Innhold - SÃ¶dra

More documents

Recommendations

Info

Denne økonomiske rapporten for 2011 er ikke en fullstendig årsrapport, og har ikke blitt gransket av revisorene. Den fullstendige årsrapporten vil bli levert til registreringsmyndighetene når den er fastslått av generalforsamlingen. Styrets beretning Styret og administrerende direktør for Södra Skogsägarna økonomisk forening (organisasjonsnummer 729500-3789) avgir hermed årsrapport for regnskapsåret 2011. Konsernets og morselskapets utvikling, resultat og økonomiske situasjon fremgår av følgende rapport om konsernets totalresultat og økonomiske situasjon samt morselskapets resultatregnskap og balanseregnskap og rapport om totalresultat sammen med noter og kommentarer. Virksomhetens fokus Foreningen har som mål å fremme medlemmenes økonomiske interesse gjennom å handle med og foredle råvarer fra skogen, skape en trygg avsetning til markedspriser for medlemmenes skogsprodukter, arbeide for en høy og verdifull skogsproduksjon med natur- og kulturhensyn, støtte og utvikle privat skogbruk, verne og fremme medlemmenes næringspolitiske interesser i tillegg til å drive en virksomhet som er forenlig med det som er nevnt ovenfor. Marked Verdensøkonomien preges av stor usikkerhet. Etter en sterk restitusjon i verdenskonjunkturen i 2010, signaliserte ledende indikatorer i begynnelsen av 2011 en fortsatt vekst, om enn i noe roligere tempo. I vårprognosen økte IMF vurderingen for den økonomiske veksten for 2011. Fokuset på den statsøkonomiske ubalansen i spesielt USA, Japan, Storbritannia og de såkallte PIIGS-landene, skapte imidlertid uro på finansmarkedene. I løpet av sommeren var det flere ting som tydet på at den økonomiske aktiviteten i verden har avtatt betydelig. Dette utløste uro for en ny resesjon, noe som ble fulgt av en kraftig nedgang på finansmarkedene. I løpet av tredje kvartal utviklet økonomien i USA seg bedre enn forventet, og uroen for en ny konjunkturnedgang ble redusert. Bristende innsikt i problemene og politisk beslutningsangst førte til at kriseløsningene som ble presentert for den økonomiske ubalansen ble ansett som utilstrekkelige av internasjonale investorer. Dette førte til sterkt stigende finansieringskostnader for de mest gjeldstyngede landene, først og fremst i eurosonen. Mot slutten av året ble det imidlertid inngått nødvendige politiske avtaler som danner grunnlaget for fremtidige budsjettkonsolideringer og gjeldsreduksjoner. Innstrammingsprogrammene som nå innledes i flere av verdens større industrinasjoner, demper den økonomiske veksten i verden. Den økonomiske utviklingen i Sverige var forholdsvis sterk i begynnelsen av året, men bremset ned i andre halvår. De sterke statsfinansene med en veloverveid statsgjeld førte til at den svenske kronen holdt seg sterk på tross av uroen. Ved årets slutt var kursen mot dollaren 6,89 SEK (6,79). Kronen ble styrket mot euroen fra 9,01 SEK ved starten av året til 8,91 SEK ved utgangen av året. Etterspørselen etter papirmasse var sterk det første halvåret, noe som bidro til å løfte prisen til rekordnivå. Etterspørselen økte i Asia, først og fremst i Kina. God etterspørsel kombinert med moderate kapasitetsøkninger styrket markedsbalansen, og i store deler av året produserte industrien for fullt. Uroen for den generelle økonomien i Europa steg som følge av en nedbremsende økonomi, som i kombinasjon med et strukturelt redusert forbruk av trykkpapir fikk etterspørselen etter masse i Europa til å gå ned. Store prisforskjeller mellom masse fra bartrær og løvtrær økte i tillegg motivasjonen for å erstatte masse fra bartrær med billigere masse fra løvtrær. I løpet av det andre halvåret gikk etterspørselen etter masse også ned i Asia, og markedsbalansen ble dermed forverret. Lagre med usolgt masse økte og presset ned prisene. Mot slutten av året