Tekstiler, skinn og lær - Svanen

later og triklosan. 68,69,70,71 . Flere azo-fargestoffer er forbudt å bruke. Dette er fargestoffer
som kan være kreftfremkallende 72 . Nonylfenoletoksylater brukes som detergenter i
tekstilindustrien og er miljøskadelige og reproduksjonsskadelig 64 . Ftalater er en gruppe
kjemikalier som kan være hormonforstyrrende og skadelig for forplantningsevnen 73 . De
kan finnes i regntøy og i PVC-trykk på tekstilene. Triklosan er et antibakterielt stoff. Slike
stoffer kan tilsettes i for eksempel sportstøy. Det er miljøskadelig og mistenkes for å øke
resistensen mot antibiotika 74 . Polyfluorerte organiske forbindelser brukes til impregnering
og coating av tekstiler. De er giftige, kan bioakkumuleres og er tungt nedbrytbare i
miljøet. Flere av stoffene mistenkes for å være reproduksjonsskadelige 75 .
Det er også vanlig at tekstiler kan inneholde kjemikalier som kan gi allergiske reaksjoner.
Bruk av slike kjemikalier er en fare for både sluttbrukeren av produktet, arbeidere og
miljøet.
Utslipp av forurenset vann kan være en stor belastning for miljøet ved produksjonsstedene.
Ved økt produksjon av tekstiler i fattige land kan det være dårligere kjemikalieregelverk
og krav til utslipp enn i i-land, noe som kan føre til at problemer med kjemikaliebruk
øker.
5.2.4 Miljø- og helsepåvirkning ved produksjon av skinn
og lær
Produksjon av skinn og lær kan være en meget miljøbelastende prosess 76 . Det kan være
miljøpåvirkninger knyttet til kjemikaliebruk, avløpsvann, avfall og utslipp til luft og jord.
For å gjøre om skinn til lær må skinnet gjennom en garveprosess der det brukes en rekke
kjemikalier. Læret er et stabilt materiale som kan brukes til produksjon av mange ulike
produkter. Ofte må skinnet fraktes over lengre avstander og da kan det enten avkjøles
ved bruk av is eller kjølerom som krever energi eller det kan saltes. Salt kan være et
problem i avløpet med opptil 65 kg klorid per tonn skinn 61 .
Selve garvingen av skinnet kan foregå på forskjellige måter, men det vanligste er å bruke
kromsalt som er en begrenset ressurs. I følge BAT-dokumentet fra 2003 er 90 % av læret
garvet ved bruk av krom. Rapporten fra Miljøstyrelsen ”Kortlægning af kemiske stoffer i
forbrugerprodukter” fra 2011 77 oppgir at 80 % av læret garves ved bruk av krom. Rester
68 SFT 2004, Kartlegging av tilførsel og spredning av farlige stoffer fra utvlagte tekstiler, TA-2002/2004
69 Miljøstyrelsen 2011. Kortlægning af kemiske stoffer i forbrugerprodukter Nr. 113 2011
70 Kemikalieinspektionen 1997, Kemikalier i textilier, KEMI-rapport 2/97
71 Greenpeace 2011, Dirty laundry 2:Hang out to dry
72 Miljøstyrelsen,faktaark om azo-farvestoffer:
http://www.mst.dk/Virksomhed_og_myndighed/Kemikalier/regulering_og_regler/faktaark_kemikalie
reglerne/Azofarvestoffer.htm (tilgjengelig (tilgjengelig 04.11.2011)
73 Miljøstatus i Norge: http://www.miljostatus.no/no/Tema/Kjemikalier/Noen-farligekjemikalier/Ftalater/
(tilgjengelig .4.11.2011)
74 Miljøstatus i Norge: http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Produkter/Tekstiler/ (tilgjengelig
04.11.2011)
75 Miljøstatus i Norge: http://www.miljostatus.no/no/Tema/Kjemikalier/Noen-farligekjemikalier/PFOS-PFOA-og-andre-PFCs/
(tilgjengelig 04.11.2011)
76 BAT 2003, Reference document on Best Available Techniques for the tanning of hides and skin
77 Miljøstyrelsen, Kortlægning af kemiske stoffer i forbrugerprodukter”, nr 112 2011