Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017 vedlegg

More documents

Recommendations

Info

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013-2017 kombinert med dårleg allmentilstand som ikkje tillet stor og omfattande kirurgi. Tabell 16 viser kor stor del av pasientane med kreft i mage-tarm systemet som gjennomgår potensielt kurativ behandling, og er her tatt med som eit døme. Det er viktig å sjå framskrivingstala for kreft i lys av dette. For nokre diagnosar – også lågvolum - er reseksjonsraten ned mot 15-20 %. Tabell 16: Gastroenterologisk kirurgi med «kurativ intensjon» i Helse Vest Gastroenterologisk kirurgi med "kurativ intensjon" i Helse Vest ICF-10 Lokalisasjon Talet på nye i Noreg K+M=total Talet på nye i Helse Vest Reskesjonsrate tal "resektable"i Helse Vest C15 Øsofagus kreft 54+145 = 199 37 30 % 12 C16 Ventrikkel kreft 218+300 = 518 113 50 % 56 C18 Tykktarm kreft 1265+1098 = 2363 519 70 % 365 C19-21 Endetarm kreft 549+676 = 1225 273 75 % 205 C22 Lever- og intrahep. galleve 55+91 = 146 28 20%* 6 C23-24 Galleblære og uspes. gallev 78+67 = 145 28 20%** 6 C25 Pankreas kreft 347+330 = 677 128 15 % 20 *Reseksjonsraten i vanlig forstand er usikker, kanskje høyere –for eksempel vurderes pas. med HCC for prim Tx (som foregår ved OUS-RH) ** Denne gruppen er også heterogen ( inneholder bl.a. ”tilfeldig oppdaget galleblære ca.” i rel. til lap. kolecystectomi) , - vanskelig å si noe sikkert om reseksjonsraten, som kan være høyere. Det er gruppa som kan gjennomgå potensiell kurativ kirurgi (kolonna «tal resektable i Helse Vest» i tabell 16) som er grunnlaget for vurderingane om oppgåvefordeling og operasjonsvolum. Det er også ulike ferdigheitskrav til dei ulike kreftoperasjonane avhengig av kreftlokalisasjon. 10.5. Den palliative kirurgien Palliativ kirurgi blir definert som alle former for intervensjon der siktemålet først og fremst er å lindre symptom, eventuelt førebygge symptom/problem, og dermed bidra til ein best mogleg livskvalitet for pasientar med uhelbredeleg kreftsjukdom. I nokre tilfelle vil også overlevinga betrast 32 . Det er auka overlevingsrate for fleire krefttypar, mellom anna basert på betra diagnostikk og nye behandlingsmetodar, inkludert nye eller meir raffinerte operative teknikkar. Som eit resultat av dette blir kreftsjukdomen for mange pasientar i større grad enn før ein kronisk sjukdom som ein lever med i mange år. Eit aukande tal pasientar vil leva med symptom frå sin kreftsjukdom eller komplikasjonar og konsekvensar etter gjennomgått behandling, og nokre av desse vil ha behov for ulike former for palliativ kirurgi. Seinfølgene av til dømes å leve med kreft, slik som stomi, kateter, lymfødem etter kreftoperasjonar og ikkje minst utmattingssyndromet som følger av å gjennomgå langvarig cellegiftbehandling, vil få større fokus i den nye nasjonale kreftstrategien som regjeringa legg fram i 2012. Det vart utarbeidd ein regional fagrapport om palliativ kirurgi i Helse Vest i 2007 jf. pkt. 3.3. Etter at denne vart utgitt har det kome nasjonale retningslinjer for palliasjon (sist revidert i 2010). Det finst ikkje oversikt over volumet av palliativ kreftkirurgi fordi den medisinske kodinga (Z 51- koden) er mangelfull og usikker. Det må setjast i verk tiltak i føretaka slik at den koden blir nytta. Det vitskaplege grunnlaget for palliativ kirurgi, det vil sei kva effekt kirurgien har, er svakt. Innafor Helse Vest-sjukehusa er palliativ intervensjon, kirurgi og behandling litt ulikt organisert. Det er to konkrete utfordringar i helseregionen: 32 SMM-rapport. Bruk av palliativ kirurgi i behandling av kreftpasientar. Oslo 2003. 60
Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013-2017 • Dei nasjonale retningslinjene må bli implementert i sjukehusa på ein betre måte • Fagmiljøa må skolere seg i /bli skolert i valide instrument for å måle pasientopplevd behandlingskvalitet. Pasientnær forsking må initierast. Her bør det byggast opp samarbeid mellom organisasjonar og institusjonar; det kan bli eit eige lite fag innan kreftforskinga med eit stort potensiale. Innan ortopedisk kirurgi er det eit estimert behov for omlag 50 rygginngrep og 100 ekstremitetsinngrep i landet per år for pasientar med spreiing av kreftsjukdom til skjelettet. HUS har gjort rundt 25 rygginngrep i året – dette har vore stabilt frå 2008 - men vesentleg meir enn estimert i 2003 33 . Grunnen er at pasientane lever lenger. Dei fleste inngrep blir gjort på frakturar gjennom metastasar, og vil derfor ikkje komme fram gjennom kodeverket. Det gjeld mest lårbeins -og hoftebròt pluss overarmsfrakturar. Det vert nytta standard behandlingsmetode for ekstremitetsinngrepa, og desse kan gjerast på alle sjukehus som har kompetanse til dette. Vanlegvis blir det gitt strålebehandling etter kirurgi. Det føreligg ikkje oversikt over tal på strålebehandling i forhold til kirurgi, men det er sannsynleg at denne delen av kirurgien vil auke. Det kjem nye medisinar som skal forlenge livet ved metastaser, men det er usikkert korleis dette vil virke inn på behovet for kirurgi. Dette behovet vil mest truleg auke dersom pasientane lever lenger. Kirurgien må koplast til avdelingar som utfører strålebehandling der dette er aktuelt for pasienten. 10.5.1. Funksjonsfordeling kreftkirurgi alle regionar Helse Sør-Øst 34 , og Helse-Midt Noreg 35 har ny funksjonsfordeling innan kreftkirurgien, eller har nyleg oppdatert sine planar. Helse Midt-Noreg sin plan er ikkje endeleg vedtatt (november 2012), og det pågår ei drøfting av funksjonsfordelinga. Helse Nord skal utarbeide ny kreftplan i 2012 der gjeldande funksjonsfordeling vil bli vurdert. Per i dag er lågvolumkirurgien for kreft i Helse Nord samla ved Universitetssjukehuset Nord-Norge (UNN). Felles for alle dei tre andre regionale helseføretaka er sterk grad av sentralisering av kreftkirurgien, basert på at gitte kvalitets- og robustheitskrav, inkludert vurderingar av tilstrekkeleg volum pasientar skal vere oppfylt for dei sjukehus eller einingar som skal operere kreft. Tabell 17 viser funksjonsfordeling av kreftkirurgi i alle regionar med oversikt over folketal og kor mange stader dei ulike behandlingane vert utført. 33 Kjelde Senter for medisinsk metodevurdering 2003 34 http://www.helse-sorost.no/omoss/styret/Documents/Styremøter/2010/16.%20desember/085-2010%20Saksframlegg%20- %20Funksjonsfordleing%20av%20kreftbehandling%20i%20HSØ.pdf 35 https://ekstranett.helse-midt.no/1001/Sakspapirer/Protokoll%20styremøte%20200612.pdf 61
Page 1:
Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14: Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 63: Regional plan for kirurgi i Helse V
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
show all

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017 vedlegg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017 vedlegg