader, allmekti
Page 29 and 30: Siden den tid frem til 1970 kom det
Page 31 and 32: a) Dialogmesse (missa dialogata, mi
Page 33 and 34: a) Missa cantata 47 er en sunget h
Page 35 and 36: Novus Ordo Missae er knyttet til en
Page 37 and 38: Orientation in Liturgical Prayer”
Page 39 and 40: Kapittel 3 - Den liturgiske musikke
Page 41 and 42: This active participation by the fa
Page 43 and 44: Både ordinariets og proprienes tek
Page 45 and 46: Liber Usualis har en egen oversikt
Page 47 and 48: hade man utverkat ett sådant indul
Page 49 and 50: Selv om det gjerne er et naturlig v
Page 51 and 52: høy- og lavmessen. Graduale Romanu
Page 53 and 54: ferdig i 2000, ble det i tillegg ti
Page 55 and 56: Man har lagt an paa at give de enke
Page 57 and 58: Hos dem som har hørt musikalske op
Page 59 and 60: ennu ikke kunde bli så mange som
Page 61 and 62: kirketonarter, vekselvis mellom kor
Page 63 and 64: ukte oversettelse er ”Herre forba
Page 65 and 66: Endringene som har blitt gjort her
Page 67 and 68: Det er ellers verdt å merke seg at
Page 69 and 70: åde fra Vatikanets og lekfolkets s
Page 71 and 72: Siden dette er den første salmebok
Page 73 and 74: Det tydelige budskapet fra flere ho
Page 75 and 76:
”De fleste av disse salmene er he
Page 77 and 78:
Dette kan vekke forundring når man
Page 79 and 80:
“”JUBILATE” er en ny utgave a
Page 81 and 82:
faktor her kan også ha vært Verde
Page 83 and 84:
alanse mellom de forskjellige sjang
Page 85 and 86:
menighet ville klart å synge denne
Page 87 and 88:
den, en ny forståelse for dens uts
Page 89 and 90:
Man kan se på denne siden av litur
Page 91 and 92:
”Der meddeltes, at der fra menigh
Page 93 and 94:
utslag av at messens konsept har en
Page 95 and 96:
meget hele menigheten. Dessverre er
Page 97 and 98:
utover inneholder artikler eller le
Page 99 and 100:
Kirken, som er et offer til Gud, er
Page 101 and 102:
KONKLUSJON Analysen av den liturgis
Page 103 and 104:
LITTERATUROVERSIKT Adam, Adolf, Rup
Page 105 and 106:
Oslo Katolske Bispedømme (2008): A
Page 107 and 108:
VEDLEGG 1 MESSENS ENKELTE DELER ETT
Page 109 and 110:
Archangelum, beatum Joannem Baptist
Page 111 and 112:
omnipotens. Domine Fili unigenite,
Page 113 and 114:
Preken (Bare på søn- og helligdag
Page 115 and 116:
P. Per intercessionem beati Michael
Page 117 and 118:
P/K+M. Sanctus, Sanctus, Sanctus, D
Page 119 and 120:
HOC EST ENIM CORPUS MEUM. FOR DETTE
Page 121 and 122:
P. Oremus: Praeceptis salutaribus m
Page 123 and 124:
P. Panem caelestem accipiam, et nom
Page 125 and 126:
Presten bøyer seg dypt foran alter
Page 127 and 128:
VEDLEGG 2 Slik ser messens gang ut
Page 129 and 130:
K: Habemus ad Dominum. C: Gratias a
Page 131 and 132:
VEDLEGG 3 Messens gang (1970-missal
Page 133 and 134:
133 133
Page 135 and 136:
135 135
Page 137 and 138:
137 137
Page 139 and 140:
139 139
Page 141 and 142:
141 141
Page 143 and 144:
143 143
Page 145 and 146:
145 145
Page 147 and 148:
147 147
Page 149 and 150:
149 149
Page 151 and 152:
Kyrie eleison 30. Etter syndsbekjen
Page 153 and 154:
lektionariet eller Graduale. 38. N
Page 155 and 156:
alteret mens de foreskrevne bønner
Page 157 and 158:
d) Blanding av en del av hostien me
Page 159 and 160:
VEDLEGG 5 RUBRICS FOR THE CHANT OF
Page 161 and 162:
allowed is that the whole piece sho
Page 163 and 164:
Til evangeliet Til Credo 163 163
Page 165 and 166:
Til Sanctus Etter forvandlingen 165
Page 167 and 168:
Til slutningen 167 167
Page 169 and 170:
169 169
Page 171 and 172:
171 171
Page 173 and 174:
173 173
Page 175 and 176:
175 175
Page 177 and 178:
125 Fra Jubilate (1993) s. 166 VEDL
show all

oppgaven finner man i sin helhet her

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?