Tekstiler, skinn og lær - Svanen

av krom, særlig heksavalent krom i læret, kan føre til allergiske reaksjoner hos brukeren,
da dette er et allergifremkallende stoff. I tillegg er det kreftfremkallende og meget giftig
for livet i vann 78 . Det brukes ikke seksverdig krom ved garvingen, men treverdig krom
kan omdannes til seksverdig krom under bestemte forhold 62 . Reduksjon av mengden
krom, gjenvinning av krom og kontroll på prosess og avløpsvann kan redusere miljøproblemene
knyttet til kromgarving. Et alternativ til kromgarving er vegetabilsk garving,
men det har begrenset bruk da vegetabilsk garving og garving med krom gir læret ulike
egenskaper.
Ved vegetabilsk garving brukes ulike planteekstrakter, for eksempel fra bark eller røtter.
Informasjonssenteret for miljø og sundhed i Danmark 79 og en LCA-studie fra Ecobilan i
2003 80 skriver at den vegetabilske garvingen generelt ikke er bedre for miljøet enn
kromgarving, da dette er mer avhengig av forholdene ved det enkelte garveri.
Tungmetaller som kadmium og bly kan også forekomme i skinn og lær. Andre
problematiske stoffer kan være kompleksdannere som EDTA og NTA, halogenerte
organiske forbindelser, overflateaktive stoffer som alkylfenoletoksylater (APEOs) og
fargestoffer. Utslipp av avløpsvann fra garveriene som inneholder COD, organiske
forbindelser som bruker opp oksygenet i vannmiljøet ved nedbrytning, kan være et stort
problem dersom det ikke finnes gode renseanlegg.
BAT-rapporten oppgir at det er begrenset med informasjon om energibruk i garverier,
men det kan være et betydelig energibruk knyttet til for eksempel tørkeprosesser under
garvingen.
5.3 Etiske problemstillinger
Det er flere etiske problemstillinger som er relevante når det gjelder produksjon av
tekstiler, skinn og lær. I tekstilbransjen er det problemer med dårlige arbeidsforhold i
flere ledd av produksjonskjeden. Det kan være snakk om bruk av farlige kjemikalier,
dårlig beskyttelsesutstyr, lange arbeidsdager, dårlige arbeidsforhold og barnearbeid.
Det kan også være dyreetiske problemstillinger. Ett eksempel er ull fra fårerasen Merino.
Hovedparten av verdens ull kommer fra Australia fra denne rasen. Merinofår er spesielt
avlet til å ha en rynkete hud for å få mer ull på fåret. Dette samler urin og avføring i
bakpartiet, som tiltrekker fluer som legger egg i foldene i huden. Metoden for å holde
fluene vekk er mulesing, som er en metode der fåret ofte uten bedøvelse får revet pels og
skinn av på bakpartiet. 81 Mulesing har vært meget omdiskutert de seneste årene og
fåreindustrien i Australia (AWI) lovet i 2004 at mulesing skulle være utfaset ved utgangen
av 2010, men hvor godt utfasingen av mulesing lykkes blir kritisert 82,83 . Det fins derfor
bedrifter som av dyretiske årsaker velger alternative kilder til merinoull f.eks. fra
Patagonia i Argentina der de kan garantere mulesing-fri ull.
78 http://www.erdetfarlig.no/Farlige-stoffer/Krom/
79 http://www.forbrugerkemi.dk/test-og-rad/toj/skind-og-laeder/rad-og-fakta-om-skind-og-laeder
(tilgjengelig 02.11.2011)
80 Ecobilan, 2003, LCA Study – a comparison of tanning technologies.
81 RSPCA: (http://kb.rspca.org.au/What-is-mulesing-and-what-are-the-alternatives_113.html) hentet
09.dec. 2011.
82 (http://theconversation.edu.au/how-the-wool-industry-has-undercut-itself-on-mulesing-956)
hentet 09. dec. 2011.
83 (http://www.firstthings.com/blogs/secondhandsmoke/2011/04/07/peta-attacks-australia-woolindustry-again-for-musling/)
hentet 09. dec. 2011.