annonserte flere produsenter produksjonsstopp av markedsårsaker. I desember innførte Södra Cell produksjonsstopp ved massefabrikkene i Tofte og Folla som følge av svak etterspørsel og synkende priser. Ved årsstart lå prisen i Nord-Europa på 950 USD per tonn for barsulfat fra nord. Pristoppen ble nådd i juni med 1030 USD per tonn, for senere å falle til 843 USD per tonn. Prisdifferansen mellom masse fra bartrær og løvtrær økte til rekordnivå og nådde 200 USD per tonn i løpet av høsten. Ved årets start var prisen for bjørkemasse 850 USD per tonn, for så å ligge på 650 USD per tonn ved årets slutt. Den høyeste prisen for bjørke masse ble oppnådd i andre kvartal med 875 USD per tonn. Når det gjelder trevarer, var året preget av en suksessivt synkende etterspørsel og bare en marginalt redusert produksjon. Nybyggingen er i ferd med å gå ned i hele Europa, mens rehabiliteringssektoren fortsatt holder seg på et bra nivå. Den finansielle uroen har forverret lånemulighetene, og byggeprosjekter er blitt utsatt. Den svenske sagbruksindustrien har i løpet av året vært spesielt utsatt på grunn av at den relativt sterke svenske kronen har svekket konkurranseevnen. Samtidig har situasjonen vært utilfredsstillende også for finske, østerrikske og tyske sagbruk. Sagbrukene i Canada har taklet situasjonen bedre, takket være en kraftig økning i etterspørsel fra Kina. Tømmerprisene i Södras område har vært fortsatt høye sammenlignet med trevareprisene, og sagbrukenes resultat er generelt svært utilfredsstillende. Strukturendringen i sagbruksvirksomhetene, som ble avbrutt av stormene Gudrun og Per, er gjenopptatt med flere konkurser og nedleggelser, og det er antatt at flere er i vente. Trivselhus har tatt tilbake markedsandeler, og situasjonen er blitt bedre i løpet av året. Forenkling og tilpassing til aktuelle volum bidro til at marginene ble bedre om høsten. Markedet for Södra Interiör var noe bedre enn foregående år når det gjaldt etterspørsel, selv om en økt forsiktighet ble registrert det siste kvartalet gjennom flere bestillinger, men til lavere verdi. Det svenske markedet har hatt fordel av ROT-fradraget. Det 48 SÖDRA 2011 norske markedet var stabilt, først og fremst innen vedlikeholdssektoren, mens aktiviteten på det danske markedet fortsatt var lav. På tross av en god volumetterspørsel på hjemmemarkedet, har prisene fortsatt blitt presset pga. økt konkurranse fra blant annet Baltikum, Sør-Amerika og Kina. Eksporten utviklet seg positivt. Det japanske markedet viste en god salgsøkning, og også det koreanske markedet utviklet seg positivt. Det europeiske markedet var svakt, selv om en viss økning ble notert i Tyskland, der blant annet salg av eik ble innledet. Trevirkemarkedet ble det første halvåret preget av høy etterspørsel etter massevirke, men noe begrenset på sagtømmer. Samtidig var tilgangen til begge sortimentene god. Toppbruddsskader og mindre mengder med vindfelt virke bidro til å holde virkesflyten oppe. Lagernivåene var høye over sommeren. I det andre halvåret gikk etterspørselen etter massevirke ned som en følge av begrenset produksjon hos mange produsenter. Forbruket av sagtømmer holdt seg stort sett oppe frem til slutten av året, da flere sagbruksvirksomheter satte begrensninger på produksjonen. Prisene på tømmer ble redusert som en følge av det svake markedet for sagede varer. Södra reduserte prisene på normaltømmer med 30 kr/m 3 fub i august og med ytterligere 25 kr/m 3 fub i november. Prisene på massevirke steg det første halvåret, for senere å bli redusert det andre halvåret. Den 1. januar økte Södra prisen på barmassevirke med 35 kr/m 3 fub til 350 kr/ m 3 fub og på bjørkemassevirke den 11. april med 20 kr/m 3 fub til 350 kr/m 3 fub. Prisen på barmassevirke ble redusert den 11. november til 325 kr/m 3 fub. Resultat Konsernets nettoomsetning ble