Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune

gitt oss av en kristen familie. «De røde»,
som soldatene ble kalt, hadde ikke gjort
dem noe vondt, men hadde skaffet seg
mat i sitt stormløp mot muren, i full
retrett. Soldatene hadde spurt dem om det
fantes to murer i Kina, for de kunne fortelle
at det måtte være to. For på den ytterste
muren, hvor soldatene angrep, sto det
høye, lyse skikkelser tett i tett langs brystvernet.
De hadde veldige sverd, og et
sterkt lys lå over dem. Hæren ble lammet
av skrekk og våpnene deres ble blytunge å
bære.
Alt dette skjedde mens vi knelte i bønn
og overga oss til Gud. Herren reiste en
ekstra mur omkring oss, usynlig for oss
og for alle i byen. Kun synlig for hæren
som sto oss etter livet.
Asbjørn Aavik.
hær var på jakt etter utlendingene. Hva de
opplevde, er vanskelig for oss å fatte, vi
som lever i en annen kultur. La meg
avslutte med å gjengi det Aavik selv forteller
da de opplevde «Engler på murene»,
slik han selv gjengir beretningen i boken
Himmelens østre port:
Stormløpet tok til. Mitraljøsene knitrer,
større slagvåpen dundrer og eksploderer.
Vi overgir oss på nytt til Gud og kryper
inntil veggene. Skytingen blir etter hvert
det rene inferno. Men plutselig kommer
en av portvaktene inn og forteller det helt
ufattelige, at angriperne plutselig flyktet i
full panikk. Senere fikk vi forklaringen,
Asbjørn Aavik brukte én aftenbønn
gjennom alle sine nitti år. Det var bønnen
«Når jeg legger meg til hvile, tretten engler
om meg står». Og selv legger han til:
«Jo visst er det engler – mange flere enn
tretten.»
Illustrasjon fra Helge Haugeruds omslagsdesign
til boken: Himmelens østre port.
25