Bladet KjÃ¸ttbransjen nr 05 2011 - KjÃ¸tt- og fjÃ¸rfebransjens ...

Kjø bransjen 5 

2 011 

F 

Furuseth med 39 millioner i pluss | Nortura med kraftig import-vekst | KLF-landsmøtet 2011 | tema: Innovasjon og utvikling 

Team BarbieQ 

grillet til gull

FRYSELAGRING 

Nytt moderne fryselager med 

FRYSELAGRING 

unik beliggenhet på Vestlandet. 

Kapasiteter fryselager: 43 000 m³ og 12 000 palleplasser. 

Vi ufører alle logistikktjenester forbundet med varene, og har 

gode systemer for å ivareta sporing. 

www.steinariversen.no 

Jovegen 67, 5514 Haugesund Telefon: 52 71 48 41 Faks: 52 72 52 75 

E-post: post@permanor.no | www.permanor.no

18 nyheter 

5 

6 

6 

6 

7 

7 

8 

8 

8 

20 9 

9 

9 

innhold 

Furuseth med 39 millioner i pluss 

Finsbråten fra minus til pluss 

Ny arena for NM i kjøttfag 

Økt storfekjøtt-eksport fra EU 

Max-hamburger fra Fatland og Espeland 

Nær 30 millioner i overskudd for Norsk Protein 

Mot kyllingsamarbeid medllom Norsk Kylling og Nortura? 

Vant sunnhets-test på grillpølser 

Hvem blir årets grillbutikk 2011? 

Kuraas rammet av salmonella 

Smedstuen med leveringsavtale verdt 90 millioner 

Ni nye prosjekter fra Matprogrammet 

22 

24 

10 

12 

13 

14 

16 

18 

20 

22 

28 

30 

2 

4 

31 

32 

40 

reportasj er 

Kraftig maktforskyvning på importsiden 

Jordbruksoppgjøret: Matavgiften gikk til bonden 

– Pass på urimelig økning i kjøttråvarerprisen 

KLF-landsmøtet 2011 

ERFA-møtet i Normandie 

– Presenter grill-nyheter hvert år 

Kjøttbransjen på grill-NM 

tema: Innovasjon og utvikling 

Med ABC på tur til Tyskland 

Klart for «Årets Julemat» 

fast stoff 

Leder 

Gjestekommentaren 

Jushjørnet 

KLF-nytt 

Kjøttkryss 

forsiden: Team Barbie Q er Norges beste grillere. 

Bak fra venstre Joakim Bakken, Eirik Sjøvoll og Marius 

Eriksen. Foran Jan Ivar Nykvist og Gro Odden Skar. 

foto: georg mathisen 

Kjø bransjen 

abonnementservice 

Kjøttbransjen 

c/o DB Partner as 

Postboks 163 

1319 Bekkestua 

ansvarlig redaktør: 

Per A. Sleipnes 

telefon oslo: 23 24 44 70 

telefax oslo: 23 24 44 80 

mobiltelefon: 922 47 917 

e-post: ipas@kjottbransjen.no 

postadresse: 

Fred Olsens gate 5, 

0152 Oslo 

besøksadresse: 

Fred Olsens gate 5, 

3. etasje 

0152 Oslo 

layout, trykk: 

Morten Hernæs 

07 Gruppen AS 

annonser: 

A2media AS 

Anita Madshus 


fax: 62 95 16 56 

e-post: anita@a2media.no 

web: www.a2media.no 

abonnement: 630 kr pr år 

medarbeidere: 430 kr pr år 

1 

k j øt t b r ans j en 5–2011

leder 

Grillene er rødglødende! 

Vi skriver juni, sommeren er over 

oss og med den hektisk grilltid. Grillene har 

glødet i flere uker nå og det produseres i 

disse dager store mengder grill-produkter 

rundt om i bransjens mange bedrifter. 

Sommeren er således en svært viktig periode 

for bransjens aktører. Ja, sammen med jula 

kanskje den viktigste del av året med tanke 

på volum. 

Nylig gikk grill-NM av stabelen i 

Oslo og et arrangement som dette bidrar sterkt 

til å øke fokuset på grilling og grillprodukter. 

Dagligvarekjedene er selvsagt viktige medspillere 

for vår bransje når det gjelder å få 

grillprodukter ut til «folket», men vi skal ikke 

undervurdere betydningen av arrangementer 

som grill NM. 

I denne utgaven av Kjøttbransjen, 

ser vi ikke bare på hva som skjer her 

hjemme på grillfronten. Vi har besøkt Canada 

og innhentet impulser fra et kontinent der 

grill og barbecue virkelig har en sterk stilling. 

Her tror vi det er mye for norske kjøttbedrifter 

å hente. Trender og innovasjoner har som 

regel sitt utspring i markeder utenfor Norges 

grenser. Det er derfor viktig å være tidlig ute 

med å fange opp disse. 

Hvordan årets grillsesong 

ender rent salgsmessig, gjenstår å se. 

Været spiller alltid en viktig rolle her, og vi 

vet at det vil være geografiske forskjeller. 

Men inspirasjonen er der og produktene 

stadig mer forbrukervennlige. Det skaper 

grobunn for optimisme. 

– Velkommen som 

som ny styreleder 

KLF har fått ny styreleder siden sist Kjøttbransjen 

kom ut og det er all grunn til å 

ønske Leif Malvin Knutsen velkommen tilbake. 

Knutsen er ikke ukjent i rollen som styreleder 

i KLF og det er en klar fordel. I mai ble han 

valgt for to år under Landsmøtet i Normandie 

i Frankrike. I Knutsen får KLF en styreleder 

som kjenner organisasjonen svært godt og 

en bransjemann som i egen bedrift, Fatland 

Ølen, har bidratt til modernisering og effektivisering 

av virksomheten. Det er all grunn til 

å ha forventninger til Leif Malvin Knutsens 

virke i KLF-styret. 

Hvis alle norske hjem flytter 

fem måltider fra kjøkkenet til grillen, betyr 

det 700 tonn økt kjøttsalg. Det er betydelig – 

særlig i lys av det faktum at de fleste er 

villig til å betale litt ekstra for grillprodukter 

med kvalitet. Denne sommeren har kjedene 

som vanlig overgått hverandre i å markedsføre 

grillprodukter og grilløsninger. Dette er også 

et viktig bidrag i bestrebelsene på å få flere 

til nettopp å flytte måltidene fra kjøkkenet til 

hagen/balkongen. 

“– Trender og innovasjoner har 

som regel sitt utspring i markeder 

utenfor Norges grenser. 

„ 

administrerende direktør 

Bjørn-Ole Juul-Hansen 


bjorn-ole@kjottbransjen.no 

økonomisjef 

Judith Granli 


judith@kjottbransjen.no 

kontorsj ef 

Randi Spidsberg 


randi@kjottbransjen.no 

2 

Fred Olsens gate 5 

0152 Oslo 

tlf: 23 24 44 70 

fax: 23 24 44 80 

www.kjottbransjen.no 

markeds- og prognosesj ef 

Endre Myhr 


endre@kjottbransjen.no 

fagsj ef egg/fj ørfe 

Marlene Furnes Bagley 


marlene@kjottbransjen.no 

mattrygghets- og kvalitetssj ef 

Mette Juberg Varan 


mette@kjottbransjen.no 

sj efsveterinær 

Ida Cathrine Olsen 


ida@kjottbransjen.no 

klf media 

Daglig leder/redaktør 

Per A. Sleipnes 


pas@kjottbransjen.no 


ÅRETS VIKTIGSTE KOSTHOLDSKONFERANSE 

HOLD AV DAGEN 

DogA, 01. SEPTEMBER 2011 

MER INFORMASJON OG INVITASJON KOMMER! 

www.meeteat.no 

SAMARBEIDSPARTNERE: 

NORTURA // ANIMALIA // KLF // MATPRAT 

SUNNHET 

IDEALISME, 

FANATISME ELLER 

REALISME? 

DogA Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 Oslo

gjestekommentaren 

De unge og kjøttfagene 

Av Espen Lynghaug, fagsjef kompetanse og fagopplæring, NHO Mat og Bio 

Ungdom opplever at terskelen til arbeidslivet 

er svært høy. Selv om arbeidsledigheten 

på rundt 2,5 prosent i Norge ligger på en fjerdedel 

av gjennomsnittstallene i EU, er ungdomsledigheten 

urovekkende høy. Dette er en utfordring 

for både skoleverket og politikerne. Også kjøtt- og 

fjørfebransjen må ta sin del av ansvaret. Fordi vi 

trenger dyktig, faglært arbeidskraft. 

Til de tradisjonelle fagene innen kjøttog 

fjørfeindustrien har søkningen gått jevnt 

nedover de siste ti årene. Årsaken til dette er 

sammensatt. De strukturelle endringer i bransjen, 

med færre anlegg og mer industripreget 

produksjon krever ny og annen kompetanse. 

Det igangsatte treårige kompetanseprosjektet i 

matindustrien kartlegger nå hvilke fagarbeidere 

industrien har behov for. Mer teknisk kompetanse 

er nevnt som en hovedutfordring. Samtidig 

vil det i deler av bransjen selvfølgelig være 

behov for gode håndverksmessige kunnskaper. 

selv må ta ansvar for å utdanne våre egne fagarbeidere. 

Vi må ha et bevisst forhold til å ta inn 

lærlinger uavhengig av konjunkturer. 

I dag er ganske mange timer i yrkesfaglig utdanning 

satt av til fordypning og spesialisering i 

yrkesfagene. Ved at bedriftene samarbeider tettere 

med sine lokale skoler vil man både kunne påvirke 

innholdet og kvaliteten på undervisningen, og 

markedsføre egen bransje og bedrift med tanke på 

fremtidige lærlinger. Her kan også de lokale opplæringskontorene 

være gode samarbeidspartnere. 

Vårt moderne samfunn er på mange 

måter åpnere enn noen gang. Samtidig er 

arbeidslivet mer lukket enn før for de unge. 

Mangel på yrkeserfaring blir i seg selv et hinder 

for å få jobb og kan føre unge arbeidssøkere inn 

i langvarig ledighet. Et viktig politisk virkemiddel 

kan være å myke opp reglene for midlertidige 

ansettelser for å gjøre det lettere for ungdom å 

slippe inn på arbeidsmarkedet. Det ligger samtidig 

en utfordring i å motivere ungdom til å ta 

en jobb som ikke umiddelbart føles som «drømmejobben». 

Samfunnsøkonomisk er det lett å se 

gevinsten ved å flytte ungdom fra en karriere 

som NAV-klient over i en yrkeskarriere. 

Kjøtt- og fjørfeindustrien har som 

mange andre bransjer avhjulpet behovet for arbeidskraft 

med innleie fra andre europeiske land. 

Dette vil også fremover være en mulighet. Men det 

store bildet i Europa preges av en generell eldrebølge 

og befolkningsnedgang. Vi kan altså ikke slå 

oss til ro med at behovet for fremtidig arbeidskraft 

utelukkende kan importeres. Vi må ta vår del av 

ansvaret for å utdanne vår egen ungdom til faglært 

arbeidskraft. 

Ved innføringen av Reform-94 ble bedriftene 

oppfordret til å ta inn lærlinger, også 

om de ikke selv hadde planer om å ansette 

disse selv etter læretidens utløp. Man gikk altså 

fra å drive egenrekruttering gjennom lærlingeordningen 

til å utdanne fagarbeidere på vegne 

av en samlet bransje. Det synes som det er på 

tide å minne bedriftene på at vi som bransje 

“ 

„ 

– Et viktig politisk virkemiddel 

kan være å myke opp reglene for 

midlertidige ansettelser for å gjøre 

det lettere for ungdom å slippe 

inn på arbeidsmarkedet. 

haavind 

vs 

vislie 

Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. 

Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten 

er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 

advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester 

innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med 

saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. 

Les mer på haavind.no 

Løsninger finnes. 

4 

Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) • Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) • Telefon: 22 43 30 00 


nyheter 

Furuseth AS med 39 

millioner i overskudd 

Furuseth AS maktet å fordoble resultatet i fjor i forhold til året 

før. 39 millioner kroner lød resultatet før skatt på og det tilsvarer 

en resultatmargin på 5,6 prosent. Og nå bygger bedriften ut for 

150 millioner kroner. 

Av Per A. Sleipnes 

Røyk • kok • intensivanlegg 

• klimaanlegg 

Kombidampere 

Prosessutstyr 

Oppskjærsmaskiner 

Vekter og prismerkere 

® 

Driftsresultatet endte på 38 millioner kroner i 

2010, mens omsetningen landet på 693 millioner 

kroner. Det er en økning på 78 millioner 

kroner og også salgsøkningen var dobbelt så 

stor i fjor som året før. Daglig leder Harald Furuseth 

er selvsagt tilfreds med utviklingen og han 

peker på flere faktorer i sin årsaksbeskrivelse. 

– Vi har en rasjonell drift og dyktige ansatte 

som står på og bidrar til gode resultater. Utnyttelsesgraden 

av anlegget var i fjor nær maksimal. 

Dessuten har vi hele tiden fokus på å holde 

kostnadene lave og være effektive. Kombinasjonen 

av alt dette har vist seg å gi resultater for 

oss, sier Harald Furuseth. 

Skjærer alt 

Han peker på at tilsiget av nye produsenter har 

vært jevnt gjennom en lang periode nå og særlig 

etter nedleggelsen av Helle Slakteri har det 

kommet mange nye Valdres-produsenter inn, 

– Noe av forklaringen på vårt gode resultat er 

nok at vi skjærer alt det vi slakter. På den måten 

oppnår vi en stor grad av «foredling» selv om vi 

ikke har noen regulær produksjon av kjøttprodukter. 

Full kontroll på skjæringen bidrar til at vi klarer 

å få til relativt gode marginer, sier Furuseth. 

150 millioner 

Men alt tyder på at resultatet i år ikke blir på 

langt nær så bra som fjorårets. Ikke fordi driften 

vil bli svakere, men rett og slett fordi Dal-slakteriet 

nå går i gang med en svært stor utbygging 

av anlegget. Hele 150 millioner skal brukes på 

ulike oppgraderinger og utbygginger. Noe av denne 

investeringen tas over driften, ifølge Harald Furuseth. 

– Dette er den desidert tyngste investeringen 

siden etableringen her på Dal i 1986. Nye kjølerom, 

ny sjokkjøl for gris, ny skjærehall, større 

pakkeri og en langt mer moderne og tidsriktig 

ekspedisjon/lager. Dessuten oppgraderer vi 

slaktelinja for gris og småfe. På den måten økes 

hastigheten i denne delen av slaktingen. 

Tredobling på 24 år 

Harald Furuseth regner med å doble kapasiteten 

i anlegget etter utbyggingen. 

– I dag har vi praktisk talt ikke mer å gå. Da 

vi flyttet hit i 1986, slaktet vi ca. 3700 tonn. 

I fjor var vi oppe i et slaktevolum på 12 800 

tonn. Tredobling med andre ord, uten at anlegget 

er bygd ut i takt med denne slakteøkningen, 

sier Furuseth som regner med at «nye» Furuseth 

står ferdig 

på slutten 

av neste år. 

Ismaskiner 

Hygieneutstyr 

Pannesteking / 

Porsjoneringsutstyr 

Sager, Kverner 

Løftere og rustfritt utstyr 

Fryseutstyr 

Terningkuttere 

Ternignkuttere 

Lakesprøyter 

SLITEDELER 

hullskiver, kniver 

Sagblader 

Kontakt oss: 

22 70 10 20 

ra sj onell 

drift: – Vi har 

en rasjonell 

drift og dyktige 

ansatte som 

står på og 

bidrar til gode 

resultater, 

sier daglig 

leder Harald 

Furuseth. 

FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO 

FAX 22 70 10 29 

5 

k j øt t b r ans j en 5–2011 

CMI_alt_2.indd 1 12-04-07 13:11:33

nyheter 

Finsbråten fra - til + 

Finsbråten AS snudde i fjor underskudd til overskudd. 

Resultatforbedringen fra 2009 til 2010 var på rundt 15 

millioner kroner og dermed oppnådde Eidsvoll-bedriften et 

resultat før skatt i fjor på i underkant av seks mill. kroner. 

Ny arena for NM i kjøttfag i år 

Ferdighetskonkurransen NM i kjøttfag skal i år gjennomføres 

på Matstreif i Oslo 16.september på Karl Johan. 

6 

Omsetningen i 2010 

nådde opp i 283 millioner 

kroner og det er drøyt 20 

millioner mer enn året 

før. Årsaken til omsetningsøkningen 

er i første 

rekke REMA-avtalen som 

i fjor utgjorde rundt 45 

millioner kroner. Daglig leder 

Magne Finsbråten (bildet) er ikke 

tilfreds med en resultatmargin på 

beskjedne to prosent, men han er 

glad den negative trenden nå 

synes å være snudd. 

– Det er en hel del positive 

trekk i bildet nå. Vi har utrettet 

mye når det gjelder jakt på 

kostnader og det preger fjorårs- 

resultatet. Bedriften har, med 

god hjelp fra de ansatte, klart å 

gjennomføre den snuoperasjon vi 

måtte ha på plass, sier Finsbråten. 

Han uttrykker tilfredshet med 

utviklingen hittil i år, men er spent 

på hvordan jordbruksoppgjøret 

med økte målpriser vil slå ut. 

Når det gjelder Krone Kjøttprodukter, 

som er et heleid datterselskap 

av Finsbråten, gikk dette i 

minus også i fjor. Omsetningen 

endte på 120 millioner kroner og 

det er en liten økning. Krone har 

de siste årene hatt en negativ 

kurve rent omsetningsmessig etter 

et delvis bortfall av Den Stolte 

Hane som kunde i 2009. 

NORGES LEDENDE 

HYGIENELEVERANDØR 

Inspexx – desinfeksjon av kniver, roboter 

og andre redskaper i kjøttvareindustrien 

EUs hygienekrav krever at slakterier 

samt skjære- og produksjonsfabrikker 

skal desinfisere redskaper med hettvann 

på minst 82 °C, eller et alternativt system 

med tilsvarende effekt. 

Inspexx er et system til desinfeksjon 

av redskaper som gir mange fordeler 

i forhold til 82 °C varmt vann. 

Ecolab a.s 

Stålverksvn. 1B 

0661 Oslo 

Tlf.: 22 68 18 00 

www.ecolab.no 

Kontakt oss i Ecolab for mer informasjon 

Siden Norgesmesterskapene 

i kjøttfag ble opprettet i 1995 

har man med unntak av en gang 

(Hellerudsletta 1998) alltid 

arrangert finalen under Matfestivalen 

i Ålesund. 

I år ønsker NHO Mat og Bio å 

forsøke arrangementet Matstreif 

som ramme rundt finalen. 

Fredag 16.september går 

Norgesmesterskapet i kjøttfag 

for lærlinger og skoleelever av 

stabelen midt på Karl Johan. 

Økt storfekjøtt-eksport fra EU 

Så langt i 2011 har EUs eksport av storfekjøtt økt, 

mens importen blir stadig mindre. Verdenshandelen med 

svinekjøtt ser ut til å øke med fem prosent i år. 

I Norge er det fortsatt for lite 

ferskt storfekjøtt på markedet. 

Imidlertid ser engrossalget av 

storfekjøtt i 2011 ut til å bli noe 

lavere enn forventet tidligere i år. 

I sin maiprognose nedjusterte 

derfor markedsregulator Nortura 

den forventede underdekningen 

av norskprodusert storfekjøtt og 

importkvoter fra 3800 tonn til 

3500 tonn. Underdekningen av 

norskprodusert lam og importert 

vare i 2011 ser fortsatt ut til å bli 

på om lag 900 tonn. 