redusert til 18 191 MSEK (19 727), og driftsresultatet gikk ned til 1005 MSEK (2271). I driftsresultatet inngår resultateffekter fra valutaderivater med til sammen 192 MSEK (34) og fra salg av elsertifikater med 298 MSEK (54). Det foregående årets driftsresultat ble belastet med nedskrivning av materielle anleggsmidler ved massefabrikker og sagbruk med 222 MSEK, samt med nedskrivning av aksjene i søsterselskapet SunPine AB med 25 MSEK. Södra Cells driftsresultat var 1273 MSEK (2224). Resultatforverringen ble til en stor grad forklart av den svenske kronens styrking opp mot amerikanske dollar. Gjennomsnittskursen USD/SEK sank i løpet av året med 10 prosent sammenlignet med foregående år. Også en lavere leveranse som følge av markedssituasjonen, samt virkninger fra brannen ved Södra Cell Mönsterås, var årsaker til et dårligere resultat, akkurat som økte kostnader for treråvarer tilsvarende 465 MSEK. I 2010 ble driftsresultatet belastet med en nedskrivning på 160 MSEK av materielle anleggsmidler ved Södra Cell Tofte som en følge av beslutningen om å avvikle produksjonen av eukalyptusmasse. Södra Timbers driftsresultat ble redusert til –307 MSEK (129) på grunn av lavere trevarepriser og vesentlig høyere råvarekostnader. Foregående års driftsresultat inneholdt en tilpasning av avskrivningsplanen for anleggsmidler ved sagen i Mönsterås med 27 MSEK. I løpet av året opphørte sagproduksjonen i Åtvidaberg, og sagen i Traryd gikk over til løvproduksjon i Södra Interiör. Södra Interiörs driftsresultat gikk opp til 49 MSEK (30). Fortsatt virksomhetsvekst i Norge bidro till at driftsresultatet økte med 11 MSEK, mens en fortsatt omstrukturering bidro til en resultatforbedring i Danmark med 3 MSEK. UAB SIWood, som i løpet av året kjøpte opp UAB Aldrea i Litauen, bidro med et driftsresultat på 2 MSEK. Södra Skog forbedret driftsresultatet til 75 MSEK (56). Forbedringen var først og fremst et resultat av et høyere virkesvolum og høyere priser. Resultatutviklingen per forretningsområde fremgår av note 2 Virksomhetssegment. Finansnettoen ble –122 MSEK (61). Den lavere finansnettoen var først og fremst en effekt av den negative utviklingen på verdens finansmarkeder, noe som førte til betydelige negative revurderinger av konsernets plasseringsmidler. Resultatet etter finansnetto ble redusert til 883 MSEK (2332). Konsernets skattekostnad utgjorde 175 MSEK (305), noe som tilsvarer 20 prosent (13) av resultatet før skatt. Kontantstrømmen etter investeringer ble forverret til –793 MSEK (1381) først og fremst på grunn av et lavere resultat, økt driftskapitalbinding og høyere investeringer. Kapitalbindingen i varelager økte med 932 MSEK, noe som delvis ble motvirket av en lavere kapitalbinding i kundefordringer. Likvide midler og kortsiktige plasseringer ble redusert til 2465 MSEK (4133) i løpet av året. Investeringer og oppkjøp Investeringene utgjorde 1738 MSEK (1750), hvorav 862 MSEK (786) innen Södra Cell og 589 MSEK (593) innen Södra Timber. Ved det planlagte vedlikeholdsstoppet på Södra Cell Mörrum i månedsskiftet november/desember ble det installert utstyr til produksjon av tekstilmasse. Hovedfokuset ved besluttede investeringer i løpet av året har vært på energieffektivitet og produktivitet. I begynnelsen av året ble det foretatt en beslutning om investering med tanke på det fornybare komposittmaterialet DuraPulp, og mot slutten av året startet produksjonen ved Södra Cell i Värö. Södra Timber sluttførte investeringen i det nye sagbruket i Värö. Etter innvielsen i oktober 2011 har innkjøringen av anlegget holdt frem. Investering i nytt kjeleanlegg i Långasjö ble påbegynt i løpet av året. Det ble inngått avtale om kjøp av samtlige aksjer i Romerike Trelast AS og Romerike Eiendom AS med ikrafttredelsesdag 1. januar 2012. Oppkjøpet vil bli konsolidert fra og med 1. januar 2012.
