Bladet KjÃ¸ttbransjen nr 05 2011 - KjÃ¸tt- og fjÃ¸rfebransjens ...

More documents

Recommendations

Info

gjestekommentaren De unge og kjøttfagene Av Espen Lynghaug, fagsjef kompetanse og fagopplæring, NHO Mat og Bio Ungdom opplever at terskelen til arbeidslivet er svært høy. Selv om arbeidsledigheten på rundt 2,5 prosent i Norge ligger på en fjerdedel av gjennomsnittstallene i EU, er ungdomsledigheten urovekkende høy. Dette er en utfordring for både skoleverket og politikerne. Også kjøtt- og fjørfebransjen må ta sin del av ansvaret. Fordi vi trenger dyktig, faglært arbeidskraft. Til de tradisjonelle fagene innen kjøttog fjørfeindustrien har søkningen gått jevnt nedover de siste ti årene. Årsaken til dette er sammensatt. De strukturelle endringer i bransjen, med færre anlegg og mer industripreget produksjon krever ny og annen kompetanse. Det igangsatte treårige kompetanseprosjektet i matindustrien kartlegger nå hvilke fagarbeidere industrien har behov for. Mer teknisk kompetanse er nevnt som en hovedutfordring. Samtidig vil det i deler av bransjen selvfølgelig være behov for gode håndverksmessige kunnskaper. selv må ta ansvar for å utdanne våre egne fagarbeidere. Vi må ha et bevisst forhold til å ta inn lærlinger uavhengig av konjunkturer. I dag er ganske mange timer i yrkesfaglig utdanning satt av til fordypning og spesialisering i yrkesfagene. Ved at bedriftene samarbeider tettere med sine lokale skoler vil man både kunne påvirke innholdet og kvaliteten på undervisningen, og markedsføre egen bransje og bedrift med tanke på fremtidige lærlinger. Her kan også de lokale opplæringskontorene være gode samarbeidspartnere. Vårt moderne samfunn er på mange måter åpnere enn noen gang. Samtidig er arbeidslivet mer lukket enn før for de unge. Mangel på yrkeserfaring blir i seg selv et hinder for å få jobb og kan føre unge arbeidssøkere inn i langvarig ledighet. Et viktig politisk virkemiddel kan være å myke opp reglene for midlertidige ansettelser for å gjøre det lettere for ungdom å slippe inn på arbeidsmarkedet. Det ligger samtidig en utfordring i å motivere ungdom til å ta en jobb som ikke umiddelbart føles som «drømmejobben». Samfunnsøkonomisk er det lett å se gevinsten ved å flytte ungdom fra en karriere som NAV-klient over i en yrkeskarriere. Kjøtt- og fjørfeindustrien har som mange andre bransjer avhjulpet behovet for arbeidskraft med innleie fra andre europeiske land. Dette vil også fremover være en mulighet. Men det store bildet i Europa preges av en generell eldrebølge og befolkningsnedgang. Vi kan altså ikke slå oss til ro med at behovet for fremtidig arbeidskraft utelukkende kan importeres. Vi må ta vår del av ansvaret for å utdanne vår egen ungdom til faglært arbeidskraft. Ved innføringen av Reform-94 ble bedriftene oppfordret til å ta inn lærlinger, også om de ikke selv hadde planer om å ansette disse selv etter læretidens utløp. Man gikk altså fra å drive egenrekruttering gjennom lærlingeordningen til å utdanne fagarbeidere på vegne av en samlet bransje. Det synes som det er på tide å minne bedriftene på at vi som bransje “ „ – Et viktig politisk virkemiddel kan være å myke opp reglene for midlertidige ansettelser for å gjøre det lettere for ungdom å slippe inn på arbeidsmarkedet. haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) • Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) • Telefon: 22 43 30 00 k j øt t b r ans j en 5–2011