I EU har storfemarkedet så langt 

Årets finalister til NM 

i Kjøttfag for lærlinger: 

navn 

Frida Tangen 

Tomas Berg Olsen 

Inger M Granhaugen 

Tonje F Krystad 

Åshild Bruskeland 

Stine Jepsen 

Stine Marte 

Sleipnes 

Sunniva Opsahl 

arbeidssted 

Ultra Sandvika 

Ultra Bryn 

Meny Stokke 

ICA Maxi Tønsberg 

ICA Maxi Lund 

ICA Maxi Lund 

Grillstad AS. 

Stranda Spekemat 

Hole Kjøtt AS 

i 2011 vært preget av stadig 

mindre import og større eksport, 

slik tendensen også var de siste 

månedene av 2010. Tyrkia er nå 

den største enkeltimportøren av 

storfekjøtt fra EU. Eksporten av 

storfekjøtt fra Sør-Amerika til EU 

var lavere de første månedene 

av 2011 enn i samme periode i 

2010, og prisene på disse 

eksportvarene har vært stigende. 

I EU-27 er storfeprisene nå betydelig 

høyere enn i 2010. Både 

i Tyskland og Storbritannia er 

prisene på storfe rekordhøye. 


nyheter 

Max-hamburger fra 

Espeland og Fatland 

Kjøttbedriftene Ådne Espeland og Fatland Jæren 

er sentrale når den svenske hamburgerkjeden Max har 

åpnet sin første restaurant i Norge. Målsettingen er 

å etablere yterligere 49 restauranter. 

– Vi har satt et mål på 50 

restauranter i Norge på 

sikt. Det er ti millioner 

burgere i året. 

Mesteparten er kjøtt, 

men også fisk og 

kylling, sier Børre Fjeld 

Halvorsen i selskapet Things 

of Convenience. Selskapet har fått 

franchiseavtalen for Max i Norge. 

Det er kjøttbedriften Ådne 

Espeland fra Ålgård i Rogaland 

som har fått leveringsavtalen for 

hamburgere til den nye kjeden, 

i samarbeid med Fatland Jæren. 

– Det er gøy at testene vi har 

gjort viser at 

burgerne 

smaker enda 

bedre med 

Espelandkjøttet 

enn 

Maxburgerne 

i 

Sverige. Oppskriften er den 

samme, så det kan skyldes små 

forskjeller på råvarene, sier 

Børre Fjeld Halvorsen i Things of 

Convenience til Dagens Næringsliv. 

Selskapet har den norske 

franchisekontrakten med Max. 

Nær 30 millioner i overskudd 

for Norsk Protein 

Norsk Protein fikk et litt svakere resultat i 2010 i 

forhold til året før, til tross for økte driftsinntekter. 

Utbyttet til eierne ble allikevel på seks mill.kroner. 

Resultat før skatt i fjor endte på 

29,3 millioner kroner mot 35,3 

millioner året før. Omsetningen i 

selskapet, som eies av Nortura 

med 75 prosent og KLF/Jærkylling 

med 25 prosent, nådde opp i 

310,8 millioner kroner. Det er 

en økning på drøyt 16 millioner 

kroner i forhold til året før. 

– Fjoråret ble et konsolideringsår 

rent driftsmessig. Ved anlegget 

på Hamar har det vært arbeidet 

mye i forhold til Eidsiva Bioenergi 

med ny energileveringsavtale. 

Markedet både for kjøttbeinmel 

og fett har vært tilfredsstillende i 

2010. Men salget av kategori 3 

kjøttbeinmel til gjødsel i Norge ble 

redusert med i overkant av 6000 

tonn i forhold til 2009. Dette 

volumbortfallet ble kompensert 

gjennom økt eksport til Sverige og 

Nederland, forteller daglig leder 

Lars Aashammer (bildet). 

Norsk Protein tok i fjor i mot 

185 000 tonn råstoff fra norske 

slakterier. Det er 9700 tonn mer 

enn året før. Den største økningen 

var på fjørferåstoff med 5000 

tonn. Norsk Protein ble etablert i 

1997 og tar i mot proteinråstoff 

fra slakte- og skjærebedrifter. 

Råstoffet blir så videreforedlet 

til kjøttbeinmel og fett. 

Give me five! 

Årets fem nye marinader fra Gewürzmüller frister 

både øye og gane - velg mellom hotte, søtlige 

eller en marinade med røyksmak som er perfekt 

til spareribs, biffer eller kyllingklubber. 

Våre førsteklasses allergenfrie oljebaserte marinader 

er uten glutamat og passer til alle typer kjøtt- og 

smaksretninger. 

I tillegg til årets fem nyheter, har vi et stort utvalg 

marinader som du kan finne på våre nettsider. 

Arne B. Corneliussen AS 

Oslo, Norge 

Tlf. +47 22 88 46 00 

Faks +47 22 88 46 46 

www.abcorneliussen.no 

7 


nyheter 

Mot kyllingsamarbeid mellom Norsk Kylling og Nortura? 

Et samarbeid mellom Norsk 

Kylling og Nortura kan være 

aktuelt etter at Nortura 

skrinla planene om slakteri 

i Trøndelag. 

Nortura vedtok i vinter å etablere 

et kyllingslakteri i Trøndelag, og 

legge ned slakteriet i Elverum for 

å klare konkurransen med Norsk 

Kylling i Trøndelag. For to uker 

siden ble det klart at Nortura 

allikevel dropper planene om 

etablering av kyllingslakteri i 

Trøndelag. 

Nå kan Nortura komme til 

å leieslakte hos Norsk Kylling. 

Nortura har tidligere snust på 

et slikt samarbeid, men skrinla 

planene. Etter at Norsk Kylling i 

februar ble kjøpt opp av Rema 

er det mange som mener at tiden 

er moden for et slakt samarbeid. 

I fjørfebransjen blir et mulig samarbeid 

med Rema tatt positivt imot. 

– Nortura må løse utfordringene 

for kyllingprodusentene i Trøndelag, 

og bør se på samarbeid med 

Norsk Kylling, sier leder i Norsk 

Fjørfelag, David Koht-Norbye til 

Nationen. 

Han seier det viktigste for Nortura 

er å ta valg som er bedriftsøkonomisk 

lønnsomme og samfunnsog 

miljømessig korrekte. 

– Nortura og Norsk Kylling 

bør heller sloss om kundene i 

sluttmarkedet, seier Koht-Norbye. 

– Nortura må finne gode 

løsninger som gjør at de tjener 

penger. Dette vil komme produsentene 

til gode, seier Koht-Norbye. 

Rema Industrier utelukker ikke 

at det kan være aktuelt å slakte 

kylling for Nortura i Trøndelag. 

– Det var fornuftig av Nortura 

å skrinlegge planene om kyllingslakteri 

i Trøndelag. Utover dette 

er ikke Rema så opptatt av hva 

konkurrentene driver med, seier 

direktør i Rema Industrier, Jaan 

Ivar Semlitsch. 

Vant sunnhets-test 

av grillpølser 

Finsbråten MerSmak og Nordfjord Gresk Lammepølse 

gikk til topps i DinKost sunnhetstest av grillpølser. 

Begge fikk terningkast 6. 

Hvem blir Årets 

Grillbutikk 2011? 

Nå skal Norges beste butikk for grillvarer kåres. 

Opplysningskontoret for egg og kjøtt OEK) står bak konkurransen 

og vinneren får selvsagt både heder og ære. 

DinKost har testet 30 produkter og 

gitt for innhold av kalorier, protein, 

fett og andel kjøtt per 100 gram. 

Smaken er ikke vurdert – dette er 

en ren ernæringsvurdering ut fra 

det som oppgis på emballasjen. 

Finsbråtens MerSmak grillpølser 

hadde minst kalorier av alle, 

men Finsbråten hadde også et 

av testens 

dårligste 

testscore 

med sin 

American 

Hot Dog, som fikk terningkast 

2 med mest fett og nest mest 

kalorier av alle pølsene som ble 

testet. 

Etter vinnerne kom en hel rekke 

pølsevarianter med terningkast 5, 

hovedsaklig kyllingpølser. Prior, 

Solvinge og Den Stolte Hane kom 

alle høyt opp i testen. Dårligst ut, 

og med terningkast 1, kom Icas 

Euroshopper grillpølse og Coop 

X-tra Grillpølser, som begge 

manglet opplysninger om 

næringsinnhold. 

24. juni er frist for påmelding og 

konkurransen er åpen for alle som 

selger norske kjøttvarer. Hvorvidt 

butikken er en del av en kjede, 

er manuell eller selvbetjent, spiller 

ingen rolle. Poenget er å framstå 

som en butikk der kundene få 

tilgang til gode grillprodukter og 

kunnskap om grillvarer. 

Det er satt opp fem kriterier 

som blir fulgt i kåringen. Disse 

fem kriteriene er: 

Hvordan butikken formidler tips 

og matidéer til kundene. Hvordan 

butikken formidler kjøttkunnskap 

om ulike stykningsdeler. Butikkens 

grillsortiment. Butikkens eksponering 

av grillprodukter og ikke 

minst hvordan butikken følger opp 

OEKs kampanjer med egne 

initiativ og aktiviteter. 

I fjor ble Meny Rasta kåret til 

Årets Grillbutikk. 

illustrasjonsfoto: norgesgruppen as 

ISO 22000 sertifisert 

8 

Ingredienser 

Ingredienser du 

du vil 

vil lykkes 

lykkes med 

med 

Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen 

Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen 

Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 • E-post: info@alimenta.no • www.alimenta.no 




nyheter 

Kuraas rammet 

av salmonella 

Syv tonn skåret vare av gris hadde gått ut til Kuraas AS 

sin største kunde i dagligvaremarkedet før Salmonellaalarmen 

gikk. Nå får Narvik-bedriften uforbeholdent skryt 

både av Mattilsynet og dagligvarekjeden for håndteringen 

av denne saken. 

Årsaksforholdet var ikke 100 

prosent klarlagt da bladet gikk i 

trykken, men alt tyder på at det er 

gris fra Norturas slakte-anlegget 

på Bjerka som har hatt salmonellabakterien. 

Det var på Narvik- bedriftens 

første skjærestasjon at 

Mattilsynet lokaliserte salmonellabakterien. 

Det er første gang 

Kuraas har hatt salmonella i 

anlegget og daglig leder Reidar 

Kuraas betegner situasjonen som 

forferdelig. 

– En dramatisk opplevelse 

da alarmen gikk, men vi føler 

oss sikre på at vi tok de riktige 

grepene. Det var i et parti med 

40 tonn slakt at bakteriene ble 

lokalisert. Heldigvis har vi et trygt 

og moderne anlegg og det ble 

raskt klart at det ikke var snakk 

om intern smittespredning av noe 

slag, sier Kuraas. Han regner med 

at 500 kilo av de syv tonnene som 

forlot anlegget, nådde helt fram 

til forbruker. 

Nortura satte raskt i verk 

sporingsrutiner for å finne ut om 

det aktuelle kjøttet stammet fra 

Norturas slakteri på Bjerka. 

– Det er standard prosedyre. 

Vi sporer kjøttet for å se hvor 

kilden er. Om det kommer fra oss 

eller andre er det for tidlig å si noe 

om nå. Det er heller ikke påvist 

salmonella i noe kjøtt. Den første 

prøven er ikke god nok. Kun etter 

en omfattende test vil eventuell 

salmonella bli påvist. Vi venter på 

denne før vi tar ytterligere grep, 

sier Sundquist. 

Reidar Kuraas vet foreløpig 

ikke hva denne saken har kostet 

bedriften eller hvem som skal ta 

regninga. 

– Vi har kun fokusert på 

vårt ansvar som leverandør til 

dagligvaremarkedet og tilbaketrekking 

av så store kvantum 

kjøtt er alltid krevende. Men vi 

er tilfreds med egne prosedyrer 

på dette felt. 

Smedstuen med leveringsavtale 

verdt 90 millioner 

Smedstuen Gård på Dal har vunnet anbudsrunden 

for levering av kjøtt og kjøttprodukter til Helse Sør 

Øst de neste tre årene, med opsjon på ytterligere 

ett år. Nortura hadde denne avtalen fram til nå. 

For Dal-bedriften er denne 

leveringsavtalen svært viktig og 

Helse Øst Sør blir nå den største 

kundegrupperingen – etter 

butikkjedene. I omsetning har 

avtalen en verdi på snaut 30 

millioner kroner pr. år. I et par uker 

har leveranser pågått, men avtalen 

trådte i kraft for fullt fra 1. juni. 

– Vi er selvsagt stolte og ikke 

minst glade for at vi ble valgt. 

Med en svært motivert stab, gode 

produkter og et optimalt distribusjonsnett, 

er vi sikre på at vi vil 

innfri de krav og forventninger 

som følger et slikt oppdrag. 

Vår erfaring som mangeårig 

leverandør til fengselsvesenet og 

flere kommuneregioner, vil også 

komme godt med, sier adm. direktør 

Arne Sandin (bildet) i Smedstuen. 

Avtalen med Helse Øst Sør 

omfatter de fleste kjøttprodukter 

i bedriftens leveringsutvalg. 

Smedstuen har vært gjennom en 

tøff periode etter storinvesteringen 

på 60 millioner kroner for tre år 

siden. Bedriften omsatte i fjor for 

rundt 270 millioner kroner og fikk 

et lite overskudd. 

UTSTYR FOR GASSPAKKING 

Ni nye prosjekter 

fra Matprogrammet 

Programstyret for Matprogrammet har innvilget midler 

til ni nye innovasjonsprosjekter knyttet til foredling av 

landbruksbaserte råvarer i næringsmiddelindustrien. 

I utlysningen lå det en budsjettramme 

for 2011 på cirka 5 

millioner kroner for andre halvår 

2011, og totalt cirka 35 millioner 

kroner for hele prosjektperioden. 

Matprogrammet har ansvar for 

nærings- og forvaltningsrettet 

forskning i hele verdikjeden fra 

forbruker til primærproduksjon for 

landbruksbasert matproduksjon og 

sjømat. Konkurransedyktige og 

innovative næringer som leverer 

norsk mat for framtida er visjonen 

for programmet. 

RESTOKSYGENMÅLERE - GASSMIKSERE 

ONLINEMÅLERE FOR MASKINER: O2/CO2 

LEKKASJEKONTROLL 

Nordic Supply System AS 

6260 SKODJE 

Tel: + 47 70 24 45 00 

Mail: adm@nordicsupply.no 

9 


import 

Kraftig maktforskyving på importsiden 

OSLO: Er Nortura i ferd med å innta rollen som markedsregulator også av importert kjøtt? 

Flere aktører innenfor importdelen i privat kjøttbransje stiller dette spørsmålet etter at kjøttsamvirket 

i løpet av kort tid har tatt kontroll på mellom 25 og 30 prosent av dette markedet. 

Neste år kan denne andelen være på 40 prosent. 


Det var oppkjøpet av Witvley Mat i Namibia for 

to år siden som beredte grunnen for den sterke 

stilling Nortura, gjennom sitt importselskap Noridane, 

har i dette importmarkedet for afrikansk 

kjøtt. 

Den gang kjøpte Nortura 10 prosent av aksjene 

i slakteriet som er et privat slakteri i dette 

afrikanske landet. Dette oppkjøpet bidro i sin tur 

til at kjøttsamvirket i år får hånd om halvparten av 

den totale Namibia-kvoten på 1350 tonn kjøtt. 

Det vil si 675 tonn. Kjøtt fra Botswana representerer 

den andre halvparten av de 2700 tonnene 

som hvert år kan importeres til Norge uten toll. 

SAKU-kvoten 

I tillegg til de 675 tonnene som Nortura/Noridane 

Foods kontroller via sitt Namibia-slakteri, 

har samvirket hånd om halvparten (125) tonn av 

den såkalte SAKU-kvoten. Denne kommer i tillegg 

til den såkalte MUL-kvoten. 

Men Norturas ambisjon stanser ikke ved Namibia 

og kjøtt fra dette landet. Etter alt å dømme 

ønsker samvirket å importere mer og da er 

Botswana, med selskapet Botswana Meat Commision 

(BMC), en naturlig samarbeidspartner. 

Kjøttbransjen vet at representanter for Nortura 

hadde samtaler med representanter for BMC i 

forrige uke og at folk fra importselskapet har 

besøkt Botswana tidligere. 

800 tonn 

Samvirket vil altså i år importere ca. 800 tonn kjøtt 

fra Afrika. Det er omtrent like mye som det Holst 

Foods vil ta inn. BM Food befinner seg stort sett på 

samme nivå kvantumsmessig når det gjelder Afrika-import 

av kjøtt. Men disse to selskapene får 

det meste av kjøttet fra Botswana. Når Nortura/ 

Noridane nå har kastet sine øyne på Botswanamarkedet 

er det berettiget frykt for at Nortura raskt 

kan bli størst på import her i landet. 

økt innsats: Storfekjøtt fra Afrika blir mer og mer populært og nå øker Nortura sin innsats på importsiden. 

10 


import 

Tankekors 

– Vi er åpne for og har ingen ting imot 

konkurranse om kjøtt fra Afrika. Men det 

er unektelig et paradoks at kjøttsamvirket 

for bare få år siden snakket negativt 

om dette kjøttet og ikke ville høre tale 

om at de importerte. Nå er det meste 

snudd. Det er dessuten et tankekors at 

kun ved å kjøpe seg inn i en bedrift i 

Namibia får samvirket hånd om en så 

stor del av kjøttet fra landet, sier adm. 

direktør Ove Fuglestad i Holst Foods. 

Mentalitetsendring 

Fuglestads kollega i BM-Food, Kristian 

Nygaard, er også noe forundret over 

mentalitetsendringen til Nortura. 

– Jeg registrerer det som skjer og er 

vel ikke overrasket ut fra de signalene 

den avgåtte konsernsjefen i Nortura kom 

med i fjor. Strategien synes å være å 

blokkere for privat import i størst mulig 

grad og det kan jo unektelig virke som 

om Nortura nå ønsker å utvide sitt reguleringsansvar 

til også å omfatte importkjøtt, 

sier Nygaard. BM-Food vil i år importere 

om lag 850 tonn kjøtt fra Afrika. 

– Strategiske årsaker 

til vår importsatsing 

OSLO: – Vårt mål er å oppnå samme posisjon i importstrømmen som vi i dag 

har i den norske varestrømmen på kjøtt. Det ville vært en grov forsømmelse av 

Nortura om vi ikke engasjerte oss i den voksende tilførselen av importkjøtt. 

Direktør for nærings- og handelspolitikk i Nortura, 

Gunnar Dalen, understreker overfor Kjøttbransjen at 

Nortura verken ønsker å dominere eller regulere importmarkedet 

for kjøtt fra Afrika. Det er av strategiske 

årsaker at Nortura-importen har økt fra ni prosent i 

fjor til nærmere 30 prosent i løpet av 2011. Dalen vil 

ikke tallfeste hva importmålsettingen er, men når 

Nortura har 50 prosent av sluttmarkedet for kjøttprodukter 

her i landet, ligger det i kortene at denne andelen 

også er relevant for framtidig importnivå. 

– Men dere har vel brutt med et gammelt 

prinsipp om at kjøttsamvirket holder seg til norsk 

kjøtt fra norske bønder? 

– Kjerneaktiviteten til Nortura vil alltid være 

knyttet til norsk kjøtt og egg. For å lykkes bedre i 

den norske varestrømmen, innså vi etter hvert at 

det også var nødvendig med direkte involvering i 

den voksende kjøttimporten. Da vi gikk inn i importen 

fra Afrika, ble vi slått av hvor lav prisen var på 

det kjøttet som ble importert til Norge. De lave 

prisene både forstyrret det norske markedet og 

bidro til at kjøtteksportørene i Namibia og Botswana 

ikke fikk ut potensialet. Ved å gå inn slik vi 

gjør nå, retter vi på det. Målsettingen er å løfte 

importprisen på et nivå som ligger 80–90 prosent 

av norsk engrosnivå, sier Dalen. 