Økonomisk rapport 2011 Södra Interiör kjøpte opp, gjennom det nye datterselskapet UAB SIWood, inventar til MDF-produksjon fra virksomheten UAB Aldrea i Litauen. Oppkjøpet ble gjennomført med effekt fra 1. april 2011. I løpet av året ble også Södra Timbers sagbruk i Traryd overtatt, og deretter omdannet til løvtresagbruk. Det er investert i nye tørkere i løvtresagbruket i Djursdala for økt kvalitet og kapasitet samt redusert energibruk. Det er gjort investeringer i løpet av året i ny malingslinje for MDF-produkter i Jokkmokk, samt leggere i fabrikken i Grimslöv. I norske Brumunddal bygges det nytt distribusjonslager som tas i bruk i mars 2012, og i Kallinge pågår det investeringer i ny overflatebehandlingslinje for gulv og panel, som ble installert i andre kvartal 2012. Södra Skog konsentrerte skogseiendommen i Baltikum via bytte, kjøp og salg. Årets oppkjøp av virksomheten SIA Latvian Sustainable Forestry ga 400 hektar produktiv skogsmark i Latvia. De totale markeiendommene i Estland og Latvia omfattet ved årets slutt 26 000 hektar, hvorav 21 500 hektar var skog. Kjøpesummen for gjennomførte oppkjøp av foretak utgjør til sammen cirka 15 MSEK. Södra økte eierskapet i SunPine AB med 10 MSEK ved en nyemisjon. Etter emisjonen utgjør eierandelen 27,9 prosent. Produktivitet Södras systematiske produktivitetsarbeid fortsatte i godt tempo, og overgikk rekordresultat fra 2010. I løpet av året ble det generert 7166 forbedringsideer (6973) og 4902 (3867) ble gjennomført. De årlige resultateffektene av gjennomførte ideer er 133 MSEK (134). Ett av målene er å generere 1 prosent av realproduktiviteten i det systematiske produktivitetsarbeidet. Dette ble første gang oppnådd i 2010 og gjentatt i 2011. Forbedringsarbeidet karakteriseres av at beslutninger baseres på fakta, at en etablert systematikk og metodikk anvendes, og at medarbeiderne engasjeres i idégenereringen innenfor identifiserte forbedringsområder. Det er lagt ekstra vekt på å øke resultatet i forbedringsarbeidet ved å ha flere prosjekter med Södras metode som utgangspunkt. Det viktigste målet er å øke produktiviteten med 2 prosent i året i snitt over en femårsperiode. I 2011 ble resultatet –2,9 prosent (3,4). Det langsiktige arbeidet omfatter også produktivitetsøkning gjennom investeringer og vekst, både organisk og gjennom oppkjøp. Forskning og utvikling (FoU) Konsernets kostnader for FoU utgjorde 93 MSEK (90). I dette inngår kostnader til egen virksomhet og støtte til eksterne forskningsprosjekter. På skogsiden og innen trevareområdet skjer forskningen hovedsakelig gjennom samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter. Hovedmålene er å jobbe for en høy og bærekraftig skogproduksjon, produktutvikling av sagde trevarer og økte kunnskaper om bygging i tre. Södra Cells FoU-innsats fokuserer både på produkt- og prosessutvikling. Prosjekter drives internt og i samarbeid med kunder, leverandører, universiteter og forskningsinstitutter. Basen for forskningen er forskningssenteret i Värö. Södra støtter også forskning gjennom Södra-skogeiernes Stiftelse for Forskning, Utvikling og Utdanning. Stiftelsens formål er å fremme forskning på høyskolenivå som er av betydning for den skogsrelaterte eller