Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017 vedlegg

More documents

Recommendations

Info

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013-2017 og tverrfagleg tilnærming i behandlinga blir meir vanleg. Ein er avhengig av fleire faggrupper for å løyse utfordringane. Sjølv om historia viser oss at det å spå om framtida er ein risikosport, og at vi må vere budd på det uventa og ikkje- predikerbare, er det likevel nokre trendar i kirurgifaga som er tydelege. • Auka spesialisering (sjå under). Auken vil fortsetja, men dermed og fragmentering. I seg sjølv verkar spesialiseringa sentraliserande. • Auka spesialisering fører og til at deler av verksemda ikkje finn sin naturlege plass; til dømes deler av den tradisjonelle generelle kirurgien, melanom og sarcom. • Auka minimalisering; det vil sei bruk av ulike minimale invasive teknikker. Dette fører og til at erfaring med «stor, open» kirurgi blir mindre. • Utvikling av ny, oftast dyrare, teknologi (nytt utstyr). • Utvisking av tradisjonelle faggrenser; til dømes mellom karkirurgi og intervensjonsradiologi, mellom mage-tarm- spesialiteten og mage-tarm-kirurgi • Meir dagbehandling og «fast track» behandlingsopplegg; frå «horisontal» (i meining sengebunden, inneliggande) til «vertikal» pasient (oppgåande, poliklinikk og dagbehandling) og kortare liggetider. • Meir rekonstruksjonar, spesielt innan kreftkirurgi, ved skader og ved medfødde misdanningar. • Endra familie- og sosiale normer som krev tilpassa utdanning /spesialisering for medarbeidarar i ulike livssituasjonar i løpet av karrièra, til dømes i småbarnsperioden. Aukande tal på kvinner som utdannar seg til legar, men enno liten del kvinner i kirurgi-faga. • Auka spesialisering trugar vaktkompetansen i dei mindre sjukehusa; kven skal ta hand om dei akutte pasientane Av meir generelle, allmengyldige samfunnsmessige endringar kan nemnast • Auka krav til kvalitet, pasientsikkerheit og innsyn (transparancy) • Auka merksemd på standardisering som grunnlag for likeverdig behandling. 4.4.1. Fagspesifikke utviklingstrendar og utfordringar Generell kirurgi som hovudutdanning: • Generell kirurgi er knytt til tre ulike greinspesialitetar (mage - tarm kirurgi, urologi og perifer karkirurgi) samt hovudspesialiteten plastisk kirurgi • Behovet for kirurgi vil auke, spesielt innan det plastikkirurgiske området. • Å utvikle og oppretthalde kompetanse innan generell kirurgi er ei utfordring • Det trengs aktiv stimulering for å rekruttere til denne spesialiteten; den har for låg status Greinspesialistutdanning som bygger på generell kirurgi: Gastroenterologisk kirurgi (mage-tarm kirurg): • Aukande grad av multimodal kreftbehandling, aukande bruk av kirurgi i behandling av metastatisk sjukdom. • Aukande bruk av biletdiagnostikk i utgreiing og kontroll av operert malign sjukdom. • Utvida indikasjonar fører til større og meir avanserte inngrep, som igjen fører til fleire og meir vanskeleg handterbare komplikasjonar. Dette inneber behov for kompetanse frå kirurgar og anna ekspertpersonale Barnekirurgi: • Betre prenatal diagnostikk og auke i fødselstalet i Helse Vest er forhold som gir auka behov for barnekirurgi i framtida. • Kirurgien vert i aukande grad utført i løpet av dei første leveåra. 18
Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013-2017 • Behov for 4 spesialistheimlar i barnekirurgi ved HUS, per i dag er der 2 Bryst-og endokrinkirurgi: • Det er eit mål å gjere primær rekonstruktiv kirurgi hos pasientar som får fjerna brystet og som er eigna for slik behandling. Dette aktualiserer behovet for samarbeid mellom brystkreftkirurg og plastisk kirurg. • Det skal gjerast brystkreftbehandling i alle føretak, og rekonstruksjon er ein del av behandlinga. • Der er ikkje spesialistar i plastisk kirurgi i alle føretak, og det går mange år før dette kan vere ein realitet. Bryst- og endokrinkirurgane må lære å gjere rekonstruksjonar der pasienten skal ha primær rekonstruksjon, eller tilvise til sjukehus som har denne kompetansen. • Det er høg gjennomsnittsalder på spesialistane i bryst- og endokrinkirurgi – utdanningskapasiteten er ikkje stor nok til å møte behovet som kjem om nokre år • Endokrin kirurgi omfattar utgreiing og behandling av sjukdomar i skjoldbrusk-kjertel og biskjoldkjertlane, samt binyrer og evt. endokrine gastrointestinale tumores. • Det er et aukande tal pasienter som vert tilviste spesielt til utgreiing for sjukdomar i skjoldbrusk-kjertelen. • Binyrekirurgi skjer no mest utelukkande laparoskopisk. Også ein del av halskirurgien vil i framtida bli utført som mini-invasiv kirurgi. • Det har vore ei sentralisering av endokrin kirurgi, noko som venteleg vil fortsetje. Perifer karkirurgi: • Eldrebølga vil medføre auka behov for karkirurgisk behandling. • Utviklinga av dei endovaskulære teknikkane innan radiologi/karkirurgi er også blitt overført til andre fagområde som gastroenterologisk kirurgi, urologi og gynekologi. Dette medfører auka bruk av tverrfaglege team og erfaringsutveksling mellom faga. • Mange av pasientane er risikopasientar. Dei krev ofte omfattande utgreiing før operative inngrep. Det krev også samarbeid med fleire spesialitetar som radiologar, kardiologar, anestesilegar, ortopedar og nefrologar. Hjartekirurgi: • Delen av operasjonar for hjarteklaffelidingar, aortaoperasjonar, medfødde kardiale tilstandar hos vaksne og kombinerte komplekse hjarteinngrep er aukande. • Pasientane er eldre og har fleire sjukdommar (meir komorbiditet) enn tidligare, noko som tilseier auka behov for postoperative intensivplassar. • Det vert gjort eit aukande tal kirurgisk teknisk krevjande rekonstruktive operasjonar for sjuke hjarteklaffar og komplekse opne operasjonar på hovudpulsåra. Urologi (urinvegskirurgi) • Breidde og kompleksitet i urologifaget aukar. Fleire med sjukdomar i urinvegane og mannlege genitalia får no tilbod om utgreiing og behandling, både med kirurgiske og ikkje-kirurgiske metodar. Sjukdomar kor ein for 15 år sidan nytta same kirurgiske metode uansett, vert no ofte vurdert i forhold til fleire og meir ressurs- og kompetansekrevjande operasjonsmetodar. • Medikamentell hjelp ved tradisjonelt kirurgikrevjande lidingar (til dømes problem med vannlatinga knytt til prostataforstørring) kan utsetje, men for mange ikkje hindre kirurgi på sikt. • Det er manglande rekruttering innan urologifaget, noko som er svært krevjande ikkje minst i høve til den aukande populasjon av eldre. • Kompetansebehovet aukar. Høgteknologisk utstyr blir brukt både i utgreiing og behandling. Dette er ressurskrevjande og krev spesialopplæring. 19
Page 1: Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 5 and 6: Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 21: Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 73 and 74:
Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
show all

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017 vedlegg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017 vedlegg