Bladet KjÃ¸ttbransjen nr 05 2011 - KjÃ¸tt- og fjÃ¸rfebransjens ...

More documents

Recommendations

Info

årets julemat 2011 Nedtellingen til «Årets Julemat» i gang OSLO: Hvem blir Norgesmester i pinnekjøtt og hvilke bedrifter produserer «Årets Julepølse»? Det blir avgjort i begynnelsen av november. Nå er nedtellingen i full gang! Vi har så vidt startet på juni måned og julemat opptar naturlig nok svært få i kjøttbransjen akkurat nå. Det er grillprodukter som pølser, sommerkoteletter og flintstek som står på menyen for bransjens folk og mange norske forbrukere – ikke pinnekjøtt, sylte og medisterkaker. Show og middag Men for arrangørene av «Årets Julemat 2011» er arbeidet allerede i full gang. Om snaut fem måneder, 2. og 3. november, skal bedømming forgå og 10. november er det klart for stort kåringsarrangement med innlagt middag og show i Oslo sentrum. Det er med andre ord all grunn til å vende blikket framover og starte planleggingen av det som skal skje helt på tampen av året. Dette er Kåring / premiering NM i pinnekjøtt Denne gang har man besluttet at det skal kåres en norgesmester i pinnekjøttklassen. I de øvrige 10 klassene dreier det seg om «Årets Juleprodukt». Her forklarer markedssjef Endre Myhr i KLF hva som ligger til grunn for denne prosedyren. – Hvert annet år arrangeres NM og da handler det om tittelen Norgesmester i alle klassene. Gruppevinnerne får tittelen «Årets». For eksempel årets grillpølse. I mellomåret, som i år, arrangeres «Årets julemat/grillmat». Her vil det som oftest være mer findeling av klassene. I denne konkurransen utdeles tittelen «Årets» til klassevinnerne, men gruppevinnerne kåres til «Beste». For spesielle klasser eller på tvers av de findelte klassene, kan det kåres Norgesmester dersom vi finner det fornuftig i forhold til tidligere/senere ordinære kåringer i NM. I år vil vi således kåre NM-vinner i pinnekjøtt siden pinnekjøtt ikke sto på programmet i det ordinære NM i fjor, sier Myhr. Og neste år planlegger vi å ta med grillmaten i mesterskapet, så da faller pinnekjøttet igjen utenfor. Kontrollprodukter Det er som vanlig bedriftenes standard produkter av aktuelle varer som skal delta i konkurransen. Bruk av spesialproduserte produkter er ikke tillatt. Arrangøren plukker hvert år ut kontrollprodukter som kjøpes inn og bedømmes opp mot de innsendte produktene – Ved større avvik, vil det være opp til hoveddommer å avgjøre om det innsendte produktet ansees spesialprodusert og eventuelt diskvalifiseres fra konkurransen, sier Myhr. Spesialklasser – Skjer det ofte? – Til nå har vi hatt et par relativt klare avvik, norgesmester Årets Beste Beste Beste Pinnekjøtt Urøkt pinnekjøtt Røkt pinnekjøtt Ferdig utvannet pinnekjøtt Julepålegg Rull Skinke Sylte Julepostei/-pate Ferdig stekt/kokt Juleskinke Ribbe Stek Ferdig julemat (komplett måltid) Ribberett Pinnekjøttrett Kalkunrett Medisterkake Tradisjonsprodukt Smalahove Syltelabber Blod-/innmatprodukter Julepølse Røkte julepølser Urøkte julepølser men ingen er diskvalifisert. Viktigste årsak er at avviket ikke har påvirket resultatet, verken innsendt eller kontroll produkt oppnådde medalje. Vi har også hatt kontrollprodukter som har fått litt bedre bedømming enn det innsendte produktet. I mesterskapet deles produktene i klasser og under denne kan de deles inn i grupper. Innen hver klasse blir det kåret en vinner. Det blir også kåret vinnere av hver gruppe i klassen. På tvers av klassene kåres i tillegg vinner av Spesialklasser. Som vanlig oppfordres det til at deltakerne benytter titler og medaljer i markedsføring og merking av produkter. Dersom markedsføringen benyttes over lang tid, ut over seks måneder, skal årstall for oppnådd resultat tydelig framgå. Markedsføring der konkurrenters produkter blir i rakket ned på, er ikke tillatt. Blunck-show på Dizzie OSLO: Årets kåring strekker seg inn i en middag og kulminerer i et stort show med Øyvind Blunck på Dizzie i Oslo. Dette er en enestående anledning til å oppleve Øyvind Blunck alene på scenen i selskap med kollegaer og andre bransjefolk. Restaurantdelen på teateret er booket, her er det begrenset med plass og derfor er det viktig å sikre påmelding i tide. Med andre ord: all grunn til å «frede» torsdag 10. november. 30 Spesialklasser Nyskapning (På tvers av klasser og grupper) Økologisk Nyt Norge? Medaljer Gull Sølv Bronse Ca 1/3 av produktene får medalje k j øt t b r ans j en 5–2011