– Hvor mye penger har dere lagt i importsatsingen 

i Afrika til nå? 

– For i det hele tatt å komme inn i denne handelen, 

har Nortura kjøpt eierandeler for ca 8 mill 

kr i et slakteri i Namibia. Selv om vi har doblet 

prisen til Afrika og nærmer oss det norske prisnivået, 

tjener Nortura brukbart på aktiviteten. 

– Hva med KLFs Swazi-kvote på 500 tonn? 

Ønsker dere også å få hånd om denne? 

– Nei den holder vi oss unna. Det KLF har fått 

utrettet i Swaziland har vi stor respekt for og ønsker 

lykke til med det, avslutter Gunnar Dalen. 

Kostnadsbesparende emballasje 

Norplastas velkjente transportkasse 

for kjøttdistribusjon. 

Letter og forenkler kundens rutiner samtidig 

som den minimaliserer bruk av emballasje. 

En del av Norplastas Relineprosjekt 

(enklere logistikk). 

11 


jordbruksoppgjøret 2011 

Matavgiften gikk til bonden 

OSLO: – Vi forventer at regjeringen 

sørger for offentlig finansiering 

av Mattilsynet når 

Matproduksjonsavgiften tas 

bort fra neste år. 


KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen er klar på 

at industrien ikke godtar innføring av nye avgifter 

eller økte satser på eksisterende avgifter for 

å dekke Mattilsynets underfinansiering når 

Landbruksdepartementet velger å flytte penger 

fra Mattilsynet til bøndene. 

12 

380 millioner 

Vårens jordbruksoppgjør resulterte bl.a. i at den 

såkalte Matproduksjonsavgiften ble fjernet. En 

avgift som har blitt brukt til å finansiere deler av 

Mattilsynets drift. De 380 millionene eller 49 

øre pr. kilo produsert vare i norsk kjøtt- og matindustri, 

skal nå kanaliseres til norske bønder. 

Regjeringen sa i forbindelse med jordbruksoppgjøret 

at en stor del av inntektsøkningen skulle 

komme via målprisøkning og mindre over statsbudsjettet. 

Men grepet med å fjerne matavgiften 

for å gi dette uavkortet til bøndene er i realiteten 

også en statlig støtte. 

Juul-Hansen lover å være vaktbikkje når regjeringen 

nå skal kompensere for disse pengene 

som altså matindustrien har bidratt med til 

Mattilsynets drift. 

Offentlig ansvar 

– Matindustrien har hele tiden argumentert 

med at Matproduksjonsavgiften burde fjernes 

fordi det er et offentlig ansvar å finansiere denne 

delen av Mattilsynets arbeid. Fjerning av avgiften 

burde brukes til å styrke konkurransekraften 

i hele verdikjeden. Det burde for 

eksempel være et av flere bidrag til å gjøre 

grensehandelen mindre interessant. Når denne 

matavgift nå tas bort og pengene går til bøndene, 

er vi i og for seg ikke i mot det ettersom 

bøndene trenger inntektsveksten, men dette er 

ikke den løsningen som hele verdikjeden er best 

tjent med. Og når vi vet hvordan finansminister 

Sigbjørn Johnsen vokter statskassa, er frykten 

at matindustrien i kjølvannet av jordbruksoppgjøret 

på en eller annen måte vil bli presentert 

va ktbikkj e: KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen lover å være vaktbikkje når regjeringen nå skal 

kompensere for bortfallet av matavgiften. 

for en ny avgift eller avgiftsatser som skal kanaliseres 

til det offentlige kontrollregimet på matområdet 

for å kompensere inntektsbortfallet. Da 

står vi på stedet hvil og det kan vi ikke akseptere, 

sier Juul-Hansen. 

Han frykter at regjeringen kan komme til se 

på en løsning der Mattilsynets drift på nytt blir 

et «industriansvar»., I så fall karakteriserer han 

det som en fallitterklæring. 

Økte målpriser 

Årets jordbruksoppgjør medførte at for gris blir 

målprisen økt med til sammen en krone og 70 

øre pr kilo og den vil ligge på drøyt 31 kroner 

pr. kilo fra 1. januar 2012. 

For sau/lam vil målprisen øke med godt og 

vel to kroner pr. kilo og passere 60 kroner i løpet 

av 2011. Nest år vil den ligger på kr. 61,20. 

Partene er dessuten enige om at det ikke lenger 

skal gis grunntilskudd for «gammelnorsk» sau 

under 13 kg, tilsvarende som for andre saueraser. 

Dette kompenseres ved å øke dyretilskuddet 

for utegangersau med 30 kroner. Antall 

lam som kan slaktes per år uten klassifisør, 

økes fra 1200 til 2000. 

Produksjonstilskudd 

• Satsene i driftstilskuddet til melkeproduksjon 

og spesialisert storfekjøttproduksjon økes 

med vel 225 mill. kroner. 

• Satsene i tilskudd til husdyr økes med vel 

165 mill. kroner for de grasbaserte produksjonene. 

• Toppavgrensningen økes med 25 000 kroner 

til 275 000 kroner. Det gis ikke lenger tilskudd 

til lammeslakt for kvaliteten O-. 

• Innfraktstilskuddet på frakt forblir uendret på 

ca 130 millioner kroner 

• For egg vil målprisen ligge på kr. 18,90 fra 

1.januar 2011. 


prisutvikling 

Ber bedrifter være på vakt mot 

urimelige økninger i råvareprisen 

OSLO: Etter at Nortura fikk et underskudd på 64 millioner kroner før 

skatt i første tertial, varsler kjøttkonsernet økte priser på alt som leveres 

både til butikker og andre kunder. Det betyr at frittstående kjøttbedrifter 

som kjøper sorteringer og stykningsdeler også risikerer prisøkning. 


For det er slik at prisøkninger som Nortura nå 

varsler, er enklere og ikke minst raskere å sette 

i verk overfor kunder i råvaremarkedet. De mektige 

dagligvarekjedene er ikke fullt så enkle å 

forholde seg til når det gjelder plutselige prisøkninger. 

KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen 

ber nå bedrifter som er betydelige kunder i 

råvaremarkedet om å være på vakt. 

– Følg med 

– Vi snakker her om bedrifter som kjøper sorteringer, 

stykningsdeler og helslakt av storfe - 

ikke bedrifter som kjøper helslakt av lam og svin 

fra Nortura. For lam og svin er prisen på helslakt 

regulert med basis i målprisen så den ligger 

fast. På sorteringer og stykningsdeler er det 

derimot mulig for Nortura å øke prisen, sier 

Juul-Hansen. Han legger til at det ettersom det 

er Nortura selv som fastsetter «planlagt gjennomsnittlig 

engrospris» for storfeslakt kan det 

være et slingringsmonn også der. Han råder bedriftene 

til å følge med på om det kommer endringer 

i for eksempel fraktkostnader, ulike gebyrer 

eller endrede krav til bestillingsvolumer for 

å oppnå bestemte priser. 

Praktisk samarbeid 

Juul-Hansen oppfordrer bedrifter i privat bransje 

til å bli mer beviste rundt dette med riktig 

råvareprissetting med utgangspunkt i at det 

faktisk er en administrert maksimalpris på helt 

slakt i Norge. Stikkordet er samhandling på privat 

side. Hva legger du i det? 

– I det legger jeg at våre bedrifter vil stå seg 

bedre på å tenke planmessig og legge strategier 

sammen. For eksempel kan en bedrift som 

produserer pølser og pålegg og som ikke har 

skjæring, kjøpe helslakt hos Nortura for så å få 

dette skåret ned ved en annen privat skjærebedrift. 

På den måten unngår man å havne i det 

jeg velger å kalle en prisfelle. Målet må være å 

ha et praktisk samarbeid som styrker bedriftene 

i den private kjøtt- og fjørfebransjen. 

Modent for prisjustering 

Men det er vel en fordel at kjøttprisen øker etter 

en lang periode uten prisøkning. Det må vel 

også frittstående bedrifter ha glede av? 

– Ja, den delen støtter vi Nortura på. Prisene 

i sluttmarkedet har gjennom lang tid vært relativt 

lave og er nå klart modne for oppjustering. 

Men det er råvareprisen jeg er mest opptatt av 

akkurat nå. Vi må ha med oss at de siste årene 

har det vært økning i råvareprisene selv om forbrukerprisene 

har gått ned. Så sammenhengen 

mellom råvareprisene og forbrukerprisene ser 

ikke ut til å være hugget i stein, påpeker Juul- 

Hansen. 

16 millioner svakere 

Prisøkningen som Nortura nå varsler vil bli satt i 

verk før sommeren, sier konstituert konsernsjef 

Runar Larsen i Nortura. 

– Tertialresultatet viser med all mulig tydelighet 

hvilke utfordringer både Nortura og den 

øvrige kjøttindustrien har. De siste året har forbrukerprisen 

på kjøtt falt med syv prosent noe 

som ikke gir bærekraft for å utvikle og investere 

i norsk egg- og kjøttindustri. Selv om ikke det er 

et populært budskap, må alle belage seg på at 

kjøttprisene øker fra sommeren av, sier konstituert 

konsernsjef Runar Larsen. 

Nortura-konsernet omsatte for 5,318 milliarder 

kroner i første tertial. Resultatet før skatt 

er 16 millioner svakere enn i samme periode i 

fjor. 

illustrasjonsfoto: ole andreas dalland

klf-landsmøtet 2011 

Leif Malvin Knutsen ny styreleder i KLF 

CABURG I NORMANDIE: Han kom for første gang inn i styre og stell i privat kjøttbransje 

under Kåre Bakkes «regjeringstid» i 1995. Den gang som styreleder. Nå tar Krf-politikeren 

Leif Malvin Knutsen fra Karmøy fatt på sin andre periode som KLF-leder. 


Bortsett for en periode på fire år fra 1999 til 

2003, har Knutsen hatt tillitsverv i KLF-styret 

helt siden han ble valgt inn som styreleder på 

midten av 90-tallet. Det vil si i til sammen 12 år. 

Det er med andre ord en svært rutinert og garvet 

person som nå skal lede KLF de neste to 

årene. Til daglig arbeider han ved Fatlands anlegg 

i Ølen som konserndirektør – primært med 

ansvar for samordning av drift mellom de ulike 

Fatland-anleggene. På spørsmål om hva han 

anser som den aller største utfordringen i den 

toårs perioden han er valgt for, er han tindrende 

klar: næringspolitikk med spesielt fokus på den 

nye landbruksmeldingen som kommer på andre 

siden av sommerferien. 

Legger premisser 

– Her må KLF og privat kjøttbransje være på 

ballen hele tiden. Det har allerede blitt lagt ned 

mye arbeid både i KLF-sekretariatet og i styret, 

men fokuset må økes enda et par hakk. Denne 

landbruksmeldingen legger premisser for vår 

virksomhet i mange, mange år framover. Derfor 

vil jeg som styreleder forsøke å komme i inngrep 

med det politiske miljø for å få fram hva 

privat kjøttbransje opplever som viktig i den 

prosessen vi nå er inne i, sier Knutsen. 

Norsk Kjøtt og Fleskesentral 

Et viktig stikkord i forbindelse med utformingen 

av framtidens næringspolitikk, er utøvelse av 

markedsreguleringen. Her er Knutsen så å si på 

hjemmebane. I sin etter hvert fjerne fortid i 

Norsk Kjøtt og Fleskesentral (NKF), arbeidet han 

mye med spørsmål knyttet til nettopp markedsreguleringen. 

Fra 1974 og fram til 1991, minus 

a ndre periode: Leif Malvin Knutsen fra Karmøy fatt på sin andre periode som KLF-leder. 

Med seg i styret får han bl.a. Guro K. Christensen fra Denja Voss som er helt ny i styresammenheng i KLF. 


klf-landsmøtet 2011 

10 fagmesser under ett tak 

Köln, 8. – 12. 10. 2011 | www.anuga.com 

fem år i kommunal tjeneste, hadde han sitt virke i NKF. Og Knutsen er 

klar på at datidens markedsreguleringsregime bidro sterkt til at kjøttsamvirket 

på begynnelsen av 90-tallet hadde hånd om rundt 80 prosent 

av slaktet her i landet. Men takket være intens innsats fra KLF, er det 

stort sett kun helt slakt som nå omfattes av reguleringen. Dermed har 

råvareandelen på privat side passert 30 prosent med solid margin. 

T A S T E T H E F U T U R E 

Kan bli ordfører 

– Hvordan blir det å kombinere politikk med ledervervet i KLF? Du kan 

jo «risikere» å bli valgt til Krf-ordfører i Karmøy i september. 

– Det ser jeg på som helt uproblematisk. Fire personer kan i teorien 

bli valgt til ordfører i min hjemkommune så der er alle muligheter åpne. 

Dette er uforutsigbare prosesser og vi må neste ta ting som de kommer. 

Jeg kan uansett love medlemmene i KLF at jeg skal gjøre alt det jeg kan 

for bransjens bedrifter. Mitt politiske engasjement og min erfaring, tror 

jeg kan bli nyttig i så måte sier Knutsen. 

– Mer samhandel 

– Ditt forhold til konkurrenten Nortura? 

– Avklart og greit. Vi konkurrerer med hverandre og derfor er det så 

viktig at denne konkurransen foregår på like premisser. Det er dessverre 

ikke alltid tilfelle og på dette felt skal vi derfor være på vakt. Særlig i lys 

av det faktum at Nortura nå må snu alle steiner for å løse sine økonomiske 

problemer. Det vil etter alt å dømme få innvirkning også på bedriftene 

i privat bransje, sier Knutsen til Kjøttbransjen. Han oppfordrer 

dessuten KLF-bedriftene til økt handel med hverandre. 

Det nye styret i KLF den neste 

toårsperioden fikk denne sammensetning: 

• Leiv Malvin Knutsen, Fatland Ølen (leder) 

• Halstein Bø, Jærkylling (nestleder) 

• Anna B. Egedahl, Nordfjord Kjøtt (styremedlem) 

• Magne Finsbråten, Finsbråten, (styremedlem) 

• Are Værås, Prima Jæren, (Styremedlem) 

• Ståle Gaustad, Grilstad, (styremedlem) 

• Guro K. Christensen, Rieber Voss, (styremedlem) 

varamedlemmer: 

• Kurt Mydland 

• Ole Ringdal 

• Terje Wester 

• Tore Sørensen 

ANUGA MEAT 

Nye 

grillideer for norske menn. 

KLF-kontingenten øker 

CABOURG I NORMANDIE: Kontingenten som bedriftene 

i privat kjøttbransjen betaler for sitt KLF-medlemskap 

øker. Fra 1. juli i år øker kontingenten med 

fire prosent, mens den øker 3,5 prosent fra 1. juli 

neste år. 

Landsmøte-vedtaket om økte kontingenter, fører til at bedrifter 

med opp mot 15 årsverk betaler 8885 kroner i KLF- og KS-medlemskap 

neste år. KS står for øvrig for Kjøttbransjens Servicekontor. 

For bedrifter med mellom 15 og 30 årsverk, blir den nye kontingenten 

neste år på 17 770 kroner. De største bedriftene må fra 

1. juli 2012 ut med 26 655 kroner for sitt KLF og KS-medlemskap. 

Det har vært en liten nettoreduksjon i tallet på medlemsbedrifter 

i KLF i landsmøteperioden, samt noen strukturendringer i bedriftsorganisering 

som påvirker kontingentgrunnlaget i negativ retning. 

Dette tilsier kontingentøkninger noe over konsumprisindeksen, 

ifølge saksframlegget på landsmøtet. 

Med sine 800 utstillere byr Anuga på et komplett 

internasjonalt tilbud av kjøtt, pølse, fug log vilt. 

Grip sjansen for inspirasjon, innovasjon og nettverksbygging 

! 

Kjøp adgangskort på www.anuga.com 

og spar opptil 42 % ! 

Representant for Koelnmesse i Norge: 

Norsk-Tysk Handelskammer 

Drammensveien 111B, 0273 Oslo 

Tlf. 22 12 82 13, Faks 22 12 82 22 

koelnmesse@handelskammer.no 

15 


4-91x268-N-Kjott Bransjen 1 25.05.11 14:07

erfa 2011 

– Norsk landbrukspolitikk 

er forært til Senterpartiet 

CABURG I NORMANDIE: – Vår statsminister 

har i praksis gitt 

landbrukspolitikken til Senterpartiet 

i gave. Det liker jeg 

ikke. Vi har praktisk talt ikke 

fått til noe på struktur de siste 

årene og med Senterpartiet 

som «sjef» for landbrukspolitikken 

kommer vi dessverre 

ikke mange skritt videre. 

Av Per A Sleipnes 

16 

Tidligere statssekretær Sveinung Valle (Ap) var 

ikke nådig mot den rødgrønne regjeringen da 

han på ERFA-møtet ga et riss av dagens norske 

landbrukspolitikk – eller mangel på sådan. Valle 

er en av Arbeiderpartiets aller fremste landbrukspolitikere 

og var statssekretær da Bjarne 

Håkon Hansen bekledde statsrådsposten i 

Landbruks- og matdepartementet. Knapt noen i 

dette partiet har mer kunnskap om norsk landbruk 

enn Valle og han har således i flere år vært 

en viktig premissleverandør for det som skjer på 

dette felt i landets største parti. 

Hestehandel 

På ERFA-møtet var det en oppsiktsvekkende 

åpen Valle som ga privat kjøttbransje et innblikk 

i hva som egentlig foregår på bakrommene i 

regjeringen når det gjelder utformingen av 

norsk landbrukspolitikk. 

– Det handler i stor grad om hestehandel. 

Jens har nærmest gitt opp landbruks- og miljøpolitikk 

og overlatt disse områdene til Senterpartiet 

og SV. Det liker jeg svært dårlig og har 

sagt til Jens at det må vi få en slutt på. Norsk 

landbrukspolitikk burde vært forankret i hele det 

politiske miljø på Stortinget. I skjæringspunktet 

mellom Høyre og Arbeiderpartiet er det norsk 

landbrukspolitikk reelt burde befinne seg – sett 

i lys av de utfordringer vi står overfor i årene 

som kommer, sa Sveinung Valle og fikk applaus 

fra kjøttbransjens folk. 

Melkebonde 

Valle – som er melkebonde fra Bergen – er nå i 

kan ikke gj øre alt: – Kanskje det nå er på tide å innse at ikke alle kan gjøre alt innenfor norsk 

landbruk, sa tidligere statssekretær i Arbeiderpartiet, Sveinung Valle. 

ferd med å overlate ansvaret for gården til sine 

barn. Men engasjementet for norsk landbrukspolitikk 

og levende bygder er allikevel sterkt. 

– Kanskje det nå er på tide å innse at ikke 

alle kan gjøre alt innenfor norsk landbruk. Min 

del av Vestlandet er for eksempel «konstruert» 

for småfehold, mens andre deler av landet kan 

ta seg av grisen. Vi må ganske enkelt konsentrere 

produksjonen på en annen måte enn hva 

vi gjør nå. Eller sagt på en annen måte: Vi har et 

regime i norsk landbruk i dag som ikke hører 

hjemme i år 2011. Utviklingen er i ferd med å 

gå fra oss, sa Valle. 

