Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 – 2017 vedlegg

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013-2017
6.5. Om storvolumkirurgien – generell kirurgi som utfordring
Når oppgåvene innan kreftkirurgien og den akutte traumatologien er strukturert og fordelt, står det
framleis att eit stort tal inngrep som kvar for seg høyrer inn under definerte greinspesialitetar urologisk-,
gastroenterologisk- og karkirurgi samt plastikkirurgi.
Dette gjeld store pasientgrupper, og det er operasjonar som ofte kan gjerast på mindre avdelingar. Dei
opererande avdelingane må ha fagleg godt grunnlag, det er ikkje lenger slik at ”alle kirurgar kan operere
brokk, hemorroider og åreknutar”.
I høve til forskrift om prioritering kjem desse pasientane berre unntaksvis i gruppa med prioritert
helsehjelp.
Dei største gruppene innan hudkirugi er solare keratoser (solskader i huda), først og fremst
basalcellekarcinom (hudkreft), og her er det ein auke som etter alt å døma vil fortsetje. Desse vil medføre
behov for fjerningar, gjentatte biopsiar og nokre større plastiske korreksjonar. Talet på denne gruppa er i
dag estimert til rundt 500 i vår region, truleg er det endå større.
Innan karkirugien er det først og fremst venøs insuffisiens (åreknutar) som utgjer det store volumet, og
dette er ei svært stor gruppe. Det blir operert rundt 6000 årleg i Noreg. Overflatisk og altså operabel,
venøs insuffisiens er åleine ansvarleg for 50 % av alle leggsår. 30 % av alle operasjonane her er
residivoperasjonar. Innføring av Dopplerteknologi har revolusjonert diagnostikken av venøse
sjukdommar. Dei store karkirurgiske avdelingane kan ikkje prioritere desse operasjonane. Dette har oftast
praktiske og kapasitetsmessige årsaker.
Når det gjeld gastroenterologisk kirurgi er det dei store gruppene brokk og endetarmssjukdommar som
ofte havnar utanfor det som vert prioritert på dei store spesialiserte avdelingane. Den talmessig største
gruppa brokk, er lyskebrokk som det skal opererast rundt 6000 av (vaksne) i Noreg årleg. Det betyr meir
enn 1100 i vår region. Navlebrokk (2000) og arrbrokk (>2000) er dei andre store gruppene. Nye
behandlingar, til dømes nettbaserte plastikkar, er dyre for sjukehusa på grunn av kostbart utstyr. Desse er
likevel ein stor fordel for pasientar og samfunn, med vesentleg redusert behov for
rekonvalesens/sjukmelding og for overnatting i sjukehus.
Prosjektgruppa tilrår:
- Det må sikrast at LIS- legane i dei tilhøyrande greinspesialitetane får sirkulert innom avdelingane
der desse operasjonane vert gjort, og får mengdetrening under god supervisjon.
- Det må gjerast ein grenseoppgang innan dei ulike gruppene for kva som skal prioriterast og kva
for kriterier som skal ligge til grunn for dette.
- Greinspesialitetane som dei aktuelle inngrepa høyrer inn under, må ta det faglege ansvaret også
for dei litt mindre inngrepa innan sitt fagområde. Operasjonane kan delegerast til mindre klinikkar
eller sjukehus, men ein del av desse «enklare» inngrepa må moderavdelingen alltid gjera i eigen
klinikk av undervisningsomsyn.
- Den viktigaste måten å effektivisere denne «generelle» kirurgisk verksemda på kan best skje ved
utbygging av dagkirurgien. Det betyr at dei store sjukehusa må bygge ut dagkirurgiske sentra der
både forsking og undervisning får plass parallelt med effektive og gode pasientforløp.
6.6. Traume/multitraumebehandling i Helse Vest
Ein alvorleg skadd pasient er ein person som har pådratt seg openbart alvorlege skader og/eller er
sirkulatorisk/respiratorisk ustabil og/eller har vore utsett for høgenergetisk traume. Med openbart
alvorleg skade meiner ein store blødingar eller knusingar, dislokerte bekkenbrot eller brot i lange
røyrknoklar, ustabil brystkasse, stikk- og skotskader ovanfor olboge og kne samt store brannskadar.
34