Mortepumpen nr. 3 2008 - Stavanger kommune

slikt tilfelle, fra en av familiens barn: – Jeg
må visst begynne å ruse meg for at mor og
far skal ser meg!
Forholdet mellom familiemedlemmene
kan ofte bli vanskelig.
Forståelsesmodeller, arbeidsmetoder og
informasjon
PS er et lavterskeltilbud. Vårt mål med samtalene/gruppene
er at den enkelte pårørende
skal få anledning til å forstå sin egen situasjon
bedre og gjøre noe med den. For noen
betyr det å være i forkant slik at man unngår
å bli sykemeldt eller helt utslitt. For andre er
det viktig å komme tilbake til så normale tilstander
som mulig, sier Hølland Paulsen.
Hun understreker videre at det er viktig å
bedre livskvaliteten og PS vil dermed være
et forebyggende tiltak. Hun forteller videre
at i deres samtaler med de pårørende, gjøres
det ofte bruk av forskjellige forståelsesmodeller
for å belyse hvilke påkjenninger en
kan bli utsatt for, og hvordan en på den
måten kan forsøke å bedre situasjonen. Hun
forteller om flere typer modeller, men det vil
nok bli for langt, og kanskje også litt innviklet
å gå inn på disse metodene i en relativt
kort samtale, slik som her.
Når det gjelder informasjon har det vært
gjort, og gjøres fremdeles et vesentlig arbeid
med å spre kunnskap om senteret og dets
arbeid. Det er laget et eget opplegg som kalles
«Ungdom som pårørende» og dette har
vært gjennomført for over 500 konfirmanter,
eksempelvis. Senteret har også deltatt i
undervisning ved Universitetet i Stavanger,
på avdeling for sykepleierutdanning, sosionomutdanning,
videreutdannelse i rusproblematikk
og seminar for prester og diakoner.
Senteret har også arrangert halvdagsseminarer
for helse- og sosialarbeidere i hele
fylket. De ansatte har helt fra starten hatt
regelmessig veiledning ved psykolog. Og
Familien Paulsens landsted på Refsnes, hvor
Mortepumpens samtale fant sted.
det har vært til god hjelp og en nødvendig
kvalitetssikring.
Marit Hølland Paulsen er utdannet psykiatrisk
sykepleier og var ved oppstarten i 1998
eneste ansatte i 80% stilling. Senteret ble derfra
bygget opp med solid kompetanse og har
nå en sosionom som daglig leder i 100% stilling,
en klinisk sosionom i 100 stilling, psykiatisk
sykepleier i 50%. Hølland Paulsen var
leder av senteret fra 1998 til 2004, altså i seks
år. Deretter seniorkonsulent i 3 år.
De første årene var PS organisert som en
vanlig forening med årsmøte som øverste
organ hvor medlemmene betalte en årlig
kontingent. Denne formen ble det en
endring på i 2002 da PS ble en privat stiftelse.
En vesentlig del av styrets arbeid har
gått med til å arbeide med å få de økonomiske
forhold godt tilrettelagt. Det har de lykkes
med og vi finner det derfor unødvendig
å gå inn på hvordan dette omfattende arbeid
er blitt finansiert ved ulike modeller. Vi vil
heller konkludere med at arbeidet har vært i,
og stadig er i vekst.
– Vi tror at de pårørendes situasjon er
kommet på dagsorden for å bli der. Og vi
ønsker å bidra med vår direkte hjelp og støtte.
Men også å se til at samfunnets engasjement
for de pårørende holdes levende, sier
Marit Hølland Paulsen til slutt.
6