Svakere tollvern 

Den tidligere statssekretæren ser i et perspektiv 

på 10–15 år, store endringer. Tollvernet vil 

gradvis bli svakere og en eventuell WTO-avtale 

må vi ta høyde for, selv om den ikke kommer de 

neste par–tre årene. Også konsesjonsgrensene 

mener Valle at man må kunne diskutere. Disse 

legger en hemsko på nyorientering og satsing 

innenfor norsk landbruk i dag. På spørsmål fra 

salen om vi via den nye landbruksmeldingen 

kan regne med signaler om nye grep, var Valle 

kategorisk. 

– Nei, vi kan nok ikke regne med det. Til det 

er Senterpartiets makt for sterk. Det såkalte 

«Kyllinggrepet» (opphevelse av markedsregulering 

på kylling) blir for eksempel ikke overført til 

svin i denne omgang. Neste er egg, men når vet 

jeg ikke, sa Valle. 

Lite kunnskap 

Han forklarte ellers at det internt i regjering blir 

snakket om hvem som skal ha det framtidige 

ansvaret for markedsreguleringen her i landet, 

men at det ikke kommer endringer her med dagens 

regjering. 

– Jens bryr seg lite om dette og dessuten har 

han generelt liten kunnskap om landbrukspolitikk. 

Det må vi leve med inntil videre, sa Sveinung 

Valle. 

Han var for øvrig svært lite tilfreds med Matkjedeutvalgets 

arbeid og rapport. – Bortkastet 

tid, var Valles dom over denne. Han mente at 

rapporten i praksis ikke får noen som helst betydning 

for det som skjer i matkjeden. 


erfa 2011 

Tilbyr program for ledelsesutvikling 

CABURG I NORMANDIE: Nå har bedrifter i kjøtt- og fjørfebransjen en unik anledning 

til å øke kompetansenivået på ledersiden i bedriften. Et helt nytt program for ledelsesutvikling, 

skreddersydd for kjøtt- og fjørfebransjen, er nå utviklet. 

På KLFs ERFA-møte nylig, ble opplegget presentert 

for bransjen folk og det dreier seg om et 

samlingsbasert undervisningsprogram som er 

støttet av NHO Mat og Bio. Det gir 30 studiepoeng 

over to år og det hele starter opp neste år. 

– Nøkkelen til framgang 

Det er Universitetet for Miljø- og Biovitenskap 

(UMB) på Ås som har det faglige ansvaret og 

faglærer i organisasjon og ledelse, Marianne 

Heggelund Gjølme, ber bedriftene i vår bransje 

kjenne sin besøkelsestid. 

– Ledelsesutvikling er nøkkelen til framgang 

for bedrifter i kjøtt- og fjørfebransjen. Via dette 

programmet vil bedriften både kunne øke bruken 

av eksisterende kompetanse, sette kompetansen 

i system og ikke minst evne å kartlegge 

framtidige kompetansebehov, sier Gjølme som 

understreker at flere fra samme bedrift gir bedre 

effekt. 

praktis: – Vi akter å benytte forelesere både fra næringen selv, men også fra høyere utdanning. 

Det vil i stor grad bli benyttet praktiske eksempler i undervisningen, sier faglærer Marianne Heggelund 

Gjølme ved UMB på Ås. 

Innovasjon sentralt 

Opplegget ved UMB fokuserer på tre områder. 

Ledelse og organisasjon, innovasjon og markedsføring, 

samt strategi og forretningsforståelse. 

I forbindelse med ledelse og organisasjon vil 

bl.a. rollen som leder bli grundig gjennomgått. 

Innenfor innovasjon og markedsføring er 

stikkordene nyskapning og kommersialisering. 

Ledere vil bli drillet i praktisk og strategisk innovasjon 

og få innblikk i hvordan kommunikasjon 

med markedet bør legges opp. I strategi-delen 

av ledelsesprogrammet, vil handlingsplaner stå 

sentralt. 

Delvis nettbasert 

– Vi akter å benytte forelesere både fra næringen 

selv men også fra høyere utdanning. Det vil 

i stor grad bli benyttet praktiske eksempler i 

undervisningen, sier Gjølme 

– Hva er læringsmålet? 

– Å skape bevissthet rundt egen bedrift. Undervisningsopplegget 

skal dessuten være et verktøy 

både til egenutvikling, men også til effektivitet 

og vekst, påpeker Marianne Heggelund Gjølme 

som understreker at en del av studieopplegget 

kan bli nettbasert. På den måten vil de som deltar 

være i stand til å studere hjemmefra. 

17 


grill 

– Presenter noe nytt hvert år! 

CALGARY I CANADA: Nye smaker 

hvert år – det er rådet som får 

amerikanerne til å legge kjøtt 

på grillen. Souvlaki og sedertre 

er trendtips fra kjøttdirektør 

Trevor Moore. 

Av Georg Mathisen 

Ingen griller som nordamerikanerne. I store deler 

av USA og Canada er grillen helårsredskap. 

Kjøttbedrifter, restauranter og butikker kniver 

om store mengder dollar. Stadig travlere forbrukere 

gjør at ferdig krydret eller marinert kjøtt 

har et stort marked. 

nyska pning: Krydderblanding og panering som både danner skorpe og tilfører smak – en nyskapning 

å se opp for. 

Kjapp grilling 

– Mange av oss foretrekker å marinere selv 

hjemme. Selv vil jeg gjerne gjøre det for å ha 

kontroll over saltinntaket, for eksempel. Men 

med den travle livsstilen vi har, er det så enkelt 

å plukke opp et produkt, dra hjem, slippe det på 

grillen og være klar til å spise etter et kvarter, 

sier Trevor Moore. 

Moore er kjøtt-direktør i Calgary Co-op. Samvirkelaget 

er ett av de største i Federated Cooperatives; 

et samvirkekonsern som omsetter for 

nærmere 40 milliarder kroner i de vestlige delene 

av Canada. Kjeden opererer med høysesong for 

grilling i mai til september, men mange griller 

året rundt. De nyhetene som slår best an i Nord- 

Amerika, kan dukke opp i Norge i neste omgang. 

– De store volumene er det tre produkter som 

står for: Marinert kyllingbryst, marinert biff og 

gourmetburgere som vi lager ferske i butikken, 

forteller Moore. Når han tegner planogram for 

sommerens grilldisk, er det i tillegg satt av rikelig 

med plass til grillspidd, svinekoteletter og 

svinefilet. 

Når kjøttet marineres, skjer det med en blanding 

av gamle og nye smaker. 

toppsma ker: Trevor Moore 

presenterer nordamerikanske 

toppsmaker: Souvlaki, sitron/ 

urter og tre pepper. 

18 


grill 

– Vi må ha noe nytt hvert år. Hvis ikke, går 

kundene lei, fastslår Trevor Moore. 

Bestselgeren er – av alle ting – gresk: souvlaki. 

– Vi selger spesielt kyllingbryst, svinefilet, 

koteletter og spidd med souvlaki-marinade, forteller 

han. Andre favoritter blant kundene: sitron 

og urter, Montreal (en tørr krydderblanding basert 

på salt, hvitløk og løk), søt røyk, teriyaki – 

og det som kundene selv sier at er smaksfavoritten: 

Peppermarinade med tre sorter pepper. 

Venteburger 

En viktig, ny trend på grillen i år, kommer til å 

være ventematen, tror Trevor Moore. Han snakker 

ikke først og fremst om ventepølser på 

norsk vis – selv om Calgary Co-op gjorde suksess 

med énfotspølser i fjor. Nei, nå handler det 

om venteburgere: slidere. Minihamburgerne er 

perfekte som forrett mens man venter på noe 

større, eller som mat for de yngste, og i år har 

de også inntatt norske butikker. 

Samtidig er kjøttstykkene på grillen i ferd 

med å bli mindre. I den delen av verden som 

kjempebiffene kommer fra, er en typisk grillporsjon 

nå nede i 200 til 250 gram. Den typiske, 

nordamerikanske grillkosten er heller ikke helstekte, 

store kjøttstykker, men biffer og koteletter 

som sjelden er mer enn en tomme tykke. 

Med mindre forbrukerne tar i bruk det roterende 

spiddet som stadig flere griller er utstyrt med, til 

for eksempel en hel kylling. 

Ved siden av nye smaker, prøver det 

c¨anadiske samvirkelaget seg med tre nye stykningsdeler 

av storfe i år. Flat iron steak (infraspinatur, 

eller bogfilet), sirloin tri-tip og teres 

major. – Når det gjelder stykningsdeler, er restaurantene 

trendsettere. Folk vil vite hva de får, 

og vi må gjøre en god jobb og ikke gjøre for mye 

nytt på én gang, sier Moore. 

tra vle kunder: Ferdigmarinert er et viktig tilbud til travle kunder, fastslår kjøttdirektør Trevor Moore. 

Tresmak 

Ikke all smak kommer fra marinader og krydder, 

og amerikanske grilleksperter satser også på 

tre som smakshjelp. For det første kjøper mange 

spon til å legge på grillen hjemme og få mer 

røyksmak på kjøttet. For det andre er sedertre 

på vei inn i ovnen, bokstavelig talt. 

– Vi begynte å gi bort sederplanker til alle 

som kjøpte en hel villaksfilet i fjor. Resultatet er 

at kundene kommer tilbake for å kjøpe nye 

planker. Nå gjelder det å lære dem at de kan 

brukes også til kjøtt, fastslår Trevor Moore. Sederplanken 

fuktes over natten, og kjøttet legges 

på planken, enten på grillen eller i ovnen. Når 

den varmes opp, avgir den damp som setter 

smak på kjøttet. 

– Charcrust er en annen nyvinning i år, sier 

Moore, og viser frem en hel disk full av et nytt 

krydderprodukt. Det fungerer mer som en panering, 

kjøttet rulles i blandingen, og når det stekes 

eller grilles, danner det en skorpe som lukker 

saften inne samtidig som den gir smak. 

For ikke å snakke om smak som injiseres direkte 

i kjøttet. Turducken – En kalkun fylt med 

en and fylt med en kylling – er mest gimmick og 

noe å snakke om rundt bordet når man har 

gjester. Det samme gjelder hel, frityrstekt kalkun. 

– Men slike retter er i vekst, sier Trevor 

Moore. 

fa vorittsma k: Sjelden å se i Norge – men souvlaki er favorittsmaken til amerikanske grillere. 

19 


nm i grilling 

Gull til BarbieQ 

OSLO: Historiens sunneste 

grill-NM endte med gull til 

grillens egne rosabloggere, 

Team Barbie Q. Men grillkampen 

handler om mer enn 

NM-gull: Hvis alle norske hjem 

flytter fem måltider fra kjøkkenet 

til grillen, betyr det 700 

tonn økt kjøttsalg. 

nm- vinnerrett: Slik ser en NM-vinnerrett 

ut: Kyllingspyd med smak av chili, servert 

med økologisk fullkorn-couscous, grillede 

grønnsaker og epletzatziki. Med denne 

retten vant Team Barbie Q klassen for 

retter med kyllingfilet. 


Yrende folkeliv, humor så det holder, god mat 

– og i år til og med strålende vær. Grill-NM 

ble nok en gang en folkefest. På toppen var det 

hard kamp mellom amatørkokker, butikkfolk og 

kjøttbedrifter. 

Og amatørene ble med helt til topps. Vinnerne, 

Team Barbie Q fra Oslo og Langhus, består 

nemlig av amatørkokkene Eirik Sjøvoll og 

Marius Eriksen, sammen med Joakim Bakken 

(assisterende ferskvaresjef på Centra Høvik), 

Gro Odden Skar (butikksjef på Ica Nittedal) 

og lagleder Jan Ivar Nykvist (avdelingsleder på 

Centra Høvik). 

i a ksj on: Anders «The Butcher» Gullhav Hagen, 

skjærer opp mørbrad for Sviddmat.no. 

20 

Blogget i rosa 

Norgesmestrene, med selveste Barbie blant 

sponsorene, utmerket seg med mer enn bare 

maten. Ved siden av konkurransegrillerne kunne 

publikum steke Leiv Vidar-pølser og pinnebrød 

på spidd, 

til gitar-akkompagnement. 

Barbie- 

Q’erne blogget på kjent, rosa bakgrunn underveis, 

og utfordret de besøkende til melkespannholding 

på strak arm. 

Og ikke nok med det: Da laget «Ja Kjære» 

(oppkalt etter det enhver mann med respekt for 

seg selv sier til sin partner når det blir snakk om 

grilling) lovet ut en grill til den første som innfant 

seg på 

standen deres 

med en blomsterbukett 

som ikke var stjålet fra Oslo kommunes beplantninger 

i Sofienbergparken, var Barbie-Qstøttespiller 

Trine Sjøvoll rask til å ta med seg 

en bukett ramsløk som ble til overs etter svineruladen, 

gå ned på kne for konkurrenten og sikre 

seg ny grill. 


gull: Nord og Sør BBQ Team vant gull med storfe mørbrad. 

Sunn suksess 

Barbie Q møtte hard konkurranse fra NMs eneste 

KLF-medlem. Krosby Burning Team stilte 

med mesterskapets triveligste stand, og endte 

på en solid andreplass sammenlagt. Nummer 

tre: Fjorårsvinner Sviddmat.no, mens Nord og 

Sør BBQ Team sikret seg fjerdeplassen og klasseseier 

med beste storfe mørbrad. 

Nytt av året var det kraftige fokuset på sunn 

mat. Deltagerne hadde fått gode tips på forhånd, 

og de skuffet ikke: 

– Her var det ikke mye fete dressinger, olje 

eller frityrstekte ting. Vi hadde egentlig forventet 

at flere skulle ha dummet seg ut på det, 

sier Åse Kringlebotn. Sammen med 

Marit Løvbrøtte, Tonje Svalheim og 

juryleder Trine Thorkildsen utgjorde 

hun «Sunnhetsjuryen» – gruppen 

fra Opplysningskontoret for egg og 

kjøtt som sj ekket at bidragene 

holdt helsemessig mål. 

– Grilling har jo ikke hatt noen 

spesielt sunn profil, men folk er 

blitt mer opptatt av sunn mat 

de siste fem årene, sier 

hun. – De som bommet, 

er først og fremst de 

som har svidd maten, 

supplerer Marit 

Løvbrøtte. 

gode tradisj oner: 

Krosby Burning Team 

har gode tradisjoner 

– Andreas 

Jahrmann var 

den eneste 

utenfor 

familien 

på laget. 

Ja til fisk 

Bjørn Tore Teigen er veteran fra de fleste roller i 

grillsammenheng, med fersk VM-tittel i bagasjen. 

Under NM overrasket han med å snakke 

varmt for fisk på grillen. 

– I åpen klasse var det mye fisk. Vi synes det 

er fint at folk griller fisk. Fisk på grillen er godt. 

Når folk begynner å grille fisk, har de allerede 

grillet mye kjøtt, understreker han. 

To av de tre som havnet på pallen i åpen 

klasse, bød da også på sjømat. Men helt til 

topps gikk Krosby Burning Team med kylling. 

håvet inn: Krosby Burning Team kunne juble over både klasseseier og 

sammenlagtsølv. 

Hundrevis av tonn 

Teigen understreker at et grillmesterskap 

er langt mer enn et jippo, og at 

god grillmarkedsføring er blodig alvor 

og viktige kroner for kjøttbransjen. 

Jo mer folk griller, jo mer 

kjøtt kjøper de: 

– Hvis vi får folk til å 

bytte fem måltider fra 

kjøkkenet til grillen, 

så selger kjøttbransjen 

700 

tonn mer 

kjøtt. 50 

prosent 

av det 

som 

er på 

tallerkenen 

når 

maten er 

laget på 

kjøkkenet, er 

kjøtt. 80 prosent 

av det som ligger på 

tallerkenen når 

maten er grillet, er 

kjøtt. Og når folk skal 

grille, kjøper de mer, 

fastslår Bjørn Tore 

Teigen. 

Her er resultatene: 

totalt: 

1. Team Barbie Q 

2. Krosby Burning Team 

3. Sviddmat.no 

4. Nord og Sør BBQ Team 

5. Grill Invaders 

6. The Comfort Team 

7. Ja Kjære 

8. De Frustrerte Bondepiger og Kapteinen 

9. Bar-Bää-Ko 

10. Team Ytreeide 

11. Hotspot 

12. The Salt Lick Rangers 

13. Animal Farm, Orwell’s Favorites 

14. Teameat.net 

Kyllingfilet: 


2. Sviddmat.no 


Storfe mørbrad: 




Svin ytrefilet: 



3. Ja Kjære 

Åpen klasse: 




Triveligste stand: 




21 


TEMA: Innovasjon og utvikling 

– Effektivitet kun mulig gjennom 

automatisering 

PARIS: Et 360 graders oversiktsbilde over trender og utvikling innenfor verdens 

kjøttindustri. Det var hva bransjefolk fra en rekke land fikk presentert da Cryovac 

inviterte til stort seminar i Packforum i Paris tidligere i vår. 


Så mange som 150 representanter fra industri 

og handel var på plass i Paris og disse ble orientert 

om tingenes tilstand i global sammenheng 

på kjøttområdet. Det av et ekspertpanel bestående 

av 17 innledere fra en rekke kjøttfaglige 

miljøer rundt om i verden. Og målsettingen var 

enkel og grei. Gi et riss av det som skjer av innovasjon 

og utvikling i kjøtt- og utstyrsindustrien. 

Suksess-historier 

I bestrebelsene på å bevare kjøtt- og produktkvalitet, 

samt skape lønnsomhet gjennom hele 

kjeden fra slakteri til butikk/forbruker, er en slik 

utvikling tvingende nødvendig. I så måte spiller 

selvsagt pakke- og emballasjeteknikk en viktig 

faktor. Og en rekke suksess-historier ble gjenstand 

for oppmerksomhet i tillegg til at bransjens 

mange aktører med selvsyn fikk demonstrert 

pakkeutstyr i Packforums imponerende 

lokaler utenfor Paris. 

Arbeidsintensiv 

– Automatisering og systemintegrasjon er verdifulle 

og ikke minst viktige verktøy i arbeidet 

med å bli mer kostnadseffektiv i kjøttindustrien. 

Stikkorden er effektivisering (jobb smartere), 

forbedring av arbeidsforhold, forbedring av produktivitet 

og ikke minst hygieneforbedring i produksjonen. 

Kjøttindustrien vet vi tradisjonelt er 

svært arbeidsintensiv og den krever at mange 

arbeidsoperasjoner gjentas. Derfor er ofte ikke 

arbeidsplasser i slakterier og skjærbedrifter førstevalget 

for de som ønsker jobb. Løsningen på 

dette er automatisering og systemintegrasjon, 

fastslo Joseph Fionedalla som har ansvaret for 

dette felt i Sealed Air Cryovac. 

Mattrygghet 

For en arbeidstager er det langt mer motiverende 

å styre en prosess via en monitor/PC enn 

å stå på produksjonslinja og utføre jobber som 

hele tiden må gjentas. Eksempelvis det å fylle 

poser med kjøttprodukter av ulikt slag. På seminaret 

i Paris fikk vi presentert en rekke løsninger 

med integrerte pakkesystemer der automatisk 

merking og sortering inngår. 

– Det å bli så kosteffektive som mulig er hele 

poenget. Makter ikke en kjøttbedrift å komme 

noen vei her, ser framtiden alt annet enn lys ut. 

Men automatisering dreier seg også om mattrygghet. 

Gjennom mindre manuell håndtering, 

reduseres også muligheten for bakterieoverføring 

til sluttproduktene, påpeker Fiondella. 

verdifulle verktøy: – Automatisering 

og systemintegrasjon er verdifulle og ikke 

minst viktige verktøy i arbeidet med å bli 

mer kostnadseffektiv i kjøttindustrien, 

ifølge direktør Joseph Fiondella i Sealed Air 

Cryovac EMEA. 