skogsindustrielle virksomheten i sørlige Sverige. Miljø Cirka 97 prosent av Södras nettoomsetning er avhengig av godkjenninger eller er meldepliktige. Ved årets slutt drev konsernet 66 (71) virksomheter i Sverige som er avhengige av tillatelser eller er meldepliktige iht. naturvernloven, og 2 (2) i Norge som krever tillatelse iht. norsk lov. Massefabrikker, sagbruk, havnen ved Mönsterås-kombinatet og torvmyrer er virksomheter som krever tillatelser. Blant meldepliktige virksomheter inngår anlegg for videreforedling av sagde trevarer, trevirketerminaler og terminaler for biobrensel. Virksomheten påvirker hovedsakelig miljøet gjennom utslipp i vann og luft i forbindelse med masseproduksjonen. Massefabrikkene har tillatelse med ferdige eller provisoriske vilkår som hovedsakelig gjelder utslipp i luft eller vann. De provisoriske vilkårene gjelder i en tidsbestemt prøvetid. Etter prøvetiden redegjøres det for fabrikkens status og sluttvilkårene fastslås. Følgende saker har i løpet av året hatt størst betydning: – Prøvetidsregnskap er gitt for Mörrum. – Mörrum og Mönsterås mottok endringsbeslutning fra mark- og miljødomstolen. For Mörrum gis det endring i eksisterende tillatelse å produsere tekstilmasse innenfor tillatt produksjonsnivå. Domstolen gir også en lemping av NOx-vilkåret (nitrogenoksidutslipp) i en prøveperiode frem til 1. september 2013. – Mönsterås fikk tillatelse fra domstolen å produsere maks. 1,5 millioner tonn i en toårsperiode. Dette betyr at fabrikken kan være i drift mer enn ett år uten produksjonsstopp. – Ved de nedlagte impregneringsvirksomhetene i Hultsfred og Lidhult, hvor blant andre Södra var eier, har de respektive fylkesstyrene begjært at Södra skal utrede miljørisiko og behov for tiltak. For Lidhult har fylkesstyret foreslått at det samme ansvaret for saneringskostnadene skal gjelde som for Hjortsberga. – For Hultsfred er det bestemt at det skal tas tilleggsprøver, og fylkesstyret forbereder en ansvarsutredning. Når det gjelder de fremtidige anleggene som vurderes å kunne bli aktuelle, er det avsatt passende beløp i rapporten om konsernets økonomiske situasjon. Beløpet er ikke av betydning for konsernets økonomiske situasjon. Finansiell risikohåndtering Södra er gjennom sin virksomhet eksponert for finansiell risiko i forhold til svingninger i resultat og kontantstrøm som følge av endringer i valutakurser, råvarepriser, rentenivåer og refinansierings- og kredittrisikoer. Det foreligger korrelasjoner mellom visse risikovariabler. Konsernets sikringsstrategi rettes mot nettoeksponeringer. Södras finanspolitikk, som fastsettes av styret, regulerer håndteringen av de finansielle risikoene gjennom å angi mål, risikomandat og begrensninger for finansvirksomheten. Beslutninger om sikringstiltak innenfor rammene av finanspolitikken tas når situasjonen for slike tiltak vurderes å være økonomisk fordelaktig. Det skal også tas hensyn til tilgang til kommersielt akseptable sikringsvilkår. Beslutninger om sikringstiltak og transaksjoner håndteres sentralt innen konsernstab økonomi og finans. Det overordnede målet er å ivareta kostnadseffektiv finansiering og håndtering av likvide midler og ved behov håndtere finansiell markedsrisiko effektivt der dette