Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors
Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors
Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Senil demente og personer med<br />
Alzheimers<br />
Ikke overraskende (!) har barn og senil<br />
demente nokså lik oppførsel. Med andre<br />
ord kan man følge samme retningslinje for<br />
senil demente og personer med Alzheimers<br />
som for barn.<br />
Suicidale<br />
Ved søk etter suicidale er tidsfaktoren kritisk.<br />
Derfor vil politiet ofte starte med søk<br />
etter suicidale med hunder omgående<br />
hvis man har indikasjoner på hvor den savnede<br />
kan befinne seg (sist sett, kjørt sted,<br />
bopæl osv.). Hvis dette ikke fører rimelig<br />
raskt vil letemannskaper bli kalt ut. Undersøkelsene<br />
viser at suicidale ikke går langt,<br />
gjerne ikke mer enn 1 kilometer. Dette<br />
betyr at store ressurser må settes inn på å<br />
avsøke det umiddelbare området rundt<br />
sist sett punkt,også kalt punkt av interesse<br />
(PUI). Søket bør være rimelig finmasket.<br />
Manngardsøk må vurderes hvis man har<br />
nok mannskaper.Den beste løsningen er å<br />
benytte en eller annen form for finsøk<br />
parallelt i det umiddelbare området rundt<br />
PUI med sti og vei søk langs akser vekk fra<br />
PUI.<br />
Naturlig forsiktighet<br />
I innledningen nevnte jeg at det dessverre<br />
altfor ofte har forekommet at den savnede<br />
er funnet av turgåere eller andre i ettertid,<br />
ofte rett utenfor operasjonsområdet (det<br />
området som tildeles av politiet). Trygve<br />
Hillestad (2002) knytter dette til en innebygget<br />
mekaniske som forekommer når<br />
søksledelsen tar ut operasjonsområdet. I<br />
prosessen der man skal velge et operasjonsområde<br />
vil det være menneskelig å<br />
være forsiktig med tanke på områdets<br />
størrelse.Derfor foreslår Trygve Hillestad at<br />
man alltid skal utvide området man først<br />
velger med for eksempel 25 prosent.<br />
Reglene som jeg har presentert her er ikke<br />
absolutte sannheter, men noe man må ta<br />
høyde for når man gjennomfører taktiske<br />
vurdering og planlegging. De skal heller<br />
ikke erstatte den taktiske metoden<br />
(datainnsamling, analyse og planlegging)<br />
som ALLTID skal gjennomføres.<br />
5. Konklusjon<br />
Stort sett underbygger undersøkelsene de<br />
erfaringer som vi har i fra ettersøkning i<br />
Norge.Jeg mener det er forsvarlig å benytte<br />
disse undersøkelsene som beslutningsgrunnlag<br />
når man gjennomfører taktisk<br />
vurdering og planlegging. Likevel er det<br />
viktig at man er kritisk til bruken av dataene<br />
og er klar over at de ikke gjenspeiler<br />
noen absolutte sannheter. Dette gjelder<br />
spesielt avstandsangivelser. Noen ganger<br />
vil avstandene være mye større og andre<br />
ganger mindre. Jeg kan ikke få understreket<br />
nok viktigheten av den vurderingen<br />
som MÅ gjennomføres i hvert tilfelle.<br />
Erfarne søksledere vil nok si at det jeg har<br />
fremlagt her ikke er noe nytt. Det er nok<br />
helt riktig. Det som er nytt er at våre erfaringer<br />
og måter å løse søkoppdrag på, nå<br />
kan underbygges med konkrete data.<br />
Samtidig vil disse retningslinjene hjelpe<br />
de mer uerfarne søkslederne (som det er<br />
mange av etter hvert) med å foreta de riktige<br />
valgene når de sitter i sjefstolen.<br />
5.1 Veien videre for Norges Røde <strong>Kors</strong><br />
<strong>Hjelpekorps</strong><br />
Jeg mener at redningstjenesten i Norge<br />
bør gjennomføre sine egne undersøkelser<br />
av savnede personers oppførsel. I dag er<br />
dette bortimot umulig fordi vi ikke har et<br />
rapporteringssystem fungerer.Manglende<br />
retningslinjer og målsetning for bruken av<br />
dataene som rapporteres gjør det<br />