22 



Vacuum Skin Pack forbedrer både 

holdbarhet og kvalitet 

PARIS: – Pakking av kjøtt og 

kjøttprodukter i Vacuum Skin 

Pack (VSP) kan øke holdbarheten 

i butikkhyllene med 

opp til 21 dager – forutsatt 

at kjølekontrollen er god. 

Men ifølge professor Ian Richarrdson fra University 

of Bristol i Storbritannia er det ikke bare 

holdbarheten som forbedres. Han er en av verdens 

aller fremste eksperter på temaer knyttet 

til hva butikkpakking av kjøtt har å si for mørhet 

og spisekvalitet. I mer enn 25 år har han arbeidet 

med kjøttforskning og mange eksperter på 

dette felt her i landet, kjenner Richardson. Et 

stikkord i så måte er prosjekt «Prosafebeef». 

10 dager 

På seminaret i Packforum var han opptatt av 

spisekvalitet og mørhet på kjøtt i relasjon til nye 

og mer effektive pakkemetoder. 

– Nye studier viser at ved å framby kjøtt i modifisert 

atmosfære inneholdende oksygen, kan 

spisekvaliteten bli kraftig forbedret. Det gjelder 

også fargen på kjøttet som blir til i en reaksjon 

mellom oksygenet og muskelpigmentet myogloboin. 

Ved å benytte 80 prosent oksygen i en 

blanding med 20 prosent karbondioksid, kan 

kjøttet ligge tre ganger så lenge i kjølediskene. 

Fra tre dager til opp mot 10 dager. Og altså ved 

å i tillegg benytte skinpack-teknikken i forbindelse 

med emballering, kan denne holdbar- 

forbedring: – Nye studier viser at ved å framby kjøtt i modifisert atmosfære inneholdende oksygen, 

kan spisekvaliteten forbedres kraftig, ifølge Ian Richarrdson fra University og Bristol i Storbritannia. 

heten ytterligere fordobles. En klar forbedring 

med andre ord. 

Ifølge Richardson er det også gjort studier 

som viser at mørhet, saftighet og smaken på for 

eksempel storfekjøtt forbedres ved pakking i 

VSP, framfor MAP. 

Mange russere, men få skandinaver 

PARIS: Ingen nordiske bransjefolk var blant de nær 100 som deltok på 

seminaret i Paris, men salgs- og produktutviklingssjef Arne Dyrebjerg var 

tilstede på vegne av Danish Crown. 

Han ser stor nytte i å treffe kollegaer, forskere og 

leverandører i et slikt forum 

– For et selskap som vårt er det viktig å få førstehånds 

innblikk i hva som skjer i forbindelse 

med ny pakketeknologi. Likeledes logistikkforbedringer 

særlig knyttet til ekspedering. Fornuftig bruk 

av tid, men andre ord, sier Dyrebjerg (t.h. i bildet). 

Verdt å merke seg er russernes sterke interesse 

for ny kjøtt- og pakketeknologi. Hele 18 

representanter for russiske selskaper var tilstede. 

Det vitner om at man er på offensiven i 

forhold til ny viten på dette felt. 



Kuraas vil gjøre kebab like s 

NARVIK:Et drøyt år etter at 

kebaben kom i dagligvarebutikkene, 

er Kuraas flere 

skritt på vei mot målet. Kebab 

skal bli like stort som taco, 

tror Narvik-bedriften. 


Columbus fikk egget til å stå på høykant; Kuraas 

laget kebab til dagligvarebutikkene. De vellykkede 

innovasjonene er ofte slike som alle 

skjønner at er helt logiske, men som ingen har 

tenkt på tidligere. 

– Kebab var veldig vanlig på gatekjøkken. Vi 

produserte kolossalt mye til storhusholdning. Vi 

kunne ikke forstå hvorfor produktene ikke lå 

inne i dagligvaren, også, sier fabrikksjef og arbeidende 

styreformann Reidar Kuraas. 

Utholdenhet 

Narvik-bedriften slo seg sammen 

med kebabkongen Faraj Asmaro, 

kom inn i de første butikkene i februar 

i fjor, og nå er jobben med å 

lære opp forbrukerne i god gang. 

For med de ambisjonene Kuraas 

har for konseptet sitt, trengs 

det opplæring. 

– Det er en lang vei å gå, og 

du må være utholdende. Vi i 

kjøttbransjen er jo utålmodige. 

Vi er vant til at varene har kort 

holdbarhet og at ting skjer 

raskt. Men det 

nytter ikke 

med 

nye produkter. Det skal kolossalt mye til for å 

lære opp folk til å finne varen, kjøpe den og bruke 

den, konstaterer Reidar Kuraas. 

Pizza, tacos og lasagne 

Ambisjonen er å bygge opp kebab til ett av de fire 

åpenbare valgene til lørdagskos for familien, 

sammen med pizza, tacos og lasagne. Hvis det 

skjer, har Kuraas skutt gullkua. Troen på å lykkes 

er stor. 

Så langt er distribusjonen nesten på plass: 

Fra i år har kebabproduktene distribusjon hos 

alle de fire store dagligvaregruppene på Østlandet 

og i Nord-Norge. I resten av landet mangler 

bare Rema 1000. Budsjettet i år bygger på at 

det skal selges 100 tonn kebabkjøtt i dagligvarebutikkene, 

i tillegg til de 250 tonnene som 

bedriften leverer til storkjøkken. 

Et helt konsept 

Mye av æren for at Kuraas i 

det hele tatt kom inn i de 

første butikkene med kebabkjøttet, 

får arbeidet 

helt konsept: Kenneth 

(til venstre) og Reidar 

Kuraas utviklet et helt 

konsept for å få kebabkjøttet 

sitt inn i butikkene; * 

komplett med dressinger 

og brød. 

med å utvikle et helt konsept. Kjøttet alene gir 

ikke den autentiske kebab-opplevelsen. 

– Konseptet er en av grunnene til at vi har 

fått fotfeste. For det første bruker vi originaloppskriften 

fra det første kebab-gatekjøkkenet i 

Norge. For det andre selger vi hele opplevelsen, 

med dressing og brød, forklarer markedssjef 

Kenneth Kuraas. 

På produktutviklingssiden var det en utfordring 

å få til den samme smaken på kjøttet som forbrukeren 

varmer i noen minutter fra en pose som 

hun har funnet i kjøledisken, som det er på kjøttet 

som skjæres fra et ti kilos stykke som har rotert 

på grillen i flere timer. Dessuten gjaldt det å 

finne de rette partnerne til leieproduksjonen av 

dressinger og brød. Begge deler markedsføres 

under Kuraas-navnet og varemerket Aramso, 

selv om de ikke er produsert på kjøttbedriften. 

– Ekte kebabdressing, litt het, har heller ikke 

eksistert i dagligvaren tidligere. Det holder ikke 

bare å bruke en vanlig hvitløksdressing. I Norge 

bruker vi jo Thousand Island og ketchup på alt, 

men det ville ikke gått på dette kjøttet, sier Reidar 

Kuraas. 

24 



tort som taco 

– Det samme gjelder brødet. Mange bruker pitabrød, men vi har også 

kebabbrød – en havrelefse som er litt tykkere og litt mer saftig, spesielt til 

rullekebab, påpeker Kenneth Kuraas. 

Norge sent ute 

Det har selvsagt hjulpet i utviklingsarbeidet at kebab er godt kjent i store 

deler av verden; også fra dagligvarebutikkene. Mens Norge fikk mange 

innvandrere fra Pakistan, som ligger for langt øst til å ha plukket opp kebabtradisjonen, 

kom mange tyrkere til Tyskland og Sverige. Dermed var 

det mulig å hente inspirasjon fra nabolandene og se hva som fungerte der. 

En stor fordel da produktene skulle inn i butikk var det også at neste 

skritt allerede var planlagt. – Vi hadde oppfølgere på gang etter den første 

innmeldingen. I ettertid har vi fått mye skryt for å ha gjort en god jobb med 

konseptet, sier han. 

Demo 

I tillegg til å overbevise erfarne kebabspisere om at de kan lage retten 

raskt og autentisk hjemme, satser Kuraas på demoer i butikkene for å nå 

også dem som ikke kjenner kebab spesielt godt fra før. Det er krevende å 

få folk til å forsyne seg med noe nytt, og særlig når markedsbudsjettet er 

begrenset. Den beste måten er å la dem smake. 

– Selv om vi er en stor bedrift, er vi små på landsbasis. Vi har begrenset 

med midler til å utvikle slike ting, og da må vi være veldig trygge på at det 

kommer til å gå bra før vi faktisk gjør det, sier Reidar Kuraas. 

Just-in-time 

Kuraas prioriterer også just-in-time-produksjon på bestilling fra kundene. 

Produksjonen skjer ikke før grossisten bestiller, og da tar det maksimalt 48 

timer fra bestillingen kommer til kjøttet er på vei sørover på toget. Hver 

eneste dags holdbarhet i butikk er viktig, og skal kebaben kunne matche 

taco som lørdagskos, så må den selges som kjølevare. Frysedisken er som 

kjent full av grønnsaker, fisk og pizza; det er ikke til frysedisken forbrukeren 

går for å finne inspirasjon og matglede; og kebab er en rett som forbrukeren 

vil lage raskt og enkelt. 

– Det er stor forskjell på om et produkt har 10, 17 eller 25 dager holdbarhet 

i butikk. Vi holder på med et eget holdbarhetsprosjekt, forteller 

Kenneth Kuraas. Nå som oppmerksomheten rundt matkasting blir 

stadig større, så blir holdbarhetsdatoen viktigere 

også for forbrukeren; ikke bare for butikken. 

Kuraas mener også at bedriften har store fordeler 

på grunn av beliggenheten. Der mange i 

Nord-Norge ser på logistikk og avstander 

som en utfordring, ser Kuraas på det som et 

konkurransefortrinn: 

– Det kommer mange varer nordover, 

på biler som kjører tomme sørover 

igjen. Den kapasiteten gjør at vi kan få 

gunstige transportavtaler. Slik sett har 

vi en fordel i forhold til for eksempel 

en produsent på Vestlandet, sier 

Reidar Kuraas. 

25 



Høyt trykk forbedrer produktkvaliteten 

GIRONA I SPANIA:Kan høytrykksbehandling 

av kjøttprodukter 

være metoden som bidrar til å 

løfte mattrygghetsnivået flere 

kvantesprang i forbindelse 

med produksjon av kjøtt og 

kjøttprodukter? Ja, mener 

forskere ved det velrenommerte 

forskningssenteret IRTA- 

Centa i Spania. 

I Spania: Per A. Sleipnes 

Kjøttbransjen har besøkt dette forskningsenteret 

utenfor Girona som i dag framstår som selve pioneren 

på dette felt i Europa. Flere land har riktignok 

adoptert teknikker og kunnskap, men fortsatt 

er det ved IRTA-Centa at det jobbes mest grundig 

og framtidsrettet. Poenget med metoden er enkelt 

og greit å eliminere mikroorganismer som for 

eksempel listeria. I etterkant av pionerarbeidet, 

har man fått slått fast at metoden også forsterker 

spisekvaliteten og reduserer behovet for ulike 

tilsetningsstoffer i kjøttprodukter. 

sa ma rbeid: Markedsdirektør Jaime Nicolas 

Correa i det spanske firmaet NC Hyperbaric har 

samarbeidet tett med IRTA-Centa i Girona. 

kla rgj øres: Her klargjøres kjøttprodukter for trykkluftbehandling. 

60 000 meter 

HPP (High Pressure Processing) eller på norsk: 

«Kald-pasteurisering» handler ganske enkelt 

om å sette produserte kjøttvarer under kraftig 

trykk. Dette trykket sørger en spesialutviklet 

maskin for. For å oppnå tilsvarende trykk ute i 

naturen, måtte vi beveget oss ned på 60 000 

meters havdyp. Særlig i forbindelse med spekematproduksjon 

kan denne trykk-teknologien 

vise seg å bli nyttig også for norske bedrifter. 

Spekeskinke 

– Det viktigste ved denne teknologien er at vi 

ikke har noen form for oppvarming. Derfor kan 

HPP-teknologien brukes både på rå kjøttprodukter 

og spekemat. I Spania er det svært mange 

spekeskinke-produsenter som har valgt å 

sikre sine produkter med tanke på eksportmarkedet 

ved hjelp av HPP. Både fordi produktene 

får en kraftig forlenget holdbarhet, men også 

med bakgrunn i matsikkerhet, forteller salgs og 

markedsdirektør Jaime Nicolas Correa i det 

spanske firmaet NC Hyperbaric. Hans firma, 

som har samarbeidet tett med IRTA-Centa i 

Girona, er kommet lengst i Europa om denne 

teknologien. Kun et amerikansk firma er kommet 

lenger. 

26 


Fornuftig 

Det som i stor utstrekning har drevet forskningen 

på høytrykksbehandling innenfor kjøttindustrien, 

er elimineringen av listeria og andre patogener. 

Men det viser seg altså at også smak og konsistens 

forbedres. 

– Det er for eksempel mulig å gjennom høytrykksbehandling 

framstille stivelse til farseprodukter 

der det normalt benyttes varmebehandling 

for å oppnå fasthet. På denne måten blir 

det faktisk mulig å redusere saltinnholdet og 

innslaget av konserveringsmiddel i kjøttproduktene. 

Høytrykksbehandling er en fornuftig konserveringsteknikk 

med det for øyet å beholde attraktive 

smak- og duftstoffer i det behandlede 

kjøttet. Dette kan til syvende og sist lede fram til 

en høyere gastronomisk standard på sluttproduktene, 

mener Jaime Nicolas Correra. 

tryggere: - Denne teknikken er selve inngangsbilletten til tryggere produksjon 

av for eksempel spekede kjøttprodukter, sier IRTA-forsker Pierre Picouet. 

USA og Japan 

Og det er da også i kjøttindustrimiljøer i USA, og 

delvis i Japan, at denne behandlingen benyttes 

mest systematisk i øyeblikket. Formålet er klart: 

redusere forekomsten av listeria-bakterier i produserte 

kjøttprodukter. Disse landenes strenge 

krav gjelder også for importerte kjøttprodukter. 

Det gjør at aktører i kjøtteksporterende land av 

konkurransehensyn kan bli nødt til å investere i 

høytrykksanlegg. 

Tre millioner 

– Men dette er vel en kostbar prosess som bare 

de aller største aktørene har råd til? Vi stilte 

spørsmålet til IRTA-forsker Pierre Picouet. 

– En betydelig investering er det selvsagt, men 

feiltrinn i forbindelse med produksjon av bakteriesensitive 

kjøttprodukter kan vise seg å bli langt 

dyrere. Mattrygghet er sentralt overalt i verden og 

denne teknikken er selve inngangsbilletten til tryggere 

produksjon av for eksempel spekede kjøttprodukter. 

Den minste maskinen som i dag er tilgjengelig 

koster drøyt tre millioner norske kroner å 

anskaffe, men etter hvert som utviklingen går sin 

gang, vil nok prisen synke, sier Picouet. 

6000 bar 

– Det som enkelt forklart skjer er at produserte 

kjøttprodukter i dertil egnet emballasje (må tåle 

vann), plasseres i spesielle beholdere. Disse beholderne 

blir så sendt inn i en trommel hvor det 

blir pumpet inn vann. Ved hjelp av kilometerlange 

kabler inne i trommelen, blir så trykket i dette 

vannet økt til 6000 bar. Det tar normalt rundt tre 

minutter å utvikle ønsket trykk. Behandlingstiden 

er mellom tre og seks minuter før trykket utjevnes. 

Vannet slås av og prosessen er over. Totalt 

tar hele prosessen 10–12 minuter. 

Alt av bakterier blir på den måten effektivt 

tatt ut. Og det hele skjer ved en temperatur 

på mellom pluss fire og pluss seks grader celsius. 

1,5 tonn pr. time 

Ved HPP-behandlingen får kjøttets ytre et såkalt 

denaturert utseende (som kokt kjøtt) og er derfor 

uaktuelt å benytte når det gjelder ferskt 

kjøtt. Derimot passer metoden til alle former for 

varmebehandlede, saltede og tørkede produkter, 

både hel og sliced vare. 

– Den mulige fyllgraden av kjøtt i prosessen 

ligger på cirka 60 prosent. Med de største kamrene, 

er det mulig å behandle 1,5 tonn kjøttprodukter 

pr. time. Kostnaden for dette omfanget 

av høytrykksbehandling ligger på cirka 

10 millioner kroner. Da er det effektive kammervolumet 

opptil 420 liter og utrustningen 

krever ca. 16 lengdemeter plass, påpeker 

Correra. 

Mindre salt 

Forbrukertester som er gjort i Nord-Amerika viser 

at 70 prosent har høy aksept for høytrykk og 

at 40 prosent er villige til å betale et par kroner 

mer for produktene om de loves en høyere spisekvalitet 

og økt mattrygghet. 

– Hvilke argumenter i næringsmiddeldebatten 

kan drive og påskynde utviklingen og bruken 

av høygtrykksbehandling? 

– Debatten om lavere saltinnhold og færre 

tilsetninger i maten. Dessuten er høytrykk en 

prosess som lett kan forstås og aksepteres. 

Metoden vekker ingen negativ klang hos forbrukerene, 

noe som kan være problemet med andre 

konserveringsmetoder knyttet til kjemi og 

stråling, sier Pierre Picouet. 

27 


utland 

NM-vinnere på fagtur til Stuttgart 

STUTTGART: Nok en gang har ABC arrangert fagtur til Tyskland for vinnerne i NM 

i kjøttprodukter. 20 personer fra 10 bedrifter var denne gang med på turen. 

– ABC ønsker å være en av tradisjonsbærerne i 

kjøttbransjen. En av våre tradisjoner går ut på å 

være sponsor til NM i Kjøttprodukter, og vi vet at 

vi på den måten bidrar til at det er økonomisk 

mulig å arrangere norgesmesterskapet. En annen 

tradisjon er å arrangere en faglig tur for 

vinnere i konkurransen. På den måten gir vi vinnerne 

faglig påfyll og oppdatering på nyheter. 

Mye mulig at vi på den måten også bidrar til 

enda høyere nivå på konkurransen, og på produktene 

norske forbrukere finner i butikkene til 

daglig. Dette er bakgrunnen for at vi følger opp 

tradisjonen, sier Ola Stuberg i ABC. 

Her er hans «reisebrev» fra turen: 

Onsdag 23. mars var det samling på Gardermoen. 

Etter litt «sosialisering» var det avreise 

via København til Stuttgart. To dager spekket 

med faglig og sosialt innhold sto for tur. Torsdag 

morgen etter frokost spaserte vi i vårvær bort til 

Gewürzmüllers fabrikk. Vi ble ønsket velkommen 

av team-lederen av eksportavdelingen 

Sandra Born. Eksportdirektør Alexander Krause 

fortalte om Frutarom Savoury Solutions som er 

moderfirmaet til gode gamle Gewürzmüller. Han 

gjennomgikk forretningsområdene hvor de er 

aktive, hvilke markeder de opererer i og selvsagt 

også noe om hva som forventes av fremtiden. 

Gjennom flere tiår har Gottfried Schuberth 

vært Gewürzmüllers forlengede arm blant annet 

til Norge. Gottfried har trådt inn i pensjonistenes 

rekker og det er nå bruk for nye koster. Heiko 

Frank er en smilende, trivelig pølsemaker og 

kjøtteknolog som allerede har noen års erfaring 

fra utviklingsavdelingen i Gewürzmüller. Vi har 

stor tro på at han kan videreføre arven etter 

Gottfried på en god måte både for oss og våre 

kunder. 