anses som nødvendig og/eller fordelaktig. De finansielle risikoene vurderes kontinuerlig, og det følges opp at de stemmer overens med finanspolitikken. De finansielle risikoene, som i hovedsak er relatert til de internasjonalt virksomme datterselskapene, beskrives mer inngående i note 22 Finansiell risikohåndtering når det gjelder sikrede risikoer, mål, sikringspolitikk samt aktuell eksponering og sikringsgrad. Södras masseproduksjon kan ifølge finanspolitikken sikres via masseprisderivat. Hovedstrategien er å være restriktiv med slike sikringer. Eventuelle sikringer blir besluttet i samråd mellom økonomi- og finansdirektøren, administrerende direktører i datterselskaper og konsernsjefen. Sikret risiko gjelder kontantstrømrisiko, dvs. risiko for at den masseprisen Södra kommer til å motta avviker negativt fra masseprisen som forventes av konsernet på lang sikt. I tillegg sikres den virkelige verdirisikoen som oppstår da Södra gjennom merverditjenesten PulpServices Hedging tilbyr massekjøpere levering av masse til fast pris. Ved å bytte fastprisavtalen til flytende priser sikrer man at prisene som er avtalt med kundene ikke avviker negativt fra de rådende markedsprisene på leveringstidspunktet. Før 2012 og følgende år foreligger det ingen masseprissikringer med tanke på kontantstrømrisiko. I 2011 skjedde det ingen sikring av årets forventede masseproduksjon med tanke på kontantstrømrisiko. For 2012 har virkelige verdisikringer med tanke på fastprisavtaler blitt tegnet, og dette svarer til 2 prosent (5) av forventet masseproduksjon. For 2013 og de etterfølgende årene finnes det ingen virkelige verdisikringer (—). Södra har også mulighet for finansielt å sikre olje, strøm og utslippsrettigheter for å minimere negativ resultatpåvirkning (kontantstrømrisiko) på grunn av variasjon i pris på disse over tid. Oljeeksponering kan sikres for en periode på 18 måneder frem med varierende andel for respektive 6-månedersperiode. Södras totale energieksponering medfører at konsernets resultater er positivt korrelert med energiprisene. Ettersom bare nettoeksponering skal sikres, er det ikke sikret noen olje for 2012 og etterfølgende år (—). Når det gjelder finansiell strømhandel, kan prognostisert nettoposisjon sikres med 100 prosent for de neste to årene, samt opptil henholdsvis 80, 50 og 20 prosent i de etterfølgende tre årene. For 2012 og fremover er — prosent (29) sikret. Södras overskudd av utslippsrettigheter selges iht. retningslinjer i vedtatt policy. For den kommende 12-månedersperioden kan opptil 100 prosent av nettooverskuddet selges, mens grensene for de etterfølgende to årene utgjør henholdsvis 50 og 30 prosent. For 2012 er ingen (—) utslippsrettigheter solgt. Konsernets transaksjonseksponering sikres i samsvar med finanspolitikken. 