Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017 vedlegg

More documents

Recommendations

Info

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013-2017 6.5. Om storvolumkirurgien – generell kirurgi som utfordring Når oppgåvene innan kreftkirurgien og den akutte traumatologien er strukturert og fordelt, står det framleis att eit stort tal inngrep som kvar for seg høyrer inn under definerte greinspesialitetar urologisk-, gastroenterologisk- og karkirurgi samt plastikkirurgi. Dette gjeld store pasientgrupper, og det er operasjonar som ofte kan gjerast på mindre avdelingar. Dei opererande avdelingane må ha fagleg godt grunnlag, det er ikkje lenger slik at ”alle kirurgar kan operere brokk, hemorroider og åreknutar”. I høve til forskrift om prioritering kjem desse pasientane berre unntaksvis i gruppa med prioritert helsehjelp. Dei største gruppene innan hudkirugi er solare keratoser (solskader i huda), først og fremst basalcellekarcinom (hudkreft), og her er det ein auke som etter alt å døma vil fortsetje. Desse vil medføre behov for fjerningar, gjentatte biopsiar og nokre større plastiske korreksjonar. Talet på denne gruppa er i dag estimert til rundt 500 i vår region, truleg er det endå større. Innan karkirugien er det først og fremst venøs insuffisiens (åreknutar) som utgjer det store volumet, og dette er ei svært stor gruppe. Det blir operert rundt 6000 årleg i Noreg. Overflatisk og altså operabel, venøs insuffisiens er åleine ansvarleg for 50 % av alle leggsår. 30 % av alle operasjonane her er residivoperasjonar. Innføring av Dopplerteknologi har revolusjonert diagnostikken av venøse sjukdommar. Dei store karkirurgiske avdelingane kan ikkje prioritere desse operasjonane. Dette har oftast praktiske og kapasitetsmessige årsaker. Når det gjeld gastroenterologisk kirurgi er det dei store gruppene brokk og endetarmssjukdommar som ofte havnar utanfor det som vert prioritert på dei store spesialiserte avdelingane. Den talmessig største gruppa brokk, er lyskebrokk som det skal opererast rundt 6000 av (vaksne) i Noreg årleg. Det betyr meir enn 1100 i vår region. Navlebrokk (2000) og arrbrokk (>2000) er dei andre store gruppene. Nye behandlingar, til dømes nettbaserte plastikkar, er dyre for sjukehusa på grunn av kostbart utstyr. Desse er likevel ein stor fordel for pasientar og samfunn, med vesentleg redusert behov for rekonvalesens/sjukmelding og for overnatting i sjukehus. Prosjektgruppa tilrår: - Det må sikrast at LIS- legane i dei tilhøyrande greinspesialitetane får sirkulert innom avdelingane der desse operasjonane vert gjort, og får mengdetrening under god supervisjon. - Det må gjerast ein grenseoppgang innan dei ulike gruppene for kva som skal prioriterast og kva for kriterier som skal ligge til grunn for dette. - Greinspesialitetane som dei aktuelle inngrepa høyrer inn under, må ta det faglege ansvaret også for dei litt mindre inngrepa innan sitt fagområde. Operasjonane kan delegerast til mindre klinikkar eller sjukehus, men ein del av desse «enklare» inngrepa må moderavdelingen alltid gjera i eigen klinikk av undervisningsomsyn. - Den viktigaste måten å effektivisere denne «generelle» kirurgisk verksemda på kan best skje ved utbygging av dagkirurgien. Det betyr at dei store sjukehusa må bygge ut dagkirurgiske sentra der både forsking og undervisning får plass parallelt med effektive og gode pasientforløp. 6.6. Traume/multitraumebehandling i Helse Vest Ein alvorleg skadd pasient er ein person som har pådratt seg openbart alvorlege skader og/eller er sirkulatorisk/respiratorisk ustabil og/eller har vore utsett for høgenergetisk traume. Med openbart alvorleg skade meiner ein store blødingar eller knusingar, dislokerte bekkenbrot eller brot i lange røyrknoklar, ustabil brystkasse, stikk- og skotskader ovanfor olboge og kne samt store brannskadar. 34
Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013-2017 Talmessig dominerer menn mellom 15 og 60 år. Skader i hovud og bryst utgjer dei fleste alvorlege skadane, medan skader i hovud og skjelett er det som medfører tap av livskvalitet og funksjon. Trendane i Helse Vest viser ein auke i talet på traume for kvart år. Men talgrunnlaget er usikkert, mellom anna på grunn av ulik registerringspraksis. Ei nasjonal arbeidsgruppe nedsett av dei regionale helseføretaka leverte i desember 2006 ei innstilling med forslag til organisering av behandlinga av alvorleg skadde pasientar; traumesystem 16 . Med traumesystem meiner ein organisert plan for behandling av akutt skadde pasientar i ein definert region eller populasjon. Innstillinga vart følgt opp av Helse Vest i styresak 109/08 17 : 1. Styret sluttar seg til dei konklusjonane som er trekte i saksutgreiinga og legg til grunn ei vidareføring av arbeidet i regi av det regionale helseføretaket som inneber at det blir etablert gode og samanhengande tiltakskjeder for alvorleg skadde pasientar, bygd på prinsippa i rapporten Organisering av behandlinga av alvorleg skadde pasientar – Traumesystem. 2. Haukeland universitetssjukehus blir definert som traumesenteret i Helse Vest med systemansvar og sekretariatsfunksjon for nettverket, nemnt i vedtakspunkt 3. Det blir etablert stilling som traumekoordinator i Helse Bergen. 3. Det blir etablert eit nettverk som supplement til traumesenteret. Nettverket skal systematisere eit forpliktande samarbeidet på traumefeltet og ivareta ”følgje med” funksjonen. Stavanger universitetssjukehus skal leie nettverket. 4. Tverrfaglegheit og dei tilsette sin medverknad må sikrast i det vidare arbeidet. Status for traumesystemet i Helse Vest per august 2012: • Det er etablert traumesystem i Helse Vest med traumesjukehus i Stavanger, Haugesund, Odda, Stord, Haukeland, Voss, Førde. HUS er hovudtraumesjukehus. • Det er etablert traumenettverk. Leiinga er delt på HUS og SUS: HUS er traumesenter; leiinga av traumenettverket ligg ved SUS. • Samarbeidsfora er under innfasing. • Det er traumekoordinatorfunksjon på plass i alle føretaka • Fleire sjukehus har lite volum, kanskje for lite til å oppretthalde status • Det er ikkje alle sjukehus i Helse Vest som fyller krava som er sett i den nasjonale rapporten Prosjektgruppa si tilråding: • Prehospitale tenester må sjåast i lys av Nasjonal helseplan sine føringar om akuttfunksjonar. • Det bør vere eitt traumesjukehus (multitraume) i kvart føretak. • Sjukehuset må ha kompetent kirurg tilgjengeleg i døgnkontinuerleg vakt (jfr nasjonal traumerapport vedr bukpakking, suturar i lunge og hjarte etc.). • Ortopedisk kirurgi er ein eigen hovudspesialitet som ikkje har krav om generell kirurgi. Ortopedisk kirurgi må ha eitt vaktteam og generell kirurgi må ha eitt. 16 http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-11-05/Sak%2010908%20B%20Vedlegg%201%20- %20Traumesystem_rapport.pdf 17 http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-11- 05/Sak%2010908%20B%20Organisering%20av%20behandlinga%20av%20alvorleg%20skadde%20pasientar%20- %20Traumesystem%20i%20Helse%20Vest.pdf 35
Page 1: Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 5 and 6: Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 37: Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 88 and 89:
Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
show all

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017 vedlegg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017 vedlegg