Heiko «tok tyren ved hornene» og ledet an 

i den praktiske demonstrasjonen i prøvekjøkkenet. 

Han viste og forklarte bruk av alginater til 

osteerstatninger, som fetterstatter, og ikke 

minst som effektiv binder når nye grillprodukter 

skal lages. Vi laget også påleggspølser med 

krydder og hjelpestoffer – tilpasset en ny tid. 

Pateer uten tilsetning av stivelser, mel og uten 

tilførsel av proteiner. Gode pølser som Krakauer 

og Fleischwurst ble også presentert. 

28 


utland 

Hjelpe og tilsetningsstoffer har tidvis medias 

interesse både i Norge og andre land. I løpet 

av vinteren har vi hatt runder både med fosfater 

og ikke minst smaksforsterkere. Innbakt i alle 

reseptene var nye krydderblandinger hvor MSG 

er fjernet. Men Gewürzmüller tilbyr også neste 

generasjon krydderblandinger der også HVP og 

gjærekstrakter er fjernet. Produktene ble prøvesmakt 

og funnet som fullverdige alternativer. 

Hvert år kommer det nye marinader som tilskudd 

til et fra før velfylt sortiment. En del av 

årets nyheter ble servert som en del av lunsjen. 

Det ble kø ved serveringsdisken ved flere anledninger. 

Nyhetene falt tydeligvis i smak. Her kunne 

en teste marinadevarianter som pink pepper, 

trøffel, spare-ribs og mango-chili med flere. 

Senere på kvelden ble vi tatt med til et lite 

lokalt bryggeri. Guiden hadde en gjeng med interesserte 

tilhørere, toppet med prøvesmaking av 

flere av husets egne produkter. Ferskt øl direkte 

fra modningstanken er en hyggelig opp-levelse. 

Middagen i bryggeriets restaurant ble også hyggelig: 

god tradisjonsrik tysk mat og drikke. 

Fredagen startet med omvisning i krydder-fabrikken. 

Først i den delen som produserer tørre 

krydderblandinger, deretter «våt-produksjonen»: 

blant annet marinader. Det er betydelige dimensjoner 

over produksjonen, krydder og andre ingredienser 

til produksjonen leveres ved hjelp av tankbiler. 

Produksjonen er lagt opp så feilblandinger er en 

umulighet – alt er datastyrt. Prøver tas ut av råvarene 

og underveis av ferdige blandinger, man er i 

Tyskland må vite: Ordnung muss sein!! 

Alle produktene som ble produsert dagen før 

ble prøvesmakt og diskutert. Mye godt og interessant, 

og noe for enhver smak. 

Trivelige dager i lag med gode kunder og kolleger, 

med både faglig og sosialt utbytte. Vi håper 

gjestene setter like stor pris på slike turer 

som oss som er arrangører». 

Mindre rødt fra Matprat 

OSLO: Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) er uenig i de nye 

kostholdsrådene, men driver markedsføring i tråd med dem likevel. 

Det betyr «sunn glød» og mindre rødt kjøtt på grillen i sommer. 


I Kjøttbransjen nummer 2 i år leste du hvordan 

Opplysningskontoret for egg og kjøtt lot seg 

provosere av de nye kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, 

der rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt 

sidestilles med salt og sukker som mat forbrukeren 

skal passe seg for. Men når grillsesongen 

markedsføres, følger opplysningskontoret opp 

kostholdsrådene likevel. 

Sunn glød 

– Vi må forholde oss til de rammene, konstaterer 

direktør Anne Mari Halsan. Hun gir ikke opp 

arbeidet for å få «friskmeldt» det røde kjøttet, 

men prioriterer likevel å få forbrukerne til å 

legge mer hvitt kjøtt på grillen i sommer. «Grilling 

med sunn glød» er slagordet ikke bare for 

NM i grilling, men for hele grillsommeren. 

– Dette er en ny retning når det gjelder grilling: 

Hvordan sørge for å utnytte grillen og grillsesongen 

til å spise sunt, sa Halsan da hun 

lanserte slagordet og kampanjen, og understreket 

at Matprat-kampanjene bygger nettopp på 

kostholdsrådet om maksimalt 500 gram rødt 

kjøtt i uken. 

Roser kjøttbransjen 

Halsan ser at hun har en jobb å gjøre for å gjøre 

kjøttbransjen bevisst på å forholde seg til de 

nye kostholdsrådene, men roser bransjen for å 

lansere mange nye produkter. 

– Kjøttindustrien har gjort mye, og kommet med 

veldig mange sunne, gode produkter, selv om 

den kanskje ikke har vært flink nok til å fortelle 

om det. Utviklingen går i riktig retning, og det er 

positivt for både handelen og bransjen, sier 

Anne Mari Halsan. 

Parallelt med markedsføringen av det som 

Helsedirektoratet har fastslått at er sunt, arbeider 

opplysningskontoret og partnerne i KLF, 

Nortura og Animalia for å skaffe ny kunnskap 

om kjøtt og helse. Halsan peker på at undersøkelsene 

som ligger til grunn for kostholdsrådene, 

er gjort under amerikanske forhold. 

Sporty på TV 

Høstens store satsing på kjøttmarkedsføring er 

det Trine Thorkildsen (bildet) som skal fronte. 

Hun skal stå for maten på TV2 Sporty. – Dette er 

en ukentlig programpost som TV2 planlegger å 

vise fast i mange år, forteller informasjonssjef 

Åse Kringlebotn på Opplysningskontoret for egg 

og kjøtt. – Trine skal lede Sporty Matprat i hvert 

eneste program. 

Målgruppen er både de som bør komme seg 

opp av sofaen, de som allerede trener fast og 

de som vil ned noen kilo. 

– Nettopp de motstridende rådene om mat og 

helse gjør at det er viktig med et sånt program. Her 

kommer maten inn i de rammene hvor den hører 

hjemme, sier Trine Thorkildsen. Hun går til programlederjobben 

med en mastergrad i samfunnsernæring 

fra Høgskolen i Akershus på cv-en. 

Allerede nå er mange av forbrukerne opptatt 

av helse når de legger mat på grillen, viser en 

undersøkelse som Synovate har gjort. – Rundt 

fire av ti velger sunne kjøttprodukter når de griller 

i hverdagen, og 38 prosent forbinder grilling 

med sunnhet, sier markedsanalytiker Gunnar 

Thoen hos Opplysningskontoret for egg og kjøtt. 

29 


årets julemat 2011 

Nedtellingen til «Årets Julemat» i gang 

OSLO: Hvem blir Norgesmester i pinnekjøtt og hvilke bedrifter produserer «Årets Julepølse»? 

Det blir avgjort i begynnelsen av november. Nå er nedtellingen i full gang! 

Vi har så vidt startet på juni måned og julemat 

opptar naturlig nok svært få i kjøttbransjen akkurat 

nå. Det er grillprodukter som pølser, sommerkoteletter 

og flintstek som står på menyen 

for bransjens folk og mange norske forbrukere 

– ikke pinnekjøtt, sylte og medisterkaker. 

Show og middag 

Men for arrangørene av «Årets Julemat 2011» 

er arbeidet allerede i full gang. Om snaut fem 

måneder, 2. og 3. november, skal bedømming 

forgå og 10. november er det klart for stort kåringsarrangement 

med innlagt middag og show 

i Oslo sentrum. Det er med andre ord all grunn 

til å vende blikket framover og starte planleggingen 

av det som skal skje helt på tampen av 

året. 

Dette er Kåring / premiering 

NM i pinnekjøtt 

Denne gang har man besluttet at det skal kåres 

en norgesmester i pinnekjøttklassen. I de øvrige 

10 klassene dreier det seg om «Årets Juleprodukt». 

Her forklarer markedssjef Endre Myhr i 

KLF hva som ligger til grunn for denne prosedyren. 

– Hvert annet år arrangeres NM og da handler 

det om tittelen Norgesmester i alle klassene. 

Gruppevinnerne får tittelen «Årets». For eksempel 

årets grillpølse. I mellomåret, som i år, arrangeres 

«Årets julemat/grillmat». Her vil det 

som oftest være mer findeling av klassene. 

I denne konkurransen utdeles tittelen «Årets» til 

klassevinnerne, men gruppevinnerne kåres til 

«Beste». For spesielle klasser eller på tvers av 

de findelte klassene, kan det kåres Norgesmester 

dersom vi finner det fornuftig i forhold til 

tidligere/senere ordinære kåringer i NM. I år vil 

vi således kåre NM-vinner i pinnekjøtt siden 

pinnekjøtt ikke sto på programmet i det ordinære 

NM i fjor, sier Myhr. Og neste år planlegger 

vi å ta med grillmaten i mesterskapet, så da 

faller pinnekjøttet igjen utenfor. 

Kontrollprodukter 

Det er som vanlig bedriftenes standard produkter 

av aktuelle varer som skal delta i konkurransen. 

Bruk av spesialproduserte produkter er 

ikke tillatt. Arrangøren plukker hvert år ut kontrollprodukter 

som kjøpes inn og bedømmes 

opp mot de innsendte produktene 

– Ved større avvik, vil det være opp til hoveddommer 

å avgjøre om det innsendte produktet 

ansees spesialprodusert og eventuelt diskvalifiseres 

fra konkurransen, sier Myhr. 

Spesialklasser 

– Skjer det ofte? 

– Til nå har vi hatt et par relativt klare avvik, 

norgesmester Årets Beste Beste Beste 

Pinnekjøtt Urøkt pinnekjøtt Røkt pinnekjøtt Ferdig utvannet pinnekjøtt 

Julepålegg Rull Skinke 

Sylte 

Julepostei/-pate 

Ferdig stekt/kokt Juleskinke Ribbe Stek 

Ferdig julemat 

(komplett måltid) 

Ribberett Pinnekjøttrett Kalkunrett 

Medisterkake 

Tradisjonsprodukt Smalahove Syltelabber Blod-/innmatprodukter 

Julepølse Røkte julepølser Urøkte julepølser 

men ingen er diskvalifisert. Viktigste årsak er at 

avviket ikke har påvirket resultatet, verken innsendt 

eller kontroll produkt oppnådde medalje. 

Vi har også hatt kontrollprodukter som har fått 

litt bedre bedømming enn det innsendte produktet. 

I mesterskapet deles produktene i klasser og 

under denne kan de deles inn i grupper. Innen 

hver klasse blir det kåret en vinner. Det blir også 

kåret vinnere av hver gruppe i klassen. På tvers 

av klassene kåres i tillegg vinner av Spesialklasser. 

Som vanlig oppfordres det til at deltakerne 

benytter titler og medaljer i markedsføring og 

merking av produkter. Dersom markedsføringen 

benyttes over lang tid, ut over seks måneder, 

skal årstall for oppnådd resultat tydelig framgå. 

Markedsføring der konkurrenters produkter blir 

i rakket ned på, er ikke tillatt. 

Blunck-show 

på Dizzie 

OSLO: Årets kåring strekker 

seg inn i en middag og kulminerer 

i et stort show med 

Øyvind Blunck på Dizzie i Oslo. 

Dette er en enestående anledning til å 

oppleve Øyvind Blunck alene på scenen 

i selskap med kollegaer og andre bransjefolk. 

Restaurantdelen på teateret er 

booket, her er det begrenset med plass 

og derfor er det viktig å sikre påmelding 

i tide. Med andre ord: all grunn til å 

«frede» torsdag 10. november. 

30 

Spesialklasser Nyskapning 

(På tvers av 

klasser og grupper) 

Økologisk 

Nyt Norge? 

Medaljer Gull Sølv Bronse 

Ca 1/3 av produktene får medalje 


jushjørnet 

Sosiale medier i arbeidslivet 

Av kari gimmingsrud og lars kokkvold, Advokatfirmaet Haavind AS 

Sosiale medier som Facebook og LinkedIn har 

blitt en viktig kommunikasjonskanal for både 

privatpersoner, bedrifter og offentlige institusjoner. 

For arbeidsgiverne gir sosiale medier 

mange muligheter og noen utfordringer. 

Et tastetrykk unna 

Det twitres og blogges om ulike tema også i 

arbeidslivet. Nettsider som Facebook, Twitter, 

Flickr, LinkedIn og Youtube er allment kjent og 

brukt. Til forskjell fra avisbaserte kommentarer 

og kronikker, er tilgangen til sosiale medier bare 

et tastetrykk unna og (nesten) alltid tilgjengelig. 

Det er brukerne som i stor grad skaper innholdet, 

og terskelen for å legge ut informasjon er lav. 

Skillet mellom privatliv og arbeidsliv viskes lett ut. 

Denne sammensausingen av fag, roller og privatliv 

utfordrer både arbeidstaker og arbeidsgiver. 

Hva kan en arbeidsgiver gjøre hvis arbeidstakere 

uttaler seg negativt om bedriftens produkter 

eller gir uttrykk for holdninger som er uforenlige 

med arbeidsgivers interesser? Hva med arbeidstakere 

som krenker andres rettigheter, for eksempel 

legger ut private bilder av kollegaer fra 

julebordet på Facebook, eller dyrepleieren som 

la ut bilder av døde kaniner på sin blogg? 

Det er klart at arbeidstakers bruk av sosiale 

medier til privat formål i arbeidstiden kan styres 

eller begrenses av arbeidsgiver. Arbeidsgiver 

kan fastsette regler for bruk av arbeidsgivers 

IT-verktøy og videre bestemme når, hvordan og 

hvor oppgaver skal utføres. Et annet spørsmål 

er om en begrensning er fornuftig. Mange virksomheter 

bruker selv sosiale medier for å kommunisere 

med brukere og kunder. 

Erstatningsansvarlig 

En arbeidsgiver kan – og til dels må – reagere 

dersom en arbeidstaker legger ut informasjon 

som krenker andres rettigheter, er taushetsbelagt 

eller konfidensiell. Arbeidsgiver kan i 

verste fall bli både erstatningsansvarlig overfor 

den skadelidte og strafferettslig ansvarlig for 

arbeidstakers opptreden (foretaksstraff). 

Spørsmålet om grensene for arbeidstakers 

rett til å ytre seg i det offentlige rom, er vanskeligere. 

En arbeidsgiver kan fritt beslutte hvem 

som skal uttale seg på vegne av virksomheten, 

men hva hvis arbeidstaker uttaler seg som privatperson? 

For eksempel informasjonssjefen i 

en norsk bank som på sin private blogg uttalte 

seg om jordbruksoppgjøret i 2010 med overskriften 

«Jævla bønder». Informasjonssjefen 

mente at bøndene hadde fått for mye støtte fra 

Staten i oppgjøret. Banken rykket ut og forsikret 

at den var «glad i bønder» og innlegget ble slettet 

etter kort tid. Arbeidsavtalen og type stilling 

kan sette grenser for arbeidstakers anledning til 

å uttale seg. I slike situasjoner må arbeidstakers 

rett til å ytre seg veies mot lojalitetsplikten 

overfor arbeidsgiver. 

Offentlig informasjon? 

Et praktisk spørsmål er om en arbeidsgiver kan 

innhente informasjon fra Internett og eventuelt 

bruke denne i en tilsettingsprosess? 

Selv om informasjonen i utgangspunktet er 

åpent tilgjengelig, er adgangen til innhenting og 

bruk ikke fri. Diskrimineringsreglene vil i stor 

grad forby innhenting av en del opplysninger 

blant annet vedrørende graviditet og etnisk bakgrunn. 

For eksempel følger det av arbeidsmiljøloven 

at arbeidsgiver ikke kan be om hvordan 

jobbsøkere stiller seg til politiske spørsmål eller 

om de er medlemmer av en fagforening. 

Arbeidsgiver kan heller ikke innhente slike opplysninger 

på annen måte – via en headhunter, 

Internettsøk e.l. – fordi slike opplysninger ikke 

skal påvirke ansettelsesprosessen. 

Så langt informasjonsinnhentingen går klar 

av diskrimineringsreglene, vil det i utgangspunktet 

være adgang til å søke etter informasjon 

om jobbsøkere på Internett. Dette er noe av 

årsaken til at enkelte kontakter ulike medier for 

å få slettet (negativ) informasjon, gjerne om 

handlinger og uttalelser flere år tilbake i tid. 

Arbeidsgivers innsamling, lagring og bruk av 

opplysninger må imidlertid skje i samsvar med 

personopplysningslovens regler. Blant annet 

må reglene om informasjonsplikt overfor den 

registrerte følges. Dette betyr for eksempel at 

arbeidsgiver normalt vil ha plikt til å informere 

jobbsøkere om at han innhenter informasjon fra 

Facebook-sider mv. 

Kontrolltiltak 

Et annet spørsmål er om arbeidsgiver via sosiale 

medier kan følge med på hva arbeidstakerne 

bruker tiden til, for eksempel ved å være «venn» 

med sine medarbeidere. Det finnes eksempler 

på at arbeidstakere har fått oppsigelse etter 

at han eller hun har vært aktive på Facebook i 

sykemeldingsperioden, lagt ut bilder av husbygging, 

drevet nettbutikk osv. 

Arbeidsmiljølovens regler om kontrolltiltak 

og personopplysningsloven begrenser adgangen 

til å innhente og bruke opplysninger om 

egne arbeidstakere. Når informasjonsinnhentingen 

settes i system, vil den kunne være et kontrolltiltak. 

Kontrolltiltak kan bare iverksette når 

tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold 

og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning 

for arbeidstakeren. I tillegg er det krav 

om informasjon og drøfting med de tillitsvalgte. 

Et av poengene med reglene er at kontroll skal 

skje åpent. Arbeidsgiver vil likevel som hovedregel 

kunne bruke opplysninger som man har 

fått kjennskap til etter tips eller på en annen 

mer tilfeldig måte, under forutsetning av at den 

er mottatt på lovlig måte. 

Til sammenligning har for eksempel Tyskland 

langt strengere personvernregler. Som utgangspunkt 

kan en arbeidsgiver ikke innhente og 

bruke informasjon fra Facebook etc. selv om 

denne er åpent tilgjengelig. Slik informasjon er 

ansett for å være privat og ikke relatert til arbeidsforholdet. 

Retningslinjer 

Innenfor EU pågår også et arbeid med å fornye 

personvernlovgivningen. Et av formålene er å 

styrke individets rettigheter, samtidig som man 

skal møte utfordringene ved globalisering og 

nye teknologier. 

Ta kontakt 

Har du spørsmål eller kommentarer til 

artikkelen så ta kontakt med advokat Geir 

Steinberg eller advokat Nina Melandsø 

hos Haavind. De kan også kontaktes hvis 

det er andre spørsmål eller behov for 

juridisk bistand i konkrete saker. 

grunnlag: norma cornes 

31 


-nytt 

illustrasjonsfoto: coloourbox.com 

Beredskap og matskandaler 

– er vi forberedt? 

* 

Høstens kvalitetssamling blir 7. og 8. september på Losby Gods, Lørenskog. 

Programmet for samlingen er under utarbeiding, og ser foreløpig slik ut: 

7. september: 

tema: Beredskap 

• Velkommen – praktiske opplysninger 

• Hvorfor har vi en kvalitetsansvarlig – gallionsfigur, eller noe jeg ser jeg har nytte av? 

• Beredskap 

– Kommunikasjon (hvordan gjøres det best mulig, hvordan unngår vi mer krise enn nødvendig?) 

– Utarbeiding av pressemelding (har vi maler, hvem bruker vi som hjelp?) 

– Nasjonale og internasjonale varslingssystemer – når og hvordan varsles det? 

• Hvordan håndteres matskandaler i EU? Finnes det effektive hjelpemidler for varsling og beredskap? 

