Årsberetning 2010 (1) - Stavanger kommune

Utvikling i likviditet og soliditet fra 2007–2010
Likviditet
Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld benevnes
likviditetsgraden. Nøkkeltallet forteller noe om kommunens
evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er to
nøkkeltall:
Likviditetsgrad 1
Denne tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør
nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene
kan være mindre likvide.
Likviditetsgrad 1 viser slik utvikling fra 2007–2010:
2007 2008 2009 2010
Likviditetsgrad 1 1,52 1,43 1,23 1,26
Tabell 19: Likviditetsgrad 1
Likviditetsgrad 2
Denne tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene,
og her bør nøkkeltallet være større enn 1.
De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank, og
markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som
omløpsmidler, og som kan omgjøres i kontanter fort.
Utviklingen de 4 siste årene har det vært slik:
2007 2008 2009 2010
Likviditetsgrad 2 1,18 0,95 0,67 0,73
Tabell 20: Likviditetsgrad 2
Det fremgår av tabellene over at den likvide situasjonen i
bykassen har vært relativt svak i perioden, men noe bedre i
2010 enn i 2009.
Likviditetsgradene måles pr. årsskiftet, og sier ikke noe om
likviditeten gjennom året. Kommunen har gjennom året
2010, og også ved årsslutt, hatt større fokus på likviditeten
ved hjelp av nytt likviditetsstyringsverktøy (”likviplan”).
Styringsverktøyet gir raskt signaler når innbetalinger kommer
for sent, og gir også bedre muligheter til å styre kommunens
utbetalinger, for eksempel på lån og utbetalinger til store
leverandører. Det samme gjelder styring av forfallstidspunkt
på inntekter.
I 2010 er skatteinntektene kommet inn på konto oftere og
tidligere enn før. Mot slutten av året ble de mest likvide
omløpsmidlene styrket ved overføring av 100 mill. kr fra
langsiktig finansielle aktiva til bank.
Soliditet
Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle
tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosent gir informasjon
om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om
hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er
finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent,
desto bedre er soliditeten.
Egenkapitalprosenten har utviklet seg slik de siste 4 år:
2007 2008 2009 2010
Egenkapitalprosent 39,6 37,1 37,1 35,8
Tabell 21: Egenkapitalprosent
Egenkapitalprosenten er suksessivt redusert fra 2007 til
2010.
Den resterende andel av kommunens eiendeler er finansiert
med fremmedkapital/lån.
I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt
bestemte krav/anbefalinger med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten,
likviditetsgraden og gjeldsgraden bør
være. Man bør imidlertid være observant på utviklingen
i disse indikatorene. Betydelige låneopptak over tid har
forverret soliditeten, hvilket kan bidra til et svekket nivå på
fremtidig tjenesteproduksjon.
Likviditet og arbeidskapital
Kommunen må ha en viss likvid beholdning fordi inn- og
utbetalinger ikke kommer på samme tid. Størrelsen på
denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på
utbetalinger og innbetalinger. Likviditeten til kommunen er
preget av store variasjoner gjennom året.
Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre
likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder
med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i
verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.
Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld
(arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også et uttrykk
for kommunens likvide situasjon. I tabell 22 vises endringen
i omløpsmidler fra 2003–2010 og endringen i kortsiktig
gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser
hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette
framkommer av den nederste linjen i tabellen.
Arbeidskapitalen ble styrket med 7,8 mill.kr i 2010. Dette
betyr at reduksjonen i kortsiktig gjeld var større enn
reduksjonen i omløpsmidlene i 2010, jf. balanseregnskapet.
26 Årsberetning 2010 – Stavanger kommune • Økonomisk utvikling og resultat