Tekstiler, skinn og lær - Svanen

6.11.2 Skinn og lær
Krom og COD i avløpsvann
Utslipp av avløpsvann fra garveriene kan inneholde krom(III) og COD. Kravet til COD
er endret og kravet til krom(III) ble endret etter høringen. Tidligere skulle CODinnholdet
reduseres med 85 % i avløpsvannet, mens kravet nå er at det kjemiske
oksygenforbruket i avløpsvannet ikke får overstige 10 kg/tonn råvare av skinn/lær.
Grensen på 10 kg/tonn råvare er basert på utkast til nytt BAT-dokument. Årsaken til
endringen er at det er mer relevant å knytte utslipp av COD i vannet til den mengden
skinn og lær som behandles. Vannbesparinger vil ellers få en negativ påvirkning på mengden
COD ettersom et lavere vannforbruk gir et høyere innhold av forurensninger selv
om mengden forurensning er det samme. Innhold av COD i avløpsvannet er en parameter
som har høy RPS. Organiske forbindelser som bruker opp oksygenet i vannmiljøet
ved nedbrytning kan være et stort problem dersom det ikke finnes gode renseanlegg, og
dette er noe som garverier jobber aktivt med å redusere. Nordisk Miljømerking stiller
derfor krav om å begrense utslippet av COD. Etter høringen kom det fram at i det
oppdaterte BAT dokumentet for skinn og lær er det krav til at totalt krominnhold skal
være maksimalt 1 mg per liter vann, altså et strengere krav enn det Nordisk Miljømering
foreslo i høringen. Kravet endres derfor fra krom (III) til totalt krom.
K61
Krom i avløpsvann
Avløpsvannet fra garverier skal etter behandling inneholde mindre enn 1 mg totalt
krom per liter vann. Innhold av totalt krom skal testes i henhold til ISO 9174, EN 1233
eller EN ISO 11885 for krom eller tilsvarende.
Testrapport fra garveriet som viser at kravet er oppfylt.
K62
COD i avløpsvann
Det kjemiske oksygenforbruket (COD) i avløpsvannet til resipient får ikke overstige 10
kg/tonn våt-saltet råvare (råhud eller skinn) uttrykt som årsgjennomsnitt.
Innhold av COD skal testes i henhold til ISO6060 eller tilsvarende. Måling av PCOD,
BOD eller TOC kan også anvendes hvis en korrelasjon til COD er vist.
Testrapport fra garveriet som viser at kravet er oppfylt.
6.12 Energi og vannforbruk
6.12.1 Tekstiler
Kravet er endret for å få tydeligere produktionsspesifikk information om vann- og
energiforbruket i våtprocessene i tekstilproduksjonen. Tekstil våtbehandling skjer i form
av vask, blekning, farging, trykking og etterbehandling. Alle er prosesser som utover et
bredt utvalg av kemikalier også betyr forholdsvis stort vann og energi forbruk.
Våtbehandlingen skjer av fibre, garn og strikkede/vevede varer 148 . Til kriterieversjon 3
har Nordisk miljømerking etterspurt data på energi- og vannforbruk. De data som er
mottatt i forbindelse med lisensiering har vist seg å være meget varierende i såvel kvalitet
som i nivå.
148 Miljøstyrelsen 1999, Renere teknologi i tekstil- og beklædningsindustrien, Miljøprojekt, nr 502