• Beredskapsøvelser – praktisk oppgave 

8. september: 

tema: Matskandaler 

• Media og skandaler 

• Nasjonale utbrudd 

– Hva skal til 

– Hvordan jobbes det 

• OK-program Listeria i bedrifter 

– Prøvetakingsplan 

– Hvordan gjør vi det i praksis? 

– Hvilke krav stilles fra Mattilsynet 

• Ready to eat; Krav til analyser, eksempler på prøveuttaksplaner osv. 

• Hjelpemidler for holdbarhetstesting 

– Prediktive modeller 

– Andre hjelpemidler 

• Mattilsynet og oss, hvordan ha god dialog? 

Tilsynsprosjekt 

slaktekylling 

Mattilsynet gjennomfører fra februar og ut året 

et tilsynsprosjekt på dyrevelferd hos slaktekylling. 

Det skal føres tilsyn med de tre rugeriene 

for slaktekylling, med transport av fjørfe ved 

de fem slakteriene, samt gjennomføres tilsyn 

hos 25 prosent av slaktekyllingprodusentene. 

Mattilsynet vil kunne ta utgangspunkt i 

transportdødelighetsdata, kassasjonsdata og/ 

eller tråputescore for å trekke ut de produsentene 

som skal få besøk. Slaktekyllingprodusentene 

har mye regelverk å forholde seg til og 

KLF har inntrykk av at de aller fleste følger 

regelverket på en god måte. Allikevel vil det 

alltid være rom for forbedringer og KLF stiller 

seg positive til dette tilsynsprosjektet. 

Effektivitetskontrollen 

2010 

KLF Fjørfe drifter «Effektivitetskontroll for 

slaktekylling», som er et online dokumentasjons- 

og styringsverktøy for slaktekyllingprodusentene. 

Tall legges inn i databasen både 

fra rugerier, slakterier og produsenter, og dette 

gir god oversikt over viktige parametre i denne 

produksjonen. Informasjon fra i alt 700 kull 

og 14,1 millioner kyllinger totalt ble lagt inn 

i effektivitetskontollen i 2010. Her er noen 

gjennomsnittstall fra 2010: Slaktealder: 31,0 

dager, slaktevekt: 1201 gram, fôrforbruk: 

2,14 kg fôr/kg slaktevekt, antall kull pr år: 

7,1, dødeligheten gjennom innsettet: 4,5 

prosent og andel kasserte dyr på slakteriet: 

1 prosent. 

Huskeliste 

• Har du sjekket om du har 

underskrevet avtalene om 

bransjens retningslinjer? 

• Meld deg på gratis nyhetsbrev 

fra KLF (sjekk nettsidene 

www.kjottbransjen.no) 

32 

Påmelding og praktisk informasjon vil dere finne på www.kjottbransjen.no etter hvert. 

Spørsmål rundt samlingen kan stilles til Mette: mette@kjottbransjen.no eller tlf. 901 03 455. 

Vi ser frem til to spennende og interessante dager med dere på Losby Gods i september! 


ansjeregister 

Tlf. 23 37 19 70 

Fax: 23 37 19 71 

www.CFS.com 

Ett nytt sätt 

att arbeta! 

Lakeblandare 

Saltinjektorer, 

Tumlare 

Autom.Vakuumtransportsystem 

Tärna, 

strimla, 

portionera, 

skiva med TREIF! 

AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping 

Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 

info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com 

Vi dekker ditt bemanningsbehov! 



Tlf 45 Vi dekker 000 900 ditt – bemanningsbehov! 

email: info@db-partner.no 

Tlf 45 000 

Tlf 45900 000 900 – email: 

email: 

info@db-partner.no 

info@db-partner.no 

Tlf 45 000 

www.db-partner.no 

900 Tlf 45 000 900 www.db-partner.no 

– email: info@db-partner.no 



www.tine.no 

tlf: 03080 

opplysning og fagbistand / Leverandører 

RIKTIG TARM ER VIKTIG! 

Vi har alle typer naturtarmer. 

• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, 

soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. 

• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft 

tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. 

• Kroktarm 38/40. 

Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, 

og vi hjelper dere gjerne med valg 

av riktig tarm tilpasset deres produksjon. 

Ett nytt sätt 

att arbeta! 

Lakeblandare 

Saltinjektorer, 

Tumlare 

Autom.Vakuumtransportsystem 

NORILIA AS 

Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad 

Tlf: 69 36 34 93 

Faks: 73 56 49 08 

www.norilia.no 

Fryselager/logistikksenter 

sentralt på Vestlandet 

Jovegen 67, 5514 Haugesund 

e-post: post@permanor.no / tlf: 52 71 48 41 

www.permanor.no 

Tärna, 

strimla, 

portionera, 

skiva med TREIF! 

AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping 

Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 

info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com 

Bemanningsspesialisten 

Velkommen til www.adecco.no 

For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947 

Cryovac leverer 

totale systemløsninger 

vakuumpakkelinjer, krympeposer 

og film med og uten trykk, BDF, 

skumskåler / LID-film/absorbenter 

Sealed Air Norge AS, as 

Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging 

Stolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda 

OSLO 

tel. 22 6233 07 0200, 11 50, fax 6233 22 070250 

11 51 

www.sealedair-emea.com 

CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke 

for Cryovac Inc., ett datterselskap av 

Sealed Air Corporation 

WWW.CSB-SYSTEM.C 

WWW.CSB-SYSTEM.COM 

Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige 

Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144 

Kjenner du dine konkurrenters 

suksess oppskrift? 

Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele 

verden har med suksess satset på CSB System 

Xworks as, PO.Box 308, 1387 ASKER 

Tlf: 926 60 390 

lars@xworks.no, www.csb-system.com 

Er din bedrift opptatt 

av trygg mat? 

Kontakt oss for mer 

info om kvalitetsledelse 

og digital sporbarhet! 

WWW.CSB-SYSTEM. 

COM 

WWW.CSB-SYSTEM.C 

«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER 

FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» 

Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, 

Tlf.: 22 32 00 33. Fax: 22 32 00 34, 

E-mail: worp@online.no. Web: www.worldpac.no 

33 


opplysning og fagbistand / Leverandører 

bransjeregister 

ANIMALIA 

Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! 

Krydder og tilsettinger 

for store smaksopplevelser 

www.animalia.no 

OFK annonse.qxp:OFK annonse 14-01-08 17:30 Side 1 

tlf: 64 8316 00 • web: www.culinarhoff.no 

Rådgivning og opplæring tilpasset 

ditt behov, enten du jobber 

med egg, kjøtt eller fjørfe. 

Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10 

Epost: animalia@animalia.no 

Besøk oss på 

matprat.no/bransje 

Brukernavn: bransje 

Passord: kj0tt (ø = null) 

Lørenveien 40 

Postboks 395 Økern, 0513 Oslo 

Telefon: 23 18 30 00 

Telefaks: 73 56 48 01 

E-mail: post@matprat.no 

Mobil. +47 95207531 – Fax. +47 69970444 

E-mail: britt@k-o-m.no 

VI KAN MATSIKKERHET! 

Norges største matlaboratorium tilbyr 

akkrediterte analyser innen mikrobiologi, 

kjemi og sensorikk. 

I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, 

kurs og kompetansestøtte. 

Eurofins Norsk Matanalyse T| 23 05 05 00 

Nils Hansens vei 4 F| 23 05 05 01 

Postboks 6166 Etterstad 

Spesialtilpassede maskinløsninger 0602 OSLO 

info@eurofins.no 

Spesialtilpassede 

Tlf.: 74 07 14 15 • Fax: 74 07 

maskinløsninger 

97 17 • www.hjmnorge.com 

www.eurofins.no 

abcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu 

Tlf.: 74 Tlf.: 07 14 7415 07 14 • Fax: 15 • 74 Fax: 07 97 7417 07 97 • www.hjmnorge.com 

17 • Annonse_Brenntag 22.02.11 09.37 Side 1 

RAPS Scandinavia AS 

Flavour for Your success 

Industriservice for 

næringsmiddelindustrien 

med intelligente blandinger 

og funksjonalitet! 

Tlf 32 23 83 00 

Fax 32 23 83 01 

E-post: info@raps.no 

Internett: www.raps.no 

Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no 

hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52 

.indd hjm.indd 1 1 11-04-07 11-04-07 08:31:52 08:31:52 

34 

Din totalleverandør av: 

● Natur- og kunsttarmer 

● Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer 

● Stivelser 

● Proteiner 

● Hjelpe- og tilsetningsstoffer 

● Emballasje (nett, poser, film) 

Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 Oslo 

TLF: 22 88 46 00 FAKS: 22 88 46 46 

office@abcorneliussen.no 

www.abcorneliussen.no 

Brenntag Nordic AS 

Boks 144, 1740 Borgenhaugen 

Tlf. 69102500 - Faks: 69102501 

norge.order@brenntag-nordic.com 

Vi tilbyr: 

• Krydder, krydderblandinger og aromaer 

• Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler 

• Budenheimfosfater og fosfatblandinger 

• Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. 

• Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) 

• Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg 

• Leiepakking og blanding 

• Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og 

funksjonelleblandinger 


ansjeregister 

slakteribedrifter 

Eidsmo Slakteri AS 

adresse: 7228 Kvål 

tlf: 72 87 70 30 

e-post: post@eidsmo.no 

web: www.eidsmo.no 

Eidsmo Kjøtt AS 

adresse: 7228 Kvål 

mobil: 913 94 241 

fax: 72 87 70 40 

e-post: arnt@eidsmo.no 

Oppdal Spekemat AS 

adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal 

tlf: 72 40 01 40 

fax: 72 42 20 60 

e-post: post@oppdalspekemat.no 

Slak 

adresse: 7228 Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: post@slakthuset.no • web: www.slakthuset.no 

Vardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000 

e-post: furuseth@furuseth.no • web: www.furuseth.no 

FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT 

Tlf. 70 26 91 00 – 6218 Hellesylt 

Fax. 70 26 91 11 

Fatland Skjeggerød gruppen 

Slakteri og kjøttindustri bedrifter 

Fatland Oslo AS Fatland Ølen AS Fatland Jæren AS 

23 17 63 50 

Prof. Birkelandsv. 30A 

1081 Oslo 

53 77 55 00 

P.b. 241 

5588 Ølen 

51 68 21 00 

Hommersåkv. 250 

4311 Hommersåk 

tlf.: 75 00 72 25 

mobil: 974 71 331 

Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund 

e-post: post@helgelandslakt.com 

web: www.helgelandslakt.no 

FATLAND 

Fatland Sandefjord AS 

33 48 52 00 

Fokserød 

3233 Sandefjord 

Fatland Hud og Skinn AS 

55 32 48 00 

Nedre Blekeveien 14 

5003 Bergen 

Fatland Gjestal Ull AS 

Karmøy: 52 84 30 15 

Lofoten: 76 08 00 72 

Hommersåk: 51 66 93 93 

P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes 

SLAKTERI AS 

E18 – SENTER – 4790 LILLESAND 

Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180 

e-mail: jenseide@slaktereide.no 

Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12 

PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN SLAKT 

www.prima.as • Telefon 51 79 86 00 

35 


kjøttbedrifter 

Kjøl- og frysehotell 

Drammen 

Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860 

Faks: 32 87 23 35 

E-post: kunde@coolingpartner.no 

www.coolingpartner.no 

De beste råvarene. 

De beste produktene. 

Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva 

Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27 

E-post: post@aasheimkjott.no 

www.aasheimkjott.no 


STORKJØKKENKUNDER! 

Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være 

den rette «Meny Partner» for Dem! 

KRONE 

Kjøttprodukter AS 

Prof. Birkelandsv. 28A, 

1081 OSLO 

Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: 

Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 

E-mail: kontor@gilberg.no 

Skoleveien 4 

2380 Brumunddal 

tlf.: 23 28 75 00 

fax: 23 28 75 01 

STORKJØKKENKUNDER! 

Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være 

den rette «Meny Partner» for Dem! 

Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: 

Storhusholdningsgrossisten 

Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 

E-mail: kontor@gilberg.no 

Totalleverandør av matvarer 

og tilbehør til storhusholdning. 

Skoleveien 4 

Vi har også egen storkjøpbutikk! 

2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten 

tlf.: 62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: kontor@gilberg.no 

adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal 

Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad 

Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612 

e-mail: john.haugen@c2i.net 

Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes 

e-post: post@varangervilt.no web: www.varangervilt.no 

reinkjøtt • hvalkjøtt 

Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta 

tlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16 

e-post: post@aronmat.no 

web: www.aronmat.no 

Leiv Vidar AS 

Birkebeinerveien 2 

3517 Hønefoss 

tlf.: 32 11 20 00 

fax: 32 11 20 01 

e-post: post@leiv-vidar.no 

web: www.leiv-vidar.no 

Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda 

Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50 

E-post: post@tind.com 

Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01 

www.gabbas.no 

Røroskjøtt as 

Brutippen 23 

2550 Os i Østerdalen 

e- mail: 

post@roroskjott.no 

GABBAS.indd 1 15-01-07 15:26:04 

tlf: 62 49 74 17 

Tlf. 61 19 40 50 

www.totenkjott.no 

• Salg til grossister 

• Råvarer til kjøttindustrien 

• Salg fra eget tollager 

Importør av kjøtt og vilt 

Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. 

TLF: 22 07 86 96 – FAX: 22 07 86 97 – E-POST: post@ultimatas.no 

adresse: Haukeveien 7, 

Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal 

tlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.no 

Ekebergveien 145 Tlf: 22 28 58 58 

36 

Axel Andersen A /S 

KJØTTENGROS 

N. Ekervei 49, 3045 Drammen 

Telefon: 32 80 76 80 

Telefax: 32 80 76 90 

tlf 33 43 90 30. fax 33 43 90 31 

Trollsåsveien 21, 3243 Kodal. e-post: arnt@vestfoldkjott.no 


ansjeregister 

Fax: 22 65 96 84 

KonTiki Foods 

1. 

TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk 

OPPLEV SMAKEN AV BRUKSOMRÅDE: VERDEN Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i spesialfarger 

IMPORTØR AV FRYSTE OG 

KJØLTE KJØTTVARER 

SORT (i overprint på PMS 200) 

PMS 200 

Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | Tlf: PMS 33871 14 16 (gull) 70 

www.kontikifoods.no | www.naturkott.com 


Tlf.: 70 07 40 30 Fax: 70 07 40 31 

2.A. 

TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo 

BRUKSOMRÅDE: Annonsering, 

display materiell i CMYK farger 

C35 - M100 - Y100 - K0 Anders Postboks 190 

C15 - M100 - Y100 - K0 Vassbotnv. 62 

6101 Volda 

C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) 

Sønsebergveien, 3295 Helgeroa 

TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51 

www. bjerkemat.no 

nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si 

2.B. 

TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo 

BRUKSOMRÅDE: Annonsering, 

display materiell i CMYK farger 

T.T Eikestøls Eftf. 

4640 SØGNE 

Tlf.: 38 05 07 00 

Fax.: 38 05 07 00 

Jon Ertnes Ans 

1511 MOSS 

Tlf.: 69 27 65 50 

Fax: 69 27 65 52 

Grøsfjeld 

Slakterforretning ANS 

4370 EGERSUND 

Tlf.: 51 49 12 02 

Fax: 51 49 27 00 

Jærkylling 

R Skretting AS 

4360 VARHAUG 

Tlf.: 51 43 02 16 

Fax: 51 43 13 92 

Andreas Fausa Eftf. 

6039 LANGEVÅG 

Tlf.: 70 19 23 15 

Fax: 70 19 28 11 

P & J Stubberud AS 

1813 ASKIM 

Tlf.: 69 88 16 11 

Fax: 69 88 39 61 

Næringsvegen 23, 4365 Nærbø 

Tlf. 51 79 85 80 

Vestfold Fugl 

Borgeskogen 42, 3160 Stokke 

Tlf. 33 30 58 00 

Den Stolte Hane 

Storgata 14, 2815 Gjøvik 

Tlf. 61 18 91 40 

Cardinal Foods Ski 

Eggpakkeri 

Glynitveien 9, 1400 Ski 

Tlf. 64 85 63 00 

Cardinal Foods ASA, Brynsveien 5, 0667 Oslo 

www.cardinalfoods.no 

C15 - M100 - Y100 - K0 

C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) 

Pindslevn. 1B 

PB. 1063 

3204 SANDEFJORD 

Tlf.: 33 47 17 00 

Fax: 33 47 17 01 

E-mail: post@perskjokken.no 

Salgskontor Trondheim 3. 

Haakon VII gate 7, 7041 Trondheim TRYKK: Sort/hvitt - offset 

tlf: 73 91 29 00 fax: 73 91 29 01 

e-post: ordre@ytteroykylling.no BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk 

Trykksaker i èn farge 

VIL DU HA DIN ANNONSE 

I BRANSJEREGISTERET? 

mobil: 901 106 88. 

e-post: anita@a2media.no 

Pålegg – Spekemat 

4. 

TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset 

BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i spesialfarger 

STORKJØKKEN- 

tlf. 77 60 20 00 

LEVERANDØR 

C40 - M100 - Y100 - K0 e-poSt: poSt@mydland.no 

C15 - M100 - Y100 - K0 Hulderveien 14, 9016 tromSø 

Toppemyr PMS 7 

871 (gull) 

www.mydland.no 

5136 Mjølkeråen 

Tlf 55 53 81 81 

Fax 55 53 81 96 

kjøtt og viltprodukter 

5. 

TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og 

folie (skjæring) 

BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger 

PMS 200 (rød) STORKJØKKEN- 

PMS 871 (gull) LEVERANDØR 

Toppemyr 7 

5136 Mjølkeråen 

Tlf 55 53 81 81 

Fax 55 53 81 96 

Kjøttvarer med ekte 

håndverkskvalitet 

SMEDSTUEN GÅRD AS 

INDUSTRIVEGEN 82 

2072 DAL 

TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04 

POST@SMEDSTUEN.NO WWW.SMEDSTUEN.NO 

37 



Toma mat_1_04 17-11-06 07:47 Side 1 


FINSBRÅTEN AS 

Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL 

www.finsbraten.no 

tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80 

KJØTT, PØLSER & PÅLEGG 

TOMA MAT AS 

Postboks 2064, 5504 Haugesund 

Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10 

E-mail: post@tomamat.no 

www.tomamat.no 

Brødr. Michelsen 

Industriveien 48, 

1337 Sandvika 

Telefon 67 52 10 80 

E-mail: 

mat@brodrmichelsen.no 

Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no 

Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Tlf. 77 66 56 00 www.solbergpettersen.no 

Ropnesveien 78, 78, 9100 9100 Kvaløysletta - Tlf. Tlf. 77 77 66 66 56 56 00 00 - www.solbergpettersen.no 

Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp 

Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11 

E-post: post@roarstang.no 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

angus angus butikkene butikkene annonse annonse 30-11-06 30-11-06 13:13 13:13 Side Side 1 

1 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 tlf.: 76 96 96 20 

e-post: firmapost@kuraas.no 

ordretlf.: 38 18 30 44 

tikkene annonse tlf.: 22 07 86 90. 30-11-06 fax: 22 07 86 99. 13:13 fax: www.kjottnett.com Side 1 

web: www.kuraas.no angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS A. STRØM-LARSEN AS 

Solheimsgt. 25 

Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 Vogtsgt. 53 

SOLHEIM SOLHEIM 5037 KJØTT Solheimsvik 

KJØTT AS 

AS 

OSCAR OSCAR 5500 HAALAND Haugesund SLAKTER HAALAND 

HAALAND BRØDRENE Torggt.4 

BRØDRENE 

HOLE6003 HOLE KJØTT Ålesund 

KJØTT AS 

AS 

A. STRØM-LARSEN 0477 A. Oslo 

STRØM-LARSEN AS 

AS 

Solheimsgt. SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND 

BRØDRENE 

HOLE KJØTT AS 

A. STRØM-LARSEN AS 

Solheimsgt. Tlf. 55 25 29 29 25 

48 Haraldsgt. Haraldsgt. Tlf. 136 52 Haraldsgt. 72 68 136 

00 136DISKERUD 1850 DISKERUD Mysen AS 

AS 

Keiser Tlf. Wilhelmsgt. Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 66 95 30 

30 

Vogtsgt. Tlf. Vogtsgt. 22 5309 31 53 

80 

5037 Solheimsvik Solheimsgt. Fax 55 29 90 25 16 

Haraldsgt. Fax 52 5500 72 136 48 Haugesund 28 Tlf: DISKERUD 69891706AS 

Fax Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 87 65 30 Fax Vogtsgt. 22 22 08 5377 

EIM KJØTT 5037 5037 AS 

Solheimsvik 

5500 Haugesund 

post@solheimkjott.no 

Solheimsvik 

OSCAR HAALAND 

5500 Haugesund 

Torggt.4 

5500 finn.haaland@gmail.com 

Haugesund Tlf: BRØDRENE 

Torggt.4 

6003 Ålesund 

52 72 68 00 Fax: Torggt.4 

69890600 

HOLE KJØTT AS SOLHEIM 6003 Ålesund 

0477 Oslo 

6003 Ålesund 

KJØTT A. STRØM-LARSEN AS 

0477 str.laras@online.no 

0477 OSCAR AS 

Oslo 

Tlf. 55 Oslo 

HAALAND 

BRØDRENE 

oddb-hol@online.no 

sgt. 25 

Tlf. 29 29 55 48 

29 29 48 

Tlf. 52 

Tlf. www.solheimkjott.no 

29 48 

Haraldsgt. 136 

Tlf. 72 68 52 00 

72 Tlf. www.slakter-haaland.no 

Fax: DISKERUD 68 00 

1850 Mysen 

68 5200 

72 48 AS 

1850 Mysen 

Tlf. 70 

28 mettebj2@online.no 

1850 Mysen Keiser Wilhelmsgt. Solheimsgt. 30 

Tlf. 12 66 70 95 

12 Tlf. 25 

66 66 Vogtsgt. 95 

Tlf. 22 

95 

53 

Tlf. 09 31 

www.strom-larsen.no 

Tlf. Haraldsgt. 22 80 

09 31 09 31 136 

80 

Fax 55 80 

DISKERUD 

Solheimsvik 

Fax 29 90 55 16 

29 90 16 

Fax 52 

Fax 55 29 90 165500 Haugesund 

Fax 72 48 52 28 

Fax 52 slakterhaaland@live.no 

Torggt.4 

72 48 28 

Tlf: 69891706 

Tlf: 69891706 

Fax 70 

72 48 28 Tlf: 69891706 

6003 Ålesund 5037 Fax 12 87 

Fax Solheimsvik 

70 65 

12 87 70 12 87 

0477 65 

Fax 22 

65 

Oslo 

Fax 22 08 

Fax 5500 22 77 

22 Haugesund 

22 08 77 


22 08 77 Torggt.4 

29 29 48 


finn.haaland@gmail.com 


TH. A. ABRAHAMSEN Tlf. 52 72 AS 68 00 


Fax: 69890600 


1850 Mysen 

Fax: 69890600 


Fax: Tlf. 55 29 29 48 

69890600 Tlf. 70 12 66 95 


str.laras@online.no 


Tlf. 22 09 31 80 

str.laras@online.no 

www.solheimkjott.no 

JENS str.laras@online.no 

Tlf. 52 EIDE 72 68 00 1850 Mysen 

29 90 16 


www.slakter-haaland.no 


Kongegt. 18 Fax 52 72 48 28 


mettebj2@online.no 

Fax 55 29 90 16 


Tlf: 69891706 




Fax 22 22 08 77 


Fax 70 12 87 65 

KJØTTFORRETNING www.strom-larsen.no 

Fax 52 72 48 28 AS Tlf: 6989170 

solheimkjott.no TH. A. 3256 Larvik 


Fax: 69890600 oddb-hol@online.no post@solheimkjott.no str.laras@online.no E-18 finn.haaland@gmail.com 

Senter 

Fax: 698906 

olheimkjott.no 

TH. ABRAHAMSEN A. ABRAHAMSEN AS 

TH. Tlf. A. 33 ABRAHAMSEN 18 11 45www.slakter-haaland.no 

AS 

JENS 


AS 


JENS EIDE 

4790 JENS www.slakter-haaland.no 

EIDE 

Kongegt. mettebj2@online.no 

Lillesand EIDE 

mettebj2@on 

Kongegt. 18 

18 

KJØTTFORRETNING KJØTTFORRETNING AS 

AS 

3256 Larvik Kongegt. Fax 33 18 1816 95 

Tlf. KJØTTFORRETNING 37 27 02 28 AS 

. ABRAHAMSEN 3256 3256 thaabrah@online.no 

AS 

Larvik 

E-18 Senter 

Larvik 

TH. A. ABRAHAMSEN JENS EIDE AS 

E-18 Senter 

Tlf. 33 Fax E-18 37 27 Senter 

01 80 

gt. 18 

Tlf. 18 11 33 45 

18 11 45 

4790 Lillesand 

Tlf. 11 45 

Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING jei-a@online.no 

4790 4790 AS 

Lillesand 

Fax 33 Lillesand 

Larvik 

Fax 18 16 

Fax THORESEN 

33 95 

18 16 95 

Tlf. 37 

3256 Larvik 

33 18 16 95 

E-18 Senter 

Tlf. 27 02 37 28 

27 02 28 

thaabrah@online.no 

Tlf. 02 28 

18 11 45 


Fax 37 

B U T I K K E N E D. 


SLAKTERFORRETNING AS 

Tlf. 33 18 11 454790 Lillesand 

Fax 27 01 

Fax ROSENBERG 37 80 

27 01 80 

jei-a@online.no 37 27 01 80AS 

18 16 95 

1900 Svein Jarlsgt. 14 

Fax 33 18 16 95Tlf. 37 27 02 28 

jei-a@online.no 

jei-a@online.no 

Fetsund 

THORESEN 

ah@online.no 

THORESEN 

THORESEN 

7713 Steinkjer 


Fax 37 27 01 80 Tlf. 63 88 11 08 

SLAKTERFORRETNING SLAKTERFORRETNING AS 

SLAKTERFORRETNING Tlf: 74161788 

AS 

B U B T AS HÅLAND KJØTT HÅLAND U I T K 

KJØTT 

I K E K N EE 

HÅLAND N E D. ROSENBERG 

KJØTT jei-a@online.no 

Fax GAUPSET D. 

D. 63 ROSENBERG 

88 

ROSENBERG 12 02 AS 

AS 

AS 

Svein Jarlsgt. AS 

ESEN 

Svein Fax: Jarlsgt. 14 

74165077 

14 

1900 Fetsund 

dros@online.no 

Svein Jarlsgt. THORESEN 

Industriveien 1900 Fetsund11 b 

7713 Steinkjer 

14angus butikkene Avd. annonse Kleppe 30-11-06 Avd. 13:13 Bryne Side 1 Avd. Sandnes 

1900 Fetsund 

TERFORRETNING 7713 thoresen@angus.no 

Steinkjer 

Tlf. 63 

T. SNØRTELAND B U T IGUNNAR K KRUUD E NAS 

EHÅLAND KJØTT AS 

B U 

7713 SLAKTERFORRETNING AS 

Steinkjer AS 

Presteveien 6 

Storgata 40 

Kirkegata 1 D. ROSENBERG AS 

Tlf. 88 11 63 08 

6517 Kristiansund 88 11 08 N 

Tlf: 74161788 

Tlf. 11 08 

arlsgt. 14 

Tlf: www.thoresen.angus.no 

74161788 

Fax 63 

Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 

Tlf: 74161788 

4352 Kleppe 

4340 Bryne Svein 4307 Jarlsgt. Sandnes 141900 Fetsund 

Fax 88 12 63 02 

Tlf: 71 58 8806 1250 

02 

Fax: 74165077 

Fax 63 88 12 02 

Steinkjer 

Fax: 74165077 

COPYRIGHT 4280 Skudneshavn (C) 2008 - ALL 0654 RIGHTS Oslo RESERVED 4352 l Kleppe UTVIKLET AV CATENO dros@online.no AS 

Fax: 74165077 

Tlf: 51 78 69 50 Tlf: 51 48 16 33 

7713 Tlf: Steinkjer 51 67 30 Tlf. 5063 88 11 08 

Fax: dros@online.no 71 58 06 51 

thoresen@angus.no 


161788 


T. SNØRTELAND 

ANNI’S PØLSEMAKERI 

T. Tlf: SNØRTELAND 

GUNNAR 

52828132 Tlf. GUNNAR RUUD 

22 19 59 RUUD AS 

80 

AS 

HÅLAND 

Tlf: 51786950 


T. SNØRTELAND 

post@haland-kjott.no GUNNAR / www.haland-kjott.no 

RUUD AS 

Tlf: HÅLAND KJØTT 

74161788 

KJØTT AS 

HÅLAND KJØTT Fax 63 AS 

88 

AS12 02 angus@gaupset.no 

www.thoresen.angus.no 

2630 RINGEBU 

Fax: 52829467 

Fax 22 67 99 11 

Fax: 51786951 

165077 

www.thoresen.angus.no 

Kirkevn. Kirkevn. 16 

16 Norderhovsgt. Norderhovsgt. 7 

7 Presteveien 

www.thoresen.angus.no Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. 7 

Fax: Presteveien 6 

Presteveien 74165077 

6 

4280 Skudneshavn 

Tlf. 61 28 03 54 

T. Snørteland 

post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 6 


en@angus.no 

T. SNØRTELAND SOLHEIM KJØTT 4280 

4280 AS 

Skudneshavn 0654 Oslo 

Skudneshavn GUNNAR RUUD OSCAR AS 

0654 

0654 HAALAND 

Oslo 4352 Kleppe 

Oslo 

HÅLAND KJØTT BRØDRENE thoresen@angus.no 

AS 

4352 Kleppe 

ANNI’S 4352 T. SNØRTELAND A. STRØM-LARS GUNNAR R 

Fax 61 28 11 48 

tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no 

Kleppe 

HOLE KJØTT AS 

horesen.angus.no 

ANNI’S PØLSEMAKERI 

PØLSEMAKERI 

Tlf: 52828132 

ANNI’S Solheimsgt. 25 

PØLSEMAKERI 

Kirkevn. 16 

Tlf: 52828132 Tlf. 22 

Tlf: 52828132 

Norderhovsgt. Haraldsgt. 7 

Tlf. 19 59 22 80 

Tlf. 136 

19 

19 Presteveien 59 80 Tlf: 51786950 

59 80 

6DISKERUD www.thoresen.angus.no 

Tlf: 51786950 

Tlf: 51786950 

AS Keiser Wilhelmsgt. Kirkevn. 3016 

Vogtsgt. Norderhovsgt 53 

2630 RINGEBU 

PØLSEMAKERI 

2630 RINGEBU 

Fax: 52829467 

2630 RINGEBU 

42805037 Skudneshavn Solheimsvik 

Fax: 52829467 Fax 22 

Fax: 52829467 0654 Oslo 5500 Fax 67 99 

Haugesund 

22 11 

67 

Fax 22 67 4352 99 

99 Kleppe 

11 Fax: 51786951 

11 

Torggt.4 

Fax: 51786951 

Fax: 4280 Skudneshavn 0477 Oslo 0654 Oslo 

Tlf. 61 51786951 

6003 Ålesund 

S PØLSEMAKERI 2630 Tlf. 28 03 61 54 

Ringebu 

28 03 54 

T. Snørteland 

38 Tlf. 03 54 

Tlf: 52828132 Tlf. 55 29 29 48 

T. Snørteland post@gunnarruud.no 

T. Snørteland Tlf. 22 19 59 80 Tlf. 52 post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 

post@gunnarruud.no 

72 68 00 Tlf: 517869501850 ANNI’S Mysen 

h-kjotte@frisurf.no 

h-kjotte@frisurf.no 

PØLSEMAKERI Tlf. 70 12 66 Tlf: 9552828132 

Tlf. 22 Tlf. 09 22 31 19 80 59 

Fax 61 

RINGEBU Tlf: Fax 28 11 61 48 

28 03 11 54 

48 

tsnorteland@start.no 

Fax 55 29 90 16 

Fax 61 28 11 48 

Fax: 52829467 

tsnorteland@start.nowww.gunnarruud.no 


Fax 22 67 99 Fax 11 52 www.gunnarruud.no 

www.gunnarruud.no 

72 48 Fax: 28 51786951 Tlf: 2630 69891706 RINGEBU Fax 70 12 87 Fax: 6552829467 

Fax 22 Fax 22 22 08 67 77 99 

28 03 54 Fax: 61 28 11 48T. Snørteland post@solheimkjott.no post@gunnarruud.no finn.haaland@gmail.com h-kjotte@frisurf.no Fax: Tlf. 69890600 61 28 03 54 oddb-hol@online.no T. Snørteland str.laras@online.no post@gunnar 

28 11 48 


www.solheimkjott.no www.gunnarruud.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no 

Fax 61 28 11 48 

tsnorteland@start.nowww.strom-larsen.n 

www.gunnarr 


TH. A. ABRAHAMSEN AS 

Kongegt. 18 

Påleggspesialisten 

Mjåvannsveien 36 

4628 Kristiansand 

e-post: tom.drangsholt@sorlandskjott.no 

JENS EIDE 

KJØTTFORRETN

ansjeregister 


Ingebrigtsen Kjøtt as 

Tønsnes, 9022 Krokelvdalen – telefon 776 00630 – fax 776 33282 

post@ingebrigtsen-kjott.no 

Nedskjæring og kjøttforedling 

Håndverkskvalitet med tradisjon 

og opprinnelse 

SPIS Grilstad AS 

Norges største, SPIS Grilstad private kjøttbedrift 

AS 

Norges største, private kjøttbedrift 

Felles sentralbord: 73 82 39 00 

Felles sentralbord: 73 82 39 00 

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy 

tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no 

Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn. 

tlf.: 77 18 93 50. web: www.dyroymat.no 

Nord-Norges Nord-Norges største leverandør største leverandør på på 

rd-Norges største leverandør på 

fryste fryste produkter produkter av Norsk Sau av Norsk Sau 

ryste produkter av Norsk Sau 

Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: premier@premieras.no 

Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: premier@premieras.no 

remièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: premier@premieras.no 

Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik 

telefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10 

tlf: 62 55 00 40 

e-post: firmapost@norskprotein.no 

web: www.norskprotein.no 

www.jaeder.no 

• Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren! 

• Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner 

til Storhusholdningsmarkedet! 

• Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse, 

kyllingprodukter og karbonader 

Taga Foods Norge AS 

Taga Foods Norge AS 

Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim 

Pb.6178 Tlf: 73 94 Sluppen, 94 00, Fax: 743573 Trondheim 94 94 01 

Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01 

www.taga.no 

www.taga.no 

Lervikveien 26 – 1626 Manstad 

Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670 

E-post: wiener@oivind-karlsen.no 


39

kryssord 

Enslig 

Pluss 

Nyttig 

Kjertel 

Fiskeredskap 

Dekkmerke 

Forfatter 

Tidsrom 

Rasere 

By 

Tidligere 

handelstopp 

Jorde 

Drikkevarer 

Kommune 

Rekker 

Beskytterne 

Sjødyr 

Fortære 

Land 

Oppfinner 

Kvinnenavn 

Pronomen 

Vers 

Artikkel 

Insekt 

Skli 

Berømte 

Engelsk 

herre 

Instrument 

Bark 

Huske 

Fjærkre 

Føre 

Slutt 

Trendy 

Hund 

Roter 

Utgang 

Pusse 

Morer 

seg 

Måler 

Blomst 

Nobel 

Politi 

Hønseprodukt 

Behandler 

Vannplanter 

Skjæringspunkt 

Kommune 

Klarne 

Premie 

Kjemme 

Legge 

til 

kjøling 

Spis! 

Rekke 

Kjenn til! 

(omv.) 

Eneboere 

Gudinne 

Inntar 

Avis 

Rovdyr 

Vekt 

Riktig 

Kort Keiser Poeter 

Slutt 

Trening 

Mål 

Mannsnavn 

Europeer 

Clue 

Strimler 

Fersk 

Dessert 

Krem 

Dokumentsamling 

Blir 

kald 

Skogre 

Beholder 

Kommune 

Artikkel 

Lite 

Jeg 

D.y. 

Holden 

Voks! 

Fisker 

Detektiv 

Besøke 

40 

Bokstavene i de grå feltene danner løsningsordet. Løsningsordet i nr. 4 var «Reinsdyrstek». 

Send dette inn til pas@kjottbransjen.no og bli med på trekningen av en premie. 


BEKKEN & STRØM AS 

Bekken & Strøm AS er en ledende leverandør av arbeidstøy, 

verneutstyr, skotøy, profil- og fritidsklær til norsk næringsmiddelindustri. 

Bedriftens hovedkontor og omfattende lager ligger 

i Gjøvik.Vi har også utsalg og lager i Oslo, Sandefjord, 

Bergen og Mo i Rana. Våre selgere er representert 

i hele landet. 

Vårt mål er å levere kvalitet og service til meget konkurransedyktige 

priser. Våre medarbeidere har lang erfaring, betydelig 

produktkunnskap og et sterkt ønske om at du som kunde skal være 

tilfreds. 

Vi håper nettbutikken kan være til nytte, og ser frem til å høre fra deg! 

Kontakt oss gjerne pr telefon, fax, e-post eller bestill elektronisk i vår 

nettbutikk! 

Enhver henvendelse vil ha vår største oppmerksomhet! 

BS NETTBUTIKK 

BS nettbutikk gjør det lett for deg å bestille varer 

direkte! Bekken & Strøm AS har gleden av å kunne 

tilby sine kunder muligheter for å handle via nettbutikk. 

Her finnes alle våre artikler med priser, farger 

og størrelser! Som registrert bedriftskunde vil du kunne 

se dine egne priser og legge inn din bestilling. Vi har 

også gjort det mulig å bestille profilering (trykk eller 

brodering) på aktuelle varer som allerede ligger i 

handlekurven. 

Nettbutikken viser informasjon om lagerbeholdning, 

alternative fargekombinasjoner, anbefalt tilbehør og 

opsjoner. Du vil som registrert kunde kunne få oversikt 

over ordrehistorikk og status på ordren til enhver tid. 

Bekken & Strøm AS er stolte 

over å kunne tilby denne løsningen 

til deg som kunde! Gå inn på: 

www.bekkenstrom.no og ta en titt! 

leverandør til 

NORSK KJØTTHANDEL AS 

Professor Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo 

tlf: 22 07 86 90 • fAx: 22 07 86 99 • e-POst: kontor@nkhandel.com 

weB: www.kjottnett.com

Returadresse: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua 

B 

ØKER 

STORT I 

SKANDINAVIA! 

La oss imponere deg! 

- Hitachi blekkstrålemerking 

- ELS etikett-dispensere 

- Delford veiemaskiner 

- Alltech pallemerker 

- Ordre ekspedering 

... og mange andre kvalitetsprodukter! 

Kontakt oss i dag for mere informasjon på telefon 63 98 40 80! 

KLØFTA TRONDHEIM STOCKHOLM GØTEBORG KØBENHAVN 

NER 

-KVALITE 

-KVALITET-ERFARING-GODE 

RELASJONER

Bladet KjÃ¸ttbransjen nr 05 2011 - KjÃ¸tt- og fjÃ¸rfebransjens ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?