Tekstiler, skinn og lær - Svanen

på markedet og forenkle prosessen for søkere. Et annet mål med revisjonen er at
miljøgevinstene ved svanemerking av tekstilene skal være lette å kommunisere.
4.2 Om denne revisjonen
Arbeidet med revisjonen har foregått i en arbeidsgruppe i Nordisk Miljømerking.
Revideringen er basert på en evaluering av versjon 3 av kriteriene. Under revideringen
har det vært kontakt med aktuelle instanser og lisensinnehavere. Kriteriene var på høring
fra 27. mars 2012 – til 8. juni 2012.
Arbeidsgruppen har bestått av Eline Olsborg Hansen (Norge), Marianne B. Eskeland
(Norge), Ulf Eriksson (Sverige), Ingrid Elmedal (Danmark). Karen Dahl Jensen var
prosjektleder (PL) fram til våren 2011, da Eline Olsborg Hansen tok over som PL.
Ingvild Kvien Bengtsson har vært PL fra mars 2012.
5 Motiv for kravene
I kapittel 5 gis det en oversikt over tekstilmarkedet, ulike tekstilfiber og miljø- og
helsepåvirkning fra tekstil- skinn- og lærindustrien. Mer detaljerte begrunnelser for
enkeltkravene som er stilt er beskrevet i kapittel 6.
5.1 Tekstilmarkedet og tekstilfiber
Klær- og tekstilindustrien er viktig i den globale økonomien. I følge rapporten ”Well
dressed? The present and future sustainability of clothing and textiles in the United
Kingdom” 29 bidrar tekstiler til 7 % av den totale eksporten i verden. Kina er
dominerende med mer enn ¼ av verdens produksjon. Tekstilbransjen har til dels vært
regulert av internasjonale handelsavtaler som ble laget for å beskytte tekstilproduksjon i
eget land. Dette begrenset eksporten fra utviklingsland til industrialiserte land. Denne
avtalen er opphørt, og det er nå fri handel av tekstiler. Klær har blitt billigere og
omsetning av klær og skotøy har økt de seneste årene. Til tross for at andelen av
husholdningsbudsjettet som brukes på klær og tekstiler er redusert, øker antall innkjøp.
Mye av tekstilproduksjonen som tidligere foregikk i i-land, har nå blitt flyttet til
lavkostland, og import av klær og tekstiler fra Asia har økt betydelig. Utviklingsland står
nå for halvparten av verdens tekstileksport og ¾ av verdens kleseksport. Billigere
tekstiler og fokus på mote, er faktorer som bidrar til verdens økende etterspørsel etter
tekstilfiber.
Tekstilfibre kan deles inn i to hovedgrupper; naturfiber og kunstfiber (man-made fiber).
Naturfiber kan igjen deles inn i to undergrupper; animalske fibre som ull, mohair og silke
og vegetabilske fiber som bomull og lin. Kunstfiber kan også deles inn i to undergrupper;
regenererte fibrer av cellulose (f.eks. viskose) og syntetiske fibre basert på olje (f.eks.
polyester og polyamid) 30 . Tabell 2 gir en oversikt over ulike typer tekstilfibre i de to
hovedgruppene nevnt over.
Tabell 2: Oversikt over ulike tekstilfibre
Naturfiber
Kunstfiber (man-made)
29 ”Well dressed? The present and future sustainability of clothing and textiles in the United
Kingdom”, Allwood et al. 2006, University of Cambridge, Institute for Manufacturing
30 ”Tekstiler og klær – fremstilling, behandling, miljøbevissthet”, 2009, Haldis Haugland Solås