nyheter Furuseth AS med 39 millioner i overskudd Furuseth AS maktet å fordoble resultatet i fjor i forhold til året før. 39 millioner kroner lød resultatet før skatt på og det tilsvarer en resultatmargin på 5,6 prosent. Og nå bygger bedriften ut for 150 millioner kroner. Av Per A. Sleipnes Røyk • kok • intensivanlegg • klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere ® Driftsresultatet endte på 38 millioner kroner i 2010, mens omsetningen landet på 693 millioner kroner. Det er en økning på 78 millioner kroner og også salgsøkningen var dobbelt så stor i fjor som året før. Daglig leder Harald Furuseth er selvsagt tilfreds med utviklingen og han peker på flere faktorer i sin årsaksbeskrivelse. – Vi har en rasjonell drift og dyktige ansatte som står på og bidrar til gode resultater. Utnyttelsesgraden av anlegget var i fjor nær maksimal. Dessuten har vi hele tiden fokus på å holde kostnadene lave og være effektive. Kombinasjonen av alt dette har vist seg å gi resultater for oss, sier Harald Furuseth. Skjærer alt Han peker på at tilsiget av nye produsenter har vært jevnt gjennom en lang periode nå og særlig etter nedleggelsen av Helle Slakteri har det kommet mange nye Valdres-produsenter inn, – Noe av forklaringen på vårt gode resultat er nok at vi skjærer alt det vi slakter. På den måten oppnår vi en stor grad av «foredling» selv om vi ikke har noen regulær produksjon av kjøttprodukter. Full kontroll på skjæringen bidrar til at vi klarer å få til relativt gode marginer, sier Furuseth. 150 millioner Men alt tyder på at resultatet i år ikke blir på langt nær så bra som fjorårets. Ikke fordi driften vil bli svakere, men rett og slett fordi Dal-slakteriet nå går i gang med en svært stor utbygging av anlegget. Hele 150 millioner skal brukes på ulike oppgraderinger og utbygginger. Noe av denne investeringen tas over driften, ifølge Harald Furuseth. – Dette er den desidert tyngste investeringen siden etableringen her på Dal i 1986. Nye kjølerom, ny sjokkjøl for gris, ny skjærehall, større pakkeri og en langt mer moderne og tidsriktig ekspedisjon/lager. Dessuten oppgraderer vi slaktelinja for gris og småfe. På den måten økes hastigheten i denne delen av slaktingen. Tredobling på 24 år Harald Furuseth regner med å doble kapasiteten i anlegget etter utbyggingen. – I dag har vi praktisk talt ikke mer å gå. Da vi flyttet hit i 1986, slaktet vi ca. 3700 tonn. I fjor var vi oppe i et slaktevolum på 12 800 tonn. Tredobling med andre ord, uten at anlegget er bygd ut i takt med denne slakteøkningen, sier Furuseth som regner med at «nye» Furuseth står ferdig på slutten av neste år. Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking / Porsjoneringsutstyr Sager, Kverner Løftere og rustfritt utstyr Fryseutstyr Terningkuttere Ternignkuttere Lakesprøyter SLITEDELER hullskiver, kniver Sagblader Kontakt oss: 22 70 10 20 ra sj onell drift: – Vi har en rasjonell drift og dyktige ansatte som står på og bidrar til gode resultater, sier daglig leder Harald Furuseth. FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO FAX 22 70 10 29 5 k j øt t b r ans j en 5–2011 CMI_alt_2.indd 1 12-04-07 13:11:33
Page 1 and 2: Kjø bransjen 5 2 011 F Furuseth me
Page 3 and 4: 18 nyheter 5 6 6 6 7 7 8 8 8 20 9 9
Page 5: ÅRETS VIKTIGSTE KOSTHOLDSKONFERANS
Page 9 and 10: nyheter Max-hamburger fra Espeland
Page 11 and 12: nyheter Kuraas rammet av salmonella
Page 13 and 14: import Tankekors - Vi er åpne for
Page 15 and 16: prisutvikling Ber bedrifter være p
Page 17 and 18: klf-landsmøtet 2011 10 fagmesser u
Page 19 and 20: erfa 2011 Tilbyr program for ledels
Page 21 and 22: grill - Vi må ha noe nytt hvert å
Page 23 and 24: gull: Nord og Sør BBQ Team vant gu
Page 25 and 26: TEMA: Innovasjon og utvikling Vacuu
Page 27 and 28: TEMA: Innovasjon og utvikling tort
Page 29 and 30: Fornuftig Det som i stor utstreknin
Page 31 and 32: utland Hjelpe og tilsetningsstoffer
Page 33 and 34: jushjørnet Sosiale medier i arbeid
Page 35 and 36: ansjeregister Tlf. 23 37 19 70 Fax:
Page 37 and 38: ansjeregister slakteribedrifter Eid
Page 39 and 40: ansjeregister Fax: 22 65 96 84 KonT
Page 41 and 42: ansjeregister kjøttbedrifter Ingeb
Page 43 and 44: BEKKEN & STRØM AS Bekken & Strøm

Bladet KjÃ¸ttbransjen nr 05 2011 - KjÃ¸tt- og fjÃ¸rfebransjens ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?