omstendelig og ikke så lite demotiverende<br />
å skrive aksjonsrapporter. Ett rapportsystem<br />
som svært konsist definerer hva som<br />
skal rapporteres, sammen med et innsamlingsystem<br />
(på Internett, avkrysningsark<br />
som leses maskinelt eller liknende) som<br />
reduserer arbeidet på lokalt, distrikt og<br />
nasjonalt plan,burde rette opp i dette.Ville<br />
det ikke vært motiverende hvis man<br />
kunne logge seg inn på en Internettside<br />
og få ut statistikk for sitt korps, eventuelt<br />
andre korps og andre nasjonale statistikker<br />
Hver vil man spare seg for mye arbeid<br />
når tid for innlevering av årsberetningen<br />
nærmer seg...<br />
Landrådet for <strong>Hjelpekorps</strong> arbeider for<br />
tiden med et rapportsystem som distriktene<br />
skal teste ut før alle hjelpekorpsene<br />
får tilgang. Arbeidet er kommet langt og<br />
virker meget lovende. Systemet løser<br />
mange av de punktene jeg har nevnt<br />
ovenfor og vil i første omgang være tilgjengelig<br />
via <strong>Kors</strong>veien. Systemet baserer<br />
seg på nedtrekkslister med valg og avkrysninger<br />
der man angir type oppdrag, resultat,<br />
samarbeidspartnere osv. Hver enkelt<br />
aksjon vil få et unikt løpenummer som gjør<br />
det mulig å hente frem aksjonsrapporten i<br />
ettertid og gjøre oppdateringer.<br />
Selv med verdens beste rapporteringssystem,<br />
må dataene på en eller annen måte<br />
overføres fra søksledelsen til systemet.Min<br />
personlige erfaring med systemer som forenkler<br />
arbeidsprosesser er at dette ikke<br />
nødvendigvis medfører bedre arbeidsprosesser.<br />
Man må uansett ta seg tid til å sette<br />
seg ned å gjøre rapporteringen. Hvis dette<br />
tar kort tid er det lett å utsette det: ”Det er<br />
jo så raskt gjort så jeg venter til i morgen”.<br />
Med andre ord må nok alle ledd i organisasjonen<br />
skjerpe seg når det gjelder rapportering.<br />
Vel, nok pekefinger for denne<br />
gang. Jeg håper at min artikkel starter en<br />
diskusjon rundt ettersøkning som fag. Det<br />
arbeidet dere ser her vil etter hvert bli integrert<br />
i det nye heftet i ettersøkning som vi<br />
i ressursgruppe ettersøkning arbeider<br />
med. Det er viktig for oss at dere kommer<br />
med faglige, sakelige og konstruktive<br />
tilbakemeldinger slik at vi kan justere oss<br />
underveis. Kommentarer, innlegg og forslag<br />
til tema kan sendes til meg eller til Kari<br />
Torgersen som er fagkonsulent i Norges<br />
Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>. Hun vil sende det<br />
videre til oss.<br />
6. Referanser<br />
Det er masse informasjon tilgjengelig på<br />
Internett. Jeg har valgt ut et fåtall og brukt<br />
disse som grunnlag for denne artikkelen.<br />
Hillestad, Trygve<br />
Foredrag ”Søk etter Savnet”, 2002, Bergen<br />
Politikammer.<br />
LaBelle, Joseph<br />
“Lost Person Behaviour Information”, 2002,<br />
Tri-County Ground Search and Rescue<br />
Group Inc.<br />
Rose, Michael H.<br />
“Lost Person Behaviour”, http://lost-persons.netfirms.com/<br />
07_behaviour.htm, Storbritannia.<br />
Syrotuck, William G.<br />
“Analysis of Lost Person Behaviour – An aid<br />
to Search Planning”, 1977, Arner Publications,Inc.100<br />
Bouck Street,Rome,NY 13440,<br />
United States of America.<br />
The Mountain Rescue Council<br />
“The Missing Person Behaviour Handbook”,<br />
Juni <strong>2003</strong>, United Kingdom,<br />
http://www.mountain.rescue.org.uk/serman.html<br />
“Missing Person Behaviour Interim Report<br />
2001”,United Kingdom,http://www.mountain.rescue.org.uk/stats.html<br />
Search and Rescue Society of British<br />
Columbia<br />
”Behaviour Characteristics”, August 2002,<br />
http://www.sarbc.org/behchar.html<br />
11
Change language