jushjørnet Sosiale medier i arbeidslivet Av kari gimmingsrud og lars kokkvold, Advokatfirmaet Haavind AS Sosiale medier som Facebook og LinkedIn har blitt en viktig kommunikasjonskanal for både privatpersoner, bedrifter og offentlige institusjoner. For arbeidsgiverne gir sosiale medier mange muligheter og noen utfordringer. Et tastetrykk unna Det twitres og blogges om ulike tema også i arbeidslivet. Nettsider som Facebook, Twitter, Flickr, LinkedIn og Youtube er allment kjent og brukt. Til forskjell fra avisbaserte kommentarer og kronikker, er tilgangen til sosiale medier bare et tastetrykk unna og (nesten) alltid tilgjengelig. Det er brukerne som i stor grad skaper innholdet, og terskelen for å legge ut informasjon er lav. Skillet mellom privatliv og arbeidsliv viskes lett ut. Denne sammensausingen av fag, roller og privatliv utfordrer både arbeidstaker og arbeidsgiver. Hva kan en arbeidsgiver gjøre hvis arbeidstakere uttaler seg negativt om bedriftens produkter eller gir uttrykk for holdninger som er uforenlige med arbeidsgivers interesser? Hva med arbeidstakere som krenker andres rettigheter, for eksempel legger ut private bilder av kollegaer fra julebordet på Facebook, eller dyrepleieren som la ut bilder av døde kaniner på sin blogg? Det er klart at arbeidstakers bruk av sosiale medier til privat formål i arbeidstiden kan styres eller begrenses av arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan fastsette regler for bruk av arbeidsgivers IT-verktøy og videre bestemme når, hvordan og hvor oppgaver skal utføres. Et annet spørsmål er om en begrensning er fornuftig. Mange virksomheter bruker selv sosiale medier for å kommunisere med brukere og kunder. Erstatningsansvarlig En arbeidsgiver kan – og til dels må – reagere dersom en arbeidstaker legger ut informasjon som krenker andres rettigheter, er taushetsbelagt eller konfidensiell. Arbeidsgiver kan i verste fall bli både erstatningsansvarlig overfor den skadelidte og strafferettslig ansvarlig for arbeidstakers opptreden (foretaksstraff). Spørsmålet om grensene for arbeidstakers rett til å ytre seg i det offentlige rom, er vanskeligere. En arbeidsgiver kan fritt beslutte hvem som skal uttale seg på vegne av virksomheten, men hva hvis arbeidstaker uttaler seg som privatperson? For eksempel informasjonssjefen i en norsk bank som på sin private blogg uttalte seg om jordbruksoppgjøret i 2010 med overskriften «Jævla bønder». Informasjonssjefen mente at bøndene hadde fått for mye støtte fra Staten i oppgjøret. Banken rykket ut og forsikret at den var «glad i bønder» og innlegget ble slettet etter kort tid. Arbeidsavtalen og type stilling kan sette grenser for arbeidstakers anledning til å uttale seg. I slike situasjoner må arbeidstakers rett til å ytre seg veies mot lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver. Offentlig informasjon? Et praktisk spørsmål er om en arbeidsgiver kan innhente informasjon fra Internett og eventuelt bruke denne i en tilsettingsprosess? Selv om informasjonen i utgangspunktet er åpent tilgjengelig, er adgangen til innhenting og bruk ikke fri. Diskrimineringsreglene vil i stor grad forby innhenting av en del opplysninger blant annet vedrørende graviditet og etnisk bakgrunn. For eksempel følger det av arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver ikke kan be om hvordan jobbsøkere stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av en fagforening. Arbeidsgiver kan heller ikke innhente slike opplysninger på annen måte – via en headhunter, Internettsøk e.l. – fordi slike opplysninger ikke skal påvirke ansettelsesprosessen. Så langt informasjonsinnhentingen går klar av diskrimineringsreglene, vil det i utgangspunktet være adgang til å søke etter informasjon om jobbsøkere på Internett. Dette er noe av årsaken til at enkelte kontakter ulike medier for å få slettet (negativ) informasjon, gjerne om handlinger og uttalelser flere år tilbake i tid. Arbeidsgivers innsamling, lagring og bruk av opplysninger må imidlertid skje i samsvar med personopplysningslovens regler. Blant annet må reglene om informasjonsplikt overfor den registrerte følges. Dette betyr for eksempel at arbeidsgiver normalt vil ha plikt til å informere jobbsøkere om at han innhenter informasjon fra Facebook-sider mv. Kontrolltiltak Et annet spørsmål er om arbeidsgiver via sosiale medier kan følge med på hva arbeidstakerne bruker tiden til, for eksempel ved å være «venn» med sine medarbeidere. Det finnes eksempler på at arbeidstakere har fått oppsigelse etter at han eller hun har vært aktive på Facebook i sykemeldingsperioden, lagt ut bilder av husbygging, drevet nettbutikk osv. Arbeidsmiljølovens regler om kontrolltiltak og personopplysningsloven begrenser adgangen til å innhente og bruke opplysninger om egne arbeidstakere. Når informasjonsinnhentingen settes i system, vil den kunne være et kontrolltiltak. Kontrolltiltak kan bare iverksette når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. I tillegg er det krav om informasjon og drøfting med de tillitsvalgte. Et av poengene med reglene er at kontroll skal skje åpent. Arbeidsgiver vil likevel som hovedregel kunne bruke opplysninger som man har fått kjennskap til etter tips eller på en annen mer tilfeldig måte, under forutsetning av at den er mottatt på lovlig måte. Til sammenligning har for eksempel Tyskland langt strengere personvernregler. Som utgangspunkt kan en arbeidsgiver ikke innhente og bruke informasjon fra Facebook etc. selv om denne er åpent tilgjengelig. Slik informasjon er ansett for å være privat og ikke relatert til arbeidsforholdet. Retningslinjer Innenfor EU pågår også et arbeid med å fornye personvernlovgivningen. Et av formålene er å styrke individets rettigheter, samtidig som man skal møte utfordringene ved globalisering og nye teknologier. Ta kontakt Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller advokat Nina Melandsø hos Haavind. De kan også kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov for juridisk bistand i konkrete saker. grunnlag: norma cornes 31 k j øt t b r ans j en 5–2011
Page 1 and 2: Kjø bransjen 5 2 011 F Furuseth me
Page 3 and 4: 18 nyheter 5 6 6 6 7 7 8 8 8 20 9 9
Page 5 and 6: ÅRETS VIKTIGSTE KOSTHOLDSKONFERANS
Page 7 and 8: nyheter Furuseth AS med 39 milli
Page 9 and 10: nyheter Max-hamburger fra Espeland
Page 11 and 12: nyheter Kuraas rammet av salmonella
Page 13 and 14: import Tankekors - Vi er åpne for
Page 15 and 16: prisutvikling Ber bedrifter være p
Page 17 and 18: klf-landsmøtet 2011 10 fagmesser u
Page 19 and 20: erfa 2011 Tilbyr program for ledels
Page 21 and 22: grill - Vi må ha noe nytt hvert å
Page 23 and 24: gull: Nord og Sør BBQ Team vant gu
Page 25 and 26: TEMA: Innovasjon og utvikling Vacuu
Page 27 and 28: TEMA: Innovasjon og utvikling tort
Page 29 and 30: Fornuftig Det som i stor utstreknin
Page 31: utland Hjelpe og tilsetningsstoffer
Page 35 and 36: ansjeregister Tlf. 23 37 19 70 Fax:
Page 37 and 38: ansjeregister slakteribedrifter Eid
Page 39 and 40: ansjeregister Fax: 22 65 96 84 KonT
Page 41 and 42: ansjeregister kjøttbedrifter Ingeb
Page 43 and 44: BEKKEN & STRØM AS Bekken & Strøm

Bladet KjÃ¸ttbransjen nr 05 2011 - KjÃ¸tt- og fjÃ¸rfebransjens ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?