0–70 prosent av prognostisert valutastrøm i den kommende 12-månedersperioden sikres, og 0–50 prosent av valutastrømmen i neste 24-månedersperiode. I de etterfølgende to 12-månedersperiodene utgjør de tillatte sikringsintervallene henholdsvis 0–30 prosent og 0–20 prosent. Ved regnskapsårets slutt var 6 prosent (20) sikret med tanke på året etter. For tiden etter 2012 forelå det ingen sikringer. Omregningseksponering vedrørende nettoverdien i utenlandske datterselskaper valutasikres bare dersom det foreligger spesielle grunner til dette. Med likviditets- og lånerisiko menes risikoen for at nødvendig likviditet ikke er tilgjengelig ved ønsket tidspunkt, eller at refinansieringen blir dyr eller vanskelig. Det er bestemt i finanspolitikken at konsernets likvide midler sammen med lånetilsagn skal tilsvare minst 8 prosent av beregnet årsomsetning. Videre skal gjennomsnittlig kredittløpetid på konsernets lånegjeld komme an på konsernets soliditet. Ved en soliditet som underskrider 50 prosent skal kredittløpetiden være minst to år, og ved en soliditet som overskrider 50 prosent skal kredittløpetiden være minst ett år. Kredittrisikoen begrenses ved at finanspolitikken fastsetter at hoveddelen av Södras likvide midler skal investeres i finansielle instrumenter med god likviditet og en kredittverdighet på minst A-/K1 etter kredittvurderingsinstituttet Standard & Poors kriterier. For konsernets rentebærende plasseringer angir finanspolitikken hvordan renterisikoen, som utgjøres av de negative endringene i markedsverdien som kan oppstå ved rentebevegelser i avkastningskurven skal begrenses igjennom at plasseringene fordeles på ulike fastrentetider. I note 22 Finansiell risikohåndtering beskrives sammensetningen av plasseringsporteføljene, mål og avkastningskrav i henhold til finanspolitikken. SÖDRA 2011 49
Page 1 and 2: Södra 2011 Finansiell usikkerhet s
Page 3 and 4: Kort om Södra Södra er et økonom
Page 5 and 6: Dette er Södra - Året i korthet
Page 7 and 8: Dette er Södra - Styrelederen og k
Page 9 and 10: Dette er Södra - Sammendrag av kon
Page 11 and 12: Dette er Södra - Femårsoversikt u
Page 13 and 14: Affärsområde - Södra Timber Avsn
Page 15 and 16: Dette driver Södra - Omverden og m
Page 17 and 18: Avsnitt Kalibrering av såmaskinen
Page 19 and 20: Detta driver Södra - Strategier oc
Page 21 and 22: Dette driver Södra - Fra skog til
Page 23 and 24: Medlemmar Ola Olsson er en av mange
Page 25 and 26: Dette driver Södra - Medlemmer Med
Page 27 and 28: Avsnitt Mats Olausson, områdesjef
Page 29 and 30: Virksomhet - Forretningsområde Sö
Page 37 and 38: Medlemmar Johannes Bogren, teknisk
Page 39 and 40: Bærekraftig utvikling - Medarbeide
Page 41 and 42: Hållbar utveckling - Södra Innova
Page 43 and 44: Bærekraftig utvikling - Produktivi
Page 45 and 46: Affärsområde - Södra Avsnitt Sko
Page 47 and 48: Södra Procurament Södra hadde anb
Page 49 and 50: Bærekraftig utvikling - Miljø Mil
Page 51: Bærkraftig utvickling - Miljø God
Page 55 and 56: Rapport om konsernets totalresultat
Page 57 and 58: Økonomisk rapport 2011 31. desembe
Page 59 and 60: Rapport om konsernets kontantstrøm
Page 61 and 62: Balanse for morselskapet Økonomisk
Page 63 and 64: Rapport om endringer i egenkapital
Page 65 and 66: Forslag til disponering av overskud
Page 67 and 68: Avsnitt Driftsingeniøren Magnus El
Page 69 and 70: Konsernets ledelse - Slik ledes Sö
Page 71 and 72: Konsernets ledelse - Forvaltningsr
Page 73 and 74: Konsernets ledelse - Styre Caroline
Page 75 and 76: Konsernets ledelse - Konsernledelse
Page 77 and 78: Solberg Foto: Ola Kjelbye, Anna Hul

Innhold - SÃ¶dra

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?